All aktivitet

I utgangspunktet skal alle ut i jobb. Så er det noen som er for syke. Men i Norge i dag er det alt for mange som uke jobber og bidrar.

Liker du livet ditt og kroppen din når du røyker og spiser? Jeg har nemlig inntrykk fra andre tråder at du ønsker å gå ned i vekt foreksempel, og (over)spising og lettere kropp går jo ikke sammen. Kanskje du skal tenke litt på det? Jeg har ikke sett seg snakke tilsvarende om dampen, og tenker at du i din livssituasjon har glede av den, uten at den direkte forværrer sitt eller de rundt deg sitt liv vesentlig. Derfor tenker jeg at du kan fortsette å gi deg selv nytelse ved å dampe - iallefall moderat Jeg tenker at man skal gjøre ting man liker, men samtidig at det ikke alltid er det man gjør av umiddelbar tilfredstillelse som gir - hva skal jeg kalle det - mental harmoni? Jeg tror derfor at man må gjøre en del ting man må ta seg litt på tak for å gjennomføre. For din del tror jeg at et stabilt, jevnlig og" vanlig" kosthold, pluss litt bevegelse - hadde gjort deg godt. Dette er basert på det du selv har sagt på dol gjennom mange år. En liten digresjon: Da vi var unge røkte de aller fleste av de jeg hang med, men de aller fleste har sluttet nå. Jeg syns imidlertid det blir helt tullete at de som fremdeles røyker skal møtes med moral, hver og en må få gjøre noe andre ikke syns er lurt - iallefall inntil man ikke setter seg selv (eller andre) i direkte fare gjennom atferden sin. Dette tror jeg man kan øve seg på. Dette handler om innstilling til livet, og det finnes mange teknikker for å snu tankesett som faktisk fungerer uten at man må bli fanatiker av den grunn.

Takk, godt å høre at du også tenker sånn

*tilpasninger i hverdagen

Selvsagt skal du ha topp behandling ved ny sykdomsepisode, for her finnes det god behandling som virker.

Kommer an på. Faste, små naturlige pupper? Ja. Men tar silikonpupper over lange hengepupper uavhengig av størrelse. Anonymkode: 92bfe...4f4

Foretrekker kvinner som har egne meninger om hvordan kroppen hennes skal være/se ut. Anonymkode: 6b773...b78

KOLS-pasienter (eller andre som har en hals- eller lungelidelse) som røyker får ikke samme tilbud nei. Dette vet jeg med ett hundre prosent sikkerhet, for jeg har selv blitt fortalt dette i forbindelse med en operasjon jeg fikk gjennomført nylig (halslidelse, ikke KOLS). Dersom jeg hadde røkt hadde de ikke henvist til operasjon sa spesialisten, fordi de vet av erfaring at jeg bare hadde blitt midlertidig bedre før lidelsen gradvis kom tilbake. Jeg syns dette er en helt grei tilbakemelding og vurdering. Du har dessuten helt rett i at en dement 80-åring ikke behandles på samme måte som en arbeidsfør 40-åring. Dette vet jeg også av erfaring som pårørende. Jeg greier imidlertid ikke å se at det første eksempelet er moralsk (eller rettere sagt etisk) mens det andre er kost/nytte-begrunnet? Begge er vel etiske dilemma som settes inn i et kost/nytteperspektiv? Det skal du ikke være så sikker på. Tilslutt: Det som diskuteres lenger oppe handler vel uansett ikke om type lidelse sett opp mot type livssituasjon, men pasientens evne til å være takknemmlig for den hjelpen man mottar. Her på dol ser jeg veldig ofte misnøye over behandling, og det virker som svært mange lekfolk - gjerne de som selv sliter - anser seg som mer kompetent til å vurdere hva som er riktig behandling og framgangsmåte enn fagfolkene de går i behandling til. Jeg syns denne tendensen har tiltatt etter at Kupton forsvant også. Han hadde svært ofte innspill som førte diskusjner i en mer konstruktiv retning, og folk fikk gjerne svar på det de lurte på . Nå syns jeg svært mange diskusjoner går i ring og ofte ender med misnøye. Jeg har tenkt at dol kanskje ikke lenger er et godt sted for de som sliter psykisk, snarere tvert om, og at dagen etter å ha vært på dol er værre - ikke bedre - for mange. Åpen for at jeg tar feil, men dette er iallefall mine tanker. Jeg tror ellers at det er mange følelser i sving når man er syk, og at mange derfor føler at de ikke får god nok behandling, like god behandling som andre, at fagfolkene ikke er gode nok fordi jeg ikke blir frisk etc. Årsaken er nok å finne i det å være syk sin natur - man blir nok ganske navlebeskuende når man sliter somatisk eller psykisk, og det er vanskeligere å sette seg inn i et perspektiv der man er en av mange og at det er knapphet på ressurser. Dette er helt forståelig, men kan likevel ikke være styrende for fagfolks vurdering av hva som er riktig eller tilstrekkelig behandling.

Sant.

Men det er ikke alltid man klarer og da kan man gjøre destruktive ting, det er en del av livet det også. Man klarer ikke være perfekt heller.

Klarer ikke alltid det. Ja man må jo det.

Seroquel går ikke ut over førerkortet, syns du burde få det. Ikke lett å ikke få nok søvn for da sliter man om dagen og, kjenner til den angsten og den er ikke god. Jeg har vival for angst men kan ikke ta for mye for da stopper de vel det, men det er ok at jeg tar en hver kveld. Det er fra psykiater, hadde nok ikke fått det av legen min.

Legen min er veldig striks, får ikke mer en nødvendig. Søvnproblemet er veldig stort. Og mye angst etter en grufull barndom. Kunne trengt noe mer, men redd for førerkortet.

Ja skjønner det, livet er en utfordring vi må lære oss å takle men lett er det ikke. Sykepleieren sier alltid det at ingen har sagt det er lett men at jeg må gjøre ting fordi om.

Kan du starte med å prøve å finne glede i små gleder? Å være mer mindfull? Anonymkode: 0349a...b97

Liker dere best naturlige pupper, eller pupper som er fikset på, silikon Anonymkode: 6e9ff...61b

har strikket skjerf og strikket tøfler da ungene var små, ellers tror jeg ikke jeg har hjernekapasitet til det for det er jo mye telling. Ok jeg bor på vestlandet, har plantet frø ute før og ble skuffet da ingenting kom opp. Men kunne jo prøvd inne da, jeg har så lyst på forglemmegei for de er så nydelige. Må vel kjøpe noe å plante frøene i da? Hvor har de det? Nei får se, vet ikke hvor jeg skulle hatt de. Men ja er jo spennende å se om det kommer noe. Jeg tror ikke på bibelen og kristendommen, jeg tror at Gud er i alt. Det er et lys som gjennomsyrer alt levende. Det er kjærlighet og vil at vi skal ha det bra. Ja hjelpere vil vi skal hjelpe oss selv og skape noe ut av livet vi har fått, men de er der og støtter oss. Ja man må tåle mye her i livet.

Eneste tiden jeg føler meg bra er når jeg ruser meg eller er hypoman. Ellers er alt bare off.

Du kan lære deg å strikke, det fins strikkeoppskrifter på nett der man bare strikker rett, f.eks. Det er ikke vanskelig, men man må jo ha litt lyst til det da. Det er litt planting allerede her jeg bor, men det kommer jo an på hvor i landet du bor. Jeg bor på Sørlandet. Det er koselig å drive med litt planting inne også. Du kan kjøpe frø og plante inne, så planter du ut senere. Spennende å følge med om det kommer. Jeg tror ikke på Gud, iallfall ikke på den guden som de religiøse snakker om. En eneherskende og dømmende, streng Gud. Men jeg har tro på hjelpere og tror de kan hjelpe. Men de vil også ha oss til å hjelpe oss selv, tror jeg. Vi skal være modige og ikke ofre, sånn jeg ser det. Ikke at hjelpere forlanger det, det vet jeg ikke, men jeg tror det blir lettere å leve hvis man biter tennene sammen og tåler litt.

Veldig enig i at det bør differensieres mer mellom alvorlige psykiske lidelser og lettere lidelser, samt skille kronisk sykdom fra sykdom som kan gå over. Jeg har bp1. Krever lite av behandlingsapparatet men om jeg får en episode med sykdom i fremtiden trenger jeg akutt og kyndig hjelp selv om jeg har fått hjelp til det samme før. Sykdommen er kronisk. Jeg gjør så godt jeg kan, jobber fullt og er ikke fast inventar på dps, likevel må jeg gjøre mange tilpasninger i kveldingen og bruke en del medisiner fast for å lykkes. Jeg må også ha hjelp om jeg skulle bli syk igjen tross tiltak.

Ja jeg gleder jo meg over det når barna har det bra og at foreldrene mine er i livet, og nyter kaffekoppen om morningen. Prøver jo å glede meg over små ting, det sies jo at det er de som blir de store ting senere. Ja det er noe hele tiden, sånn er det for noen. Jeg strikker ikke men skulle ønske jeg kunne det, prøvde å lære meg å hekle en gang jeg var innlagt men det var håpløst. Det er nok ikke noe for meg. Ja det blir fint å få planter igjen ute, det er noe å glede seg over. Det er vel for tidlig å plante nå?

Nyte livet er noe jeg tenker jeg gjør innimellom, ikke hele tiden. Små gleder, som du nevner, ta seg en dusj og nyte kaffekoppen om morgenen. Men er enig i at det er noe hele tiden, kjenner også på det. Du trenger ikke å være takknemlig, bare glad for enkle ting du kan gjøre, som å stå opp selv om morgenen, f.eks, gå en liten tur i sola og sånt noe. Det kan gjøre hverdagen enklere. Det finnes sikkert noe du kan gjøre som vil gjøre hverdagen din lettere, bedre, strikker du eller har andre hobbyer? Jeg føler glede ved å strikke og drive ute med planter bl.a.

Nesten så jeg fikk lyst til å kjøpe meg en boks Sjokade 😅

Hvordan kan vi nyte livet når det alltid er noe? Hvordan være takknemlig for hver dag? Det er jo så mange som sier man skal være takknemlig og nyte livet. Vi puster tross alt og kan stå opp hver morgen, kan ta oss en dusj og nyte kaffekoppen. Det er ikke alltid jeg klarer å være takknemlig men det burde jeg jo være? Tenk på dem som er i krig, de har det verre de og de som sulter, jeg burde jo være takknemlig? Det er alltid noen som har det verre og noen som har det bedre, vi er der vi er som mennesker.

Jeg er veldig glad i gulost med paprika og agurk. Smilende egg med kaviar og majones er også kjempegodt, særlig til frokost. Jeg har aldri vært noe fan av søtt på brødskiva.