All aktivitet

Er du sikker på at barna ser på det like negativt som deg? Husk at du styrer mye av barnas opplevelser. Du trenger ikke legge det frem som "vi skal bare hjem, ikke på hyttetur" (hvem er det som reiser på hyttetur 17. mai?). Legg heller en plan for noe gøy du og barna kan gjøre hjemme som gjør at dine barn gleder seg til å komme hjem etter toget. At du "står alene" er det bare du som ser og fokuserer på. Så kan du, for egen del, fokusere til neste år på å få deg venner som gjør at du kanskje har noe mer å gjøre neste 17. mai enn i år. Anonymkode: 1d39b...d70

Hva slags tilrettelegging? Anonymkode: 3e2e3...5c6

Startet å grue meg til årets 17. Mai, kveld 17. Mai i fjor, slik som hvert år. Synes det er en forferdelig dag der det ikke er ok å holde seg borte, ikke for oss med barn. Disse har jo forventninger på lik linje med sine klassekamerater, gleder seg, vil pynte seg og være del av feiringen. Det er så sårt å stå der på samlingsplassen alene der "alle andre" samler seg rundt felles bord og er del av en eller annen gruppe, voksne og barn sammen. Barna løper rundt og leker og har det godt under fellesarrangementer i bygdene rundt om. Det er greit. Mine barn har også gode venner å leke med, men de har ingen base å løpe tilbake til innimellom. Det er bare meg. Så har "alle andre" grillplaner og festlige begivenheter med andre familier etterpå. Det har ikke vi. Jeg får så vondt når barna kommer til meg og sikkert ser at mammaen deres er "den eneste" som ikke hører sammen med andre mammaer og pappaer, at vi er "den eneste" familien som ikke skal på hyttetur eller grilling med noen etterpå. Er så redd for hva det vil gjøre med selvfølelsen deres. Hvert år lurer de også på hva mer som skjer den dagen, så jeg er dømt til å skuffe dem med at vi rett og slett bare skal hjem. Vi har ikke plass til å invitere hos oss og det er ikke naturlig at vi inviteres til andre heller, fordi jeg ikke har slike relasjoner i bygda. Det er et sånt typisk helligdagsproblem for mange flere enn meg, tipper jeg. I hverdagen går det rundt etter beste evne, og det kan være nok å bare invitere en skolevenn på besøk en gang i blant, feire barnebursdagene osv. På slike dager som 17. Mai blir det derimot vondt, fordi de små får det vondt ut av det, at man ikke har klart å bli del av et større fellesskap. Det er mitt ansvar å sørge for det, men helt ærlig tror jeg ikke dette kommer til å endre seg. Har ikke kapasitet til å opprette og opprettholde vennskap med andre voksne og familier sånn i hverdagen. Da har man heller ingen naturlig base denne dagen, som naturlig konsekvens. Er så sliten etter å holde ut situasjonen på den lokale samlingsplassen i bygda frem til tidlig ettermiddag at jeg heller egentlig ikke ønsker meg å være invitert noen annen plass for egen del. Men for barnas del hadde det vært flott om noen hadde spurt oss. Vet ikke hva jeg skal håpe. Mest av alt ser jeg bare frem til at dagen er overstått. Hvis innlegget skal ha noe som helst budskap, så kan det kanskje være å fortelle deg at du ikke er alene om du også har det sånn, også kanskje en liten oppfordring til å ta en liten prat med enslige voksne du ser rundt deg på 17. Mai. Du trenger ikke invitere oss hjem til deg eller på hytta altså, men å ta en liten prat og en kaffe sammen, for både vår del og de små, hadde kunnet utgjort en forskjell. Det er litt hardt å stå i timesvis å vente på barna og late som man koser seg hver gang de er unna, imens det egentlig kan være åpenbart at man er helt usynlig og utilhørendr noe sted. Lykke til til oss alle denne dagen. Anonymkode: 859af...4f2

Ble du mer trøtt enn du ønsket?

I denne setningen kan både et og ett brukes.

Ja, og for eksempel slik: Vi har en melding til Kåre Kristoffersen, på ferie på Sørlandet i en C-registrert opel med kjennetegn 43564. Deres far er død.

Motbydelig innlegg. Anonymkode: 48fbb...9dd

Flott at du tar det på den måten. 👏 Men det var en stygg ting å si. Anonymkode: 1a3f6...b5b

Det mener jeg det har blitt mye skrevet om for ikke så lenge siden. Ta et søk på "ketamin" her på forumet, så kommer det nok en del opp.

Ingen bør misbruke ketamin . Anonymkode: e3c7d...2e8

Langt fra det verste noen har sagt til meg, så det er nesten som å regne som et kompliment🥰

Du som skal utredes for psykoselidelse burde ikke ta det. Det blir avvist hvis man har psykoselidelse. Det kan utløse psykose.

Snorke de snork Anonymkode: 309a2...4fa

Jævla rasshøl hele gjengen her.

Må bare avklare litt siden jeg leser eget innlegg og tenker at det kan oppfattes som menneskeforaktende. Det jeg mener er at vi kan og skal ikke diskriminere folk på rettigheter ut fra deres samfunnsnytte. Fordi vi har samme verdi alle sammen som mennesker. Vi SKAL ta bare på alle. Men mener man også skal være ydmyk å være seg bevisst det man får. Ydmyk på den måten at man ikke skal ta det som en naturlig selvfølge å motta og bruke av samfunnets ressurser. Vi har et fantastisk trygde- og helsesystem i Norge som har som fokus å ivareta alle. Man skal ikke bøye seg i støvet, men bare anerkjenne at ressursene ikke er utømmelige; økonomisk, personalmessig og tidsmessig. Det smaker dårlig for meg å høre fra folk som bare lever i en offer og mottakerrolle og i tillegg klager. Ikke at man aldri skal klage over ting... Men bare anerkjen det som anerkjennes kan da i det minste. Så er det greit for meg. Men moralen går alle veier. Ikke bare systemets og samfunnets plikt ovenfor den som skal ha behandling. De fleste steder i verden er ikke vårt velferdssystem en selvfølge. Anonymkode: 67f7f...ca2

Jeg synes ikke det er ønskelig. De som skriver anonymt bidrar også med mange nyttige kommentarer. og løfter frem interessante problemstillinger.

Det tror jeg. Tror det vil bli mer brukt enn det ekstraforumet på Åpent. Anonymkode: 3ed9f...0d5

Sånn å forstå..hm...Kanskje sinnataggen kan?

Det opplevdes som å være i fritt fall. Forvirring. Anonymkode: e3c7d...2e8

Som i at du ikke klarer deg uten dem? Anonymkode: 1fb90...76b

Kan gruble på det spørsmålet der til jeg ender opp med svaret, at om en har det så ille, så bare gjør det slutt da. Det er jo ens eget ansvar. Reagerer ikke så veldig på at andre går i langvarig terapi eller mottar annen helsehjelp men har store betenkeligheter rundt min egen sløsing av ressurser. Synes ikke jeg fortjer det. MEN føler mange ikke er ydmyke og tar det som selvsagt at de er kunder i et system og veldig viktige, klager over de minste ting, at de har rettigheter som ikke blir 100% oppfylte osv. Hvorfor skal jeg være så moralsk overlegen at jeg har forståelse for dem og gir dem rett når de er så lite ydmyke. Ofte "gratispassasjerer" som ikke skjønner at de også er en del av samfunnet, ikke bare en mottaker og bruker av et profesjonelt system? Jeg er streng med meg selv og passer på at jeg tenker nøye over de ressurser jeg bruker. Hvorfor skal jeg være mindre streng med andre? Ved å anta at de har mindre evne til refleksjon rundt dette? Det ville vært overlegent tenkt. Nei. Det er ingen selvfølge at mam skal få langvarig behandling. Samfunnsøkonomisk bør de med potensial for å kunne gi tilbake noe prioriteres, og de med barn. Klart det. Men å ekskludere andre grupper er jo helt uaktuelt. Alle må ha de samme rettighetene og har det i utgangspunktet, så får man se hva som kan gjøres over tid. Har man nytte av det og trenger helsehjelp over tid, så er det helt fint for meg om det er nyttig - uansett hvilken gruppe du tilhører. Men slutt med å syte i tillegg og stadig være i en offerrolle der du vare krever og krever. Resultatet er at jeg enten trekker på skuldrene og tenker at du ikke har samme mental kapasitet som jeg. Det blir å se ned på deg for å akseptere og forstå deg. Eller jeg tenker "fuck you..skjerp deg" hvis jeg tenker på deg som en likestilt. Anonymkode: 67f7f...ca2

Hvorfor skulle du ikke?😉 Anonymkode: 1fb90...76b

Fikk den av psykiater på dps. Men du får den sikkert av legen også.

Fikk du det hos legen eller måtte du på dps for den?

Nei klart ikke. Hvorfor skulle jeg det? Anonymkode: 9354e...f31