All aktivitet

Du fikk frem gode poeng synes jeg.

Hei Lurer på om noen har erfaring med dette? Anonymkode: a1a6f...bb8

Du avgjør ikke dette. Alle har lov til å debattere her. Du er motbydelig selv, fordi du bruker det ordet så mye. Blir du provosert, trenger vi strengt tatt ikke ditt oppgulp.

Ikke enig. Det kan være hensynsfullt å pakke det litt inn. Blir man konfrontert får man heller komme med en forklaring.

De skal få behandling så lenge de er motiverte å jobber for det mener jeg. Man kan ikke forvente at medisiner skal gjøre alt og er man ikke motivert? Da tar man plassen til en som trenger det mer. Det er vanskelig for alle, det er likestilt der. Vil man ikke bli bedre så vil man ikke. Da har man ikke noe å psykiatrien å gjøre. Slengdørpasienter eller de som klamrer seg fast for å få hjelp, men ikke blir bedre, bør få annen lettere behandling i kommunen eller betale for det selv privat. Anonymkode: b65da...f5f

Anbefaler fagboken bipolare lidelser - forståelse og forebygging av tilbakefall. Jeg leste den ikke fra side til side, med de kapitlene som interesserte meg. Veldig nyttig å lese når diagnosen var fersk for meg. Tenker jeg skal kjøpe den faktisk Anonymkode: 20449...7d5

Nei, jobber deltid. Klarer ikke å jobbe fullt Anonymkode: 4829c...227

Det var jo helt vanvittig, men akkurat sånn var det! På en fb-gruppe kom dette opp for en tid siden og da var det en som mente at "nei, det ble ikke sagt på den måten", han ble grundig nedstemt gitt. Jeg var ikke så gammel ennå da dette gikk på radio, men husker det utmerket godt, husker krystallklart stemmen som sa:"Hans far er død."

Man må som sagt etterstrebe å alltid gi enhver pasient den beste behandlingen med best kvalitet. Det er et gitt premiss. Så er det mange som ikke erfarer at det er sånn i praksis, men jeg går ut fra at helseapparatet kontinuerlig arbeider for at det skal være sånn at man gir den rette behandlingen til alle pasienter. Hvem skal avgjøre om en pasient har fått god nok behandling med utbytte eller ei? Her vi det kunne oppstå situasjoner med ord mot ord. Pasienter som påstår at behandlingen ikke ga utbytte og dps som påstår at de har gitt den beste behandlingen de kunne og fulgte prosedyrene de er pålagt å følge. Anonymkode: 81791...c91

Vel, jeg tenker det er relevant for når/om man skal definere en pasient med mye behandling bak seg som ferdig behandlet.

Hva er denne trenden med å lage tråder som handler om selvmedisinering, rus og å ta medisiner man ikke har fått ordinert av egen lege? Dere oppfordrer/inviterer til at unge, nysyke og desperate mennesker til å uføre dårlige valg og sette i gang med denne type atferd for å lindre symptom. Det er uetisk og har ingenting på et forum for psykisk syke å gjøre. Dere er voksne folk alle sammen og bør ta et voksent ansvar om hva man kan skrive offentlig og ikke, ref risiko for sårbare og søkende mennesker Anonymkode: aac0a...32b

Innlegget er langt fra motbydelig, AB språksetter/peker på systemet som det allerede er i dag. Det må finnes en prioriteringsrekkefølge og denne må være gjennomtenkt og følge transparente kriterier. Mange vil lukke øynene for dette fordi det er ekkelt å gå inn på en rangering av mennesker, sykdommer og hjelpebehov. Likevel er det som nevnt i Hi og i mange innlegg her, avgjørende at det finnes en sånn ordning nettopp fordi helsevesenet ikke har uendelig kapasitet og vi er som AB skriver «kunder i et system» når vi benytter oss av spesialisthelsetjenesten. Det bør man absolutt være bevisst, nettopp for å en innstilling om ar ressursene er der for å deles på, ikke for at ett menneske skal bade i hundrevis av timer med terapi i tiår mens andre sitter uten et tilbud. Hvor sluttstreken på «nå har vi prøvd nok og du får ikke mer behandling» går er nok i dag mye opp til den enkelte terapeut/dps og det gjør at det foreligger forskjellsbehandling. Vi bør tørre å stille spørsmålene rundt saker som: «X har hatt anoreksi i 22 år, mottatt behandling nesten kontinuerlig og er alvorlig syk i dag, på linje med for 22 år siden. Skal X innvilges enda flere innleggelser og runder på dps eller skal man setter strek». Osv. Anonymkode: 81791...c91

Her spiller mange faktorer inn. Samfunnsnytte er én prioriteringsfaktor, mens å prioritere de alvorlige psykiske lidelsene (som du har) er en annen faktor. Her vekter nok diagnosen din tyngre enn det at du er ufør. Samt at du sikkert er behandlingsmotivert og kan peke på nytte av behandlingen (andre prioriteringsfaktorer). Om du hadde en lettere psykisk lidelse og var ufør ville du kanskje blitt prioritert bort av DPS Anonymkode: 81791...c91

Behandlingens kvalitet er så klart veldig relevant, men det er en annen diskusjon. Her handler det om prioriteringsordning og kriterier i den samt om når/om man skal definere en pasient med mye behandling bak seg som ferdig behandlet tross at pasienten ikke er frisk fra sin sykdom. Anonymkode: 81791...c91

Viktigere enn antall timer må jo være kvaliteten på timene. Når jeg ble utredet fikk jeg beskjed om at ISTDP ville være nyttig for meg, jeg fikk brosjyre, og det ble satt på behandlingsplanen. Men for å kunne få opphold måtte man ha prøvd andre ting først, så da ble jeg satt opp i to gruppeterapier først, som jeg ikke taklet, men heller ga meg dårligere selvfølelse og mer skam, og jeg droppet ut fra den siste. Resultatet ble rundt 50 timer i spesialisthelsetjenesten, uten egentlig å få noe ut av det. Ble senere utredet for autisme og fikk diagnosen, uten å få noe ut av det heller. Nå går jeg i ISTDP privat, og uten at diagnoser i det hele tatt har vært relevant, har jeg fått noe ut av det fra første time (har snart gått 30 timer der).

Cipralex og brintelix. Anonymkode: 97df3...9ef

🌃 klar for landing🛬🛏️ over og ut.

Ja, noen steder har de større kapasitet enn andre steder. Jeg er ufør og har vært det i mange år. Likevel har jeg gått årevis på DPS. Det virker ikke som om det (ufør )har stoppet dem i å gi meg hjelp.

Det kunne føles slikt.

Det er allerede slik i offentlig psykisk helsevesen at de prioriterer å hjelpe de som er mest samfunnsøkonomisk å hjelpe først og mest. Dvs uføre vil havne bakerst i køen. Og det er jo også forståelig da man når man er ufør alt har prøvd ut det som fantes av behandlinger for sine diagnoser på det tidspunktet. Det er også slik at de med barn blir prioritert ja dette står også i lovverket. Dessverre vet jeg om ei som ble gravid kun fordi hun da tenkte hun ville få mer hjelp av psykiatrien. Helt motbydelig av henne. Men uansett sånn er det det er ikke ressurser nok til å hjelpe alle. Noen byer har dog større kapasitet enn andre. Anonymkode: 6f1b7...82c

Dette er et motbydelig menneske syn. Anonymkode: 7fa85...741

Sov godt min kjære storeprinsessebror💝 neida men man må jo være sur til pmsinga er over🫠 Klem💌 savner deg til i morgen

Mener du mitt? Det er i så fall ikke altfor overraskende. Er det det at det nevnes samfunnsnyttig som provoserer mest eller det at jeg tenker man bør vise noe ydmykhet som mottaker? Anonymkode: 67f7f...ca2

God natt farløs og sov godt.😴 Håper du ikke er alt for sur. Nattaklem fra din prinsesse 🫅 Anonymkode: 1a3f6...b5b

F. eks at det er en jobb som ikke krever fysisk oppmøte 100% av tiden, at man kan ta seg noen pauser ila. arbeidsdagen i perioder det trengs, et sted å trekke seg tilbske til ved akutte krisetilfeller osv. Anonymkode: 44333...76f