All aktivitet

Sender ut et spørsmål: Er det bra å stå på Zopiclone i mange år? Det er det eneste som fungerer for meg for å få sove. Jeg holder på å trappe ned på Truxal, etter mange års bruk. Truxal gir vektøkning og du blir sløv dagen etter. Trapper ned over flere måneder. Håper det går bra.

Jeg har ikke peiling på verken HTH eller Epoq, men jeg har vært med på å skifte kjøkken i flere boliger og på en hytte, Så jeg vil bare komme med noen tips: Se på "innmaten" i skap og skuffer også (hyller, hengsler, gli-mekanismer o.l.), ikke bare det som er synlig, Metall holder f.eks. bedre enn plast. Kanskje han som skal montere, også har noen meninger. Siemens hvitevarer er generelt pålitelige, så hvis du har fått et stort prisavslag sammenliknet med vanlig butikkpris, kan det være et godt kjøp. Her står det litt generelt om disse kjøkkentypene: https://kinspo.no/blog/p/billig-kjokken-ikea-alternativer Mye av det som ligger på nett, er gammelt, men den artikkelen er i hvert fall fra 2020-tallet. (Jeg hater skap uten håndtak, men det er nok fordi jeg bare har erfaring med det fra leide ferieboliger, der man ikke rekker å venne seg til dem.)

Jeg husker dem også veldig godt. Reiseradioen (som alle hørte på i ferien, ikke minst pga. den grundige værmeldingen) sluttet kl.1000. Så var det noen minutter med nyheter, og så kom meldingene, hvis det var noen. De oppga fullt navn og eventuelt bilnr, slik Babette skriver, fulgt av "Hans far (eventuelt mor eller bror, søsken nevnt ved navn hvis det var flere av dem) er død", alternativt "Hans mor (eller f.eks. "bror Olav".) er alvorlig syk." Den ble lest to ganger: "Denne meldingen var til....." Denne metoden var jo litt omdiskutert den gangen også - ikke at man brukte radioen, for man kunne jo ikke skrive brev til noen som var på bilferie eller på en hytte der man dro til bygda og hentet omadressert post en gang i uka, Dessuten ville det ta for lang tid uansett. Men noen mente at man heller burde si f.eks. "ta kontakt med familien snarest", i stedet for budskapet i klartekst. Men begrunnelsen var at hvis man var f.eks, på en hytte i fjellheimen med lang vei til telefon (og det var mange!), slik at det kunne ta maaange timer før man fikk kontakt med familien, var det bedre å få vite at det gjaldt far på 89 enn å måtte gå mange timer i uvisshet og lure på om det hadde skjedd noe med sønnen på 25 som var hjemme i byen. Tenk litt på det, dere som synes verden går under hvis mobilen går tom for strøm 😉

Hei, Aksjemarkedene har falt litt siste uka. Særlig gjelder dette teknologiaksjer. Jeg ser på dette som normale svingninger og er ikke bekymret.

Har barn selv og vi omgås ikke andre den dagen annet enn i byen og tog. Vi koser oss hjemme med tv, film utover kvelden, spiller litt spill, spiser god mat sammen og er i lag. Barna koser seg veldig. Ville vært varsom med å overføre bedrøvelighets-stakkars deg -tankene du har over på barnet ditt. Anonymkode: b5afd...ca6

Hei. Må bare forhøre meg her. Har reflux og spiserørsbrokk. Har spist meget lite siste døgn pga en mulig makekatarr så lite matlyst og kvalme. Så jeg trykte ned to skiver i natt mens jeg satt på sengekanten og la meg rett ned for å sove. Føltes seriøst ut som døden skulle ta meg. Lå i et par timer med så sterkt ubehag som ikke kan beskrives men både fra mage, hjerte og ut i armene. Ironien i dette er at jeg er hjerteutredet med ekg og ultralyd i går, så det er trolig ikke noe hjerterelatert. Har kommet frem til at det muligens var de to skivene og det at jeg la meg ned for å sove i samme sekund som de var svelgt ned. Ble lite søvn første timen/to timene men er det mulig å bli så uvell av dette? Noen som har opplevd lignende? Følte hele blodsirkulasjonen stoppet opp i både mage, bryst og armer. Og en vemmelig ekkel følelse i kroppen. Sterkt ubehag. Håper noen kan dele noen erfaringer eller tanker.

Mange sf glir over i hverandre, det viktigste er at dette er åpenbart en person med en spiseforstyrrelse. Anonymkode: 9931e...dec

Jeg slenger ut et spørsmål: Er det bra å stå på Zopiclone i flere år? Det er det eneste jeg greier å sove på. Håper å greie å slutte med Truxal etter mange års bruk. Den gir vektøkning og du er daff dagen etter. Håper jeg greier å gjennomføre dette.

Det er ikke gunstig å gå på Truxal i 50 år. Da kan du få noe med på "kjøpet" .......

Jeg har noen fond, men har ikke greie på det i det hele tatt. Jeg ser at de den siste uka har gått mye nedover, og jeg er litt redd for risikoen, da jeg ser at mange av de har høy risiko. Bør jeg bytte noen av dem nå? Av vanlig sparing har jeg DNB Teknologi A (her har jeg over 50% avkastning), KLP AksjeGlobal mer samfunnsansvar N og Fondsfinans utbytte A. Så har jeg en egen pensjonssparing med aktiv forvaltning og alderstilpasset risiko. Pensjonssparing fra jobb er fordelt på fire 100% aksjefond: KLP AksjeVerden Indeks, KLP AksjeEuropa Indeks, KLP AksjeNorden Indeks og KLP AksjeUSA Indeks USD. Anonymkode: ca658...b92

Hvis man har: - Gått ned ekstremt mye( 40 kg på 4 mnd) - Spiser ekstremt lite( mellom 500-900 kcal) - Har kun noen få matvarer man har lov til å spise, veier alt - Trener veldig mye - Har dager man overspiser godteri og kaster det opp igjen Hvilken spiseforstyrrelse har man da? Atypisk anoreksi eller bulimi?

Du fikk frem gode poeng synes jeg.

Hei Lurer på om noen har erfaring med dette? Anonymkode: a1a6f...bb8

Du avgjør ikke dette. Alle har lov til å debattere her. Du er motbydelig selv, fordi du bruker det ordet så mye. Blir du provosert, trenger vi strengt tatt ikke ditt oppgulp.

Ikke enig. Det kan være hensynsfullt å pakke det litt inn. Blir man konfrontert får man heller komme med en forklaring.

De skal få behandling så lenge de er motiverte å jobber for det mener jeg. Man kan ikke forvente at medisiner skal gjøre alt og er man ikke motivert? Da tar man plassen til en som trenger det mer. Det er vanskelig for alle, det er likestilt der. Vil man ikke bli bedre så vil man ikke. Da har man ikke noe å psykiatrien å gjøre. Slengdørpasienter eller de som klamrer seg fast for å få hjelp, men ikke blir bedre, bør få annen lettere behandling i kommunen eller betale for det selv privat. Anonymkode: b65da...f5f

Anbefaler fagboken bipolare lidelser - forståelse og forebygging av tilbakefall. Jeg leste den ikke fra side til side, med de kapitlene som interesserte meg. Veldig nyttig å lese når diagnosen var fersk for meg. Tenker jeg skal kjøpe den faktisk Anonymkode: 20449...7d5

Nei, jobber deltid. Klarer ikke å jobbe fullt Anonymkode: 4829c...227

Det var jo helt vanvittig, men akkurat sånn var det! På en fb-gruppe kom dette opp for en tid siden og da var det en som mente at "nei, det ble ikke sagt på den måten", han ble grundig nedstemt gitt. Jeg var ikke så gammel ennå da dette gikk på radio, men husker det utmerket godt, husker krystallklart stemmen som sa:"Hans far er død."

Man må som sagt etterstrebe å alltid gi enhver pasient den beste behandlingen med best kvalitet. Det er et gitt premiss. Så er det mange som ikke erfarer at det er sånn i praksis, men jeg går ut fra at helseapparatet kontinuerlig arbeider for at det skal være sånn at man gir den rette behandlingen til alle pasienter. Hvem skal avgjøre om en pasient har fått god nok behandling med utbytte eller ei? Her vi det kunne oppstå situasjoner med ord mot ord. Pasienter som påstår at behandlingen ikke ga utbytte og dps som påstår at de har gitt den beste behandlingen de kunne og fulgte prosedyrene de er pålagt å følge. Anonymkode: 81791...c91

Vel, jeg tenker det er relevant for når/om man skal definere en pasient med mye behandling bak seg som ferdig behandlet.

Hva er denne trenden med å lage tråder som handler om selvmedisinering, rus og å ta medisiner man ikke har fått ordinert av egen lege? Dere oppfordrer/inviterer til at unge, nysyke og desperate mennesker til å uføre dårlige valg og sette i gang med denne type atferd for å lindre symptom. Det er uetisk og har ingenting på et forum for psykisk syke å gjøre. Dere er voksne folk alle sammen og bør ta et voksent ansvar om hva man kan skrive offentlig og ikke, ref risiko for sårbare og søkende mennesker Anonymkode: aac0a...32b

Innlegget er langt fra motbydelig, AB språksetter/peker på systemet som det allerede er i dag. Det må finnes en prioriteringsrekkefølge og denne må være gjennomtenkt og følge transparente kriterier. Mange vil lukke øynene for dette fordi det er ekkelt å gå inn på en rangering av mennesker, sykdommer og hjelpebehov. Likevel er det som nevnt i Hi og i mange innlegg her, avgjørende at det finnes en sånn ordning nettopp fordi helsevesenet ikke har uendelig kapasitet og vi er som AB skriver «kunder i et system» når vi benytter oss av spesialisthelsetjenesten. Det bør man absolutt være bevisst, nettopp for å en innstilling om ar ressursene er der for å deles på, ikke for at ett menneske skal bade i hundrevis av timer med terapi i tiår mens andre sitter uten et tilbud. Hvor sluttstreken på «nå har vi prøvd nok og du får ikke mer behandling» går er nok i dag mye opp til den enkelte terapeut/dps og det gjør at det foreligger forskjellsbehandling. Vi bør tørre å stille spørsmålene rundt saker som: «X har hatt anoreksi i 22 år, mottatt behandling nesten kontinuerlig og er alvorlig syk i dag, på linje med for 22 år siden. Skal X innvilges enda flere innleggelser og runder på dps eller skal man setter strek». Osv. Anonymkode: 81791...c91

Her spiller mange faktorer inn. Samfunnsnytte er én prioriteringsfaktor, mens å prioritere de alvorlige psykiske lidelsene (som du har) er en annen faktor. Her vekter nok diagnosen din tyngre enn det at du er ufør. Samt at du sikkert er behandlingsmotivert og kan peke på nytte av behandlingen (andre prioriteringsfaktorer). Om du hadde en lettere psykisk lidelse og var ufør ville du kanskje blitt prioritert bort av DPS Anonymkode: 81791...c91

Behandlingens kvalitet er så klart veldig relevant, men det er en annen diskusjon. Her handler det om prioriteringsordning og kriterier i den samt om når/om man skal definere en pasient med mye behandling bak seg som ferdig behandlet tross at pasienten ikke er frisk fra sin sykdom. Anonymkode: 81791...c91