Refinansiering: lønner det seg, eller betaler jeg mer til slutt?

Annonse

Har du flere smålån, kredittkortgjeld og forbrukslån spredt på ulike banker? Da er du ikke alene. Mange nordmenn sitter med dyr gjeld fordelt på flere steder, og betaler unødvendig mye i renter og gebyrer hver eneste måned.

Refinansiering handler om å samle denne gjelden i ett nytt lån, gjerne med lavere rente og bedre vilkår. Men lønner det seg alltid? Og når kan det faktisk bli dyrere? Her får du svarene.

Når lønner refinansiering seg for meg?

Den vanligste og tydeligste situasjonen der refinansiering lønner seg, er når du sitter med dyr forbruksgjeld og flere smålån med høy rente. Forbrukslån og kredittkortgjeld er blant de dyreste låneformene som finnes, med effektive renter som i mange tilfeller ligger på 20 til 30 prosent eller høyere. Har du tre slike lån fra tre ulike banker, betaler du i tillegg tre sett med termingebyrer og administrasjonskostnader.

Når du samler dette i ett lån, forsvinner de individuelle gebyrene og du står igjen med én månedlig betaling. Rentekostnaden på det nye samlelånet vil i mange tilfeller være vesentlig lavere enn snittet på det du hadde fra før, og det betyr reelle besparelser som merkes på kontoen hver måned. Mange opplever at de kan spare flere hundre kroner i måneden, penger som i stedet kan gå til nedbetaling eller andre løpende utgifter.

Det er likevel viktig å huske at renten på et refinansieringslån er individuell. Banken vurderer din økonomi, betalingshistorikk og gjeldssituasjon, og setter renten ut fra dette. Renten du ser i annonser er ofte den laveste mulige og ikke nødvendigvis det du vil bli tilbudt. Nettopp derfor er det avgjørende å sammenligne tilbud fra flere banker, siden dette er den eneste måten du kan finne den laveste renten som faktisk er tilgjengelig for deg.

Prisforskjellene i lånemarkedet er større enn de fleste tror. Selv om du søker med nøyaktig samme informasjon og økonomi, kan renten variere enormt mellom banker. Faktisk kan prisforskjellen på tilgjengelige lån være opp til 5,5 ganger så stor, noe som skyldes at bankene gjør ulike risikovurderinger og priser lån forskjellig. Å bruke en låneformidler gjør det enkelt å finne gode tilbud uten at du trenger erfaring med lån og finans. Med én enkelt søknad mottar du konkurransedyktige tilbud fra flere banker gratis og uforpliktende, slik at du raskt kan velge det billigste alternativet.

Moderne digitale banker og finansinstitusjoner er gjerne mer konkurransedyktige på rente enn tradisjonelle banker med fysiske filialer, nettopp fordi de har lavere driftskostnader. Det er ytterligere en grunn til å ikke bare gå til din faste bank, men å undersøke hele markedet.

Gir sikkerhet i boligen lavere rente?

Dersom du eier bolig og har tilstrekkelig egenkapital, kan du vurdere å refinansiere med pant i boligen. Dette kalles gjerne et sikret lån, og det kan gi en vesentlig lavere effektiv rente sammenlignet med usikret refinansiering.

Grunnen er enkel, når banken har sikkerhet i en reell eiendel, tar den mindre risiko. Lavere risiko for banken betyr lavere rente for deg. Et usikret forbrukslån kan ha en rente på 15 til 25 prosent, mens et lån med pant i bolig gjerne ligger mellom 5 og 8 prosent avhengig av markedsforholdene. Forskjellen over tid er betydelig.

For mange boligeiere er dette den mest kostnadseffektive formen for refinansiering, særlig dersom gjeldsbyrden er stor. Du samler all dyr gjeld inn i boliglånet eller i et eget lån med boligen som sikkerhet, og betaler én rente som er langt lavere enn det du betalte samlet sett.

Det er imidlertid verdt å merke seg at du setter boligen din som sikkerhet, noe som betyr at konsekvensene ved mislighold er mer alvorlige enn ved usikret gjeld. Det er derfor viktig at du er trygg på at du kan betjene det nye lånet over tid, og at du gjør beregningene nøye før du bestemmer deg.

Når blir refinansiering en felle for meg?

Refinansiering er ikke alltid den smarte løsningen, og det er viktig å forstå når det faktisk kan koste deg mer i det lange løp.

Den vanligste fallgruven er å forlenge løpetiden på lånet i stor grad for å få en lavere månedlig terminbetaling. En lavere termin ser fristende ut på papiret, men dersom du strekker tilbakebetalingstiden fra tre til ti år, betaler du renter over en mye lengre periode. Selv om renten på det nye lånet er lavere, kan den totale rentekostnaden over lånets levetid bli høyere enn det du ville ha betalt på de gamle lånene.

Et konkret eksempel: har du et forbrukslån på 100 000 kroner med tre år igjen og refinansierer til et nytt lån med åtte års løpetid, kan du spare et par tusen kroner i måneden på terminbetalingen. Men totalbeløpet du betaler tilbake kan godt ende opp høyere enn det du ville betalt ved å beholde det opprinnelige lånet. Regnestykket avhenger av renteforskjellen og løpetiden, og det er dette du må beregne konkret for din situasjon.

Refinansiering kan også bli en felle dersom det ikke løser det underliggende problemet. Samler du gjelden, men fortsetter å bruke kredittkortet aktivt uten å betale det ned, ender du raskt opp med like mye gjeld som før, pluss et nytt samlelån på toppen. Refinansiering er et verktøy for å rydde opp, ikke et friskort til å pådra seg ny gjeld.

Slik finner du det beste refinansieringstilbudet

Det første og viktigste steget er å skaffe deg oversikt over markedet. Sammenligning av lånetilbud er den eneste måten å finne den laveste renten tilgjengelig for akkurat din situasjon. Hos Axo Finans kan du søke refinansiering enkelt og digitalt, og med én søknad får du tilbud fra flere banker uten at det koster deg noe eller forplikter deg til noe som helst. Du velger selv om du vil takke ja til et tilbud, og hele prosessen er gratis. Det gir deg den oversikten du trenger for å ta en godt informert beslutning.