Gå til innhold

Vinnerliste

  1. AnonymBruker

    AnonymBruker

    Medlem


    • Poeng

      68

    • Innholdsteller

      100 518


  2. Trine

    Trine

    Medlem


    • Poeng

      21

    • Innholdsteller

      10 799


  3. stjernestøv

    stjernestøv

    Medlem


    • Poeng

      20

    • Innholdsteller

      28 446


  4. Xtra

    Xtra

    Medlem


    • Poeng

      17

    • Innholdsteller

      4 251



Populært innhold

Viser innholdet med mest poeng siden 18. juni 2018 i alle områder

  1. 10 poeng
    Ingen grunn til å beklage. Tanken har vært tenkt. Det er imidlertid mye ekstraarbeid med å drifte et slikt nettsted. Dessuten har betaling aldri vært et viktig moment i dette. Kupton hadde egentlig tenkt å legge inn årene for godt, men ser at mange har vanskelig for å få kvalifisert hjelp på en enkel måte fra psykiatrien. Derfor prøver en å bidra med en smule kunnskap fra fagområdet.
  2. 6 poeng
    ... å kjenne at det tross alt går fremover selv om skrittene bakover kan kjennes ut som det ikke går fremover. Det har blitt noen steg frem og tilbake de siste årene.. men det går faktisk fremover. Ikke gi opp selv om det kan føles håpløst, bare fortsett å gå. Hilsen en som ikke trodde det var noe håp.
  3. 3 poeng
    Problemet er vel at du er veldig opphengt i kropp og utseende og tror det trumfer alt annet. JA - jeg tror mange kunne tenke seg at partners kropp var slankere/strammere/mer ungdommelig og således kanskje så yngre ut. For de fleste er dette bare en naturlig kjensgjerning og ikke noe de går og tenker på. De elsker også partners kropp som den er, med sine eventuelle skavanker. De bytter med andre ord ikke ut partner av den grunn.
  4. 3 poeng
    Enig. Skjerpings! En liten joggetur i mellom slagene må du få til.
  5. 3 poeng
    Må man alltid ha en grunn da? Jeg synes det er lettere å akseptere at sånn er det hvis jeg kan slippe å alltid lete etter en grunn jeg ikke aner hva er. Noen ganger er det jo opplagt hva som utløste depresjonen.
  6. 3 poeng
    Jeg har falt av igjen - satser på å komme i gang i ferien. - Har hatt nok med å komme meg gjennom alt på jobb i disse dager. Jeg trent mindre enn noen gang, men har likevel gått ned 10-ish kg nå.
  7. 3 poeng
    Både feriepenger og skattepenger er nesten allerede brukt opp på forhånd på å betale ferie og på den jævla bilen . Så når pengene kommer, må de tilbake til bufferen. Når sommeren er over skal jobben min flytte nærmere meg og da skal jeg kvitte meg med bilen. Åh, som jeg gleder meg og så rik som jeg kommer til å bli 😀
  8. 2 poeng
    Jeg lurer på de som tror på det fargerike felleskap, tror att: Det blir mindre ghettoer. Det blir mindre æresvold. Det blir mindre sosial kontroll, og likestilling for muslimske kvinner. Det blir mindre radikalisering. Det blir mindre offentlige ytelser for fremmedkulturelle innvandrere, dvs de kommer i arbeid.... Ville du som liberal kunne tenke deg å flytte til feks Holmlia? Vestli? Kunne du tenke deg att barna dine gikk på skoler der de var nesten eneste Norske? Eller sitter du i en blendahvit del av Norge og er positiv til innvandring, for du ser jo ikke noen negative konsekvenser? Ser du en positiv utvikling? Vil dette ordne seg? Jeg sier ikke det er kjempeille slik det er nå, ikke misforstå. Men ønsker du en asylpolitikk og familiegjenforeningspolitikk ala den svenske? The more the merrier?
  9. 2 poeng
    Hva slags mannegjeng er dette? . Dette er da typisk prat for helt unge gutter som skal tøffe seg for hverandre. Har aldri opplevd at voksne menn sitter og kommenterer på den måten, men det kan jo være at noen aldri blir voksne i hodet og er i stand til å se seg selv. Vakre menn og kvinner finnes overalt - jeg kan ofte kommentere at en kvinne er vakker, men har da ingen tanker om å ligne på henne? Jeg tror du er svært opphengt i kropp og utseende, at du er sjalu, og har dårlig selvtillit. Prøv å legge det fra deg, for det greiene der kommer du til å slite ut både deg selv og enhver mann.
  10. 2 poeng
    Det har vært lite hets mot unge uføre her i årenes løp. Det har vært langt flere innlegg her av typen "jeg lurer på om jeg egentlig bare er lat og ikke fortjener trygden min". Det har sikkert slengt en og annen bekymret kommentar om økningen, men jeg tror du må lete på andre fora enn her for å finne noe som fortjener betegnelsen massiv hets. Det er heldigvis ikke så mange tråder her som bare handler om å sutre over hvor ille alt er blitt etter at samfunnet fikk flere xxxxx (sett inn flyktninger, aleneforsørgere, innvandrere, muslimer, uføre, syklister eller hva som måtte passe). Det er noen som prøver iblant, men de får ikke napp her. Det har enkelte ganger vært noen som har undret seg og blåst ut her angående sykemeldinger, men det har gjerne handlet om folk som jobber fulltid svart eller på annen måte er hyperaktive mens de hever sykepenger, eller som blir forutsigbart syke hver gang det er mye å gjøre på jobb. DOLerne er stort sett enige om at det alltid vil være noen få som misbruker et system, uansett hvordan systemet er organisert, og at løsningen ikke er å avskaffe systemet. De aller fleste, både her og i RL, er klar over at man ikke blir ufør ved å fylle ut et skjema, særlig ikke hvis man er ung.
  11. 2 poeng
    Nei, jeg synes ikke det er greit at han gjør som han gjør, for eksempel sammenligner deg med andre kvinner. Det er helt uakseptabelt. Jeg synes litt sjalusi er på sin plass når partneren nesten virker mer knyttet til andre enn til deg. Du føler ikke på det, sier du. Jeg synes ikke det er noe bra tegn. Det er mer likegyldighet enn raushet. Samtidig sier du selv at du trekker deg unna ham, og på mange måter ikke bryr deg. Da må det nesten gå nedoverbakke. Krisen kan komme om en stund. Når dere har glidd langt nok fra hverandre begynner han kanskje å føle at han ikke skylder deg så mye. Kanskje han vil begynne å tenke på hvordan livet kunne vært med noen andre. Man kan ikke satse på en bra, felles fortid skal bære hele ekteskapet. Den selvutslettende stilen din oppleves neppe bra for ham. Du bør være selvsikker nok til å stikke frem hodet og si at du vil ha ham og bryr deg om ekteskapet.
  12. 2 poeng
    Hei! Jeg tror noe av grunnen til at dette skjer, er fordi terskelen for å sette en autismediagnose tidvis er blitt så lav. Man ser at mange som har fått diagnosen asperger, ikke har slitt i barndommen med sin annerledeshet, problemene de har, som i voksen alder kan stemme med asperger, har på en måte oppstått senere, og da tror ikke jeg heller det dreier seg om en autismespekterforstyrrelse. Har man autisme, vil man få en autismediagnose fortsatt, og kanskje blir det positive nå, at autisme ikke så lett forveksles med andre psykiske lidelser. Riktig diagnose er jo det viktigste, ikke hva den heter. Det er jo litt leit for alle de som identifiserer seg som aspergere, men for min del, blir det kanskje lettere, slipper fundere på forskjellene på HFA og asperger. Om det kan være økonomiske aspekter ved fjerningen av diagnosen, vet jeg ikke. Uansett vil nok utredere, seg i mellom, bruke diagnosen asperger fortsatt, så det blir nok bare det på papiret som endres.
  13. 2 poeng
    Jeg er inne i en god periode nå med trening :-) Gleder meg til hver gang jeg får mulighet til å gå, løpe, sykle eller svømme :-) Sånn var uka som gikk: Mandag: 6 km kveldstur med mannen. Tirsdag: Syklet til jobb (7,2 km) og løp hjem. Onsdag: Intervalltrening i en bakke i skogen bak huset. ca 3,5 km. Torsdag: Løp til jobb og syklet hjem. Lørdag: Red 12 km i skogen Søndag: Gikk 12 km på søndagstur med mannen. En god uke!
  14. 2 poeng
    Hahaha .Det er sant. Jeg må skjerpe meg!. Har blitt en joggetur på 2-3 kilometer i uken som var. Og det er for dårlig . Skjerpings på meg! hehe. Det står bra til, men her holdes det på med annen fysisk aktivitet istedenfor den vanlige treningen min hahaha.
  15. 2 poeng
    Ja, hvordan står det til med den damen? Mye annen fysisk aktivitet, formoder jeg? 😅
  16. 2 poeng
    Grunnen til at det kan være greit å få diagnosen asperger syndrom om man har den, er at det er en noe annen, innfallsvinkel enn om man har andre psykiske vansker som for eksempel personlighetsforstyrrelse. De fleste jeg kjenner både fra RL og gjennom faglitteratur som har asperger, er mer "fasitmessig", med det mener jeg at de faktisk godtar en logisk forklaring, selvsagt kan en forklaring trenge presiseringer og fordypninger og å bli repetert, men logikk er min erfaring noe man når inn med til de jeg kjenner som har asperger. I ditt tilfelle syns jeg det er motsatt, det fins ikke en eneste, god, eller lang, godt forklart og eksemplifisert, forklaring eller resonnement som gjør noen forskjell for deg i livet ditt. Jeg føler du er helt immun mot innspill som får noens tanker, innspill eller råd til å gjelde for ditt liv. Jeg leser bare at du blir glad for andres ord og tilbakemeldinger, du er høflig, men lite/ eller ingenting, fører til noen endring, ikke en gang tankemessig. Jeg håper ikke du blir lei deg av at jeg skriver dette, det er ikke meningen, jeg vet bare ikke hvordan si hva jeg mener på en annen måte. Jeg syns likevel du skal følge de råd du får, og mener din behandler du skal utredes, syns jeg du skal gjøre det, jeg syns du skal ha tillit til at din behandler vet bedre angående dette, og at du bør stole på din behandler. En god behandlingsrelasjon bør inneha tillit, at man stoler på, at man er litt ydmyk, og at man aksepterer at noen vet best, og her må vi som går i behandling være litt ydmyke, når vi er pasienter med ulike profesjoner, stilt ovenfor ekspertise i en profesjon, der vi søker hjelp innenfor. Du kan jo ha dine spørsmål, din skepsis, du kan stille dine spørsmål og få ut din tvil, men vi må ikke glemme at de fleste av oss har ikke i nærheten av den kompetanse som de som skal utrede og hjelpe oss, enten det er innen somatikk eller psykisk utredning og hjelp. Jeg henga meg og stolte nesten 100% på min psykiater, jeg hadde i blant noen innvendinger, men den grunnleggende tilliten jeg hadde til henne var 100%, og jeg tror evnen til å stole på, ga meg mulighetene til å nyttiggjøre meg hjelpen, jeg vet ikke om man kan hjelpes, uten at man har evnen til å stole på at andre i blant og på visse områder vet best. Så på den måten har vi alle "samme muligheter " på en måte, og jeg mener man gjør best i å være ydmyk og stole på sin psykiater eller psykolog, det ligger mye helse i å greie ta i mot hjelp fra de som er der for å hjelpe.
  17. 2 poeng
    Syns du skal ta den utredningen. Uansett om du har asperger eller ikke, kan du få mye igjen av å snakke med en nevropsykolog, og også lære hva som er dine sterke og svake sider kognitivt. Viser det seg at du har asperger, kan du få mer riktig hjelp. Viser det seg at du ikke har asperger, så har du ihvertfall fått det bekreftet. Asperger kan være så mye mer enn det folk tror, spesielt på jenter.
  18. 2 poeng
    Det er snilt å være snill. Desverre er det slik i den virkelige verden, at snille folk i stor grad blir utnyttet. Derfor kan en ikke basere styremåten til land på å "være snill", da kollapser samfunnet, desverre. Og det er ikke snillt. Spessielt kvinner er veldig snille (i snitt). Og det er bra egenskaper. Men en må holde det litt i sjakk på samfunnsnivå, alle bør være så snille de bare klarer på individnivå, det er supert, jeg er 100% for det, også du kan gjøre det, dra til et gamlehjem og hold eldre ensommme folk med selskap f.eks, det er veldig snillt og flott, supert ! Når en bruker stemmeretten sin, på kortsiktige snille handlinger, med slemme langsiktige konsekvenser, går ting fort veldig galt, så det må en være litt forsiktig med, er min mening Anonymkode: 81e75...069
  19. 2 poeng
    Kanskje det går an å få noe ut av at han gamer? Hvis han kan invitere noen hjem for å spille Rocketleague, Fifa eller noe annet med flerspiller? I det minste er det en start om han oppmuntres til å spille Fortnite med noen i klassen. Det vil jeg tro er en lavterskel måte å vli kjent. Jeg vet dataspill er litt uglesett, men synes det er mindre viktig. Det er en ganske enkel sosial setting å mestre, og en verden han kjenner.
  20. 2 poeng
    For meg handler sånt litt om å ta hensyn til andre i familien. Noen ganger gjør man ting man ikke har så lyst til, fordi det gleder andre. Ut fra det du har skrevet her (men jeg kjenner ham ikke, så jeg kan ta feil), har jeg fått inntrykk av at samboeren din tar en del hensyn til deg. Han kjører deg, gjør mye på egen hånd og reiser sjelden bort, fordi du ikke kjører bil og liker deg best hjemme. Da synes jeg du skal prøve å bli med på tur noen dager når han har lyst til det. Dere trenger jo ikke være borte så lenge. Alle har godt av en liten pause fra hverdagen iblant. Du har jo ønsket deg et puff for å bli litt mer aktiv, og kanskje går det bedre enn du frykter.
  21. 2 poeng
    Det står lenger opp at han ikke ville være med på sommeravslutningen med klassen fordi han ikke har venner der. Da synes jeg det er riktig at foreldrene forsøker å hjelpe til litt.
  22. 2 poeng
    Jeg turer frem som vanlig. 10km, 6 km og 4km joggeturer. De siste to med kona🙂. Ellers den sedvanlige styrketreningen 2x. Jeg er spent på om jeg blir sprekere om jeg klarer 20 km jogging i uka over tid. I følge pulsklokka er jeg i alle fall i ganske god form nå.
  23. 2 poeng
    Jeg forstår ikke hvorfor det skal være et mål i seg selv å ikke bruke medisiner mot en kronisk sykdom. Målet må vel være å få en best mulig livskvalitet? Hvordan man oppnår dette er underordnet for mitt vedkommende. Hvor ofte hører man noen med migrene eller diabetes si at de ikke bruker medisiner av prinsipp? Jeg ser ingen grunn til at psykisk syke skal føle seg noe moralsk svakere enn somatisk syke, bare fordi de bruker medisiner som er utviklet for å lindre sin sykdom. Å slite med unødvendig smerte er bare unødvendig.
  24. 1 poeng
    Jeg har sett det som blir foreslått. Men takk for tips.
  25. 1 poeng
    Nja jeg tror ikke jeg har noen til å snakke min sak. Jeg har 5 barn å ta vare på, og de gjør jeg alt for å skjerme, men godt blir det ikke for dem heller, de merker jo ting på sin måte. Så har jeg min biologiske familie, som jeg ikke har kontakt med mer, jeg tror like greit, de kjenner meg jo ikke, om de tror alt det min eksmann har fremsatt av rykter om meg, nei jeg vil ikke gå i forsvar eller diskusjon. Jeg tror dette handler om noe dypere, jeg ødela, noe som for andre fremstod som en drøm eller et bevis på at, "den perfekte familielykke finnes"....så ødela jeg alt, jeg rev idyllen i stykker over natten, og det for mange, og det straffes jeg for... Ikke nødvendigvis er straffen de andre gir meg bevisst, men for meg er den like vond, uansett deres motiver. Men jeg skal klare overleve og leve, først og fremst for barna mine. Det er ikke lett, men jeg greier det, dag for dag, uke for uke, måned etter måned, og nå snart år etter år:-) Jeg har begynt å lage hjemmesider og tjener og bygger meg opp litt etter litt på det. Hyggelig høre du har det bra:-) Jeg har en nabo som i dag endelig etter lang tid selv fikk en bedring i livet sitt, og da ble jeg glad, for når livet er som tyngst er det ofte bare et tidsspørsmål før det snur, i hvert fall litt, til det bedre. Jeg har mange gode ting i livet mitt, hver dag nok å være glad for, likevel har jeg det tøft, så jeg venter vel på at livet skal kjennes mindre tungt, enn jeg kjenner det nå for tiden. Og jeg tror den tid kommer, jeg må bare holde ut motgangen jeg opplever nå. 🙂

Artikler fra forsiden

×

Viktig informasjon

Vi benytter cookies til analyseformål, tilpasning av innhold og annonser og for å videreutvikle våre tjenester. Les mer her