Kunsten å være sint........

[Nedia]

Det er en vanlig middag hjemme hos oss. Lillesøster maser og er sinna. Mamma er kjempe lei og sliten. Hun blir sint, kjempe sint og opprørt og fortvila. Mamma roper og knuser talerkenen før hun forlater bordet. Lillesøster vil ha hjelp til å kle på seg, hun vil ut å leke. Hun er fremdeles litt sinna, men er også en litt tafatt 5 åring. Hun forsvinner ut døra..... Jeg og pappa sitter igjen rundt bordet. Stillhet. Ikke et eneste ord blir sagt. Jeg forter meg med å bli ferdig. Veien går rett til badet, rett for å kaste opp......

Mamma blir sinna. Jeg klarer ikke å være sinna og frustrert. AAldri. Det var noe de vendte meg av med, å være sinna.

Jeg håper lillesøster fortsetter å være sinna. Fortsetter å vise frustrasjon. At hun tar opp kampen, at hun aldri lar seg "temme". Da vil hun kanskje klare å overleve....

[Jorunn Sundgot-Borgen, Doktor Scient]

KJære Nedia

Det høres ikke særlig trivelig ut det du beskriver. Du sier de har lært deg ikke å være sint. Du har sikkert hørt at du kan lære å få ut følelsene dine! Innlegget ditt forteller at lysten er der. Tror det blir nødvendig for deg på din vei videre. Lykke til!

Informasjon via Internett erstatter ikke konsultasjon med lege eller annet kvalifisert medisinsk personell. For en sikker vurdering av problemstillingen du tar opp i brevet, bør du rådføre deg med din kontaktperson i det offentlige helsevesen.

Vennlig hilsen Jorunn Sundgot-Borgen