Gå til innhold

Vinnerliste

  1. AnonymBruker

    AnonymBruker

    Medlem


    • Poeng

      15

    • Innholdsteller

      100 792


  2. laban

    laban

    Medlem


    • Poeng

      5

    • Innholdsteller

      24 055


  3. Fionys

    Fionys

    Medlem


    • Poeng

      3

    • Innholdsteller

      721


  4. issomethingwrong

    issomethingwrong

    Medlem


    • Poeng

      3

    • Innholdsteller

      7 018



Populært innhold

Viser innholdet med mest poeng siden 15. juli 2018 i alle områder

  1. 3 poeng
  2. 2 poeng
    Har ennå til gode å høre om noen som har blitt "bælm-feite" pga 25 mg Seroquel. Anonymkode: 37f8e...117
  3. 2 poeng
    Turer i marka - gjerne i litt vanskelig terreng - kan bidra konstruktivt:-) Anonymkode: c3f0e...d68
  4. 2 poeng
    Følelser er kompliserte greier å jobbe med. Ting tar tid. Ofte laang tid. Jeg lurer på om den følelsen du får (skyld-/skamfølelse?) som du sitter med nå, er en gammel, og uberettiget følelse. Du får ikke til noe... du er ikke god nok... og det (eller ALT!) er din feil... Er dette velkjent? At det er mer et gammelt følelsesmessig mønster som blir trigget, enn selve opplevelsen i seg selv som skaper vansker? Det å møte ubehaget som en invitasjon til å se nærmere på det som holder deg fast, heller enn som en «sannhet» om deg selv kan være svært nyttig og lærerikt. Det gir både litt distanse til følelsene/opplevelsen og et snillere og mer løsningsorientert fokus.
  5. 1 poeng
    Sist jeg drakk en god del alkohol var jeg psykisk mye dårligere i to uker. En cider eller to går helt greit uten at jeg kjenner noe spesielt. Det er ingen som kan forhindre deg, men jeg tror ikke det kommer noe godt ut av det.
  6. 1 poeng
    Ja det er jaggu sant. Husker selv at det var meg og min psyke de var opptatt av, ingenting ant faktisk. Men det var jo flere rundt ungene enn meg.
  7. 1 poeng
    Tja.. koffein er jo vanndrivende, så nok ikke det beste om en er i fare for uttørring. Det er helt klart ikke bra å drikke ALTFOR mye væske, det kan faktisk være farlig. Men ja, så lenge man er frisk, nyrer, hormonsystem osv. fungerer normalt, så tror jeg man kan stole på at kroppen sier ifra ja! Min kropp sier at Pepsi Max er mye lurere å drikke enn vann 🤣
  8. 1 poeng
    Det er foreldrene (eller de som er i foreldrenes sted, enten det er biologiske foreldre, adoptivforeldre eller andre foresatte som har den daglige omsorgen) som kjenner akkurat sitt barn best. Så på "høyeste detaljnivå" er det nok ofte foreldrene som vet best. Men det er jo mange eksempler på at foreldre ikke forstår barns grunnleggende behov, slik at de ikke kommer opp på dette "ekspertnivået" i det hele tatt. Eksempelvis er det ofte foreldrene som vet hva som skal til for å få barnet til å sove om kvelden. Men det er ikke noen mystisk eller biologisk årsak til dette, det er erfaringsbasert. På den annen side er det mange foreldre som trenger kyndig veiledning om barns behov for søvn og fast døgnrytme generelt, før de kan begynne å høste egne erfaringer. Det er et godt stykke mellom de foreldrene med dårligst ressurser (ikke nødvendigvis økonomiske), og de som forbereder seg til foreldrerollen som om det var en doktorgrad. Det finnes situasjoner der moren er (en betydelig del av) problemet. Dessuten finnes det problemer der "vanlige" foreldre, uansett kjønn, trenger støtte fra fagfolk.
  9. 1 poeng
    Har hørt et råd om.å ta en liten dose Tolvon i tillegg. Fungerte ikke på meg, men Lamictal derimot hadde en overraskende og hyggelig bivirkning!
  10. 1 poeng
    Helt som vanlig men drikker nok mer enn jeg må til vanlig. Mine viktigste drikkeritual er en halvliter kaffi om morgenen, og et krus til utpå dagen en gang. Koffeinslave.
  11. 1 poeng
    Hva med å be om økt bistand fra den kommunale tjenesten? Så vidt jeg husker har dere kontakt hver 3. uke, og det er jo ikke ofte. Kanskje du har behov for hyppigere profesjonell støtte.
  12. 1 poeng
  13. 1 poeng
    2400 i året? Jeg synes det er mye penger. Flott at du gir om du føler dette er en viktig sak for deg, men trist om det er tvangen som tar overhånd.
  14. 1 poeng
    Jeg er jo helt enig med deg, men i dette tilfellet fører det ingen steder å spørre ham tydeligvis. Jeg hadde antagelig ikke valgt å gå videre med en sånn kar.
  15. 1 poeng
    Beklager så mye, Trine
  16. 1 poeng
    Dessverre er det slik at mange tar helt av når de sitter bak en skjerm, "filtret" blir helt borte. Du kan prøve å spørre deg selv, ville jeg sagt det til personene ansikt til ansikt, hvis du ikke ville sagt det ansikt til ansikt burde du heller ikke skrive det når du sitter gjemt bak en skjerm.
  17. 1 poeng
    Nå vet jeg ikke i hvilken setting noen sa noe slik til deg eller hvor godt de kjenner deg, men personlig har jeg ofte "ønsket" at andre skal bekrefte mine følelser av at jeg er til bry, plagsom og lignende. Når jeg får spørsmålet i behandling i forbindelse med mine tanker om dette, hadde det vært "godt" å kunne si at jeg faktisk hadde hørt det av andre, at det ikke bare er mine egne tanker, for da har jeg på en måte rettferdiggjort mine tanker enda mer, om det gir noen mening? Jeg møtte en behandler for kort tid siden som nærmest sa direkte at jeg ikke trenger mer hjelp, jeg har jo fått så mange timer og mye hjelp og klarer meg jo i hverdagen sånn noenlunde. Det var veldig tøft å høre, men samtidig bekreftet det jo mine tanker om at jeg ikke fortjener å få mer hjelp. Hadde jeg vært et bedre menneske og orket/giddet mer så hadde jeg brukt all den hjelpen jeg hadde fått på en bedre måte. Jeg tenker fortsatt slik innimellom, men jeg prøver å ikke bruke den enkle behandlerens uttalelser som det synlige og endelige beviset på det. Hun er bare et menneske hun også, vi hadde ikke hatt mange timer i lag og jeg har hørt det veldig mange flere ganger at det er forståelig at denne typen prosess tar tid og at det ikke er fordi jeg er et elendig menneske. Nå ble det mye meg, men jeg vet at hvis jeg forstår deg på riktig måte så er denne måten å tenke på ikke hensiktsmessig. Selvsagt kan det hende at det er helt annerledes for deg (jeg kjenner deg jo ikke, og vet veldig lite om deg). Men det var i alle fall mine tanker Jeg prøver å tenke at tankene endres først og forhåpentligvis kommer følelsene etter på et eller annet tidspunkt
  18. 1 poeng
    Jeg tror det var litt feil uttrykt å si at du ikke gidder. Men jeg synes også det er feil å henge seg opp i akkurat det uttrykket og la det få kjempestor betydning.
  19. 1 poeng
    Nå tolker du Trines svar i absolutt verste betydning. Hun påsto ikke at du generelt ikke gidder å gjøre noe med ting.
  20. 1 poeng
    Jeg tenker at Ab m/kode:....bd8 og Ab m/kode:....cd1 ikke lider av de samme symptomene/diagnosene og at behandlingene deres naturlig nok ikke er/bør være den samme 🤔 Men jeg er egentlig ikke kvalifisert til å uttale meg enda, da jeg er student fremdeles ☺️📚🎓 Anonymkode: f5e53...6d8
  21. 1 poeng
    Jeg prøver i hvertfall.. Takk for gode råd, Umaken Anonymkode: 1e278...d5a
  22. 1 poeng
    Forsikring dekker kun forhold man ikke selv har kontroll over. Dersom du var syk når reisen ble bestilt og dette er grunnen til at du har avbestilt, så dekker ikke forsikringen dette. Derimot dekkes akutt forverring av kronisk sykdom eller nyoppstått sykdom. Anonymkode: 7e2a4...f1e
  23. 1 poeng
    Det må være sammenheng med akutt sykdom -altså nylig oppstått. Det kan med andre ord ikke være sykdom/en tilstand du har hatt kjennskap til de siste månedene. Anonymkode: 49d0f...22a
  24. 1 poeng
    Nå ble jeg nesten litt rørt. At noen faktisk husker noe jeg har skrevet ❤️ Jeg takler det sosiale bedre nå. De vet hva jeg strever med og likevel vil de ha meg med på "laget". Jeg er veldig sårbar, vil ikke at noe skal endre seg. Men jeg prøver å holde på tanken om at nå er det som det er, og det er bra. Eventuelle endringer får jeg ikke gjort noe med. Jeg tror de andre vil ha meg akkurat sånn som jeg er. Ærlig, direkte, klovnete og teit, men ganske god med hund!
  25. 1 poeng
    Jeg klarer ikke helt forstå hva du mener. Først skriver du at en hobby skal gi glede, ikke omvendt. Så skriver du at du hadde stor glede av hobbyen. Da antar jeg at det ikke var omvendt og at hobbyen var slik en hobby skal være. Så skriver du at du opplevde mestring, støtte, at du ble stolt, fikk medaljer og at du endelig klarte noe. Men så er det tydeligvis noen som er flinkere enn deg og du lar det ødelegge for alt det hobbyen gir deg. Hvor lenge har du holdt på med denne hobbyen? Jeg trente i en klubb før jeg flyttet og det gikk greit. Folk lot meg være i fred. De var snille og hyggelige, men jeg fikk ikke til å prate med dem og bli kjent med dem. Men det spilte ingen rolle. Jeg var der for og med hunden min, ikke for å skravle i pausene. Da jeg flyttet måtte jeg finne en ny klubb. Ble forsåvidt godt mottatt, men etterhvert kom det krav langt utenfor det som har med hund å gjøre, og disse kravene mestret jeg ikke. Det var mye vondt, jeg følte hele tiden på min egen anderledeshet. Jeg tok en pause og trente for meg selv en god stund. Men så forsøkte jeg på nytt. Samme klubben, men en annen "sport" og andre mennesker. Jeg bestemte meg for å være ærlig om mine utfordringer. En periode fikk jeg småpanikk for plutselig ville folk bruke tid med meg utenom de faste treningstidene. Men jammen ser det ut til at de har akseptert at om man skal være sammen med meg, må man gå tur eller trene hund, eller tåle at jeg bare snakker om hund og fjellturer. Og det tåler de visst. Jeg har fått høre at jeg er en ressurs på treningsgruppa. Jeg gjør det bra i konkurranser. Og de gangene jeg driter meg ut i konkurranser, bygger de andre meg opp og forteller hvordan de alle til tider driter seg ut. Ingen kan være best hele tiden. Og hadde det ikke vært drit kjedelig å alltid være best? Det er når man feiler man ser hva man må jobbe mer med. Selvfølgelig er det surt når jeg vet at både hunden og jeg kan bedre, og jeg ikke får vist det. Men det kommer jo nye muligheter. Og med feilene i konkurranse er det lettere å lage en treningsplan med mål og mening. Noen mennesker er det ekstremt vanskelig å forholde seg til, spesielt når man har utfordringer selv. Men ut ifra det du skriver, virker det ikke som menneskene i seg selv er et problem, du skriver jo at de støtter deg. Og den følelsen av at noen er bedre enn deg, den kan du jobbe med. Det vil alltid være noen som er bedre enn deg. Hvorfor la det ødelegge for noe du liker å drive med? For meg høres det ikke ut som du har mislykkes, det høres ut som du har gitt opp!

Artikler fra forsiden

×

Viktig informasjon

Vi benytter cookies til analyseformål, tilpasning av innhold og annonser og for å videreutvikle våre tjenester. Les mer her