Jump to content

Leaderboard

  1. AnonymBruker

    AnonymBruker

    Medlem


    • Likes

      6241

    • Content Count

      133642


  2. Gargamel

    Gargamel

    Medlem


    • Likes

      2296

    • Content Count

      6745


  3. laban

    laban

    Medlem


    • Likes

      2073

    • Content Count

      25738


  4. Lillemus

    Lillemus

    Medlem


    • Likes

      1987

    • Content Count

      73862



Popular Content

Showing most liked content since 06/03/15 in all areas

  1. 15 likes
    Jeg oppdaget dol i 1998, tror jeg. Det var ganske spennende å finne et nettforum hvor folk snakket om så mangt, inklusive psykiatri. Vi hadde også en chat den gangen, småprat, og mange interessante samtaler foregikk også der. I begynnelsen var det for øvrig litt forvirrende, særlig med disse bokstavkombinasjonene som ikke sa meg noe som helst, som for eksempel lol og *s*. Jeg synes et forum som dette har noen unike muligheter for gode samtaler mellom mennesker som ikke kjenner hverandre. Jeg tror mange har opplevd at det er mulig å være mer åpen og direkte her enn de har kunnet være i RL. I årene som har gått har jeg truffet veldig mange mennesker her inne, og mange vanskelige situasjoner, gode opplevelser, sterke følelser osv. har vært delt. Jeg synes jeg har blitt kjent med manges unike situasjon gjennom hva som har blitt skrevet. Jeg er litt fristet til å begynne å skrive om noen av de som har gjort størst inntrykk på meg, men av fare for å glemme noen som ikke bør glemmes, så lar jeg det være. Jeg har lært mye om helsenorge, noen forteller om svært gode erfaringer med behandling, mens andre bruker svært lang tid før de får fornuftig hjelp. Egentlig er jeg motstander av "avskjedsinnlegg" på dol. Dette er allikevel en variant av et avskjedsinnlegg, da jeg har bestemt meg for å ta en lang pause. Pausen har imidlertid ikke noe med dol å gjøre, men med at jeg har lyst til å bruke mer tid på andre ting og at jeg har vært såpass involvert i dette forumet i mange år, at det er enklere å holde seg helt borte enn å stikke innom av og til. Tror jeg da. Men det ender vel med meg som med flisa, plutselig er vi her igjen for å snakke om våre yndlingstemaer;-) (Nå som det snart er jul, så skal vel noen skrive om Flisas kolakker eller hva de nå heter, igjen). Men jeg har lyst til å ønske dere alle god jul - og mange fine skiturer i året som kommer:-) Ønsk dere felleski til jul, dersom dere ikke allerede har det! Også håper jeg at alle som trenger hjelp fra behandlingsapparatet vil få det i tiden som kommer. Det finnes mye bra hjelp der ute, så det gjelder å ikke gi opp, men gjøre nye forsøk dersom ting ikke fungerer. Og takk for mange fine samtaler i årene som har gått.
  2. 13 likes
    ...hadde jeg sommerjobb i en matbutikk, der mange av kundene var pensjonister. Mesteparten av tiden sto jeg i "kiosken", der alle kundene ble ekspedert over disk. Alle tobakksvarer måtte kjøpes der. Verden gikk langsommere i 1977, jeg tror det må ha vært morgenen etter, altså 15.7., at VG hadde "SILVIA FIKK EN DATTER!" i krigstyper over hele førstesiden (mulig det var 14.7. hvis hun er født veldig tidlig om morgenen?). Alle de eldre damene jeg hadde som nokså faste kunder (VG & 20 Prince Mild), kjøpte den utgaven, og absolutt alle kommenterte nyheten - "jaså, Silvia fikk en jente, da blir det vel dronning i Sverige". Mot slutten av dagen hadde jeg lyst til å brøle "ja, jeg VET det, jeg kan LESE!", men jeg jattet selvfølgelig hyggelig med Funfact: 20 røyk kostet 9,10 (jeg jobbet i en lavpriskjede, 9,30 var normalprisen) og rulletobakk 10,35 (veil. pris 10,50). Avisprisen har jeg faktisk glemt, men det var en "rund" pris, jeg husker folk forsynte seg fra stativet og la igjen myntene på disken hvis det var kø. Jeg gir blaffen i de kongelige, men gratulerer med dagen, Victoria!
  3. 13 likes
    Ønsker alle brukere av Dr. Online en fin og fredelig julefeiring :-) Om du skulle treffe noen som er uhøflige, som snakker for mye, som blander seg bort i dine ting, som er utrivelige eller rusa, som slenger med leppa eller bare kommer med tomt prat; Vær glad for at det ikke er du som er slik :-) Lytt mer enn du snakker. Ta ting i beste mening. Ta en tur ut hver dag. Hør på god musikk. Vær sammen med de som er bra for deg. Gode bøker bør leses. Det er ingen norm for julefeiring. Du har lov til å gjøre det på din måte så lenge det ikke støter andre. Vi har passert vintersolverv. Snart er det nyttår :-) Ha det fint :-)
  4. 13 likes
    I dag hadde jeg besøk av to venner og det var koselig, ble ikke så sliten heller Og jeg avtalte med hun ene å gå på badet på onsdags ettermiddag, nå gruer jeg meg Må jo være naken da, men jeg hopper iallefall ut i ting nå. Gjør noe, og skal prøve...eller skal være med på mandagsturene også.
  5. 12 likes
    Dette synes jeg faktisk er dårlig gjort av deg å si. Du har spurt og spurt og spurt etter hjelp og meninger og maaaange har prøvd å hjelpe deg etter beste evne. Tråd etter tråd. Nå kan vi bare holde oss unna. Og det eneste vi har greid å forandre med deg er at du har forstått at du satt fast, at du ikke skal dømme deg selv og at du må roe deg med det og at du må leve livet ditt videre. Ja, det var skikkelig dårlig uttelling, står til karakteren stryk for oss. At vi ikke kunne hjelpe deg mer! En skam. Så bruker du splitt og hersk metoden. Det er kun Anonym bruker og Gargamel som har vært en støtte og roet deg ned. Og dessuten, tråden hadde ikke blitt så lang om vi bare ikke hadde skrevet i den slik at du skrev i den. Faller det deg inn at det faktisk er en del som kan bli litt såret av at du skriver dette? De som har stått deg bi og brukt masse tid og energi på å svare og engasjere seg? Det er trolig også mange som lurer på hvordan det gikk hos legen i går. Bl.a jeg. Det har du ikke svart på. Du er i din fulle rett til det. Jeg tror grunnen til manglende svar om dette til flere her inne er at du ikke har vært hos legen. Grunnen til spørsmålet vet du, er at mange, etter å ha brukt masse tid på deg og håpet at denne gangen skulle det gå bra, du ville få en henvisning til psykolog og en ordentlig sjanse til å bli bedre. Du har fått voldsom respons og feedback. Nok en gang. Jeg håper dette reduseres til det minimale og at folk nå dropper å engasjere seg for mye og bruke så mye tid på dette.
  6. 12 likes
    Nyt dagen på hvert deres vis og send varme tanker til vårt land, vårt demokrati og vår grunnlov :-)
  7. 11 likes
    Akkurat nå er jeg stolt av meg selv. Kanskje jeg ikke burde være det, men er nå det for det. Måtte bare tørre å si det høyt. For en uke siden innførte jeg igjen godtestopp og dagen etter sluttet jeg å røyke (var storrøyker) Sist helg var tøff, følelsene flommet over. Jeg som alltid har dempet følelsene med mat/godteri og da også røyket som en gal, greide å la være. Jeg greide å holde meg unna både snop og røyk. Håper virkelig at dette ikke bare er et blaff, men at jeg nå kan greie å bryte disse destruktive mønstrene flere ganger. Kanskje dette er begynnelsen på noe nytt, håper det. Føler at jeg nå høster av de to siste årene med terapi. Plutselig har noe løsnet. Begynner å få trua på at jeg skal greie å legge bort røyken for godt. Fikk bare så lyst til å dele dette
  8. 11 likes
    DOL har vel alltid vært et sted der enkeltpersoner kan engasjere mye, dersom de gir av seg selv. Og mange av oss, med ulik livserfaring, ønsker jo å bidra til at andre kan få et bedre liv ved at de kan lytte til hvilke erfaringer vi selv har, og hvordan vi selv løste ulike utfordringer. Jeg har selv i mange tilfeller fått råd herfra om ulike utfordringer jeg har hatt i mitt liv, - tatt til meg noe, forkastet andre råd - men hatt en innstilling om at folk her vil hjelpe når jeg selv ber om hjelp. Og når jeg har lest innlegg her der folk er frustrerte og ikke forstår hvordan de skal forbedre sin egen situasjon, har jeg som forutsetning at det som er beskrevet her, er reelt og ikke oppdiktet. Og det er vel det som forvirrer og frustrerer mange av oss her nå. At en bruker gav oss så mye (selvsagt ikke alt) av livet sitt for en periode, spurte om råd, fikk råd, gav oss en beskrivelse av både fortid og nåtid. Mye av dette var spesielt, men ikke så hinsides at det ikke kunne være sant - men etter hvert ble det så voldsomt mye som ble spesielt. Og når det da ikke ble konsistens mellom det som tidligere var sagt, og det som plutselig ble sagt, rokker det ved selve forumet - at vi skal hjelpe hverandre med ulike ting, basert på at det vi forteller er en beskrivelse av sannheten, ikke nødvendigvis hele sannheten, men ikke at det er en stor omskriving av sannheten. Noen av de beste rådene jeg har fått her, har vært de som får meg til å stoppe opp, får meg til å reflektere, tenke om igjen, få meg ut av vanlige mønster og ikke bare fortsette slik jeg gjør.... Mange her er dyktige til å gi slike råd. Det er ikke alltid en klarer å takle råd som ikke bare "puser" og trøster - men når en klarer å mobilisere krefter til å ta i mot slike råd, tror jeg det er slike utfordrende råd som ofte gir best resultat for en varig endring. Jeg merker at diskusjonen her engasjerer meg. DOL har vært et viktig forum for meg nesten hele mitt voksenliv, og jeg har lært utrolig mye her om ulike mennesketyper og ulike livserfaringer. Det må være takhøyde for å trøste, for å "puse", men også for å snakke direkte og gjerne gi forventinger og sette krav (selv om vi selvsagt ikke kan kreve noe i realiteten) - stille spørsmål og utfordre. Vi vil alltid tolke innleggene ut fra den erfaringen vi selv har, og av og til ut fra dagsform og hvor god tid vi har til å lese, men de fleste her ønsker jo å bidra til at andre brukere får et bedre liv. Ingen her ønsker noe vondt for andre, men det er viktig å kunne se at et tilsynelatende skarpt og/direkte svar ikke nødvendigvis er vondt ment.
  9. 11 likes
    Jeg har så utrolig respekt for deg. Rett og slett og slett for at du bruker din tid og kunnskap for å hjelpe andre. Kjenner personlig flere meget høytutdannede som har gått av med pensjon.(Førtidspensjonister). De er i veldig god form og har mye ressurser og penger. Men de er stortsett opptatt av seg og sitt. Dyre ferier året rundt etc. Noe som er rett for den ene trenger nødvendigvis ikke være rett for den andre. Men tror bare verden hadde blitt et litt bedre sted dersom flere ressurspersoner bl.a hadde engasjert seg i noe medmenneskelig og samfunnsnyttig. Du har hjulpet meg personlig i mange ganger gjennom lang tid da jeg ikke får tilbud i psykiatrien lengre. Man har selvfølgelig rett til å kose seg etter et langt yrkesliv, men tenker bare at det kunne gitt mening og samtidig gjøre noe samfunnsnyttig. Du gjør en forskjell, ingen tvil om det!! For noen år siden da barna mine var små var det også et tilbud som het "spør bestefar" (vet ikke om det ennå eksisterer) Basert nettopp på frivillighet hos resurssterke pensjonister til hjelp for barn og ungdom. Har så respekt for slike eldre! Bare noen ord til deg kupton. Vil bare si takk! Anonymkode: f0229...20b
  10. 11 likes
    På meg virker det som om et hovedproblem er måten å betrakte livets og hverdagens små og store hendelser på. Alt betraktes gjennom et forstørrelsesglass som gir maks drama og evig varighet. Mor blir skilt fra far - det er mange som opplever det, og det er ikke noe hyggelig, men man kommer gjennom det. De færreste kan distansere seg fra eksen ved å flytte til den andre siden av Atlanterhavet, men det kan denne moren. Likevel blir naboene fortalt at de bor på hemmelig adresse utstyrt med voldsalarm fordi far er farlig og på jakt etter dem. OK, det kan tenkes at han er en drittsekk, men etter det første året eller noe sånt, hadde vel de fleste senket skuldrene litt. Han lusker jo ikke akkurat rundt i nabolaget. Andre mødre forsøker å si at nå er jentene store nok til å gå alene til skolen, til å leke uten voksenstyring, til å veksle litt på med hvem de vil være sammen med. Dette oppfattes som fiendtlig overtramp, ikke som noe man kan tenke litt over og ta til seg. Høy dramafaktor for relativt små ting. Ungdomsskolelærerne mener at med nesten 200 elever på samme trinn, er det ikke skadelig for datteren å møte noen som var sleivete i replikken de de gikk i småskolen. De går ikke i samme klasse, og den angivelige mobbingen har ikke blitt observert av en eneste lærer eller forelder. Lærerne mener at de må legge dette bak seg og gå videre. Dette oppfattes som at de ikke blir tatt alvorlig, mor henvender seg til og med til Fylkesmannen for å undersøke om det er mulig å få en annen elev til å bytte skole. Tatt i betraktning at de angivelige episodene ligger årevis tilbake i tid, er dette ganske drøyt. Datteren spiser for lite, mor kritiserer hjelpeapparatet fordi de er for opptatt av hennes vekt og matinntak. Ja, heldigvis er det sånt man fokuserer på når ungen er bare 9 -10 år gammel og er for tynn, de forsøker ikke å plante / sementere noen psykogriller i et så ungt hode som virker normalt. Hun klarer fint å spise og gå opp i vekt når hun er innlagt, men hun vil gjerne ut av sykehuset og være vanlig (dette står i artikkelen som nå er bak betalingsmuren). Det er veldig normalt og naturlig at en jente i den alderen har et sterkt ønske om å være vanlig. Fikk hun lov til det, tro? Når man møter hjelpeapparatet, treffer man fagfolk som er vant til å ta imot de som har den type problem de er eksperter på. Har du spiseforstyrrelser, behandles du av noen som kan noe om dette og som har som mål å få deg ut av dem. Det er den hjelpen de først og fremst prøver å gi. Har du astma (dette er bare et eksempel på noe som også kan bli alvorlig dersom det ikke behandles), treffer du noen som ikke ser på astma som noe helt unikt og som skal dominere hele livet ditt fra nå av, de forsøker å finne ut hvordan din variant av sykdommen kan behandles for akkurat deg, slik at du kan få en mest mulig normal hverdag. Jeg tror moren følte at hjelperne var for "kynisk" løsningsorienterte - typen "vi har sett spiseforstyrrelser før, dette fikser vi, men vi er nødt til å bruke de verktøyene vi vet fungerer på de som er så unge", i stedet for å fokusere på den angivelig dramatiske årsaken, innprente datteren at hun var blitt grusomt behandlet og at man da selvfølgelig reagerer med å slutte å spise. De var sikkert innom bakgrunnshistorien også, men det er naturlig å prøve å få en tiåring til å se framover, ikke bakover. NB: Jeg mener overhodet ikke å bagatellisere anoreksi, og jeg vet at sykdommen ofte har årsaker som man er nødt til å ta tak i. Men jeg tror også at behandlerne her møtte en som hadde et så overdramatisk syn på situasjonen, at det krasjet.
  11. 11 likes
    Vi har vært på 6 ukers kontroll nå. Baby fikk skryt for å være veldig våken, tilstedeværende,og sterk i nakke for alder. Følger de med blikket. Har lagt på seg bra og vokst. Det vil si amming fungerer!:) smilte både til helsesøster og lege og var så rolig hele tiden. Må si jeg er stolt ja:):) Får oppfølging på dps, de er ikke bekymret for meg. Litt tanker er det selvsagt, men ingenting som "tar av". Men må hver dag være utrolig bevist og jobbe hardt, slik at det ikke kommer tilbake. Men synes det blir mindre og mindre tankekjør. Synes det går veldig bra selv, og de rundt meg synes det samme:) skal til dps om ca en mnd igjen, slik at vi er sikker på at alt går bra fortsatt. Heia helsenorge- jeg har fått og får fantastisk oppfølging!
  12. 11 likes
    Korrekt prosedyre for åpning av julegaver ved to eller flere til stede er som følger: 1. Velg en person til å hente gaven*, og lese høyt på lappen hvem gaven er til/ fra. Gavene hentes én og én. Siden julen handler om å gjøre det samme om og om igjen, flere år på rad, er det best om det er samme person hvert år som leser på gavelappene (men dog ikke nødvendig- det viktigste er at prosedyrepunktene følges!). 2. Alle venter til vedkommende som har mottatt pakke, har pakket opp denne, uttrykt takknemlighet (kanskje ispedd en dose overraskelse eller skuffelse). Noen familier, deriblant min, praktiserer ordningen med at gavelappen, etter gaveåpning, sendes til mor, som med nennsom hånd skriver ned hva pakken innholdt- dette for at gavemottager ved takking for gave (til personer som ikke er til stede ved utpakking) skal vite hva h*n faktisk takker FOR! I denne fasen er tilbydelse av saks til gavemottager obligatorisk, men dette pleier å ordne seg selv, da bedrevitere, småkonger og såkalte "hjelpere" finnes overalt. Kaffedrikking, evt. en liten skarp en, pluss spising av ymse julegodter, er lov i denne fasee, til nød og litt småprating med sidemannen i sofaen, men fysisk forlating av gaveutpakkingssted er strengt forbudt! 3. KRITISK PUNKT- OBS! Dette er gaveåpningsseansens mest kritiske punkt, i det en skal avgjøre når forsamlingen har gjort seg ferdig med forrige gave, og en ny skal påbegynnes/ hentes! Tidspunktet for når gavehenter skal hente en ny gave, evt. begynne å lese høyt på lappen på den nye gaven, avgjøres i hovedsak v.h.a. blikkontakt mellom gavehenter og signifikant person i forsamlingen for øvrig, for eksempel mor! Et kort lite, og nesten umerkelig, nikk kan ofte være nok. Her gjelder det og for gavehenter å evne å lese situasjonen, og føle stemningen i forsamlingen, for å finne det best egnede tidspunktet for gavehenting. En særdeles viktig ting å huske på i denne fasen (for gavelappleser), er å finne pakker til forskjellige personer hver gang en ny gavelapp skal leses, slik at alle personer til stede føler seg sett, inkludert og ivaretatt! 4. Når de tre overnevnte punkter er oppfylt og gjennomført, start så på nytt fra punkt 1. Verdt å merke seg er at gavelappoppleser hele tiden må merke seg stemningen i forsamlingen, slik at evt. dobesøk, røykepauser, krangler etc., kan gjennomføres på en forsvarlig måte, i h.h.t. tradisjonell juleprosedyre. Ønsker med dette alle en god og fredfull jul, og oppfordrer alle til nøye å følge prosedyrene til punkt og prikke. Lykke til! *) Jeg velger her å bruke ordet "gave" synonymt med "pakke". Anonymkode: 57270...037
  13. 10 likes
    Etter en lang periode hvor jeg bare har fått gjort det jeg absolutt må gjøre, følte jeg idag en bitteliten gnist langt inni meg. Den var ikke der lenge, men den var der. Det var så godt å føle den, at den faktisk virkelig finnes der. Har bare vært bortgjemt på ubestemt tid. Nå skal jeg jobbe for å få mer av den, at den kommer oftere og oftere fram. Når jeg får se mer av den, så bør jeg nok jobbe for å holde den der. Det er det som er vanskelig. Føler meg tross alt heldig, jeg har flere personer og ting/gjøremål i livet mitt som jeg setter stor pris på. Jeg har et leveverdig liv. Hadde bare lyst til å dele noe positivt
  14. 10 likes
    Ønsker alle brukere av Dr. Online en fin og fredelig julefeiring :-) Om du skulle treffe noen som er uhøflige, som snakker for mye, som blander seg bort i dine ting, som er utrivelige eller rusa, som slenger med leppa eller bare kommer med tomt prat; Vær glad for at det ikke er du som er slik :-) Lytt mer enn du snakker. Ta ting i beste mening. Ta en tur ut hver dag. Hør på god musikk. Vær sammen med de som er bra for deg. Gode bøker bør leses. Det er ingen norm for julefeiring. Du har lov til å gjøre det på din måte så lenge det ikke støter andre. Vi har passert vintersolverv. Snart er det nyttår :-) Ha det fint :-) Anonymkode: 85de5...4ac
  15. 10 likes
    Mye kan bli enklere i livet om man klarer å skille mellom hvilke håp som er berettigede og hvilke som aldri vil kunne oppfylles. For noen er kanskje julen den tiden på året hvor savn etter noe man hadde ønsket at fantes er sterkest, og av og til medfører dette at man ikke ser de muligheter som finnes til å bygge opp noe annet og noe nytt. Ønsker alle en best mulig jul:-)
  16. 10 likes
    Jeg var ute å ruslet i nabolaget i kveld og så på alle de blomstrende buskene, de grønne hekkene, syrinene, alt sammen! For en fantastisk årstid vi er inne i! Sønnene mine har det fint og det betyr selvfølgelig svært mye. Jeg har nydelige blomster i balkongkassene mine og en stor og flott Hortensia som står på terrassebordet. Det er rent og ryddig her hjemme så jeg nyter å være her. Jeg kunne nevne mye mye mer som gleder meg. I kveld er jeg lykkelig. Jeg setter sånn pris på disse gode stundene for sånn er det selvfølgelig ikke bestandig. Jeg har vært veldig ustabil den siste tiden og håper bare jeg går inn i en stabil fase igjen. Men i kveld blåser jeg en lang marsj i psykdom og elendighet. I kveld LEVER jeg!
  17. 10 likes
    Jeg skal på sommeravslutningsfest med hobbyen min i kveld, det blir hyggelig. Dessuten tror jeg feriepengene kommer inn på kontoen min i løpet av morgendagen. Det er en svært positiv hendelse, selv om de ikke blir der så lenge For at det ikke skal virke som skryt av et fullverdig liv, skriver jeg dette med veldig liten skrift.
  18. 10 likes
    Må bare dele en lettelse med dere her inne. Kommer fra psykiater møte nå og er ekstremt lettet. Nevropsykologiske tester var gjennomgått, i tillegg til at det var gjort en utredning med tanke på eventuelle andre psykiske lidelser. Diagnosen var det ingen tvil om: ADHD. I tillegg har jeg litt sosial angst. Ingen andre diagnoser, og i følge legen var psykosen min i 2009 en medikamentutløst psykose. Jeg har heller ingen stemningslidelse og han mente hudproblemene jeg hadde i forbindelse med dette skyltes bivirkninger av Lamictal. Hudavdelingen på Rikshospitalet mente den gang at jeg skulle "snakke meg ut av det", i terapi for at hudproblemene var psykisk betinget. Legen i dag ristet på hodet av dette, noe jeg selv har gjort i alle årene siden. Så da starter jeg på Elvanse 30 mg i morgen og skal øke til 60 mg etter en uke, men fikk kjenne litt på dette selv ettersom hvordan jeg følte meg. Han sa at hvis jeg skulle få noen problemer på den var de sannsynligvis doseavhengig. Jeg er så lettet at jeg kan gråte! Endelig noen forstår og "ser" meg! Måtte bare dele og ønske alle en fin dag!:-)
  19. 9 likes
    Ved grining og hyling sender jeg foreldrene en vennlig tanke, er glad det ikke er meg og prøver å se ut som om det ikke plager meg. Sparking i min egen seterygg går det an å si fra om på en hyggelig måte.
  20. 9 likes
    Ja det har du rett i, jeg går i morgen. Først går jeg på tredemølle og deretter er det styrkeøvelser,det skal jeg klare.
  21. 9 likes
    I dag tok jeg motet til meg og ringte til dps, skal begynne å trene fra neste uke. To ganger i uken fra ett til tre,nå skal jeg klare det. Har jo godt av bevegelse, det er jo bra både fysik og psykisk.
  22. 9 likes
    Dette diskuterte vi flere ganger i behandlingsmøter på jobben. Konklusjonen var at det er noen som har en adferd som gjør at de blir mobbet. Tross dette er det ikke akseptabelt å mobbe noen. Mobbing er mobberens ansvar. Men det er likevel hensiktsmessig å veilede den som blir mobbet slik at vedkommende blir klar over sin negative adferd og dermed får mulighet til å endre den. Jeg var en gang korpsleder i et skolekorps. Vi hadde en gutt med en adferd som kunne erget på seg en stein. Han var kontinuerlig en pain in the ass for de andre. Han ble til slutt utsatt for det en må kalle mobbing. Her intervenerte vi ikke bare mot mobberne, men også mot denne gutten og hans foreldre. På jobben traff vi av og til på kvinner/jenter som hadde blitt voldtatt både tre og fire ganger. Voldtekten er selvsagt overgripers ansvar. Men i tillegg fikk vi en moden, kvinnelig behandler til å veilede disse jentene slik at de ikke gang på gang utsatte seg for risikosituasjoner der det kunne ende med voldtekt.
  23. 9 likes
    Tenk at hun skulle finne en som får Ari Bern til å se ut som en jordnær og traust Hverman Hvermansen, hvem skulle trodd
  24. 9 likes
    Jeg greier nok aldri fri meg helt fra tanken om at det er best å anstrenge seg for å delta i RL, men denne artikkelen ga meg fornyet innsikt i hvor virkelig vennskap i VR kan være for dem som ikke takler RL så godt også. Ha fin søndag, inne eller ute! https://www.nrk.no/dokumentar/xl/forst-da-mats-var-dod_-forsto-foreldrene-verdien-av-gamingen-hans-1.14197198
  25. 9 likes
    Jeg tror ikke de bryr seg så mye om hvorvidt du er uføretrygdet eller ikke. Jeg er også ufør, men føler ikke at de mener de er bedre enn meg av den grunn. Mulig det bare er jeg som ikke fanger det opp, eller ikke bryr meg om hva de måtte mene, men jeg tror ikke de tenker så mye på akkurat det. Det var mer det at du ikke har god råd. Så var det noen som trakk litt forhastede konklusjoner, det har jeg et inntrykk av at omtrent alle mennesker gjør fra tid til annen. For å unngå det kan man ev. være veldig tydelig i hovedinnlegget (hah, plutselig tror jeg jeg skjønte hvorfor noen skriver HI, etter et svar i et innlegg de selv har startet). Men det vil alltid være en viss fare for at noen leser litt for fort og og svarer på manglende grunnlag. Når det skjer er det egentlig best å bare beholde roen, være sakelig og forklare dem situasjonen. Fyrer man seg opp, fyrer de andre seg opp, også holder man det gående. Det er ihvertfall aldri lurt å rett ut skrive at noen er dumme. Sånt blir ikke godt mottatt av noen. Føler man at andre inndirekte kaller en dum, er det bedre å bare motbevise dem. Det kan være lurt å starte med en innstilling om at de andre ikke har noe i mot deg. Det er ingen her som innerst inne bryr seg om hva du bruker pengene på eller hvor du får pengene dine ifra. Men det hender at folk svarer rett fra levra (meg inkl.) og det lærer man etterhvert å gi en lang faen i
  26. 9 likes
    Men i alle dager! Her har jeg knapt vært på DOL i hele høst, og så åpner jeg forventningsfullt en tråd som omhandler DOL'ere man savner, og så er ikke hvert eneste innlegg fylt med "åååå, hvor i alle dager har det blitt av morsan? Hun som er så kul og morsom og interessant! Håper hun snart beærer oss med sitt nærvær og kaster glans over dette forumet atter en gang!" MAKAN!
  27. 9 likes
    Bunaden min passer ikke lenger fordi jeg har blitt så stor og jeg skal i konfirmasjon i morgen. I dag dro jeg til et kjøpesenter for å finne en kjole og det var neimen ikke lett. Jeg så meg selv i helfigur og selvforakten økte for hvert sekund som gikk. Jeg fant til slutt en grei kjole og dro hjem mens jeg kritiserte kroppen min og gjorde narr av meg selv. Inni meg var det allikevel en stemme som sa: Dette er ikke bra. Nå må du gi deg og heller si noe pent om deg selv i stede! Jeg prøvde og klarte det sånn innimellom, men stort sett fikk den selvkritiske stemmen herje. Men da jeg kom hjem forsvant plutselig selvforakten. Jeg tok på meg joggebukse og en gammel t-skjorte og stilte meg foran speilet og fant ut at jeg ser da ikke så aller verst ut selv om jeg veier 20 kg for mye. Og dessuten: jeg trenger ikke å sammenligne meg med andre. Det viktigste er at jeg liker meg selv akkurat sånn som jeg er og setter pris på den kroppen jeg har. Ja, jeg forsøker å gå ned, men mens det pågår har jeg ikke tenkt til å forakte meg selv eller skamme meg. Feeling good!
  28. 9 likes
    Jeg mener at man ikke skal legge vekt på at en 19-åringer sier at h*n ikke vil ha barn, det er alt for tidlig for de fleste å ta en slik avgjørelse. Nå mener du det samme 9 år senere og da blir saken en helt annen. Dere er jo nå i en alder der det er vanlig å slå seg til ro og få barn, selv om ikke alle gjør det. Dersom du er 110% bestemt på at du ikke vil ha barn så må du gjøre det helt klart for ham - og understreke at du mener det for all fremtid, at du ikke kommer til å endre mening om 5 år. Og gjør det også klart at dersom han virkelig vil ha barn så må dere skille lag og han må finne seg en kvinne som vil ha barn med ham. For mange mennesker er ønsket om egne barn så sterkt at de går ut av vel etablerte forhold for å få det og det må du være forberedt på om du stiller ham det ultimatumet - deg eller barn. Det er en helt ærlig sak ikke å ville ha barn altså, man skal IKKE få barn bare for å tilfredsstille partneren.
  29. 9 likes
    Dette er typisk Listhaug utspill. Helt saklig har hun rett: AP setter rettighetene til terrorister foran folkets sikkerhet når de ikke vil frata noen statsborgerskapet uten lov og dom. Det er ikke en "drøy" påstand sånn sett. Det som skuffer meg er at AP nok en gang går i fella og fokuserer på hvor krenket de er og hvor fæl hun er. Folk skriver og Utøyafilmen som nettopp kom ut og blablabla. Det stemmer at AP har blitt utsatt for et terrorangrep, men det er ikke noe argument i noen som helst retning. Kunne ikke AP bare sagt at de vil bevare rettsstaten? At de faktisk ikke vil bekjempe terrorisme for enhver pris? Det er et ærlig og redelig standpunkt som jeg kan skrive under på. Alternativet er en politistat som Tyrkia eller Russland. AP har jo en kjempegod sak som de kan fronte med rak rygg uten å ta på seg rollen som krenket offer.
  30. 9 likes
    Nei, folk som bor alene skal aldri kunne kose seg med vin en fredags- eller lørdagskveld, skal de vel? Mens de som er så heldige å ha noen å dele livet og helgen med, kan gjøre akkurat som de vil? Beklager at jeg angriper akkurat deg, men det irriterer meg at det er så mange som mener akkurat det. Et par kan sitte sammen bare de to og vinkartongen, så ofte de ønsker. Men er man alene og kjøper litt vin iblant, er det fare på ferde. Jeg levde etter den "regelen" selv i hele ti år. Rørte aldri en dråpe hjemme hos meg selv, hvis jeg ikke hadde gjester. Men i ettertid har jeg lurt på hvorfor det er så viktig å mistenkeliggjøre de som sitter alene kanskje minst 90% av alle fredager og lørdager - hvorfor er det så fordømt viktig å gi dem dårlig samvittighet hvis de koser seg litt iblant?
  31. 9 likes
    Dette må hver familie kunne klare å finne ut av selv. Det er helt frivillig å lage pakkekalendre, det finnes mange alternativer å få kjøpt i ulike prisklasser. I noen (ikke alle!) tilfeller burde nok mødrene tenkt seg litt bedre om før de startet en kalendertradisjon med det første barnet, som blir et dyrt slit når det har kommet flere barn i familien og de har blitt store nok til å være misfornøyde med innholdet i pakkene. Jeg har aldri orket tanken på 24 eller 48 ekstra småting i desember, så mine har fått andre kalendertyper. Jeg har aldri vært med i det "julemesterskapet" som enkelte mødre bedriver i adventstiden, så vi har ikke telt ned til julaften med så store bokstaver at kalendrene har vært noe kjempepoeng. Da ungene var små, fikk de bildekalenderen som hørte til årets adventskalenderserie på NRK og var fornøyde med det. Andre synes det er hyggelig med pakkekalendre, og jeg har selvfølgelig ingenting imot andres tradisjoner. Men det er jo greit at det ikke blir noen offentlig konkurranse, slik at ungene starter hver eneste dag i skole og barnehage med å skryte av hva de fikk. Det eneste jeg reagerer direkte negativt på (riktignok i stillhet), er når folk (som regel mødre) velger noe de egentlig ikke orker eller har råd til, sutrer høylydt over det og påstår at man "må" jo. Det er ikke omsorgssvikt å droppe pakkekalender - heller ikke noe drastisk tradisjonsbrudd av typen "kutte ut julegaver til egne barn". Ingen kan leve opp til maksimumsløsningen på alt. Barnas juleminner skapes hjemme hos dere, ikke på Facebook eller bloggsider eller i julekataloger.
  32. 9 likes
    Du er helt rå på å finne på unnskyldninger. I disse trådene har du skrevet at du ikke kan forstå at noen kan syns at du er pen nok, så har du skrevet at du anser deg selv som pen. Så klager du på at de ikke tar umiddelbar kontakt etter en date, så klager du dersom de tar umiddelbar kontakt. Så blir du usikker fordi en vil ha deg med på en tredje date og du plutselig ikke vet om du er helt klar for noe mer, mens nå er det ikke lenger det om du er klar, men at du er usikker på om han er den rette. Det er motsigelser hele veien, i alle innleggene dine. Det du burde gjøre er å bestemme deg for hva du vil og holde deg til det. Sånn som du er nå så er du jo ikke noe bedre enn mannfolka du klager på. Og at du ikke vil spise i sentrum, jeg husker du har sagt hvorfor, men sånne ting må du bare legge fra deg. Du har ganske høye krav selv, virker det som. Jeg er ganske sikker på at du hadde gitt opp en som ikke ville date i sentrum i frykt for å møte på en viss person.
  33. 9 likes
    En stor takk til alle dere som støttet meg. Har nå vært hos fastlegen, fortalte om hendelsene på apoteket. Opplevde at fastlegen ble litt irritert/sint og han var veldig bestemt i stemmen da han sa at dette kan vi ikke ha noe av. De har ikke noe med å si noe om hva jeg lider av, det være seg om det feks er psykisk, hjertesykdom eller kjønnssykdom. De skal heller ikke blande seg i hvilke medisiner jeg får og hvorfor jeg tar dem. Det eneste er hvis fastlegen har skrevet ut en medisin som krasjer med noen andre, men da skal de ta det med legen. Resultatet ble at han sa at han selv skulle ringe apoteket å snakke med dem. Jeg skulle slippe å oppleve dette en gang til. Jeg sa til han at jeg hadde tenkt å dra ditt idag å snakke med dem, men han ville snakke med dem selv. Er glad jeg tok dette opp med fastlegen og at jeg slipper den samtalen selv, er nok litt redd for konflikter.
  34. 9 likes
    Dette er ikke et nettsted hvor man deler slike bilder. Da må du finne deg et bedre egnet forum. Jeg tror jeg snakker for de fleste av oss når jeg sier at vi ikke er det minste interessert i din kones bryster. Noen av mennene her inne ville sikkert vært det, men da får dere ta det på private meldinger i så fall.
  35. 9 likes
    Jeg tror (som et saklig innspill, ikke uhøflig ment) at god og ryddig informasjon fra dere kanskje hadde stoppet spekulasjoner og usikkerhet her på forumet. Et minimum av informasjon ville vært å svare på: 1. Kommer NHD tilbake? 2a. Hvis ja: Når forventes det å skje? 2b. Hvis nei, er planen at det skal komme en annen ekspert? Og eventuelt, hva har skjedd? Dere må huske på at NHD her på forumet har gitt mange som har det vanskelig en uvurderlig hjelp. Man kunne få støtte og forståelse av en kompetent person, gratis, som er mangelvare i vårt helsevesen. Mange er sterkt knyttet til NHD og uroer seg. For om han kommer tilbake, for om noe alvorlig har skjedd med han. Jeg mener at informasjonen som er gitt ikke er god nok. Jeg synes det er bedre å svare på det spørsmålet, enn å være kritisk til at det kommer spørsmål.
  36. 9 likes
    Om hverdagene er så fantastiske alltid kan jo diskuteres - det er ikke slik for meg at ALT er fantstisk - jobb, jobbreise, stå opp, husarbeid, handling osv. Men jeg kan med hånden på hjertet si at jeg har et fantastisk LIV! Jeg føler meg utrolig heldig, med barn og venner og bolig og helse og jobb og økonomi. Og når jeg nå også har en utrolig deilig kjæreste som jeg attpåtil skal gifte meg med til våren synes jeg virkelig at livet smiler, etter noen tunge år!
  37. 9 likes
    Jeg synes DOL var bedre for fem-ti-femten år siden, ja. Da var det mange interessante og morsomme diskusjoner, med utallige digresjoner som gjorde at en be godt kjent med mange mennesketyper og personligheter. Vi fortalte hverandre mye personlig, på godt og vondt, og fulgte hverandre gjennom graviditeter, småbarnsår, sykdommer, små og store hverdagshendelser, gode og dårlige perioder med partner, forelskelse, svigermødre, slanking, trening, operasjoner, matlaging, politikk og samfunnsspørsmål. Nå er DOL preget av 80 % psykiatrispørsmål, og de resterende deles på andre sykdommer, små hverdagshendelser, trening/kosthold og litt samliv/familiespørsmål. Det at det er en liten gjeng som forsurer veldig mange innlegg, gjør at engasjementet er temmelig labert. Innimellom glimter det imidlertid til med engasjement, og da er det jo nesten så jeg får tårer i øynene, fordi vi hadde det jo sabla artig her veldig lenge Jeg henger jo fortsatt med, og det er jo fordi det gir meg noe positivt, så tross at DOL nå er milevis fra sin glansperiode, så er jeg jo blitt glad i den gjengen som er her nå også! Jeg lærer mye om psykiatri - - og det kan jo være greit å få litt voksenopplæring på!
  38. 9 likes
    Hei dere alle:-) Jeg har det bare veldig bra, og hektisk og har lenge tenkt på å skrive og svare. Men så rekker ikke timene i hverdagen til alltid:-) (jeg tror velkjent:-) Jeg har det riktig godt, har en nokså stor privat omveltning i livet på mange områder, og utdanning og jobb er noe av det, som utfordres, da jeg har blitt kastet ut i arbeidsliv og nytenkning på en så radikal måte, at det er krevende, og med tanke på en helt annen arena, ja så får vi se hva tiden jeg har til disposisjon vil greie bidra med. :-) Jeg har nok ikke så mye tid å være på dol, men jeg håper litt mer enn de siste måneder, Mennesker får si hva de vil om nettet, anonymitet og distanse, men mine beste venner har jeg faktisk fått på nett, først som anonym, så ikke så anonym:-) Ektehet, virker alltid sånn at man får gode venner, ærlige venner, og da spiller ikke hyppighet inn, for hvor ofte man treffes. Og ektehet, trenger ikke fibernett...trengs bare medmenneskelighet, mer avansert, men bedre for hjertet :-) Glad i dere:-) Madelenemie
  39. 9 likes
    Tre tanker jeg har om dette: 1. Opptrapping av aktivitet tar tid. Om man har mange og lange perioder med svært lite aktivitet, enten det er fysisk eller sosialt, så vil man returnere til null mellom hver gang. Hvis du nå opprettholder en sosial aktivitet (utenfor kjernefamilien) per dag og går en halvtimes tur per dag, så vil du etterhvert kunne øke. Om du ikke fortsetter med dette, så vil du føle deg like sliten når du forsøker igjen om tre måneder. 2. Medisiner i riktig dose burde gi en viss skjerming for inntrykk. I tillegg må du finne ut hva som lader dine batterier. Jeg betviler at det er å skrive her fem timer om dagen. Selv trenger jeg, med en annen diagnose enn deg, en times hvile i senga per ettermiddag, avslapning med en bok eller lignende. I tillegg må jeg ha et rent og ryddig hus for å fungere optimalt, men dette er ikke alltid mulig. 3. Du vil alltid ha visse begrensninger. Vi er mange som har det. Aksept for dette er svært viktig for å komme videre. Om man er bitter, grublende eller frustrert over dette, så vil det i seg selv ta mye energi. Med dette sier jeg ikke at du allerede har nådd det nivået du kan opprettholde over tid, men ikke se til "alt hva andre klarer" hele tiden. Fokuser på deg selv og ditt liv.
  40. 9 likes
    Det var da voldsomt. Mange gruer seg så mye til julen at de ikke får sove om natten. Enda en gang må de se sine kjære drita fulle, ungene blir redde, all skammen osv. Da må det gjøre vondt å lese julehilsener om all slags mulig hygge med "noe godt i glasset", en hygge de ikke selv får ta del i. Skal vi av den grunn slutte med å skrive disse kortene/postene for ikke å krenke/såre? Jeg mener nei. På samme måte som naboen ikke har noe skyld i noens misbruk, har ikke en arbeidsfør skyld i en annens utenforskap. Hvis vi må være så forsiktige i våre uttalelser ender vi opp med ikke å kunne snakke om noe annet enn været. Mulig jeg oppfattes som ufølsom, men jeg mener at vi må tåle at folk som står på for å fungere i en jobb får lov til å ønske andre som står på et godt nytt arbeidsår. Uten å bli sår og vonbroten. Godt nytt år til alle som jobber, alle som ønsker å jobbe og alle som ikke kan jobbe.
  41. 9 likes
    Vi har fått likerknapp! Så moro. Det har jeg savnet. Noen ganger er man ikke i skrivemodus, men leser ting som er bra - og nå kan man vise at man liker allikevel.
  42. 8 likes
    Det fins en teori om at viljestyrke er litt som en muskel. Hvis du bruker den til noe kreves det hvile for at den skal hente seg inn igjen. En deprimert person kan f.eks. bruke det meste av motivasjonen han har på dagligdagse ting som å komme seg ut av senga og på jobb, handle osv., mens en frisk person i stor grad gjør dette automatisk, uten å tenke over det. Den friske personen vil ha mest viljestyrke "til overs" som han kan bruke på f.eks. å slutte å røyke.
  43. 8 likes
    Jeg har dessverre vært borte for lenge fra DOL, men nå fikk jeg plutselig litt lyst på dette. Namnam!
  44. 8 likes
    I januar i år hoppet jeg i det og begynte en ny utdannelse. Hjertet hamret i frykt og jeg gikk rundt og tenkte: hva i all verden har jeg gjort nå? Hvordan skal jeg klare dette? Men det går fint! Jeg hadde aldri trodd det skulle være så tilfredsstillende å lese faglitteratur igjen. Jeg lærer noe nytt hele tiden og det er gøy. En gang i uken er det nettforelesning. De første ukene var jeg passiv men nå er jeg aktivt med. Også dette gjorde jeg med hamrende hjerte. Jeg hater jo egentlig å eksponere meg selv! Den siste obligatoriske oppgaven er innlevert så nå venter jeg spent på tilbakemeldingen. Det gikk veldig bra med de to første. Det er eksamen i slutten av mai, så er det på'n igjen til høsten. Det er herlig å fylle dagene med noe meningsfylt! Kanskje dette kan inspirere andre til å prøve noe nytt? Ikke nødvendigvis en ny utdannelse, men en eller annen aktivitet. Gjerne noe du frykter og lurer på om du klarer. Jeg har lært at det bare er gjennom å utfordre frykten at vi kan komme videre. Gjør vi det samme hele tiden får vi det samme resultatet. Jeg er veldig påpasselig med å ta medisinene mine, jeg spiser forholdsvis sunt og går turer hver dag. Alt dette for å holde meg oppe slik at jeg klarer å gjennomføre hele utdannelsen. Ja, jeg har hatt tankekjør og det er energi- og tidskrevende, men jeg har klart meg på et vis. Nå er det vår og det er en fantastisk tid. Livet smiler!
  45. 8 likes
    Ingen grunn til å beklage. Tanken har vært tenkt. Det er imidlertid mye ekstraarbeid med å drifte et slikt nettsted. Dessuten har betaling aldri vært et viktig moment i dette. Kupton hadde egentlig tenkt å legge inn årene for godt, men ser at mange har vanskelig for å få kvalifisert hjelp på en enkel måte fra psykiatrien. Derfor prøver en å bidra med en smule kunnskap fra fagområdet.
  46. 8 likes
    Jeg savner engangsnickene (og den gamle trådstrukturen).
  47. 8 likes
    Av og til er jeg glad for pressens mulighet til å få fokus på enkeltmenneskers situasjon. Jeg hadde ikke trodd at hjelpeapparatet kunne svikte i den grad det virker som er tilfellet i den saken som beskrives her: http://www.nettavisen.no/nyheter/jernstanga-i-ryggen-til-thor-egil-(21)-kommer-til-a-knekke-nar-det-skjer-sa-dr-han/3423316812.html Håper at det blir fulgt opp hvordan det var mulig at det ikke ble lagt til rette for videre oppfølgning etter barnevernstiden for en ung mann med så alvorlig sykdom.
  48. 8 likes
    Takk igjen for mange svar og fine refleksjoner og argumenter både for og imot. Interessant og nyttig lesing. Etter grundig overveielse har jeg nå kommet frem til å avbryte svangerskapet både av hensyn til meg selv og barnet. Det føles ikke riktig å gjennomføre det. Jeg kjenner meg selv såpass godt at jeg tror ikke en alenemortilværelse hadde gjort underverker for min psyke. All ære til dere som står i det og som får det til å funke forøvrig. <3 For min del tror jeg at morsrollen fungerer best med en støttende og trygg partner. Jeg har jobbet med barn i mange år og vet hvor essensielt det er med trygge og stabile omsorgspersoner. Jeg tviler ikke på at jeg vil bli en god mor en gang i fremtiden, men det føles ikke som om tiden er inne helt ennå. Kanskje den aldri blir det. Men heldigvis er jeg så heldig at jeg har små barn rundt meg på jobb, og etter endt studie vil jeg fortsatt ha gleden av å jobbe med disse små energibuntene som jeg er så glad i. Dette ordner seg, og jeg er sikker på at jeg har tatt en riktig avgjørelse.
  49. 8 likes
    Min mann er heller ingen stor romantiker. Til tross for at han ikke har et fnugg av asbergertrekk er han helt håpløs når det kommer til markering av merkedager, valentin (som begge forøvrig syns er en tulledag), bursdager etc, og selv om jeg er motsatt greier han ikke å få til dette. Sist bursdag fikk jeg en Liverpoolskjorte i gave (uten romantisk kort eller blomster/kake ved siden av), ikke spes romantisk, men siden jeg skjønner at han i det minste har t e n k t på hva som betyr noe litt ekstra for meg ble jeg rørt, og det samme blir jeg når han gjør ting jeg ikke liker- sånn at jeg slipper. Dette er som regel ikke romantiske ting, gjerne type vaske sykkelen min, smøre skiene mine sånn at jeg får en fin skitur, hente meg uten spørsmål på jobb når jeg ringer og har jobbet sent og er sliten og ikke orker å gå hjem, tar oppvasken hver gang vi har brukt glass dom ikke går i maskinen etc. Ingenting av dette er romantisk I SEG SELV, men fordi jeg har lært meg at det er sånn han kommuniserer kjærlighet og omsorg, har jeg lært meg å legge merke til det og glede meg over det. Og så elsker han det samme som jeg elsker aller høyest: vår felles, nydelige sønn. Å dele den kjærligheten i fellesskap er næring i et samliv! I forhold til dette tror jeg at jeg ligner mer på din mann og du på min. Du viser en voldsom kjærlighet til han i ALT det du gjør (og det er ikke lite!) for han og ungene, og 10 tusen ganger "jeg elsker deg" ville aldri kunne veie opp for dette! Jeg er veldig sikker på at han vet at du elsker han jeg, selv om han sikker i tillegg kunne ønsket seg litt mer spontan flørting, latter, samsoving etc med kona si. Man får imidlertid ikke alltid i pose og sekk, og som andre sier er jeg sikker på at han innerst inne vet dette, og kommer tilbake til seg selv igjen- glad og fornøyd- han også. Ps. Vi har også vært sammen i mer enn 20 år ☺️
  50. 8 likes
    Og jeg henger meg mest opp i en annen ting, nemlig at julenissen visst ikke har taushetsplikt, ikke selvpålagt engang, Jeg trodde han var omtrent som Las Vegas eller en katolsk prest på det området, men neida. Bla, bla, bla, liksom. Jeg håper ungene starter en underskriftskampanje og sørger for at han får strengere retningslinjer.

Artikler fra forsiden

×
×
  • Create New...