Gå til innhold

All aktivitet

Denne strømmen auto-oppdateres

  1. Siste time
  2. Kashmir

    Hva tenker du om rånefesten i Strömstad?

    Jeg har skrevet det her før. Jeg liker mer av norsk kultur enn mange nordnenn ser ut til å gjøre, og dessuten er nordmenn kjent for å være hyggelige når de drikker. Nå er det muligens ikke noe poeng i å bli dritings, men det er ikke så farlig heller så lenge folk bare har det gøy? Det har vært litt bråk i natt, men ikke mer enn man kan forvente, og det er tross alt et fåtall..
  3. Nå siterte @Lillemus meg, og hun benektet noe jeg ikke mistenkte henne for? For det gjorde jeg ikke. Men jeg noterer meg at du skriver ikke "nødvendigvis"... 🙂 det ligger jo litt i det.
  4. I dag
  5. Ka det vet jeg, men jeg tror ikke alle trenger dps. Det er mye god ekspertise i kommunene. virker som det er mange som tenker dps psykolog er det beste kvalifiserte og derfor ønsker de seg dit. Men det stemmer ikke alltid. Anonymkode: 17162...0d1
  6. Ja fastlegen henviser men det er ikke sikkert man får hjelp av spesialhelsetjenesten. Det skal behovsprøves. Det er ganske mange som får avslag. Det er manglende kapasitet, og lange ventelister innen psykisk helse. Anonymkode: dec34...d0e
  7. Det er jo fastlege som vurderer om pasienten skal henvises til psykolog på dps eller lavterskel tilbud i kommunen. Trenger pasienten å utredes eller behandling er det dps. Men man skal ikke undervurdere psykisk helse i kommunen. 90% av terapien er kontakten og relasjon med behandler. Min erfaring er at psyk sykepleier er langt bedre enn en psykolog på dps. Anonymkode: 17162...0d1
  8. I går
  9. Nei, helsevesenet har gått bort fra ekspertmodellen. Det er samarbeidsmodellen som brukes idag.
  10. Jeg forstår at det er vanskelig, håpløst osv. men det finnes håp og hjelp å få. Anonymkode: 17162...0d1
  11. Det er opp til lege å vurdere hva pasienten trenger. Da jeg mistet et familiemedlem i ulykke var jeg i sjokk, full av angst og et vrak. Det som hjalp meg var kriseteam med psykiatrisk sykepleier. en fantastisk dame som var helt unik! Etterhvert når jeg fungerte mer fikk jeg henvisning til DPS psykolog for behandling. vel, jeg kan si den psyk sykepleieren hjelper mye mer enn psykologen. Alle som jobber med folk har et team de der de snakker sammen. De kan også innhente informasjon fra spesialister om nødvendig. Anonymkode: 17162...0d1
  12. Nei det er ikke egoistisk å påstå noe sånt viser bare hvor lite du forstår Anonymkode: dec34...d0e
  13. Støtter dette Anonymkode: dec34...d0e
  14. Det kan være fordi støttesamtaler og behandling er to forskjellige ting. F.eks. er høyskoler og universiteter pålagt å svare dersom en behandler trenger å innhente informasjon om forhold rundt pasienten. En psykiatrisk sykepleier har ikke den samme retten.
  15. Men nå er det veldig varierende hva folk kaller for "hjelp" også da. Noen mener at det eneste som kalles for "hjelp" er innleggelse. Noen klager også over at de ikke får hjelp hos dps, selvom de får støttesamtaler i kommunen,men støttesamtaler i kommunen er de ikke fornøyd med og skal absolutt ha dps. F. Eks. Anonymkode: 686ea...463
  16. Jeg har mye livserfaring selv om jeg ikke har vært susidal. Man trenger ikke å ha opplevd alt for å kunne forstå andre. Alle som lever i krigssoner har traumer, men de aller fleste klarer å stable et liv på beina igjen. Jeg jobber faktisk med flyktninger så det vet jeg. det handler ikke om hva man opplever her i livet, men hvordan man takler og håndterer det. og det er å ikke sette seg i offerrollen. og tenke på alt fælt man har opplevd. Livet går fremover og ikke bakover. Anonymkode: 17162...0d1
  17. Krøll47

    Nok en familie drept i Norge i år.

    Jeg fant forresten artikkelen her https://www.aftenposten.no/meninger/debatt/i/Q7nGBx/nei-partnerdrap-er-ikke-kjaerlighet Det er altså en samfunnsviter som reagerer på at omsorg og kjærlighet nevnes som mulig motiv for drap. Det jeg mener Thorsland her gjør feil, er å blande gjerningspersoners virkelighetsoppfatning med en (sunn) definisjon av kjærlighet. Det må vel ikke hevdes at gjerningspersonen har en 100% sunn tilknytningsstil for å kunne ha kjærlighet som utgangspunkt. Det er likefullt et motiv selv om man kan mene (og de fleste gjør) at dette ikke er den "vanlige" oppfatntningen av hva kjærlighetsbegrepet innebærer. I foreldreeksempelet er det for meg på samme måte heller ingen klare argumenter for hvorfor ikke det kan være en handling begått ut av omsorg. Hvis personen oppfatter verden som truende og en fare, så selvfølgelig kan personen tenke på det som omsorg, og nesten som en plikt. Rett er det ikke! Men like fullt et mulig motiv.
  18. Prøver å si noe om det lidelsestrykket etterlatte sitter igjen med. Og det er voldsomt. å miste noen Uavhenig av årsak er en stor traume. jeg skjønner at livet kan være tøft for mange og uutholdelig. Mange får hjelp, og mange er ikke mottagelig for hjelp. En tidligere klassekamerat tok sitt eget liv i fjor. Han fikk hjelp, men klarte ikke ta i mot og motsatte seg hjelp. han var far, ektemann og hadde flott hus og en god jobb. De etterlatte er knust. han hadde et mørke. menn topper statistikken dessverre. ofte har folk prøvd å få hjelp, møter noen i hjelpeapparatet som ikke forstår eller som man ikke klikker med. Når man er så syk klarer man ikke kreve heller. Man må være frisk for å være syk sies det, og det tror jeg på. at de legger ned psykisk helsehjelp, og det er vanskelig for folk å få hjelp er skremmende. jeg tenker at folk som er syke over årevis bør få oppfølging i kommunene. Med god kompetanse. Som igjen frigir plass på dps til de som er sykest. Anonymkode: 17162...0d1
  19. AnonymBruker

    Flat av ad

    Da jeg begynte på ad var det et angst helvete i 3 uker ved oppstart. Så slapp angsten taket og da slapp det virkelig. Ja, en blir litt flatere, men det går seg til etterhvert. man bryr seg ikke om, og reagerer på småting en før ble lei seg av. Og bra er det. cipralex 10 mg. Alternativet er jo å slite med angsten Anonymkode: c3dfc...d18
  20. Dette ble for lettvint og viser mangel på livserfaring. Du vet ingenting om skjebnene til disse menneskene. Du sammenligner med folk som lever i krig, og mener at de klarer å få et godt liv. Flesteparten som lever i en krigssone har store traumer. Anonymkode: dec34...d0e
  21. Du har lidd et enormt tap og det anerkjenner jeg. Men så var det ikke et selvmord og ikke helt relevant. Og jeg mener fortsatt at man ikke kan dømme slik over andre. Jeg har kommet frem til samme konklusjon som du presenterer her FOR MEG SELV, men jeg dømmer ikke lenger like hardt dem som har gjennomført, etter å ha vært fanget i den tunneltankegangen selv. Fint at du oppfordrer til å søke hjelp om man sliter, men å forsøke styre med skyld og anklagelser om egoisme... Jeg vet det er vanlig tankegang. Men jeg synes ikke det å ytre den hjelper på for de som er berørte. Skyldfølelse er jo ofte også nettopp en bevegelsesgrunn inn i selvmord. Selv om det virker være et rart perspektiv sett utenfra.
  22. Den forsvunne diamanten

    Dere som har hatt selvmordsforsøk hva tenkte dere når dere våknet opp igjen?

    Det er ikke bare bare å søke hjelp. Du må nesten ha prøvd selv å få hjelp og føle på hvordan det føles. Man blir ofte møtt med rare holdninger eller folk som ikke tar det på alvor.
  23. Veldig trist at du har mistet noen du var veldig glad i. Det kan ikke jeg forstå hvordan føles. Det er også åpenbart at du ikke forstår hvordan det oppleves å være suicidal. Det er også noe man må oppleve for å forstå
  24. Bipolar II ligger vel også på rundt 2%, Type 1 på 1%. Også må vi ikke glemme at en psykisk lidelse ofte ikke kommer alene. Heldigvis, eller uheldigvis, alt ettersom, er det ikke slik at 3/100 er bipolar, 1/100 har eupf, x/100 schizofreni, x/100 angst osv. Da hadde fort 100% av befolkningen statistisk sett hatt en diagnostiserbar psykisk lidelse av et eller annet slag. De som har én diagnose har gjerne én til eller flere. Det er visst ganske vanlig å ha både bp2 og eupf for eksempel. Man tar også gjerne med seg angst, ruslidelse og diverse i samme slengen. Hvor stor del av befolkningen HAR IKKE/kvalifiserer ikke for pf, depresjoner eller andre lidelser og annet på noe tidspunkt i livet, lurer jeg på. Tipper vi er ganske fucked. Til tross for opphopninger...
  25. Har aldri prøvd å ta livet mitt, og heller ikke vært plaget av slike tanker. Men vil fortelle om Hvordan det er å være pårørende til en ungdom som døde. Det var heller ikke selvmord men ei ulykke. For oss som sitter igjen etter å ha mistet et familiemedlem er det en lammende sorg og en smerte kun de som har opplevd det klarer å forstå omfanget av. Man får en psyke som er endret for alltid. mer nervesystem som er i konstant beredskap. å velge bort livet er egoistisk. Det skapes store traumer for de som sitter igjen. søk heller hjelp!! Når man er på bunn går det kun en vei og det er oppover igjen. folk i dag tar livet sitt i livskriser som skilsmisse eller mistet jobben osv. se dere rundt.. i andre land blir familier og landsbyer bombet. Man klarer å få seg et godt liv med de forutsetningene man har Anonymkode: 17162...0d1
  26. Her jeg bor er det noe som heter ROBUST på dps som behandler disse lidelsene. Det har vært 100 pasienter til behandling og alle har fått det bedre / blitt friskere. verdt å prøve det. der får brukerene verktøy til å håndtere vanskelige følelser framfor å skade seg slev. Anonymkode: 4ddaf...f4e
  27. I følge NHI ligger forekomsten på 1,6%. Etter 10 år er det bare 10-15% som fortsatt har diagnosen. Heldigvis er det også slik at selvmordsraten er lavere enn 10%. Det er gjort flere langtidsstudier hvor kun én (så vidt jeg vet) konkluderte med en selvmordsrate over 8%. En langtidsstudie fant at selvmordsraten lå på bare 3%. De fleste begår faktisk ikke selvmord tidlig i sykdomsforløpet hvor trusler og forsøk er vanligst, men i 30-årene etter at en rekke behandlingstiltak ikke har ført frem, gitt at de ikke er blant dem som blir friske.
  28. Krøll47

    Nok en familie drept i Norge i år.

    I en og samme post gir du alment kjente plausible begrunnelser for hvorfor, og samtidig sier du at du ikke forstår det. Vi må klare å skille fra hverandre perspektivene "å sette seg inn i og forsøke utforske gjerningsmannens motiv" og det å "selv finne det etisk riktig, gjennomførbart og ønskelig". Det har ingenting med hverandre å gjøre. Det kan vel lett tenkes at motivene du nevner for noen er så tungtveiende at de overskygger moralen, eller til og med så presserende at det endrer moralen (ut fra det perspektivet). Det er tenkelig, selv om det heldigvis ikke er rett for de fleste mennesker. Ikke se det som en kritikk av din post, men mer som en innledning til videre kommentarer jeg har om disse tankene 😊 Krenkelse KAN være et mulig motiv. Enig med deg. Men synes ikke at det er innlysendende på noen som helst måte. Synes det er viktig at du påpeker at disse gjerningspersonene kan være tilregnelige, selv om vi ikke vet om de er nå, og de nyeste tilfellene. Det er mulighet for det. For dem kan valget ha vært helt logisk basert på deres virkelighetsoppfatning og trenger ikke ha noe med psykose å gjøre. Har du lenka til denne? Jeg skumleste såvidt tidligere men nå fant jeg den ikke igjen. Mener å ha oppfattet at det ytres sterk kritikk mot dem som har forsøkt å belyse perspektivet du beskriver i siste avsnitt der. Jeg må understreke igjen at jeg har null forutsetning for å si om dette kan være tilfellet her eller i andre nylige saker, men hva er det som er så provoserende med denne tankemåten? Tankegangen er et relativt enkelt å forstå. Det burde i det minste være det for alle som har opplevd å være suicidale før og har familie nært på. Det å forsøke forstå eller belyse perspektivet betyr ikke at man på noen som helst måte synes det er en etisk riktig handling, at man mener den gjengse person vil være i stand til å gjennomføre noe slikt, eller at man tenker at det hadde vært en mulig løsning i egen situasjon. Men er det virkelig umulig for forskere som kritiserer perspektivet å se, at JO. DETTE ER OGSÅ EN MULIG FORKLARING? Av flere. Problemet med å validere dette som motiv er vel redselen for at det blandes med at man tenker det er en AKSEPTABEL GRUNN. Det er det jo ikke. Men det er likefullt et mulig motiv og gjerningspersonen behøver ikke å ha vært ondskapsfull, selv om man utvilsomt er nødt til kategorisere handlingene som grusomme. Jeg tror på denne (som generelt mulig motiv, uten å mene noe om de nyeste sakene direkte). Dette er veldig tradisjonelle måter å tenke på drap som noe maskulint, med de ulike motivene g mekanismene som beskrives. Ikke vanskelig for meg å forstå i det hele tatt. Uten at jeg tenker at det er gyldige grunner eller synes fakta er bra...
  1. Last inn mer aktivitet
×
×
  • Opprett ny...