Jump to content

Leaderboard

  1. AnonymBruker

    AnonymBruker

    Medlem


    • Likes

      228

    • Content Count

      131065


  2. frosken

    frosken

    Medlem


    • Likes

      73

    • Content Count

      34733


  3. Gargamel

    Gargamel

    Medlem


    • Likes

      71

    • Content Count

      6666


  4. Lillemus

    Lillemus

    Medlem


    • Likes

      70

    • Content Count

      73655



Popular Content

Showing most liked content since 08/18/19 in all areas

  1. 11 likes
    Dette diskuterte vi flere ganger i behandlingsmøter på jobben. Konklusjonen var at det er noen som har en adferd som gjør at de blir mobbet. Tross dette er det ikke akseptabelt å mobbe noen. Mobbing er mobberens ansvar. Men det er likevel hensiktsmessig å veilede den som blir mobbet slik at vedkommende blir klar over sin negative adferd og dermed får mulighet til å endre den. Jeg var en gang korpsleder i et skolekorps. Vi hadde en gutt med en adferd som kunne erget på seg en stein. Han var kontinuerlig en pain in the ass for de andre. Han ble til slutt utsatt for det en må kalle mobbing. Her intervenerte vi ikke bare mot mobberne, men også mot denne gutten og hans foreldre. På jobben traff vi av og til på kvinner/jenter som hadde blitt voldtatt både tre og fire ganger. Voldtekten er selvsagt overgripers ansvar. Men i tillegg fikk vi en moden, kvinnelig behandler til å veilede disse jentene slik at de ikke gang på gang utsatte seg for risikosituasjoner der det kunne ende med voldtekt.
  2. 7 likes
    Du legger'n død. Du har spurt pent, kjøpt bukser til henne som hun har brukt et par ganger for din skyld, men slett ikke føler seg vel i og ikke vil bruke mer. Hun har gjort sitt. Fortsetter du å mase og spørre om dette er sjansen stor for at du kjapt må finne deg en annen dame å mase på...
  3. 7 likes
    Jeg tror ikke jeg kjenner noen dom kan si at livet ble akkurat slik de ønsket. Livet blir til underveis og gjør svinger, pauser og omveier du kanskje ikke hadde tenkt deg. Men det kan bli bra likevel.
  4. 7 likes
    Mobbere kuer de som virker engstelige og som reagerer med å trekke seg ytterligere tilbake. Det er de som blir mobbet. Skummelt att enkelte ser på mobbing som noe man enkelt kan komme seg ut av. Barn og ungdom de kan ikke så lett endre sin adferd, dersom de er sky og innesluttet.
  5. 7 likes
    Vi er alle psykiatriske sykepleiere hos doktoren online.
  6. 6 likes
    At han ikke blir bedre skyldes han selv og ikke deg. Du har gjort store anstrengelser (alt for) lenge. Ta vare på deg selv og la han ta ansvar for sitt eget liv. Finn en ny kurs i livet.
  7. 6 likes
    Jeg hadde pt-time i dag og hadde absolutt ikke lyst til å gå så jeg holdt på å melde avbud. Men så gikk jeg allikevel og det er jeg veldig glad for. Timen var hard og jeg tok den helt ut. Etterpå følte jeg meg så mye bedre. Fysisk sliten og mentalt et helt annet sted. Hurra!
  8. 6 likes
    Ok. Takk for nyttig info.
  9. 6 likes
    Jeg skriver dette fordi jeg er stolt. Av meg selv. Jeg har nemlig ikke startet noen tråder her inne om min psyke og mine vansker på en mnd, og det til tross for at jeg har hatt det vanskelig flere ganger. Men jeg får hjelp i RL. Og siden jeg brukte dol til utagering bestemte jeg meg for å slutte å skrive her inne. Det hindret utviklingen min å rømme hit hver gang ting ble vanskellg. Ville bare dele dette med dere. Tror kanskje frosken vil skjønne hvem jeg er Anonymkode: 968bc...e01
  10. 5 likes
    Hei igjen. Nå ligger jeg på sykehuset og får IV, snakket også med Psyk og de ønsker å starte behandling nå. De ser at det ikke går lenger og at jeg er i behov for mere hjelp enn bare samtaler. Takk til alle dere som svarte! Det kunne gått riktig galt sa legen, var veldig dehydrert. Heldigvis kom jeg tidsnok takket være dere. Jeg trodde først at jeg måtte vente 3 uker til. Glad det gikk bra! Tuuusen takk for hjelpen. Sender alle gode tanker. Anonymkode: bd28a...209
  11. 5 likes
    Mange ønsker svar fra kupton fordi vi har erfart at han er svært kunnskapsrik.
  12. 5 likes
    Jeg syntes kanskje du skal se deg etter ny samboer. Anonymkode: e05cd...f67
  13. 5 likes
    Midt i all klagingen er det verdt å minne om at vi lever i verdens beste land. Vi er et velfungerende demokrati og en liberal rettsstat, vi har en fri presse, menneskerettighetene er lovfestet, vi har solide velferdsordninger, vi har materiell velstand, vi har lite kriminalitet osv. Listen er lang. Jorden er full av mennesker som hadde ofret både bein og armer for å leve livet til Ola Sutrekopp. Det livet og samfunnet vi tar for gitt er ikke en historisk normaltilstand. Ganske langt i fra faktisk. At man lever under det vestlige demokratiets glansdager er bare flaks. Ren skjær flaks. Vi aner ikke hvor heldige vi er i dette landet.
  14. 5 likes
    Jippi! Endelig har jeg noe å bidra med i denne rapporteringen! Jeg har vært med dattera på treningsleir, og mens jentene trente, fikk jeg meg et spark i rompa til å trene jeg og: Lørdag morgen: 35 minutter rask gange, såpass at jeg ble svett: Lørdag ettermiddag: svømte 3000 meter 😮 Over ett år siden jeg svømte mer enn få hundre meter, og jeg tror det er mange år siden sist jeg tok en såpass distanse. Det var 50 meters basseng, og jeg var jo ut av form, så tida ble dårligere enn sist, men jeg er fornøyd med 1 time og 45 minutter 😊 I dag tok jeg på treningstøy og joggesko. Gikk i 12 min, deretter jogget jeg i 35 min med korte "pauser" med gange innimellom. Ett år siden sist jeg løp. Kroppen var tung, men det var faktisk gøy 😊 Lurte litt på å svømme i dag og, men droppet det. Kjente litt i korsryggen i går, så jeg fant ut at jeg ikke skulle overdrive 😃 Moro!
  15. 5 likes
    Jeg drister meg til å komme med en oppdatering tross at jeg befinner meg på psykiatri . Dette gikk jo kjempefint. Jeg hadde flere små polypper + en muskelknute i livmora. Legen sa at de så helt fine ut og at han følte seg trygg på at det ikke var noe skummelt med dem. Han så ut som en erfaren lege som nærmet seg pensjonsalder, så jeg stoler på det. Jeg måtte ha litt ekstra smertestillende etterpå for gjorde det ganske vondt. Dermed ble jeg veldig trøtt og ble liggende ei stund ekstra. Da samboeren kom ble han glad da jeg åpnet øynene og var levende, for han sa jeg så likbleik og helt dau ut da han kom inn 😀 Nå er jeg i superform, men ble plassert i sofaen og får ikke lov til å gjøre noe hjemme. Jeg blir behandlet som ei prinsesse og litt sykeliggjort 🙂 Nå er fredda'n og godt å være ferdig med dette styret 😄
  16. 4 likes
    Det er vel bare å finne seg en passende DNT-hytte. Pakke sekken med det en trenger. Stå opp kl. 07 hver morgen. En god frokost i ro og fred. Så ut på tur med nok klær, en tarp, fyrstikker, litt opptenningssaker osv. Gå lange turer. Finne seg et rolig tjern, tenne bål, kanskje slenge uti en krok med mark på. Lage seg middag i det fri. Gå på noen topper hver dag. Sove middag ute. Hjem til hytta og peisen sent på kvelden. Kanskje en Laphroaig ved peisen.
  17. 4 likes
    Dårlig uke mht trening - god uke når det gjelder hyggelige sosiale ting 😄 Eneste som kan minne om trening var en kveldstur med mannen i går - ca 1,5 time. Går en del i jobbsammenheng for tiden, og er nesten oppe i 10.000 skritt de dagene, men det er ikke noe tempo da... Men hadde en fin uke altså, med én korkveld, én venninnekveld, én kinokveld med et vennepar, og hyttetur med mannen og venner i helga 😄 😄 😄
  18. 4 likes
    Jeg tror det vil være bra for dere begge om dere gjør det slutt. Du trenger å fokusere på noe annet - og han trenger å ta mer ansvar for sitt eget liv. Hadde han vært rusmisbruker, så ville man ha sagt at du var "medavhengig" eller en "enabler". Du gjør det mulig for ham å fortsette å la angsten styre livet fullstendig. Det er fryktelig vanskelig å sette fornuftige krav og grenser til sin partner, relasjonen er for tett til at det er enkelt å se hva som vil være gode løsninger. Han virker å ha surret seg inn i en slags logikk om at andre er skyld i hans vansker. Hadde jeg vært deg, så hadde jeg likt å vite at han hadde noen til å hjelpe seg i gang etter et brudd. Kanskje kan han få god hjelpe i kommunepsykiatrien til dette. Siden du pleier å være med til hans psykolog, så synes jeg du insistere på at dere diskuterer fremtiden i en time med psykologen. Der kan du også foreslå at han forsøker å få hjelp fra kommunepsykiatrien i tillegg. Legg en plan for når du vil flytte ut og hva du ønsker å ha gjort på forhånd. Finn deg evt. noen å diskutere denne planen med dersom du er i tvil om hvordan du vil gå frem. Skaff deg nok støtte til at du klarer å gå fra ham. Han trenger hjelp, men det skal han få av andre enn deg. Lykke til:-)
  19. 4 likes
    Kanskje vi har samme nabo? Min har også sjamantromme som bringes med ut hver morgen, og det spilles tromme under et tre i skogen. At vedkommende skremmer faen på flatmark, trengs kanskje ikke nevnes. Folk som lufter bikkjer om morran, og aner fred og ingen fare, står i fare for å få seg en skikkelig støkk. For å svare på spørsmålet ditt: Det er ingen sammenheng mellom naboens sjamanvirksomhet og din parkeringsbot. Med mindre naboen har har ekstrajobb i bymiljøetaten som parkeringsvakt på nattestid.
  20. 4 likes
    Parkeringsbota fikk du fordi du hadde parkert ulovlig.
  21. 4 likes
    Er blitt litt flinkere til å skrive og ta med handlelapp når jeg drar på " Supern". Gjør den oppgaven enklere og er mer tilfreds med meg selv til en forandring.😊 Anonymkode: e08e7...dd3
  22. 4 likes
    Da jeg var ung kunne jeg tenke meg å jobbe med dyr (agronom eller dyrlege) eller bli advokat, men hadde egentlig mer enn nok med å greie hverdagen. Da jeg ble syk i begynnelsen av tjueårene så raknet alt. Fikk massiv hjelp og etterhvert greide jeg å stable meg litt på beina. Så fikk jeg litt uventet mann og barn (hadde vel egentlig avskrevet det) Etter mange opp og nedturer, så lever jeg idag alene og har vel aldri hatt det så godt som nå. Sliter fortsatt, men i forhold til slik det var, så har livet blitt vesentlig bedre. Har ofte tenkt hva hvis jeg hadde vokst opp i en litt mer normal familie, med foreldre som var snille og trygge. Hvordan hadde livet vært da? Har funnet ut at slike tanker er uhensiktsmessig å tenke, jeg får uansett ikke gjort noe med fortiden. Så alt i alt, er jeg fornøyd med det livet jeg har nå.
  23. 4 likes
    I dag så jeg et tall på vekta jeg ikke har sett på leeeeeeenge 😀 Jabadabaduuuuuu!!!!!!!
  24. 4 likes
    Når politiet anbefaler jenter/damer å gå sammen og ikke alene hjem fra fest midt på natta, betyr det ikke at de mener det er greit å voldta jenter som går alene. Når jeg ber barna se seg godt rundt før de krysser gata, også i gangfelt, betyr det ikke at jeg synes det er greit at noen kjører ned dem om de ikke ser seg for. Når jeg går på jakt, har jeg oransje lue. Det betyr ikke at jeg synes det er greit at andre jegere skyter folk som har grønn lue. Å veilede folk for å minimere risikoen for at de skal få negative opplevelser, synes jeg er en moralsk plikt.
  25. 4 likes
    På barneskolen brakk jeg armen til en som nå soler seg i glansen av en ganske middelmådig sanger (uten at vi skal nevne navn som Google kan plukke opp). Han var et rasshøl på den tiden og drev mye med mobbing. En dag fikk jeg nok og han måtte gå med gips i mange uker. Det var ikke en moden reaksjon. Men det fungerte forsåvidt. Ikke prøv dette selv.
  26. 4 likes
    Hvis vi har den samme forståelsen av panikkanfall, og opplever dette på samme måte, så kan jeg fortelle deg hva jeg pleier å gjøre for å roe meg. Jeg har lært meg å fokusere på pustingen. Ved panikkanfall får i alle fall jeg hyperventilering, og da hjelper det å konsentrere seg om pusten på den måten at man forsøker å puste med magen, og ta lange åndedrag inn og ut. Pust sånn at du ser magen buler ut ved innpust. Noen kan også ha nytte av å se for seg en firkant, og puste etter den. Trekke pusten ved firkantens fire hjørner, og puste rolig ut på langsidene. Noen har også nytte av å puste i en papirpose ved hyperventilering. Som andre her sier så hjelper det også å si til seg selv at dette ikke er farlig. Si også til deg selv at dette går over. (Begge deler gjentas så lenge det er behov, og prøv samtidig å få kontroll over pustingen). Og så hjelper selvsagt også Sobril og lignende. Men før den kicker inn, så kan du prøve dette andre i mellomtiden. Håper at anfallet er over nå, og at det går bedre med deg.
  27. 4 likes
    Må alle passe inn i A4 boksen? For da blir man ikke mobbet? Det er mange som er utenfor den boksen, foreldre burde lære barna sine og akseptere alle. Ofte kommer det hjemmenfra.
  28. 4 likes
    Det ble en rolig og kort joggetur på tirsdag pluss halvmaraton på lørdag. Hva skal jeg finne på nå?
  29. 4 likes
    Kjære deg, når du er 21 år har du nettopp startet på livet. Det er mange som ikke har kommet i gang med noe i den alderen. Spesielt gutter har jeg inntrykk av. Jeg synes ikke du skal tenke på hva du ikke har fått til. Det fører ikke til noe. Konsentere deg om å skaffe hjelp til å bli frisk i første om gang. Du har hele livet forran deg.
  30. 4 likes
    Jeg tror deg også, ts! Ikke bry deg om dumme kommentarer fra andre. De som kommenterer slik greier ikke helt å forstå visse ting. Så ingenting å bry seg om! Jeg støtter deg og heier på deg! Du må ikke gi opp! Gå til fastlegen i morgen og gjør et nytt forsøk på å få dette dokumentert. Masse lykke til! Anonymkode: 57916...e54
  31. 4 likes
    Jeg kan bare snakke for meg selv, men da min sønn begynte å slite psykisk , er jeg veldig glad for at jeg etter hvert fikk vite alle detaljer. Dette gjorde at det var mye lettere for meg og storesøsteren hans ( som er lege ) å hjelpe han. Hadde han holdt det skjult, ville jeg ikke han skjønt alvoret i det. Jeg så det jo, men jeg hadde nok ikke skjønt hvor alvorlig det var . Jeg og hans storesøster ( min eldste datter ) har avløst hverandre litt og jeg er overbevist om at vi sammen har hjulpet han frem til der hvor han er i dag. Nå går han andre året på NTNU ( Det er utrolig når vi tenker tilbake på den verste tiden ) og vi kan lettere være på vakt og fange det opp på et tidlig tidspunt hvis/ når en ny episode kommer. Vi vet at en nye episode vil komme. Jeg mener det er helt avgjørende for hvordan sykdomsutviklingen vil gå at famile vet detaljene, ellers vil det bli vanskelig å hjelpe. Det aller verste er å føle seg helt maktesløs og ikke skjønne noenting av hva som foregår. Kunnskap gir trygghet. Helsevesenet er ikke flinke til å gi kursing eller informasjon til familien ( faktisk null informasjon ) , men hvis pasienten forteller har man i hvert fall mulighet til å google og lære om psykdommen på egen hånd. Det gjør det lettere for de rundt vedkommende å vite hva slags tegn man skal se etter. Det er dessuten veldig tilfredsstillende for oss å se, uansett hvor sliten vi blir mens det står på at den hjelpen vi gjør har en virkning. Det verste er å leve i uvisshet. Familie er til for å hjelpe og det aller viktigste du har i rundt deg. Ikke glem det. Ingen andre vil være like opptatt av å fange opp psymtomene på et tidlig tidspunkt.
  32. 4 likes
    Jeg synes ofte synd på pasienter som er innlagt for første gang, som kanskje sitter på rommet sitt og sliter,så åpner de døra og går ut i gangen og ser så kontakten sin som sitter i TV-stua og ser på TV eller strikker og ler med resten av personalet. Selv er jeg vant til det så jeg forventer ingenting, blir heller positivt overrasket når personalet faktisk husker de er på jobb for å jobbe. Har vært innlagt 5 forskjellige steder over mange år, likt alle steder så ingen tilfeldighet. Miljøpersonalet i psykiatrien koser seg på jobb.Leger,psykologen og en god del av sykepleiene jobber da. Anonymkode: 0b6ba...ed2
  33. 4 likes
    Jeg har hatt sommer/ekstrajobb siden jeg var 14, og har alltid hatt lett for å få jobb. Har høyere universitetsgrad og en god jobb, og er enormt stolt av at jeg har klart dette til tross for store traumer og dype depresjoner. Anonymkode: a96e3...cc2
  34. 4 likes
    Du må i alle fall holde ytterdøra låst (uten nøkkelen i på utsiden!!!!) hele tiden, også når du er hjemme. Jeg fatter ikke at det er vanlig at dere har nøklene stående i døra også om natten... Er det mulig for deg å se hvem som ringer på uten å åpne døren? Hvis det ikke er det så kan du få satt inn et kikkhull i døra, koster ikke stort. Ikke slipp ham inn rett og slett.
  35. 4 likes
    Jeg er utdanna ved livets hårde skole,spiser grandis og skolebrød til alle måltider, drikker alkohol hver dag. Er aldri ute,veier snart 300 kilo og har aids.Jobb har jeg aldrig hatt.Liker å snylte på dere skatte betalere. Anonymkode: c38d7...8fd
  36. 4 likes
    Nå er jeg igang igjen, men veldig smått da. Veldig godt å ha fått gnisten igjen. Torsdag: 45 min på treningssenteret Fredag: 45 min på treningssenteret Lørdag: En bitteliten gåtur
  37. 4 likes
    Jeg, som ikke er paranoid, gir fullstendig og blanke faen i hva det står om meg i journalen min. Jeg har aldri interessert meg for å lese den. Den er et arbeidsverktøy for legen min og ikke noe jeg verken har noe med eller interesse for.
  38. 4 likes
    Ble innlagt og de sier sånne opplevelser med hjernen er vanlig ved schizofreni/schizoaffektiv ble bra når jeg øket dosen AP så trengte ikke operasjon av hjernen likevel
  39. 4 likes
    Snart ny uke og nye muligheter, men først på tide å evaluere inneværende uke. Mandag: Morgenintervaller mølle + styrke Tirsdag: Tidlig tur på asfalt, så for det meste rask gange og bare litt jogging. Onsdag: 60 min morgensvømming Torsdag: Som tirsdag Søndag: Morgetur/jogg skogen Jeg sover lite om dagen, så greit fornøyd.
  40. 4 likes
    Eksempel: Hvis jeg i en medisintråd hadde sagt at jeg var helsepersonell, ville kanskje noen trodd på meg. Jeg er jo ikke det, men hvem som helst kan skryte på seg en tittel for å gi svarene mer troverdighet. Det er ikke bra og jeg er enig i at det dessverre må være slik admin sier.
  41. 4 likes
    Selvfølgelig kan man snakke om selvmordstanker med behandler. Jeg har snakket om selvmordstanker med alle mine behandlere uten at det har skjedd noe, bortsett fra at jeg har fått hjelp til å håndtere de.
  42. 4 likes
    Har gått 87 km i løpet av uka. 2 spinningtimer med 4x4 og 2 korte og 1 lang styrkeøkt. Dagens spinningtime fungerte dårlig, beina var fortsatt veldig tunge etter lang styrkeøkt fredag. Ny uke, nye muligheter... Anonymkode: f2d1b...773
  43. 4 likes
    Du finner ingen som kommer til å være enig i at du fortjener å dø. Dette er depresjon som snakker. Tenk på hvilke råd du ville gitt en annen person i samme situasjon som deg. Anonymkode: 0e03f...a0e
  44. 4 likes
    Jeg har kuttet voldsomt i antall flyvninger på jobb, og har mange nettbaserte møter hver uke. Hittil i denne uken har det vært fire slike møter, og jeg har enda to i dag. Det er ikke fullt så bra som å møtes ansikt til ansikt, men man slipper å stå opp kl 5 og bruke en hel dag på å møtes i to timer. Det vakre med det er at latskap om miljøvern går hand i hånd😍
  45. 4 likes
    Ja! Eller, jeg har jo to hunder da, uten at jeg føler meg så overbevist om at de kommer til å redde meg 😂 Da vi møtte noen veldig atypiske sauer som kom løpende etter oss, mente de ihvertfall at det fikk jeg orden opp i, mens de gjemte seg bak meg 😅 Jeg anser det som langt tryggere å sove i telt på fjellet alene enn å gå gjennom Karl Johan alene. Hva er odsen for at en voldtektsmann går forbi teltet liksom. Ca null, tror jeg. Og reinsdyr må jeg ærlig innrømme at jeg ikke finner nevneverdig skumle. Det ene stedet vi sov, var det kuer på beite da. Det var litt skummelt 😂 Men de var heldigvis langt unna teltet.
  46. 4 likes
    Jeg tror ikke det nytter å forklare folk som ikke har opplevd det enorme suget en kan få av enkelte medisiner. Det er så spesielt at det går nesten ikke an å forstå. Er helt enig i at enkelte medisiner ikke bare gir et enormt sug, men også at de dreper viljestyrken.
  47. 4 likes
    For et par månder siden var jeg alltid ensom og trist. Hadde flere episoder der jeg tenkte å ta livet mitt. Grunnen til at jeg var trist hele tiden skyldes det faktum at jeg hadde ingen fremtidsplaner, og derfor tenkte jeg at jeg var et håpløs tilfelle. På grunn av tristheten og ensomheten isolerte jeg meg selv hele tiden, som igjen forsterket min forferdlige livssituasjon. Jeg levde med andre ord et meningsløst liv preget av tristhet og ensomhet. Men for et par uker siden begynte jeg å tenke anerledes. Jeg først og fremst prøvde å tenke mer positivt, og var mer fysisk aktiv. Sosialiserte mer. Da så jeg livet anerledes, og begynte faktisk å tenke positivt. På grunn av den positive tankegangen søkte jeg på høgskole - og kom inn. Jeg begynte på skole på mandag, og ting allerede har gått mye bedre. Jeg hadde fadderuke der jeg ble kjent med andre og koste meg mye. Så det jeg prøver å si, er at du selv må endre din livssituasjon. Behandling, familie, venner, osv. kan bare støtte deg. Mer kan de faktisk ikke gjøre. Du selv må prøve å tenke positivt, og deretter endre din livssituasjon. Men: du må være tålmodig. Jeg håper virkelig at du som sliter får den hjelpen du trenger, og at du selv er en aktiv deltaker i prossesen. Lykke til
  48. 3 likes
    Bra jobbet! Jeg tenker på å løpe roligere når jeg løper for jeg holder kun ut 3 km for tiden og så er jeg ferdig. Mulig bedre å tenke mosjon og ikke fart, og forsøke å holde seg løpende litt lengre enn 3 km. Anonymkode: 4dc05...921
  49. 3 likes
    1. Jeg ville gitt blanke i å finne grunner til å leve når livet er ganske dritt. 2. Finn noe som gir dagen mening, ikke hele livet. Det blir for abstrakt og for heavy.
  50. 3 likes
    Høres ut som du er heldig med hvor det legger seg. Det kunne vært verre i alle fall. Jeg for min del er egentlig fornøyd nå. Offisielt rett over grensen til overvekt, men føler jo at jeg er i bra form. LITT ekstra må man få lov til å ha etter hvert.

Artikler fra forsiden

×
×
  • Create New...