Gå til innhold

Vinnerliste

  1. AnonymBruker

    AnonymBruker

    Medlem


    • Poeng

      68

    • Innholdsteller

      100 417


  2. Trine

    Trine

    Medlem


    • Poeng

      25

    • Innholdsteller

      10 793


  3. stjernestøv

    stjernestøv

    Medlem


    • Poeng

      20

    • Innholdsteller

      28 439


  4. Betti 11

    Betti 11

    Medlem


    • Poeng

      18

    • Innholdsteller

      401



Populært innhold

Viser innholdet med mest poeng siden 15. juni 2018 i alle områder

  1. 10 poeng
    Ingen grunn til å beklage. Tanken har vært tenkt. Det er imidlertid mye ekstraarbeid med å drifte et slikt nettsted. Dessuten har betaling aldri vært et viktig moment i dette. Kupton hadde egentlig tenkt å legge inn årene for godt, men ser at mange har vanskelig for å få kvalifisert hjelp på en enkel måte fra psykiatrien. Derfor prøver en å bidra med en smule kunnskap fra fagområdet.
  2. 6 poeng
    ... å kjenne at det tross alt går fremover selv om skrittene bakover kan kjennes ut som det ikke går fremover. Det har blitt noen steg frem og tilbake de siste årene.. men det går faktisk fremover. Ikke gi opp selv om det kan føles håpløst, bare fortsett å gå. Hilsen en som ikke trodde det var noe håp.
  3. 3 poeng
    Ble sendt til dps igjen, siden Strattera har mistet effekten. Måtte fylle ut masse skjemaer på nett, før timen. Dette satt jeg og "koste" meg med en lørdagskveld. Fikk jo gang på gang bekreftet at det var dårlig stelt med fokuset. Når man må lese samme spørsmål 4 ganger, og 5 kryss ned på lista, har man glemt hva det egentlig er man svarer på. Herlig! Også hater jeg sånne "er det verre enn før". Eh, det er ille, det bør jo komme fram, men ikke verre en før, det er jo medfødt". Uansett, jeg hadde visst en typisk adhd-besvarelse. Skøyt i været på det som gjelder hukommelse, som på diagrammet ser ut som man sliter med tvang. Så hjelper det jo ikke at asperger gir utslag på tvang også. Men tjoho, dette forsto denne overlegen jeg var hos. Hun virker faktisk ganske ok. Det er så mye greiere å prate med folk som skjønner hva jeg snakker om. Ok, nå skal jeg komme til poenget. Jeg er ikke deprimert! Lå på 11, og under 13 var normalt, så var jo litt høyt. Men det er jo fordi jeg ikke klarer huske ting, og fordi jeg gjør ting sakte sånn at det skal bli riktig (adhd/asperger, ikke depresjon). Jeg har stusset litt på det i det siste. Jeg kan jo bli lei meg, sint, frustrert, forbanna, men jeg har ikke sett etter et fint tre å henge i. Tror kanskje ikke jeg har gjort det i det hele tatt i år. Så ble det jo brått litt skummelt å seponere Strattera. Kan det være pga de at jeg ikke er så kølsvart (som noen her inne kaller det)? Tok det opp med legen, men hun trodde ikke det var pga Strattera når jeg hadde gått på de så lenge. Så kom jeg på at jeg jo har gått på 50 mg Quetiapin en stund. Kanskje det er de som gjør ting litt lettere. Eller er det fordi jeg får veldig god hjelp fra kommunen? Jeg føler meg jo litt tryggere når jeg vet det er noen som kan hjelpe meg med alt jeg syns er vanskelig. Og når det er noen jeg kan snakke med om ting jeg ikke helt forstår. Og jeg syns det er lettere å akseptere meg selv når jeg vet om utfordringene mine. Nå trenger jeg ikke late som så ofte. Det er slitsomt å late som. Og ikke er det så farlig om jeg får for lite søvn, for jeg trenger ikke fungere hver eneste dag. Nå kan jeg bruke den tiden jeg trenger på det jeg skal gjøre. Jeg kan slite meg ut på noe som gir meg noe tilbake, for jeg har den tiden jeg trenger på å hente meg inn igjen. Det gjør ikke så mye om jeg surrer og roter, for det får ikke konsekvenser for andre. Stadig opplever jeg at diagnosene tyter fram. Tenker at dette hadde ikke vært et problem om det ikke var for at hjernen min fungerer anderledes. Det hadde vært lettere å være normal. Men jeg lar det ikke påvirke meg så lenge som jeg gjorde før. Jeg har blitt litt flinkere til å akseptere. Neivel, så klarte jeg ikke spørre om hjelp i butikken. Det var jo dumt å ikke komme hjem med det jeg skulle ha, men det er ingen krise. Eller, ojsann, nå hadde jeg visst glemt å låse døra igjen. I stedefor å kjefte på meg selv, prøver jeg heller å tenke at det gikk jo bra. Så nå er det faktisk en mulighet for at jeg skal klare å overleve. Og kanskje slutte å kjefte så mye på meg selv for alt jeg driter meg ut på. Det er jo fint!
  4. 3 poeng
    Enig. Skjerpings! En liten joggetur i mellom slagene må du få til.
  5. 3 poeng
    Må man alltid ha en grunn da? Jeg synes det er lettere å akseptere at sånn er det hvis jeg kan slippe å alltid lete etter en grunn jeg ikke aner hva er. Noen ganger er det jo opplagt hva som utløste depresjonen.
  6. 3 poeng
    Jeg har falt av igjen - satser på å komme i gang i ferien. - Har hatt nok med å komme meg gjennom alt på jobb i disse dager. Jeg trent mindre enn noen gang, men har likevel gått ned 10-ish kg nå.
  7. 3 poeng
    Både feriepenger og skattepenger er nesten allerede brukt opp på forhånd på å betale ferie og på den jævla bilen . Så når pengene kommer, må de tilbake til bufferen. Når sommeren er over skal jobben min flytte nærmere meg og da skal jeg kvitte meg med bilen. Åh, som jeg gleder meg og så rik som jeg kommer til å bli 😀
  8. 3 poeng
    Ja, jeg er veldig glad for det. Har vært mye som har skjedd de siste 3 åra. Nå er endelig alt på plass og jeg kan begynne å jobe med de hverdagslige tingene, og der hjelper kommunen meg masse.
  9. 2 poeng
    Jeg lurer på de som tror på det fargerike felleskap, tror att: Det blir mindre ghettoer. Det blir mindre æresvold. Det blir mindre sosial kontroll, og likestilling for muslimske kvinner. Det blir mindre radikalisering. Det blir mindre offentlige ytelser for fremmedkulturelle innvandrere, dvs de kommer i arbeid.... Ville du som liberal kunne tenke deg å flytte til feks Holmlia? Vestli? Kunne du tenke deg att barna dine gikk på skoler der de var nesten eneste Norske? Eller sitter du i en blendahvit del av Norge og er positiv til innvandring, for du ser jo ikke noen negative konsekvenser? Ser du en positiv utvikling? Vil dette ordne seg? Jeg sier ikke det er kjempeille slik det er nå, ikke misforstå. Men ønsker du en asylpolitikk og familiegjenforeningspolitikk ala den svenske? The more the merrier?
  10. 2 poeng
    Hei! Jeg tror noe av grunnen til at dette skjer, er fordi terskelen for å sette en autismediagnose tidvis er blitt så lav. Man ser at mange som har fått diagnosen asperger, ikke har slitt i barndommen med sin annerledeshet, problemene de har, som i voksen alder kan stemme med asperger, har på en måte oppstått senere, og da tror ikke jeg heller det dreier seg om en autismespekterforstyrrelse. Har man autisme, vil man få en autismediagnose fortsatt, og kanskje blir det positive nå, at autisme ikke så lett forveksles med andre psykiske lidelser. Riktig diagnose er jo det viktigste, ikke hva den heter. Det er jo litt leit for alle de som identifiserer seg som aspergere, men for min del, blir det kanskje lettere, slipper fundere på forskjellene på HFA og asperger. Om det kan være økonomiske aspekter ved fjerningen av diagnosen, vet jeg ikke. Uansett vil nok utredere, seg i mellom, bruke diagnosen asperger fortsatt, så det blir nok bare det på papiret som endres.
  11. 2 poeng
    Jeg er inne i en god periode nå med trening :-) Gleder meg til hver gang jeg får mulighet til å gå, løpe, sykle eller svømme :-) Sånn var uka som gikk: Mandag: 6 km kveldstur med mannen. Tirsdag: Syklet til jobb (7,2 km) og løp hjem. Onsdag: Intervalltrening i en bakke i skogen bak huset. ca 3,5 km. Torsdag: Løp til jobb og syklet hjem. Lørdag: Red 12 km i skogen Søndag: Gikk 12 km på søndagstur med mannen. En god uke!
  12. 2 poeng
    Hahaha .Det er sant. Jeg må skjerpe meg!. Har blitt en joggetur på 2-3 kilometer i uken som var. Og det er for dårlig . Skjerpings på meg! hehe. Det står bra til, men her holdes det på med annen fysisk aktivitet istedenfor den vanlige treningen min hahaha.
  13. 2 poeng
    Ja, hvordan står det til med den damen? Mye annen fysisk aktivitet, formoder jeg? 😅
  14. 2 poeng
    Grunnen til at det kan være greit å få diagnosen asperger syndrom om man har den, er at det er en noe annen, innfallsvinkel enn om man har andre psykiske vansker som for eksempel personlighetsforstyrrelse. De fleste jeg kjenner både fra RL og gjennom faglitteratur som har asperger, er mer "fasitmessig", med det mener jeg at de faktisk godtar en logisk forklaring, selvsagt kan en forklaring trenge presiseringer og fordypninger og å bli repetert, men logikk er min erfaring noe man når inn med til de jeg kjenner som har asperger. I ditt tilfelle syns jeg det er motsatt, det fins ikke en eneste, god, eller lang, godt forklart og eksemplifisert, forklaring eller resonnement som gjør noen forskjell for deg i livet ditt. Jeg føler du er helt immun mot innspill som får noens tanker, innspill eller råd til å gjelde for ditt liv. Jeg leser bare at du blir glad for andres ord og tilbakemeldinger, du er høflig, men lite/ eller ingenting, fører til noen endring, ikke en gang tankemessig. Jeg håper ikke du blir lei deg av at jeg skriver dette, det er ikke meningen, jeg vet bare ikke hvordan si hva jeg mener på en annen måte. Jeg syns likevel du skal følge de råd du får, og mener din behandler du skal utredes, syns jeg du skal gjøre det, jeg syns du skal ha tillit til at din behandler vet bedre angående dette, og at du bør stole på din behandler. En god behandlingsrelasjon bør inneha tillit, at man stoler på, at man er litt ydmyk, og at man aksepterer at noen vet best, og her må vi som går i behandling være litt ydmyke, når vi er pasienter med ulike profesjoner, stilt ovenfor ekspertise i en profesjon, der vi søker hjelp innenfor. Du kan jo ha dine spørsmål, din skepsis, du kan stille dine spørsmål og få ut din tvil, men vi må ikke glemme at de fleste av oss har ikke i nærheten av den kompetanse som de som skal utrede og hjelpe oss, enten det er innen somatikk eller psykisk utredning og hjelp. Jeg henga meg og stolte nesten 100% på min psykiater, jeg hadde i blant noen innvendinger, men den grunnleggende tilliten jeg hadde til henne var 100%, og jeg tror evnen til å stole på, ga meg mulighetene til å nyttiggjøre meg hjelpen, jeg vet ikke om man kan hjelpes, uten at man har evnen til å stole på at andre i blant og på visse områder vet best. Så på den måten har vi alle "samme muligheter " på en måte, og jeg mener man gjør best i å være ydmyk og stole på sin psykiater eller psykolog, det ligger mye helse i å greie ta i mot hjelp fra de som er der for å hjelpe.
  15. 2 poeng
    Syns du skal ta den utredningen. Uansett om du har asperger eller ikke, kan du få mye igjen av å snakke med en nevropsykolog, og også lære hva som er dine sterke og svake sider kognitivt. Viser det seg at du har asperger, kan du få mer riktig hjelp. Viser det seg at du ikke har asperger, så har du ihvertfall fått det bekreftet. Asperger kan være så mye mer enn det folk tror, spesielt på jenter.
  16. 2 poeng
    Det er snilt å være snill. Desverre er det slik i den virkelige verden, at snille folk i stor grad blir utnyttet. Derfor kan en ikke basere styremåten til land på å "være snill", da kollapser samfunnet, desverre. Og det er ikke snillt. Spessielt kvinner er veldig snille (i snitt). Og det er bra egenskaper. Men en må holde det litt i sjakk på samfunnsnivå, alle bør være så snille de bare klarer på individnivå, det er supert, jeg er 100% for det, også du kan gjøre det, dra til et gamlehjem og hold eldre ensommme folk med selskap f.eks, det er veldig snillt og flott, supert ! Når en bruker stemmeretten sin, på kortsiktige snille handlinger, med slemme langsiktige konsekvenser, går ting fort veldig galt, så det må en være litt forsiktig med, er min mening Anonymkode: 81e75...069
  17. 2 poeng
    Kanskje det går an å få noe ut av at han gamer? Hvis han kan invitere noen hjem for å spille Rocketleague, Fifa eller noe annet med flerspiller? I det minste er det en start om han oppmuntres til å spille Fortnite med noen i klassen. Det vil jeg tro er en lavterskel måte å vli kjent. Jeg vet dataspill er litt uglesett, men synes det er mindre viktig. Det er en ganske enkel sosial setting å mestre, og en verden han kjenner.
  18. 2 poeng
    For meg handler sånt litt om å ta hensyn til andre i familien. Noen ganger gjør man ting man ikke har så lyst til, fordi det gleder andre. Ut fra det du har skrevet her (men jeg kjenner ham ikke, så jeg kan ta feil), har jeg fått inntrykk av at samboeren din tar en del hensyn til deg. Han kjører deg, gjør mye på egen hånd og reiser sjelden bort, fordi du ikke kjører bil og liker deg best hjemme. Da synes jeg du skal prøve å bli med på tur noen dager når han har lyst til det. Dere trenger jo ikke være borte så lenge. Alle har godt av en liten pause fra hverdagen iblant. Du har jo ønsket deg et puff for å bli litt mer aktiv, og kanskje går det bedre enn du frykter.
  19. 2 poeng
    Det står lenger opp at han ikke ville være med på sommeravslutningen med klassen fordi han ikke har venner der. Da synes jeg det er riktig at foreldrene forsøker å hjelpe til litt.
  20. 2 poeng
    Jeg turer frem som vanlig. 10km, 6 km og 4km joggeturer. De siste to med kona🙂. Ellers den sedvanlige styrketreningen 2x. Jeg er spent på om jeg blir sprekere om jeg klarer 20 km jogging i uka over tid. I følge pulsklokka er jeg i alle fall i ganske god form nå.
  21. 2 poeng
    Jeg forstår ikke hvorfor det skal være et mål i seg selv å ikke bruke medisiner mot en kronisk sykdom. Målet må vel være å få en best mulig livskvalitet? Hvordan man oppnår dette er underordnet for mitt vedkommende. Hvor ofte hører man noen med migrene eller diabetes si at de ikke bruker medisiner av prinsipp? Jeg ser ingen grunn til at psykisk syke skal føle seg noe moralsk svakere enn somatisk syke, bare fordi de bruker medisiner som er utviklet for å lindre sin sykdom. Å slite med unødvendig smerte er bare unødvendig.
  22. 2 poeng
  23. 2 poeng
    Så bra. Skal du prøve en annen ADHD-medisin eller satse på å klare deg uten? Jeg vet at du har prøvd mye som ikke funker, men jeg har hørt at det har kommet enda en ny type, uten at jeg husker hva den heter. Men det å godta at ting er som de er, er jo noe at det viktigste. Jeg har aldri vært deprimert, men veldig frustrert og sinna på meg selv fordi jeg ikke fikser "normale" ting. Ikke at jeg har lyst til å være "normal", men en del praktiske ting har jo vært et problem. Pluss å få forståelse (av eksmannen, ikke minst) for at jeg ikke orker/takler sånt som andre syns er moro, som sosiale sammenkomster etc. Og alt dette går mye bedre nå når jeg har forklaringen på hvorfor ting er som de er. Å ikke måtte forholde meg så mye til eksen er heller ikke noe minus.
  24. 2 poeng
    Så godt å høre om dine positive tanker! Anonymkode: d3083...bb2
  25. 1 poeng

Artikler fra forsiden

×

Viktig informasjon

Vi benytter cookies til analyseformål, tilpasning av innhold og annonser og for å videreutvikle våre tjenester. Les mer her