Jump to content

All Activity

This stream auto-updates     

  1. Past hour
  2. Glitter

    Få kontroll på overspisningen

    Leser journalnotat fra de siste par dagene og de synes visst jeg har fått for meg en vrangforestilling. Uten at jeg skal gå inn på hva, så blir det for meg helt feil da det jeg har fortalt er ekte. Men så blir jeg usikker når de skriver at det er vrangforestilt. Jeg har jo en tendens til å stole nesten blindt på ene behandleren. Eller, jeg har mange ganger vært uenig med henne, men akkurat dette blir jeg usikker på så nå ligger jeg her og grubler. Og jeg får lyst til å tenke til helvette heller jeg er håpløs og tydeligvis mistet hodet mitt igjen så hva gjør det at jeg pakker i meg all mulig mat. Jævla depresjon. Den tuller sånn med hodet mitt. Eller gjør den det? JEG føler ikke at det er en vrangforestilling, men resultatet av alt er at jeg har isolert meg veldig i det siste for å unngå det jeg frykter og føler på. Som visstnok er vrangforestilt. Så jeg ligger og grubler på hvordan jeg kan vite om det er jeg eller de som har rett. Jeg innser jo at jeg er i en periode hvor jeg kanskje synes veldig synd på meg selv. Men jeg har det bare for vondt. I forrige uke ringte behandler på VOP, min behandler i akuttpsykiatrien fordi hun var bekymret da jeg framsto mye mer deprimert enn hun har sett meg tidligere. Behandler på akuttposten oppfatter meg som nedsløvet og på en annen måte enn jeg pleier å være. Jeg klarer heller ikke å trene. Jeg prøvde både i går og i dag. 500 m før kroppen sa stopp i går og jeg presset meg til jeg nesten lastet opp i dag, hele 2 km. Vanligvis løper jeg nå 8 km med mindre anstrengelse. Det er liksom ikke bare sinnet mitt som har gitt opp. Kroppen har også det. Blodet mitt er som sevje og jeg vil ikke være ute blant folk. Jeg må holde meg for meg selv for å unngå det som visstnok er vrangforestilt. Hvis det er en vrangforestilling så begynner jeg kanskje å tvile på den nå da. Eller. Det er bare fordi jeg leste det notatet. Jeg er ikke enig, men blir usikker av det hele. Det var lettere da jeg så og hørte demoner på natten for da visste jeg at det ikke var ekte da jeg våknet på morgenen. Nå er jeg ikke sikker på noen ting og føler meg forvirret og tåkete i hodet. Jeg forventer egentlig ikke at noen skal lese alt dette eller gi meg noen spesielle svar. Jeg bare må ventilere eller skrive av meg litt. Vente på å bli trøtt nok så jeg kan legge meg UTEN å overspise. Snart er det lørdag. Da får jeg lov til å spise mer fritt etter kl 16. Way down we go, synger han om i sangen jeg hører på. Ja. Det er helt riktig.
  3. dolmio

    Slitenhet og vekt

    Du er nok inne på et godt spor der. Kan skrive mer om det senere. Har vært bekymret for helsa en stund og nye symptomer har dukket opp, men jeg ser ikke noe råd for å oppsøke legen fordi han får meg til å føle meg som en hypokonder. Det er like flaut hver gang å gå ut derfra uten funn og han stresser meg veldig fordi han er så travel og får meg til å føle at jeg kaster bort hans tid. Men når jeg har det som jeg har det nå er jeg ikke redd for at noe er galt, for jeg orker liksom ikke leve lenger uansett, og da bryr jeg meg ikke om forebygging. Motivet mitt for livsstilendringen har vært helsa, men hvorfor skal jeg bry meg om det når jeg egentlig ikke vil leve lenger? Det er slike tanker jeg får. Jeg er for øvrig veldig sliten. Har kjempet meg gjennom hver arbeidsdag hele uka pg føler meg i tillegg mislykket fordi jeg ikke klarer ting andre klarer.
  4. Glitter

    Kan du ærlig si at aldri har selvskadet for oppmerksomhet?

    Og når man sliter med det, så krever det masse jobb, energi og tid å lære det på andre måter. ❤ Jeg synes det er veldig trist at de (vi) som selvskader skal bli sett ned på. Det er mange ulike grunner til at noen selvskader, men felles for alle som gjør det er at de har det veldig vondt inni seg, og at de ikke er psykisk frisk.
  5. påskelilje

    Life sucks _ and then you die

    Har tenkt på deg i hele dag. Vet ikke hva jeg skal si. Veldig leit med hunden din, som du var så glad i.
  6. AnonymBruker

    Kan du ærlig si at aldri har selvskadet for oppmerksomhet?

    Jeg har gjort det noen ganger for at andre skal se hvor vondt jeg har det. For meg så er det ikke lett å vise det på andre måter. Anonymkode: 12f59...d7c
  7. Glitter

    Kan du ærlig si at aldri har selvskadet for oppmerksomhet?

    Det hjelper selvsagt ikke. Man er ikke frisk når man selvskader. Og dessverre kan man bli avhengig av det. For noen år siden var det min eneste måte å få følelsene til å stoppe for en stund. Jeg ble desperat. Klyping og kloring har jeg gjort så lenge jeg kan huske. Så knakk jeg sammen under en livskrise, det eskalerte og siden har det blitt mange sting, to operasjoner og mange arr. Ikke bra og ikke noe å være stolt av. Samtidig prøver jeg å ikke skamme meg for mye heller. Det kommer ikke noe godt ut av det.
  8. Glitter

    Kan du ærlig si at aldri har selvskadet for oppmerksomhet?

    Jeg tror ikke det. Det er i så fall lenge siden og på et underbevisst nivå da jeg aldri har tenkt slike aktive tanker rundt selvskadingen når det skjer. Dessuten fikk jeg allerede hjelp før jeg begynte å gå løs på meg selv. Bortsett fra én gang, men det hadde ikke noe å gjøre med et rop om hjelp. Jeg husker den første gangen veldig godt for jeg hadde akkurat gjort det slutt med eksen min. Det er fire år siden og jeg var i full krise og klarte ikke håndtere det. Så jeg drakk meg full. Og da ble det enda verre og jeg gikk for første gang fra mine årevis med kloring og klyping til å selvskade mer ordentlig. Jeg husker ikke noe av hva som skjedde på legevakten, men jeg ble bare sydd sammen igjen også tok jeg taxi hjem. Jeg fikk allerede hjelp så jeg ser ikke hvorfor jeg skulle skade meg som et rop om hjelp. Det jeg kan si, og det er noe jeg innså nå nylig og snakket med behandler om, det er at jeg bruker selvskading som en måte å kommunisere til meg selv. Jeg prøver så hardt å ikke være ærlig ovenfor meg selv hvordan jeg har det. Late som om ting går bra. Men så gjør det ikke det. Så det blir en måte å rope ut til _meg selv_ at "hallo! Ser du ikke hvor jævlig du har det!" Jeg bruker det også for å straffe meg selv.
  9. AnonymBruker

    Kan du ærlig si at aldri har selvskadet for oppmerksomhet?

    Kan ærlig si at jeg aldri har selvskadet. Klarer ikke se at det skal hjelpe på noe som helst. Anonymkode: ee741...24d
  10. Glitter

    Slitenhet og vekt

    Hva vil du si er årsaken til overspising i så fall? Forstår jeg deg rett at det er en form for selvskading? Fordi "du er ikke verdt det"? Min overspising går på å miste kontrollen helt og at jeg vil døyve følelsene med mat. Ikke for å straffe/skade meg selv. Men når jeg da har overspist så har ikke selvhatet noen ende. Det er kanskje annerledes for deg da?
  11. AnonymBruker

    Kan du ærlig si at aldri har selvskadet for oppmerksomhet?

    Ok. Har du selvskadet deg som et rop om hjelp da? Anonymkode: 12f59...d7c
  12. Glitter

    Kan du ærlig si at aldri har selvskadet for oppmerksomhet?

    Jeg har aldri gjort det FOR oppmerksomhet. Min selvskading har hendt i forbindelse med så sterke følelser at det har gått helt i svart for meg og jeg har ikke greid å tenke klart og definitivt ikke på konsekvensene. Det jeg kan si er at jeg satte pris på litt av omsorgen som kunne komme i kjølvannet av det, men det var aldri motivet mitt i forkant. Nå har dette endret seg de siste årene og hvis jeg går på en selvskadingssmell i dag så er omsorg det siste jeg vil ha. Jeg skammer meg hele veien til legevakten og jeg skammer meg når jeg lappes sammen. Jeg vil ikke snakke om det som har hendt. Jeg vil bare bli ferdig og dra hjem. Noen ganger har jeg likevel blitt spurt veldig mye om hvordan jeg har det og da har jeg vært ærlig, men jeg foretrekker å ikke snakke om det. Har jeg det fortsatt like ille dagen eller dagene etterpå så tar jeg heller kontakt med noen i "teamet" mitt og får hjelp. Uten at det da har med selvskadingen å gjøre. Har dessverre gått på et par smeller i det siste og jeg føler meg utrolig dårlig og liten når det blir et tema i terapien. Uansett synes jeg det er negativt ladet å skrive "for oppmerksomhet". Jeg vil vel heller kalle det "et rop om hjelp"? Det finnes da andre måter å få oppmerksomhet på. Jeg tror ikke noen tenker at nå skal de selvskade så de får masse oppmerksomhet. Det er ikke noe jeg kjenner meg igjen i, i hvert fall. Og jeg hater at det vises på kroppen min hva jeg har gjort med meg selv. Snakk om å blottlegge all smerten sin til fremmede mennesker. Ikke en god følelse, men noe jeg har vært nødt til å tåle siden ting er som de er.
  13. Today
  14. AnonymBruker

    Slitenhet og vekt

    Du er ikke alene om dette, slik er jeg også. Jeg kan tvinge mat ned, kun fordi jeg vet at det ikke gjør meg noe godt. Anonymkode: 6b077...78a
  15. Glitter

    Kvinneguiden og utestenging

    Ikke godt å bli klok på de...
  16. AnonymBruker

    Sobril før IQ-test

    Jeg vet ikke hvilken styrke, det er fem år siden sist jeg tok det, da i ett jobbintervju. Du kan ta meg på alvor eller ei, det er min erfaring. Anonymkode: 73185...b6e
  17. girlinyellow

    Zyprexa

    Det er nok individuelt. Både om den funker mot paranoiditet, og hvor for den evt. funker. - Men for meg personlig vil jeg si at den funker mot paranoiditet. Funka omtrent fra start for meg, men det var nok litt fordi den gjorde meg så ekstremt trøtt at jeg omtrent ikke kunne tenke i begynnelsen🙃
  18. AnonymBruker

    Kan du ærlig si at aldri har selvskadet for oppmerksomhet?

    Ja Anonymkode: 144b0...5aa
  19. Kan du ærlig si at du aldri har selvskadet deg for å få oppmerksomhet eller for at noen skulle se hvor vondt du hadde det? Anonymkode: 12f59...d7c
  20. frosken

    Slitenhet og vekt

    Hvis du ikke har lyst på mat, så klarer du også å la være å spise for mye.
  21. frosken

    Sobril før IQ-test

    Jeg sliter litt med å ta deg på alvor, dersom du påstår at en halv sobril (du sier for øvrig ikke noe hvilken styrke) skulle medføre om du får A eller stryker på en eksamen.
  22. dolmio

    Slitenhet og vekt

    Jeg har faktisk ikke lyst på mat, så det er absolutt ingen unnskydning for å kunne spise.
  23. Gått på Sobril hver kveld i flere mnd. Samme dose. God effekt, selv om det har vært noe variasjon ulike dager. De siste fire nettene har jeg ikke fått sove lenger (4 t pr natt, vanligvis 7-9). Får ikke roen og trøttheten jeg pleier. Har veldig økt angstnivå hele dagen. Og fryktelig sterk angst når jeg legger meg. Har så ille angst at det er litt tortur, for å være ærlig. Kan jeg ha blitt avhengig av Sobril nå? At hjernen lurer meg til å øke dosen? Har ikke økt. Anonymkode: b2cf9...182
  24. AnonymBruker

    Zyprexa

    Gjør zyprexa en mindre paranoid? I såfall hvor fort virker den? Er det sånn at den funker ved 1. dose eller er det sånn som ved antidepressiva at den brukes i noen uker før den får effekt? Anonymkode: 38428...ef8
  25. frosken

    Slitenhet og vekt

    Akkurat nå så finner du nærmest en slags unnskyldning for å fortsette å overspise. Jeg tenker at det da er bedre å stå for at du spiser fordi du har lyst på mat. Alle som prøver å gå ned i vekt og slutte å overspise, vil ha dager hvor dette går dårligere. Da gjelder det å ta en dag av gangen og holde fast ved den opprinnelige målsettingen. Du kommer ikke til å føle deg mindre mislykket ved å gå oppover i vekt. Det er vanskelig å holde fast ved intensjonen om vektreduksjon så lenge som det er nødvendig for å oppnå det du ønsker å oppnå. Kanskje kan det hjelpe deg å sette noen delmål, som kan bestå av at du ønsker å gå ned noen få kg og at du så forsøker å opprettholde den vekten for eksempel en måned, før du igjen prøver å gå litt mer ned.
  26. Dersom du har dårlig kjemi med en psykolog du betaler mellom 1000 og 1500 kroner pr time for å snakke med, så er det bare å finne en annen. Når det gjelder det andre du er redd for, så er det jo litt sik at dersom man oppsøker psykolog for å få hjelp med noe, så er vel ikke dette "noe" helt friskt. Det betyr jo ikke at du er "helt sinnssyk".
  27. dolmio

    Slitenhet og vekt

    Det har gått bra en stund og jeg begynte å føle meg litt vel. Jeg hadde kontroll på matinntaket og jeg satte meg langsiktige mål. Men nå har jeg det ikke bra lenger, og da har jeg lyst til å bare overspise og spise meg like stor som før fordi jeg føler meg lite verdt og mislykket. Det har skjedd hver gang - det har gått bra en stund, og plutselig snur det hele og så er det pån igjen med overspising som pågår lenge (uker, mnder). Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. Er så lei meg og føler meg bare mislykket
  1. Load more activity

Artikler fra forsiden

×
×
  • Create New...