All aktivitet

Jeg synes ikke at de fleste her er smålig, der er jeg uenig. Her er kloke folk ,interessante folk og noen ganger irriterende folk.Og så er det noen som er smålig innimellom,synes jeg. Men jeg har leste her inne i flere år og fulgt psykiatrien på flere steder og noe slår meg som spesielt med psykiske pasienter, bruker av psykiatri. Og det er at psykiatrien er det eneste stedet I helsevesenet vårt der noen pasienter ikke unner andre pasienter behandling. Har feks aldri lest noe sted at en nyresyk pasient synes at andre nyresyke har fått for mye behandling selv om de har gått 5 år til dialyse. Men i psykiatrien klages det på at andre får tilbud og noen mener at alle bør få like tilbud Og noen spesielt de uføre bør ikke få tilbud i det hele tatt, mener noen. Hvorfor det er slik tror jeg kommer av at en nyresyk vet hvor alvorlig syk andre med nyresykdom er. Men de med lett til middels psykiske problemer ikke vet hvor alvorlig syk noen med alvorlig psykisksykdom er . Dermed synes disse at de selv skal ha like mye behandling som de har fått med seg at noen andre får ,for de skjønner ikke at andre trenger mer enn dem selv. Videre kan det i psykiatrien, være konkurranse om å være sykest mulig. Igjen spesielt for psykiatrien, ingen andre steder i helsevesenet vil folk ønsker å være den sykeste. Det er selvfølgelig de som ikke er så syke som ønsker å bli oppfattet som veldig syke og dermed få mer behandling og omsorg. De som er virkelig syke, de ønsker å bli frisk. Dett er observasjoner gjort gjennom mange år, og gjelder ikke majoriteten av psykiskesyke , men jeg har lagt merke til dette så pass mange ganger at det ble det jeg tenkte på når det ble snakk om smålighet. Anonymkode: 7a80e...35d

Ok, da skjønner jeg. Har du noen tanker om hvorfor det er sånn, eller er blitt sånn? Høres veldig leit og ensomt ut. (Nei, nå kupper jeg tråden din ts, ved å snakke om helt andre ting. Beklager det)

Poenget var at jeg ALDRI slipper noen inn på meg. Selv familie og nære venner. Når det feks skjer noe dramatisk i livet mitt (som da jeg var under kreftbehandling) skyver jeg dem fra meg, lar være å ta telefonen etc. Når de spør hvordan det går, svarer jeg "her går det helt fint!" Anonymkode: 47e6e...49b

Ja, men svaret mitt var ikke til ts. Det var en kommentar til det den andre anonyme skrev.

Melatonin virker ikke, bare humbug. Anonymkode: a2bc0...516

Sånn er det på Forum. Skal man være med på leken, må man tåle steken. Vi lærer også en hel del, og utfordrer hverandres tankesett. Liker å være her ☺️

Spørsmålet var vel ift. tilknytningsvansker/relasjonsvansker og ikke hvordan det er normalt sett, om jeg forsto TS riktig. Da kan en av de typiske reaksjonene når tilknytningen er forstyrret, være at en gjør seg selv uklar/utslettende i møte med andre. Mer enn hva som er normal og forventet adferd. En kan også gjøre det i møte med nærmeste venner og familie. Da er det ikke uvanlig at en føler seg som en fremmed blant egen familie.

Hvilke krav? I noen behandlingsformer er det hjemmelekser og øving på eksponering, i andre ikke. Hvis du tenker på et krav om at pasienten skal bli bedre er vel det i så fall 1) et kontraprosuktivt krav og 2) implisitt fordi pasienter i dag uansett kastes ut etter et visst antall timer i pakkeforløpet sitt. Anonymkode: ee678...69c

Hva tror du selv? Tror du det er relevant?

Såvidt jeg har fått med meg så er dette forumet det med mest takhøyde når det gjelder ulike ytringer, og med fare for å gjenta meg selv så syns jeg de fleste her oppfører seg bra. Syns langt fra at majoriteten her er smålige, men kjipe ting kan komme ut og noen er mer usympatiske, men jeg syns også at vi må tåle litt. Så kommer det til noen småkrangler og utbrudd her og der. Det er jo sånt som skjer over alt ellers også når enkelte tema kommer opp. Tror heller at noen henger seg mer opp i det negative, og som en som er aktiv under en profil skrev, så er det tusen gode tilbakemeldinger mens den ene stygge er den man blir mer opptatt av og husker, uten at jeg kan si meg helt enig der. Jeg tror noen ganger at enkelte oppfatter de frekke og mer usympatiske kommentarene som mer sannheter enn andre som er mer hensynsfulle og greie? Ikke vet jeg, men har lurt på det...( og jeg tror ikke at de er det, selv om det er unntak )

Tror jeg skjønner hva du mener, men det er vel ikke så ofte det skjer, og det gjelder absolutt ikke majoriteten. Tenker at LITT må man tåle av sånt. Tror ikke det er et stort problem akkurat.

Selvom jeg vet du har overdrevet veldig i innlegget her så forstår jeg hva du mener. Er mange som er avhengig av dps og psykologen sin, men da tenker jeg mer på måten at man ikke ønsker eller prøver å bli frisk. Men når denne personen kjørte rundt å stalket huset til psykologen så burde du anmeldt det. Anonymkode: 3b9c8...988

Fikk vite rett over påske at fastlegen min hadde gått av med pensjon. Litt sjokk, trodde man skulle få varsel om det litt før. Men sånn ble det. Og med en lite velkommen UVI akkurat da, måtte jeg gå til privat legesenter. Nå har jeg heldigvis funnet en lege som hadde plass, så nå er ny fastlege i boks. På det legesenteret der den «gamle» legen holdt til, var det ingen ledige plasser hos noen av de andre legene. Tror kommunen her jobber iherdig med at alle skal ha fastlege. Men jeg er glad for at det fins et privat legesenter da.

Det er utrolig mye smålighet her inne. Folk som angriper andre, betviler diagnoser, beskyldninger om trolling, misunnelse for at andre får hjelp. Og listen fortsetter. Hvorfor er det slik at folk her inne, som presumptivt sliter selv, ikke klarer å være empatiske overfor andres problemer? Anonymkode: 1ec84...cf2

Ja, det klarer jeg. Stolt av at jeg alene setter av et bra beløp hver måned. Nettopp brukt noe av det på ny tv.

Hasj, amfetamin, piller Dissosiasjon og psykose utredning Anonymkode: 38413...a5a

Og sånn bør det vel være også. Vil tro og håpe at de fleste voksne filtrerer det de sier til andre. Men har man gode venner og en god familie, er det jo fint om man kan åpne seg litt.

Jeg skjønner deg godt ts. Jeg søker nå om gradert ufør med deltidsjobb. Er glad jeg slipper å jobbe heltid. Men det er jo pga en kronisk diagnose som jeg må ta hensyn til. For meg er det ikke noe mål å måtte jobbe fulltid, men jeg håper heller ikke at diagnosen tar for mye plass. Kan du ikke jobbe for at du kan jobbe deltid å få mer fritid? Billige livsstil, billigere bolig osv. Leve minimaltisk og leve etter slow living mentaliteten? Anonymkode: 47094...43f

Enig med @Vhanja. Dårlig erfaring her også, personangrep og hersketeknikker er det nok av i alle meningsutvekslinger jeg har deltatt i. Jeg interesserer meg for mye, jeg. Men det blir dessuten dårlig med energi og overskudd iblant etter en krevende jobb i hverdagen. Har ofte lyst til å delta mer, men vet ofte hva som kommer når det gjelder de sakene jeg brenner for.

Det er viktig for meg å presisere at det ikke er det at jobben er kjedelig som er kjipt. Det er at jeg har såpass store sosisle vansker at jeg ofte ender opp med å slite med helt vanlig aktivitet utrnfor jobb. I tillrgg er det en gjenganger at jeg blir ledd av på jobb pga måten jeg fremstår. Folk senser avviket og tror jeg er dum Anonymkode: 920d5...782

Nei, jeg synes ikke man kan slutte å jobbe bare fordi det er kjipt. Det er mange kjedelige jobber som bare må gjøres. Mulig @psykedeliker får rett en dag, men så langt har vi ikke kommet enda. De jobbene som finnes i dag er de som maskiner ikke har klart å erstatte.

Jeg slipper ingen ordentlig inn på meg. Alt jeg forteller om meg selv til andre er filtrert. Anonymkode: 47e6e...49b

Jeg kan forstå at en del sliter nå. Det er lett å si at alle bør klare å sette av litt, men hvis man allerede sliter med faste utgifter så er det vanskelig. (Tenker ikke på deg spesielt) Man har alltid gode råd som å flytte til noe mindre, bytte jobb etc, men det er lov å kreve at politikerne sørger for mest mulig forutsigbarhet selv om verden er ustabil.

Du har et godt poeng.

Jo, jeg har nok egentlig fortsatt det om en del ting. Men jeg orker ikke lenger engasjere meg så mye i dagsaktuelle ting. I tillegg skal jeg være litt arrogant og si at jeg har egentlig ganske dårlig erfaring med å diskutere på nett. Det er ofte så dårlig debatteknikk og folk tyr fort til hersketeknikker, stråmnenn og personangrep. Så det orker jeg ikke så mye lenger.