å reise seg etter stygt fall

[Gjest ikke undertegnet]

Livet mitt falt i ruiner for noen dager siden. Hvordan kan jeg reise meg igjen? Jeg vil la dette bli en kilde til vekst, ikke til bitterhet.

Føler meg bare så fokusert på problemet, så sliten, liten og redd.

[Gjest Kartoffel]

Det varierer selvsagt veldig ut fra hva problemet er, og hvem du er som person, men noe som kan hjelpe er f.eks:

Tid - å være redd og sliten er ofte en naturlig reaksjon. Det kreves gjerne tid for å bedre på tingene, mye tid.

Fokus - Dersom du ønsker å gjøre noe konstruktivt, så forsøk å finne noe du kan fokusere på, et prosjekt med klare arbeidsoppgaver. Men ikke vær for ambisiøs, det siste du trenger er følelsen av ikke å strekke til.

Forståelse - dersom du ikke klarer å fokusere på noe annet enn problemet, forsøk å finne ut hvorfor du reagerer slik. Les gjerne litt om hvordan det er vanlig å reagere, hvilke prosesser du må regne med å arbeide deg gjennom.

Fysisk trening - mange opplever det som god terapi, i tillegg til at det er sundt for kroppen.

Samvær med familie/venner - dersom det går an, så kan det være godt å få bekreftet at deler av livet fortsatt er intakt.

[Gjest ikke undertegnet]

Hvis du vil at vi skal komme med råd så må du si LITT om hva som skjedde...

Fikk du beskjed om at du hadde kreft, mistet du jobben, døde faren din, slo kjæresten opp eller var han/henne utro; med din beste venn/venninne kanskje, brant huset ned, fikk du beskjed om at du var adoptert.

Samme hva det er, så er det jo bare å begynne å bearbeide det på den måten som passer for deg. For mange er det å prate' prate' prate. Blir de rundt deg lei lenge før du er 'tom' får du fylle på med timer hos en terapeut av et eller annet slag.

[neuni]

eg har opplevd det du opplever no (reaksjons- og følelsesmessig, eg veit jo ikkje -kva- som har skjedd med deg). det er ein normal reaksjon å kjenne seg liten, sliten og redd.

gjer dei tinga som føles bra/riktig, ha kontakt med venner, gjer varierte ting, ha tid til ro og ettertanke iblant, nøl ikkje med å be om henvisning til psykolog fra fastlegen din dersom du føler du blir stående fast etter ei stund. press deg sjølv til dei hyggelige tinga, men ikkje til dei slitsomme - meir enn du virkelig må. ta vare på den fysiske helsa fordi slitsom tankevirksomhet sluker enormt med energi. vurder evt f.eks akupunktur eller rosenterapi. få utløp for følelsene - skriv dei ned, mal eller tegn dei, spring ein tur, gå i skogen og hyl, drep ei sofapute.. bli kjent med nye folk, reis, skift jobb, lær noko nytt, gå på utstillinger og konserter, få nye impulser.. sov mykje, legg deg tidlig, ta ein kveld på byn og drikk deg fra sans og forsamling, skriv dagbok, ommøbler huset, jogg hver morgen klokka halv seks...

gjer det som føles godt.

ønsker deg ei rikholdig tid framover! det er no to år sia mitt fall, og eg ville ikkje vært det foruten.

[Gjest bigproblema]

så lenge du greier stå opp om morgenen, så går det vel bra etterhvert.

[lina1365380363]

For at det skal bli en kilde til vekst, tror jeg du må bearbeide det.Du finner ut selv hvordan du best gjør det.

Det er lett å si, men prøv å fokusere på andre ting innimellom, gå turer, svøm, snakk med andre,gjør noe du LIKER.Det trenger ikke være så mye, en liten ting hver dag.

Du skriver jo her, bare det er en liten ting. Du får "luftet" ev. problemer, du får ting ut.

Ønsker det beste for deg!