Jump to content

Leaderboard

  1. AnonymBruker

    AnonymBruker

    Medlem


    • Likes

      6490

    • Content Count

      136263


  2. Gargamel

    Gargamel

    Medlem


    • Likes

      2366

    • Content Count

      6828


  3. laban

    laban

    Medlem


    • Likes

      2134

    • Content Count

      25849


  4. Lillemus

    Lillemus

    Medlem


    • Likes

      2081

    • Content Count

      74098



Popular Content

Showing most liked content since 06/03/15 in Posts

  1. 11 likes
    Akkurat nå er jeg stolt av meg selv. Kanskje jeg ikke burde være det, men er nå det for det. Måtte bare tørre å si det høyt. For en uke siden innførte jeg igjen godtestopp og dagen etter sluttet jeg å røyke (var storrøyker) Sist helg var tøff, følelsene flommet over. Jeg som alltid har dempet følelsene med mat/godteri og da også røyket som en gal, greide å la være. Jeg greide å holde meg unna både snop og røyk. Håper virkelig at dette ikke bare er et blaff, men at jeg nå kan greie å bryte disse destruktive mønstrene flere ganger. Kanskje dette er begynnelsen på noe nytt, håper det. Føler at jeg nå høster av de to siste årene med terapi. Plutselig har noe løsnet. Begynner å få trua på at jeg skal greie å legge bort røyken for godt. Fikk bare så lyst til å dele dette
  2. 9 likes
    Ved grining og hyling sender jeg foreldrene en vennlig tanke, er glad det ikke er meg og prøver å se ut som om det ikke plager meg. Sparking i min egen seterygg går det an å si fra om på en hyggelig måte.
  3. 9 likes
    Men i alle dager! Her har jeg knapt vært på DOL i hele høst, og så åpner jeg forventningsfullt en tråd som omhandler DOL'ere man savner, og så er ikke hvert eneste innlegg fylt med "åååå, hvor i alle dager har det blitt av morsan? Hun som er så kul og morsom og interessant! Håper hun snart beærer oss med sitt nærvær og kaster glans over dette forumet atter en gang!" MAKAN!
  4. 8 likes
    Du vet vel ofte hva du vil, men du takler ikke ubehagelighetene som kreves for å oppnå det eller tålmodigheten du må ha innen du kommer dit. Du er ikke alene om det, spesielt ikke når det gjelder ting som går på å endre vaner - slanking, aktivitet osv. Det er helt vanlig å slite med sånt, det er ikke uten grunn at treningssentrene er fulle i januar, men ikke like sprengt i april. For mange ligger noe av løsningen i forpliktelser - det er "lettere" å stå opp tidlig hvis det ligger en hylende baby i rommet eller man har ansvaret for å låse opp en butikkdør. Det er ikke mindre ubehagelig enn om man bare har bestemt seg for å stå opp tidlig, men man er mer motivert til å overstyre smerten. Som jeg har skrevet til deg før: Jeg tror det er lurt om du får inn faste forpliktelser i de endringene du vil ha. Hvis du ombestemmer deg for lett ved å bare forplikte deg selv (av typen "jeg skal gå en fast rundtur hver dag"), bør du blande inn noen andre, f.eks. gjør avtale med en hundeeier du kjenner om at du skal lufte hunden hver virkedag. Da kan du ikke ombestemme deg hver gang det regner eller du har litt vondt et sted. Og når det gjelder sukkerholdig drikke, godterier og snacks, er det faktisk bare å si fra med store bokstaver til de du deler husholdning med, at du ikke kommer til å kjøpe det mer. Deretter later du som om slike varer ikke angår deg (som at jeg ikke kjøper kattemat fordi jeg ikke har katt). Jeg tror det er enklere for deg å droppe de verste kostholdsuvanene enn å gå på noen streng diett, du kommer til å ombestemme deg før det har gått en uke hvis du går ut for hardt. Men noen enkle grep som å droppe sånne tullevarer må du ta. Og se til å få begynt i koret, du trenger ikke forberede det på annen måte enn at du synger litt sammen med radioen den formiddagen du skal på den første øvelsen. Det er nå ved semesterstart det toget går, overstyr den "jammen"-følelsen nå, slik du gjorde da du la bort røyken.
  5. 7 likes
    Den første tanken som slo meg da jeg leste det triste innlegget ditt var: Bål. Over alt finnes det turplasser i naturen der en kan lage bål. På dagtid i uken er disse lite besøkt. Det koster lite/ingenting å dra dit. Kaffen blir ikke dyrere om en heller den over på termos og tar den med seg. Noen vedpinner koster heller ikke mye. Bare det å ha et mål for dagen, komme seg ut noen timer, gå noen meter, tenne et bål, se på flammene, drikke kaffe, kanskje grille en pølse, la tankene vandre fritt, kanskje se noen dyr og i hvert fall noen fugler, alt dette er bra for helsen - både den psykiske og den somatiske. Prøv :-)
  6. 7 likes
    Ja, du må selvfølgelig gjøre det slutt og dessuten anmelde ham. Se om du kan få filmen fra ham først så du har bevis, eventuelt ta med mobilen hans til politiet.
  7. 7 likes
    Jeg kjører gjerne en reprise på noen av mine faste innlegg på denne tiden av året - i kortform. Det er litt tidlig, men på gamle DOL var det vintertøy-tråder i august og juletråder i oktober... Så derfor: - Det er "Julekongen" som er årets NRK-julekalender, reprise fra 2012. Skomakergata kommer aldri tilbake, men den finnes på DVD og som bok. - Barna klarer seg fint uten pakkekalendre, men foreldrene bestemmer selvsagt dette selv. Imidlertid kan det være lurt å ikke gå altfor hardt / dyrt ut med denne tradisjonen hvis du har tenkt å få flere barn. En toåring forlanger ikke 24 nye smådingser i desember, og det kan hende du irriterer deg over å måtte kjøpe og pakke 72 atskillig større dingser om ti år. - Aktivitetskalender er et godt alternativ, men du skal ikke forlange av ungene dine at de skal være like begeistret over innhold av typen "i dag skal vi vaske kjøkkenet" når de er halvvoksne som da de gikk i barnehagen. Kjøp Flax-kalender til tenåringen og spør om h*n vil tjene litt ekstra til jul ved å overta noen av de forberedelsene du selv liker minst. - Hvis du er med og bestemmer over en foreldredrevet aktivitet for barn: Den må ikke nødvendigvis ha juleavslutning, i hvert fall ikke den typen der foreldrene skal ha med seg hele julen inn i et uegnet lokale. Det går an å arrangere "kick-off" når aktiviteten starter igjen i januar eller en hyggelig sammenkomst før vinterferien i stedet. - Du trenger ikke delta i medias julemesterskap, det finnes ikke noe julepoliti. Finn noen tradisjoner din familie liker. Det er også helt greit å være alene på julaften eller reise fra hele greia, hvis det er det du helst vil.
  8. 6 likes
    Må si meg enig i denne kommentaren. Har stusset over temaene Norge har valgt for verdensdagen i mange år. https://www.dagbladet.no/kultur/tannlost-pjatt/71694438
  9. 6 likes
    Det er vel ikke et entydig og generelt svar på dette. Er det første gang dere gjør noe sammen? Hvis ikke har det vel dannet seg en "skikk og bruk" for hvordan dere gjør det i deres vennekrets. Den er avgjørende her. Ikke hva andre vennekretser har som sin norm.
  10. 6 likes
    Som flere sier er demens og Alzheimer brutalt, både for den det gjelder og pårørende. Min far fikk en aggressiv form for Alzheimer like før han fylte sytti, og levde bare fire år etter det ble avdekket. Utviklingen eskalerte merkbart fra uke til uke, og for pappa var den vondeste perioden mens han ennå var så klar at han forstod at han «tullet» og ikke fungerte som han skulle. Han hadde alltid hatt et svært godt hode og svært god hukommelse, og jeg tror faktisk han opplevde å miste seg selv når hodet og hukommelsen ble svekket. Han ble veldig forvirret og virket redd i disse periodene, samtidig som han ble irritert både på seg selv og oss rundt fordi han rotet og surret så mye. Det værste vi kunne gjøre var å påpeke at han tok feil eller rette på han, da ble han rett og slett sint. Etter dette kom perioden du beskriver godt, med aggresjon og paranoia. Flere nære ble beskyldt for å ha stjålet et stort beløp, og alle hadde stjålet på krona det samme beløpet Så rart med det, sant... I siste fase mistet han kroppsfunksjoner og kontroll, og måtte bruke bleier. Dette opplevde han også som veldig sårt og han var veldig lei seg hver gang han «var uheldig». På denne tiden var han veldig dement og hadde nesten ikke klare perioder, men syns likevel at dette var flaut, fornedrende og jeg tror han skammet seg. Han gråt mye i denne perioden. Det som funket best på pappa var omsorg, klem og kos, og det å jatte med på de værste beskyldningene. Når han ikke ble motsagt eller forsøkt realitetsorientert roet han seg fortere, og ristet feks tyveritankene lettere fra seg. Når han roet seg, styrte vi tankene inn på et annet tema, og da kunne han slappe av og le igjen, gjerne sammen med de som nylig hadde «stjålet» et større beløp fra han Pappa fikk sovemedisin og noe stemningsstabiliserende, og mamma fikk avlastning i form av at pappa var på et senter for demente annenhver uke det siste året. Jeg tror forståelse og aksept, avlastning og kjærlighet (også til din mor) er den beste måten du kan bidra i denne situasjonen faktisk. I ettertid er jeg veldig glad for at jeg virkelig erkjente at pappa var syk og derfor hadde svært spesielle behov, og for at jeg lot dette være «normale pappa» disse fire årene. Selv om det var mye sårt og vondt var det sannelig mye godt også, og da han døde følte jeg faktisk at jeg aldri hadde kjent han bedre og vært han nærmere. Som flere har sagt, husk å avkast, lytt til, og klem din mor - hun trenger det ❤️
  11. 6 likes
    Jeg har spist havregrøt, har gått ned 10,4 kilo nå. Håper det fortsetter. God ferie og god bedring
  12. 6 likes
    I avisartiklene jeg la ut link til, henvises det til en diger rapport fra fylkesmannen. Nederst på side 6 i den, som fotnote, ligger det kopierbare (ikke klikkbare) linker til to lange innlegg hun har hatt på andre nettsider. De er lenger enn de som lå her, men det er samme historien. Det påfallende er at hun uttrykker seg akkurat som fagfolkene - som en offentlig utredning ispedd litt "SiD"-sjargong. En skulle tro hun hadde lært å snakke ved å sitte under bordet hos BUP eller Barnevernet, ikke ved normal kontakt med verden. Jeg synes nesten det er mer skremmende enn imponerende når man kjenner resten av historien.
  13. 6 likes
    Jeg har lest disse trådene nå. Jeg skriver ganske tydelig at jeg ikke kan svare på om det er lurt med opphold eller ikke, men at man skal være obs på at dette KAN skje. Jeg mener jeg har fullt belegg for denne påstanden, da det er vitenskapelig godt dokumentert at antihistamineffekt kan avta etter noen dager ettersom kroppen kan tilvendes medisinen. Litt på samme måte som nesespray. Slik jeg oppfatter det er det angstproblematikk hos trådstarters samboer som er problemet, og ikke mine utsagn. Det blir det samme som å kjefte på NRK fordi de sender nyhetssaker om den anspente situasjonen i Nord-Korea, hvis dette skaper uro.
  14. 6 likes
    Jeg synes denne formen for markedsføring er det ultimate svineri. Jeg har absolutt ingenting imot reklame, men her utnytter man personlige relasjoner, blander forretning og vennskap, og viktigst; utnytter en venn sin frykt for å miste eller forulempe en venn, i kommersiell hensikt. Tanken er vel også at venner skal kjøpe dritten fordi de stoler på vennene sine. Jeg godtar det meste innen markedsføring, adressert reklame/DM, telefonsalg, bruker ikke adblock, fiker ikke til standselgere, osv. osv. Men her går grensen for meg. MLM/homeparties hater jeg. Det er konseptet jeg ikke liker. Ikke at jeg misliker deg eller har noen formening om deg.
  15. 6 likes
    Har nok vært en heller slapp uke. Ingen styrketrening og ingen jobbsykling. På den positive siden jogget jeg 7,5km i terrenget på torsdag (om jeg ikke surrer med dagene). Det var litt artig, siden jeg stort sett har holdt meg til asfalt bortsett fra noen få organiserte løp, hvor det ikke har gått spesielt bra. På sødag ble det en ny joggetur i marka med kona. Ca 4km. Det var jo stas. Hun er ganske sprek, men har ikke vært interessert i å jogge med meg fordi hun har en forestilling om at jeg ville løpt for fort. Akkurat om jeg ville løpt fra henne ved første anledning .
  16. 6 likes
    Jeg tenker å bli med her igjen, selv om jeg går i møte to harde uker nå på jobb. Jeg har gått raskt 3 skikkelige turer. Ankelen/foten er stiv, og jeg er tung, ellers er det deilig😅 Må si dere andre her er flinke!👏
  17. 6 likes
    Kunne vel ha vært ei bedre uke, men er fornøyd meg dagen i dag. Mandag : Trening på Evo i en time. 15 min oppvarming på tredemølla. Resten styrke. Tirsdag: 4 km joggetur. Onsdag : Ingenting. Torsdag: Trening på Evo i en time. 15 min oppvarming på tredemølla. Resten styrke. Fredag. Ingenting. Lørdag: Ingenting. Søndag: I dag prøvde jeg meg på den første mila. 1 time og 13 min. Tatt i betrakting alderen og at jeg ikke har løpt så mye, tror jeg ikke det var så aller verst Hadde vært gøy å klare under en time i løpet av sesongen.
  18. 6 likes
    Denne uken har jeg stort sett ligget på sofaen hele ettermiddagen og kvelden etter jobb. Jeg har trøkket i trynet og generelt prøvd å ikke la vanskelige følelser ta for mye overhånd. I dag tok jeg beina fatt og gikk en lang og rolig tur ute i naturen. Det var en vakker vårdag, men på toppene var det fremdeles en del kram snø igjen. Jeg hadde med meg niste og stoppet flere ganger. Da jeg kom hjem visste fitbit-klokken meg at jeg hadde gått over 33 000 skritt, så har gått litt selv om jeg tok det rolig. Nå kjenner jeg meg bedre, roligere og ikke den sterke trangen til å forsvinne. Jeg tror det først var da jeg ble dårlig jeg oppdaget at jeg liker å gå lange turer i naturen uten noe mål, men bare gå så lenge jeg vil. På turen hadde jeg med meg en lydbok jeg hørte på. Som jeg har sagt før har jeg av og til opplevd å ha nytte av såkalt selvhjelpslitteratur skrevet av personer som har forsket på temaene selv. I dag var det særlig et utsagn jeg har hørt flere ganger før jeg gikk å funderte over, nemlig at det jeg ser på som svakhet i meg selv, ser jeg på som mot i deg. Jeg tror kanskje at det også for min del kan være noe i det. Jeg har flere ganger fått utsagn om at folk anser meg som tøff etter at jeg har gjort ting jeg selv anser som tegn på svakhet. Kanskje det er et uttrykk for nettopp dette? At folk faktisk mener det, da det hos andre ikke blir oppfattet som svakhet, men som mot. Det var interessant synes jeg. Jeg synes jo folk jeg kjenner er tøffe når de gjør ting de egentlig ikke kan eller er veldig redde for, men når jeg gjør det viser det bare hvor svak og utilstrekkelig jeg er som ikke kan dette eller er redd. Det samme gjelder egentlig mat og trening. Jeg anser det som modig dersom folk jeg kjenner prøver å gjøre noe med matproblematikk eller trener ute på tross av at de er større enn gjennomsnittet og ikke i form, men når jeg selv gjør det er jeg utilstrekkelig som ikke har klart å gjøre noe med det tidligere og svak som feiler. Dette synes jeg var interessant, er det noen her som gjør det samme? Som kjenner seg igjen? Det var mine tanker for dagen Håper dere har en så god dag som mulig!
  19. 5 likes
  20. 5 likes
    Jeg fortalte mannen om det da jeg kpm hjem, og vi ble enige om å ringe legevakta. Snakket m sykepleier, og avtalte at legen skulle ringe meg for å avklare om jeg burde reise dit eller vente til i morgen. Men da klokka var blitt over 2, sovnet jeg... Nå har jeg fått time hos fastlegen i formiddag og skal ta ekg. Takk til alle dere som svarte meg i går ❤
  21. 5 likes
    Hva slags tosk er dette? Blir sur hvis du har kastet det? Virker som en passiv agressiv hersketeknikk mer enn noe annet. Er dette samme samboer som i en annen tråd mente dama vasket for lite? Eller er det flere samboerskrømt dette handler om?
  22. 5 likes
    Dette bør være enkelt. Det er greit å skrive at man har det så vanskelig at man ikke har lyst til å leve eller ønsker å dø. Det er ikke greit å skrive at man skal ta livet sitt «til info» eller spørsmål om hva som skjer hvis man tar den eller den overdosen. Regner med du ser forskjellen?
  23. 5 likes
    Mobbere kuer de som virker engstelige og som reagerer med å trekke seg ytterligere tilbake. Det er de som blir mobbet. Skummelt att enkelte ser på mobbing som noe man enkelt kan komme seg ut av. Barn og ungdom de kan ikke så lett endre sin adferd, dersom de er sky og innesluttet.
  24. 5 likes
    Åh, savne! 🤗🥰
  25. 5 likes
    Det er nok en god del som ser det med prioriteringen på en helt annen måte. Jeg kjenner en spesialsykepleier som jobber på plastiskkirurgisk på RH. Der er det stor frustrasjon over at bølgen med kjønnsforvirrede fortrenger barn som trenger plastisk kirurgi bl.a. pga leppe-/ganespalte.
  26. 5 likes
    Jeg ser at dette med at "unge ikke har råd til å bo" gjentas så ofte at det nesten har blitt en sannhet. Selv er jeg jaggu ikke så sikker på om dette stemmer. Jeg tror dette handler om "unges forventninger til hva man skal kjøpe, hva som er "godt nok", og jeg tror disse idealene om "godt nok", "perfekt nok" og "bra nok" kommer fra foreldregenerasjonen. Da eks'en og jeg var 25 og hadde en to-åring hadde vi ingen forventninger om at vi skulle eie en enebolig i millionklassen. Hjelpes, det var det foreldregenerasjonen som gjorde liksom. Vi hadde heller ingen forestilling om at vi skulle ha nye designmøbler eller tipptopp nyopp-pusset kjøkken og bad. Derimot leide vi først flere slitte to-roms leiligheter (jepp, jr sov med oss i mange år - noe som i dag omtrent omtales om som grunnlag for en barnevernsak i enkelte samfunnsjikt), dernest en slitt tre-roms (jr var vel tre-fire da han fikk eget soverom?), før vi kjøpte vår første tre-roms leilighet da jr begynte på skolen. Vi kjøpe eller arvet bruktmøbler og arvet barneklær, og var ellers sparsommelige i matveien. Vi reiste en del, men kjøpte i prinsippet kun ekstra billett til meg (og etterhvert jr) fordi reisene ble gjort i forbindelse med eks'en konferanser (som ble finansiert av universitetet - arbeidsgiver). Vi syns vi hadde det bra, men i dag blir 23-åringene (og en god del av foreldrene deres) sjokkert når de hører hvor "fattige" vi var. Vi - interessant nok - følte oss ikke fattige Jeg tenker dessuten at de med en million i inntekt som sliter med å ha tak over hodet må ta en titt på livsstil, forventninger til hva som er nødvendig, til egne utgifter og prioriteringer. Det høres spesielt og jålete ut å ikke ha til tak over hodet når du tjener en million syns jeg, og dette er ikke gjenkjenbart hverken for meg eller blant mine venner her eller i Oslo med inntekt på det nivået.
  27. 5 likes
    Mange sliter med dårlige livserfaringer - også i forbindelse med jul. Hva gjør en med det? Som i andre tilsvarende situasjoner er poenget å erstatte gårsdagens dårlige erfaringer med morgendagens gode. De julefeiringer som har vært kan en ikke gjøre noe med. De kommende er opp til en selv. Men da må en tørre å bryte noen tradisjoner. Kanskje er det noen en ikke skal be inn? Kanskje er det noen nye en skal feire sammen med? Eller kanskje det beste er å være for seg selv? For seg selv med den maten en liker best selv. Det må ikke være ribbe, pinnekjøtt eller torsk. Hva med å droppe pakker? Eller kun gi pakker til de en har lyst til å glede? Ta sjansen allerede i år. Gjør denne jula god for deg og dine :-)
  28. 5 likes
    Jeg ser at Trump har en del svake sider, men så synes det begynner å bli direkte patetisk hvor ensidig avisene er. Først kommer adressa med en lang analyse av hvorfor Trump ikke vi få til noe i møtet med Kim Jong-Un. Noen få timer etter signerer Trump og Kim en historisk nedrustningsavtale. Håper Adressa har vett til å skamme seg, men det tviler jeg på. Etter å ha summet seg kommer dagbladet med en forklaring på at Trump ikke har oppnådd noe allikevel: https://www.dagbladet.no/kultur/verdensmester-i-avtaler/69892641 Overskriften er altså ironisk ment, men det ironiske i ironien er at Trump faktisk ble kjent som ekspert på forhandlinger og avtaler før han ble kjent for noe annet: https://en.wikipedia.org/wiki/Trump:_The_Art_of_the_Deal#Reception_and_legacy Det er jo bare rett og rimelig at sanksjonene lettes gradvis etter som det rustes ned. Trump opptrer som en forretningsmann. En som faktisk prøver å oppnå resultater selv om hendene blir litt skitne. Om det betyr at morderen Kim Jong-Un blir behandlet som en rockestjerne i Singapore eller får varme håndtrykk, så la gå med det. Han må smøres med noen positive opplevelser hvis han skal gi etter. Motstykket er Obama og andre politikere som er mer opptatt av å opptre korrekt enn å oppnå resultater. De innfører sanksjoner og nekter å ha dialog før masse krav er innfridd. Det er slik vestlige politikere møter diktatorer, og det ender stort sett i status quo eller krig (Irak, Libya, Syria, Iran etc). Nord-Korea bygget opp et arsenal av atomvåpen mens Obama stengte alle dører og toet sine hender. Ikke et kritisk spørsmål fra avisene. Det høres vel ut som jeg er en stor Trump-fan, men det er jeg ikke. Kors på halsen. Jeg blir bare oppgitt av at avisene ser så svart/hvitt på ting. En republikansk president blir alltid kritisert for alt han gjør mens en demokratisk president blir behandlet som et stort idol.
  29. 5 likes
    Når man trekker av for den vanlige journalistoverdrivingen, så er det jo helt riktig det han sier. Han sier jo ikke at staten skal kreve, men at folk i større grad må ta ansvar for egne valg. "– Så mener jeg at hvis du har ansvar for stadig flere barn, og du vet at du har en jobb med lav lønn eller du lever på offentlige ytelser og ikke har framtidsutsikter for å få mer, så har du et ansvar for egen livsførsel. Du gjør dette med viten og vilje. Så kan man selvfølgelig si at det kan være kulturelt press eller andre ting som gjør at du får mange barn. Men allikevel: I Norge har man et ansvar for egen livsførsel, og da mener jeg det er galt å bare fortsette å gi mer penger." Kan jo ikke si jeg er uenig i dette. Det blir som at jeg vil ha 10 hunder, men jeg har bare råd til to. Så da velger jeg å bare ha to. Jeg forventer ihvertfall ikke at staten skal heve trygda mi, sånn at jeg kan ha så mange hunder jeg vil.
  30. 5 likes
    Hmm... jeg må innrømme at jeg ikke helt ser humoren i dette. Ikke at det er tragisk eller dumt heller at magen er oppblåst og rumpa struttende - det er bare "slikt som skjer". Jeg er også litt usikker på om jeg skal si "good for you!" for at du klarer å more deg over dette, for jeg får en liten følelse av at du egentlig bryr deg mye mer om det utseendemessige resultatet av treningen enn du prøver å gi innrykk av. Det er selvsagt helt greit å ville trene også for utseendets skyld - jeg fikk bare en vibbe av en slags nervøs latter for å dekke over at det ikke bare er trening for "morro og velvære".
  31. 5 likes
    Litt av et drama. Nesten for utrolig til å være sant. Men jeg trekker meg kjapt ut av tråden. Det ser ut til at dette enda en gang kan bli en tråd hvor du ønsker at brukere skal bruke tid og energi på å gi deg masse råd om hva du nå skal gjøre i forhold til eksen. Enda en gang!
  32. 5 likes
    Jeg har tenkt litt fram og tilbake på om jeg vil blande meg inn i dette vepsebolet av en tråd. Det som er helt klart, Mina, er at du må gå i deg selv og analysere din reaksjonsform. Nå kjenner jeg ikke hele historien i etterkant av bruddet, men å starte et titalls nye brukere på Kvinneguiden og motta mange politianmeldelser, er vel i seg selv et tegn på at reaksjonen din ikke var helt sunn? Ingen røyk uten ild heter det, og det tror jeg det ligger noe i også for din del. Det samme at denne tråden har eskalert til 350 innlegg, hvor du egentlig bare spiller volleyball med et titalls brukere her og slår ballen fram og tilbake over nettet. Jeg får dessverre litt assosiasjoner til Rose i "Two and a half men" når jeg leser historien din. Og det synes jeg er trist. Du er over 40 år gammel og må begynne å stå på egne bein. Du må ikke få second opinions og third opinions på alt du skal gjøre i livet, du må slutte å overanalysere alt og du må akseptere at gjort er gjort og spist er spist. Du får ikke gjort noe med denne historien uansett hvor hardt du prøver. Og du må slutte med offerrollen du har tatt deg, hvordan dette har ødelagt for framtidig dating og ødelagt for deg. Det eneste du kan gjøre er å gå videre, og det håper jeg du gjør med å avslutte denne tråden, ikke skrive nye tråder om dette tema og bruke minst mulig tankevirksomhet på denne mannen. Han var ikke den rette for deg og kommer aldri til å bli det.
  33. 5 likes
    Det er sikkert unødvendig for en med langt hår å vaske det med såpe hver dag. Gjør det du synes er nødvendig. Jeg sitter litt med samme følelse som @Kayia, at du overdriver litt, og vikler deg inn i rare diskusjoner når du tviholder på overdrivelsene. Når jeg sier overdrivelser, så tror jeg ikke på at brystene dine er så monstrøse som du beskriver dem. Jeg tror ikke helt på at du bokstavelig talt går rett fra senga til jobben, eller dusjer nøyaktig to ganger hver eneste uke, uansett hvor mye du trener. Det er litt sånn du snakker, og jeg trekker fra momsen automatisk. Jeg tror jo at du essensielt sett snakker sant, men smører litt tykt på. Jeg tror på at du er usminket, ujålete og kan la det gå noen dager mellom hårvask. Ikke så spesielt for folk med langt hår. Kan legge til at jeg også har tenkt at du er fokusert på utseendet. Ikke at du doller deg opp, men at du er redd for å være stygg. Fikk inntrykk av at du stilte veldig høye krav til utseendet til dater også. siden du hadde problemer med å i det hele tatt finne noen på din egen alder som var tiltrekkende.
  34. 5 likes
    Handler ikke dette om at han oppfører seg som en selvoppnevnt konge og bruker grov kjeft på medarbeidere (av begge kjønn) som han synes burde gjort jobben sin annerledes? I sportsredaksjoner kan jeg tenke meg at kvinner nok er spesielt utsatt for å få den typen kjeft, men det trenger ikke bare handle om kjønnskamp. Dette var det inntrykket jeg fikk da jeg leste om saken, jeg har ikke tid til å gå gjennom artiklene på nytt nå. Enkelte sportsredaksjoner har fått ord på seg for å legge vekt på litt andre - eh - attributter enn faglige kvalifikasjoner ved rekruttering av kvinner. Jeg skal ikke bringe videre rykter jeg ikke kan sjekke, men det er ikke NRK, for å si det sånn.
  35. 5 likes
    Én jobbsykling, en joggetur på 5 km og en på 10 km i dag. Nå begynner løpeformen å bli bra igjen:-) Fullførte 10km i kurant tempo uten å bli helt slått ut. Har ikke klart å motivere meg for styrketrening alene :-(
  36. 5 likes
    Og uansett er det ikke "DOL-fruenes" feil. Utrolig hvordan det gnåles om at "vi" skjærer alle anonyme over én kam samtidig som det generaliseres voldsomt andre veien. Jaja... tar du sytemuligheten fra enkelte, tar du livsgleden av dem med det samme!
  37. 5 likes
    Det kommer an på dagsformen det Ganske ofte ser jeg ei dame på snart 51 med smilerynker rundt øynene, rynker i panna, litt slapt heng under haka og hvis det er lenge siden jeg har stripet etterveksten, ser jeg grått hår ved tinningene. Hvis jeg ikke har giddet å vaske håret, setter jeg det i hestehale og hvis jeg heller ikke har giddet å sminke meg, ser jeg trøtt ut selv om jeg ikke er det. Jeg går ut og møter verden likevel og blåser i det. På en god dag, sminket med nyvasket hår, ser jeg de samme rynkene selvsagt, men har et mer positivt syn på meg selv. Da ser jeg en slank , ungdommelig 51-åring som holder seg ganske greit . Greit nok i hvert fall Jeg er frisk og det er det viktigste.
  38. 5 likes
    Nabintu Herland kommer nesten alltid med sammensurium av samfunnskritikk, løse påstander og private kjepphester. Det er vanskelig å argumentere mot en som har så ulik virkelighetsoppfatning som en selv. Eksempelvis tror jeg ikke kvinners kritikk av sine menns kropper hører til de største problemene mellom kjønnene her i landet.
  39. 5 likes
    Det enkleste er å la være å eksponere barnet såpass mye i massemedia at hun blir gjenkjent.
  40. 5 likes
    Det er irriterende når menn tror de kan få hvem de vil...en prinsesse når de ikke er perfekte selv. Men perfekte kvinnfolk skal de ha, de får ta noen på sin egen standar. Har en bror som er sånn, skal ha dem perfekt men vil de ha han? Nope! Så han er alene, hadde han bare sunket kravene litt.
  41. 5 likes
    Marsha Linehan er en berømt amerikansk psykolog som har utviklet "dialektisk adferdsterapi" - en veldokumentert behandling for kvinner med borderline pf (eupf). Behandlingen er manualisert og gir behandleren en "oppskrift" på hvordan en skal gå frem i behandlingen. Fra denne behandlingen er det spesielt et tema jeg har brukt med stort hell på flere enn den egentlige målgruppen for behandlingen. De fleste av oss har det slik at vi ønsker å nå mål, vi ønsker at andre skal like oss, og vi ønsker å bevare selvrespekten. Dessverre er det slik at mange ganger kan ikke alle disse tre ønskene oppnås samtidig. Linehan la merke til hvordan noen blir stående fast og ikke kommer videre fordi de ikke er i stand til å prioritere mellom disse målene. Jeg skriver dette her på DOL fordi jeg synes å gjenkjenne dette hos flere av brukerne. Jeg kan konstruere et eksempel: En kvinne er i et godt forhold med partneren, men synes at hun ikke blir verdsatt på jobben. Sammenlignet med den innsats hun gjør og de andres lønn, er hun grovt underbetalt. Hun ønsker å gjøre noe med det. Målet er å få en rettferdig lønn. Hvordan skal hun oppnå det samtidig med å bli likt av sjefen og beholde selvrespekten? Kanskje når hun målet om høyere lønn hvis hun tar med seg tillitsvalgt og avtaler en skikkelig lønnssamtale med sjefen. Prisen kan være at hun ikke blir likt, men hun når målet og bevarer selvrespekten. På den annen side har hun merket at sjefen liker henne meget godt - kanskje for godt. Kan hun utnytte julebordet til en flørt med sjefen og dermed nå målet om høyere lønn? Da kan hun oppnå høyere lønn, fortsatt være likt, men det går på bekostning av selvrespekten. Poenget er å bli klar over disse valgene og vite at en ikke alltid kan oppnå alle tre samtidig. Hvis en ikke velger å oppgi en eller to av dem, er det også et valg, og en blir oftest stående fast. Så må hver enkelt vurdere hva som er viktigst for seg selv. Skal en heller ta livet av seg enn å ta nødvendig medisin som en ser på som et nederlag? Eller heller enn å fortelle psykologen om sine innerste tanker slik at psykoterapien har en sjanse til å lykkes? Denne historien i dag inspirerte meg til å skrive akkurat dette nå. En dame som der og da måtte velge mellom en vakker hestehale eller det å vinne tenniskamper. "Ja, takk begge deler" var ikke mulig. Hva er viktigst?
  42. 5 likes
    Da jeg ble skilt for 15 år siden, sa jeg til meg selv at nå skal jeg først være alene en god stund. Så håper jeg at jeg treffer en ny mann, og han skal ha hund, gjerne flere, være på venstresiden politisk og enten barnløs eller med voksne barn. Eksen hadde knapt lukket døra etter seg, før jeg forelsket meg voldsomt i en Høyremann med tre støyende tenåringer. Uten hund. Han strøk på samtlige kriterier, men det er han som er min kjærlighet. Jeg kan nok si på forhånd at min kjæreste skal være sånn eller slik, men når det kommer til stykket forelsker jeg meg like gjerne utenfor drømmene, utenfor skjema. Så svaret er ja. Og med en ufør mann kunne jo han være hjemme hos hunden mens jeg var på jobb.
  43. 5 likes
    Ble oppløftet av overskriften, og trodde du endelig hadde blitt motivert til å ta tak i livet ditt og komme i bedre form. Så dreide deg seg om å slutte på medisiner... igjen. Det er ikke lurt. Det er rett og slett det omvendte av lurt.
  44. 5 likes
    Dette er så sjokkerende at det burde blitt en sak av det. Dette er et stjerneeksempel på hvordan en kompetanseløs person kan ødelegge for en pasient. Om du bor i Trøndelag, skal jeg gjerne være med deg gjennom denne saken.
  45. 5 likes
    Hei, Jeg ville bare ta en tur innom her og si takk. For 6 måneder siden var jeg sykmeldt, på antidepressiva, isolerte meg, lite funksjonell og slet med svært mørke tanker pga. stress og ulike livshendelser. Det holdt på å gå galt. Nå et halvt år senere er jeg medisinfri og ser lyst på livet igjen. Jeg går fortsatt til psykolog for å bearbeide en vanskelig tid. I den tunge tiden har jeg skrevet en del her på forumet for å søke støtte og råd. Jeg har alltid fått svar og god, konstruktiv respons. Dette er jeg takknemlig for. Så til NHD og andre forum medlemmer vil jeg bare si takk. For første gang på et halvt år smiler jeg og ler igjen. Det kjennes godt å være avslappet og tenke klart igjen. Og til dere som sliter med depresjon, samtalebehandling i kombinasjon med medisin gir god effekt over tid. Det gjorde det iallefall for meg. Takk skal dere ha og takk for meg Hilsen en fornøyd mann.
  46. 5 likes
    Har en god følelse inni meg Skal bli Bestemor <3
  47. 5 likes
    I dag tok jeg bussen til jobb. Fant ikke busskortet, så jeg måtte kjøpe enkeltbillett. Sa hvor jeg skulle til, hvor på sjåføren spurte: "Voksen?" .... Tok det først som et sabla kompliment, men etterpå innså jeg at det kanskje var en gedigen fornærmelse :-P ;-)
  48. 5 likes
    Er det lov å si at man har jobbet for dem og fortjent dem ?
  49. 5 likes
    Jeg holdrt fest for min mann, alt ble fantastisk, Jeg greide ikke lenger enn ca kl 24, men mange festet til 06.00 på morgenen. Jeg stammet ikke!! enda jeg var innstilt på å stamme for min mann, jeg liker ikke være i rampelys og fokus, men muligens fordi jeg var så innstilt på å¨stamme, så stammet jeg ikke. Jeg grep mikrofonen, og menneskene lo, konsekvent der damen på voksenopplæringen sa...?...det var i følge henne mer enn en tale, det var humor og hjertevarme. Jeg var altså morsom. Min mann sa jeg var så morsom at 15 min var alt for kort...? Alle gjestene både lo og gråt, mange kom bort til meg og sa at talen var fantastisk, tror det er det mest oppsummerende ordet. Men det som forbauser meg, er at menneskene lo, akkurat der damen på voksenopplæringen sa...så derfor tok jeg naturlige pauser, jeg kunne ikks snakke før latteren la seg, Jeg hadde punktum på de stedene, men det var latteren som egentlig ble de avgjørende punktum. For mange år siden var det en dame som sa jeg burde bli stand-up komiker, jeg ble mildt sagt, sur, irritert, sjokkert, forundret...noe sånt, men nå lurer jeg jammen på om hun ikke hadde rett. Jeg har faktisk en naturlig evne til å underholde??? Jeg var så avslappet der på scenen, og fordi jeg ikke presterte noe for min egen del, men kun fokuserte på min mann, så gjaldt det å få det frem, så oppriktig som mulig fra hjertet mitt, til han, det må jeg si gikk enkelt, Jeg glemte alt annet, enn han, han fyldte mitt hjerte og mitt hode, det var et emne min kjære mann, og kanksje er det så enkelt det er å berøre andre. Jeg fikk det til, Tusen takk dolbrukere og oppmuntrere!!! Tenk at jeg er så morsom:-) min mann var og er sååå, og jeg er mildt sagt forundret over min egen evne til å tale, være morsom...jeg er altså så morsom jeg...det erfarte jeg for litt siden. De lo jo gjennom hele talen, og min mann sa han håpet den ikke var slutt da den var slutt, jeg kan altså vøre så morsom:-) Anonymkode: 0287b...bb1
  50. 5 likes
    Du har fått mange og gode svar her inne synes jeg. Det er utrolig viktig at det valget du tar er det riktige, og at du kan stå inne for det også i fortsettelsen og ikke bare gjennom etterrasjonalisering. Skilsmisse er UFATTELIG kjipt! Jeg tror ikke man skjønner hvor kjipt det er før man selv er midt oppe i det. Og jeg tror heller ikke at det gjelder 'bare meg', som hadde skilsmissen-fra-helvete. Det er forferdelig å måtte påføre sitt barn dette - selv om det er ungdommer. Det er forferdelig at man må gi slipp på det å være en familie med felles barn, forferdelig å miste håpet og troen på det man en gang i tiden trodde var det riktige valget for resten av livet. Det er kjipt å måtte dele boet, flytte fra hjemmet sitt osv. I stunder både mens det sto på som verst og i tiden etterpå har jeg ofte tenkt "takk og pris at jeg er 100% sikker på at skilsmisse var eneste utvei" (mord unntatt! hehehe). Det er viktig at man tenker at det er ekteskapet man må bort fra - ikke at det er utenfor-livet man drømmer om skal bli så innmari bra. Samtidig er det viktig å ikke bli en frosk som koker ihjel! Det holdt på å skje meg. Jeg rakk å komme meg ut før det var for sent: http://christineotterstad.com/2013/03/14/frosken-som-kokte-i-hjel/ Det er meget mulig at det gjelder deg også. Men du bør sørge for at du ER sikker; at alle steiner er snudd. Snakk med din mann og prøv også å gå i terapi med litt mer åpent sinn enn bare for å kvittere ut at du "liksom har prøvd alt", om du skjønner. Lykke til!

Artikler fra forsiden

×
×
  • Create New...