Permisjon og litt større barn.

[Gjest snart tre?]

Hei!

Vi ble godkjent for et par uker siden i ICBF for et barn på 2-3 år. Selv om vi sikkert har månedsvis med venting foran oss, har jeg begynt å tenke på hvordan det er best å bruke permisjonstiden.

Jeg ser for meg at en to- treåring vil ha behov for leke med andre barn ganske raskt etter hjemkomst, og at det vil bli for kjedelig bare å være hjemme sammen med mor og far.

Hvordan løser dere dette i praksis? Er det mulig å få deltidsplass i barnehage kombinert med tidskonto?

Håper det er noen erfarne foreldre der ute som har råd å gi.

[Mamta]

Hei!

Dersom det finnes Åpen barnehage eller en form for småbarn - treff der dere bor, ville jeg anbefale dette i starten, for alle som er hjemme med barn i 1 - 3 års alder. På denne måten kan barnet få venne seg til "barnehage" _sammen_ med foreldrene før han/ hun skal være i barnehage helt alene.

Jeg vil tro at det er mulig å få deltidsplass i barnehagen, evt. korttidsbarnehage som da kan kombineres med å ta ut tidskonto av permisjonen. Undersøk med kommunen og trygdekontoret.

Lykke til!

[nedtelling]

Hei snart tre!

Jeg kan ikke si noenting om tidskonto,. men bare si litt on hvordan vi gjør det.

Vi har en gutt som er 2 år og 9 mnd, som vi kom hjem med for to og en halv uke siden

.. Vi har søkt halv plass i barnehage fra beg. av desember og skal benytte åpen barnehage først.. dette er et tilbud som gis 6 timer i uka, fordelt på 2 dager.. men det starter ikke opp før 22 september så det er litt å vente..

tenkte å starte med halv barnehageplass til å begynne med slik at det ikke blir for volsomt! Jeg starter i jobb igjen i midten av mai så det blir ca et halvt år før han starter 100% i barnehagen.

Merker at han trenger interaksjon med andre barn.. Det blir jo litt "stusselig" for han å bare være med meg hele dagen!!

[Gjest snart tre?]

Hei snart tre!

Jeg kan ikke si noenting om tidskonto,. men bare si litt on hvordan vi gjør det.

Vi har en gutt som er 2 år og 9 mnd, som vi kom hjem med for to og en halv uke siden

.. Vi har søkt halv plass i barnehage fra beg. av desember og skal benytte åpen barnehage først.. dette er et tilbud som gis 6 timer i uka, fordelt på 2 dager.. men det starter ikke opp før 22 september så det er litt å vente..

tenkte å starte med halv barnehageplass til å begynne med slik at det ikke blir for volsomt! Jeg starter i jobb igjen i midten av mai så det blir ca et halvt år før han starter 100% i barnehagen.

Merker at han trenger interaksjon med andre barn.. Det blir jo litt "stusselig" for han å bare være med meg hele dagen!!

Vet du om man må søke om deltidsbarnehage lang tid i forveien?

Dette er kanskje noe kommunen kan svare på.

Uansett: takk for svar, både nedtelling og Mamta.

[nojo]

Har ei venninne som fikk en gutt på vel 3 år. Hun har halv plass til gutten i barnehage kombinert med tidskonto selv, så det skulle gå veldig bra. Hun er kjempefornøyd med denne løsningen.

[polly1365380357]

Da jeg hentet en 2-åring, var det høst, og langt etter fristen for å søke barnehageplass, men jeg henvendte meg til barnehagen og spurte om det var noe ledig fra etter jul. Fikk da vite at en halv plass ville bli ledig pga flytting - så fra 1. februar gikk hun i barnehage. Dette var absolutt positivt for alle parter!

Kontaktstøtte var ikke aktuelt, da en ikke får dette i permisjonstiden (i hvertfall var det ikke slik i 1999/2000).

[nedtelling]

Vet du om man må søke om deltidsbarnehage lang tid i forveien?

Dette er kanskje noe kommunen kan svare på.

Uansett: takk for svar, både nedtelling og Mamta.

Når man søker om barnehageplass så må man oppgi alder og kjønn,.. og dette vet man jo som sagt ikke før tildeling.?! Og så er det lurt å vente å se ann barnet, og hvilke behov barnet har!

;o)

[taco]

...vil jeg anbefale på det sterkeste.

Vi gikk selv i åpen barnehage med vår sønn fra han var 1. til 1 1/2 år.

Hør på helsestasjonen der du bor om det er et slikt tilbud.

Barnet vil ha stor glede av å være sammen med mor og eller far samtidig som det er sammen med andre barn.

Lykke til videre.

Hilsen fra

[isv]

Hei

Vi har en jente som var 2,5år da vi kom hjem med henne. Vi er så heldig at vi hadde leke kamerater til henne i nærmiljøet.Noe barnehage tilbud tror jeg ikke hun hadde vært moden for. Vi var opptatt av å skape trygghet og tillit og faste rammer.Få igang rutiner osv. Tenk på alt det du kan gjøre og oppleve med et barn i den alderen.Vår jente hadde allerede vært igjennom to store adskillelser og stabilitet var viktig for henne.Vi gjorde mange aktiviteter som fremmer begreper og språk, noe som også er svært viktig for samspill med andre barn. Jeg er iallefall glad jeg brukte permisjonen min til å bli bedre kjent og trygg i min mors rolle. Husk at den første tiden får du ikke tilbake. Men jeg er sikker på du finner ut av dette etterhvert gjør det som er naturlig for deg.

Lykke til!

[snø]

Hei,

barn - også adopterte barn - er veldig forskjellige, og har derfor ulike behov. Jeg vil likevel tro at om dere får en 2-3 åring, så vil det h*n har størst behov for være å knytte seg til dere. Jeg har lest at dette "behovet" for å leke med andre og være med mange er et uttrykk for å distansere seg fra foreldrene, og om man lar dem gjøre det, så forlenger man tilknytningsprosessen.

Jeg ville satset på å være hjemme permisjonsåret, og heller gått i åpen barnehage etc og latt h*n få leke med andre barn mens du er til stede.

Selv om et barn virker trygt og ser ut til å trives med at mamma/pappa ikke er der, så kan det bare være en måte å "overleve" seperasjonen på. Du må huske at en 2-3 åring sannsynligvis har mistet omsorgspersoner mange ganger før h*n kom til dere, og det h*n har aller størst behov for, er å knytte seg til dere som foreldre.

Lykke til!

Beste hilsen fra

[nedtelling]

...vil jeg anbefale på det sterkeste.

Vi gikk selv i åpen barnehage med vår sønn fra han var 1. til 1 1/2 år.

Hør på helsestasjonen der du bor om det er et slikt tilbud.

Barnet vil ha stor glede av å være sammen med mor og eller far samtidig som det er sammen med andre barn.

Lykke til videre.

Hilsen fra

her i kommunen hvor vi bor så er det åpen barnehage 2 dager i uken og 3 timer hver gang.. Er dette forskjellig fra sted til sted? Hadde håpet på at det var litt fler enn bare to dager..

[Gjest fru grønn]

Vi fikk ei snelle på to år som var vant til mange barn på barnehjemmet. Hun var også vant til fullt program i løpet av dagen, og det var nok veldig rart for henne med så mye "åpen tid" når hun kom til oss.

Hun har så godt som ingen interesse av andre barn, men er veldig glad i voksne. Hun kjeder seg nok av og til, men det er kanskje ikke det verste?? Da blir hun tvunget til å finne ut ting selv.

Hun skal snart begynne i barnehage, men bare litt hver dag, for jeg er fleksibel, så får vi se hvordan det går.

Jeg tror ikke barnehage er himmelriket for et nyadoptert barn. Men det er utfordrende å finne på noe å gjøre som er hyggelig og artig for både henne og meg, i dag etter dag!

[Gjest fru grønn]

Hei,

barn - også adopterte barn - er veldig forskjellige, og har derfor ulike behov. Jeg vil likevel tro at om dere får en 2-3 åring, så vil det h*n har størst behov for være å knytte seg til dere. Jeg har lest at dette "behovet" for å leke med andre og være med mange er et uttrykk for å distansere seg fra foreldrene, og om man lar dem gjøre det, så forlenger man tilknytningsprosessen.

Jeg ville satset på å være hjemme permisjonsåret, og heller gått i åpen barnehage etc og latt h*n få leke med andre barn mens du er til stede.

Selv om et barn virker trygt og ser ut til å trives med at mamma/pappa ikke er der, så kan det bare være en måte å "overleve" seperasjonen på. Du må huske at en 2-3 åring sannsynligvis har mistet omsorgspersoner mange ganger før h*n kom til dere, og det h*n har aller størst behov for, er å knytte seg til dere som foreldre.

Lykke til!

Beste hilsen fra

Hei!

Hvor har du lest det du refererer til? Jeg synes det var klokt.

[thaimor]

Tidskonto vet jeg ingenting om, men jeg kan fortelle om vår erfaring med to barn på ca. to år (ved hjemkomst).

Den første var (og er) en meget utadvendt og oppegående kar, men var overhodet ikke interessert i å passes av andre. Når sant skal sies var jeg ikke interessert i det selv heller ;-) Jeg tenker mange ganger tilbake på den tiden med glede. Vi kunne ligge så lenge vi ville - kose og "prate" til langt utpå formiddagen de dagene det var aktuelt. Husarbeidet tok vi sammen (!) Hver dag gikk vi lange turer til stranda, i skogen eller på lekeplassen, og storebror lærte seg nye ord hele tiden. Jeg tror overhodet ikke han kjedet seg et sekund, men... det var _han_! Da lillebror kom hadde vi tenkt å kjøre samme løpet. I mellomtiden hadde storebror begynt i park, og det var samme ståket hver dag når storebror gikk inn porten og vi gikk hjem. _Han_ begynte i park bare fire måneder etter hjemkomst, og har stortrivdes med akkurat det. Nå hadde han broren der allerede, og det gjorde selvfølgelig saken annerledes, men jeg tror du må vente og se (som andre også sier) hva slags barn dere får. Du finner nok snart ut hva som vil gagne dere best

[peetmor]

Hei

Jeg har ingen erfaring med tidskonto da vi var hjemme ca 15 mnd før vi begynte å jobbe igjen.

Vår sønn var to år ved hjemkomst og etter ca to mnd begynte vi å gå i åpen barnehage en dag i uken. Dette var stort både for mor og sønn som var/er veldig reservert ovenfor nye situasjoner.

Jeg "elget" meg innpå familiebarnehagene som ligger i nærmiljøet for å få kontakt med barn og at han skulle få trening i sosial lek og opplevelser med barn i form av turer osv. Ellers var det lite barn hjemme på dagtid.

Overgangen til fulldagsbarnehage brukte vi ca to mnd av permisjonstiden på tilvenning dvs noen timer hver dag i disse to mnd så da virkeligheten kom var det "greit".

Lykke til med planleggingen (c:

Stor venteklem fra

[Mamta]

Hei,

barn - også adopterte barn - er veldig forskjellige, og har derfor ulike behov. Jeg vil likevel tro at om dere får en 2-3 åring, så vil det h*n har størst behov for være å knytte seg til dere. Jeg har lest at dette "behovet" for å leke med andre og være med mange er et uttrykk for å distansere seg fra foreldrene, og om man lar dem gjøre det, så forlenger man tilknytningsprosessen.

Jeg ville satset på å være hjemme permisjonsåret, og heller gått i åpen barnehage etc og latt h*n få leke med andre barn mens du er til stede.

Selv om et barn virker trygt og ser ut til å trives med at mamma/pappa ikke er der, så kan det bare være en måte å "overleve" seperasjonen på. Du må huske at en 2-3 åring sannsynligvis har mistet omsorgspersoner mange ganger før h*n kom til dere, og det h*n har aller størst behov for, er å knytte seg til dere som foreldre.

Lykke til!

Beste hilsen fra

"Jeg vil likevel tro at om dere får en 2-3 åring, så vil det h*n har størst behov for være å knytte seg til dere. Jeg har lest at dette "behovet" for å leke med andre og være med mange er et uttrykk for å distansere seg fra foreldrene, og om man lar dem gjøre det, så forlenger man tilknytningsprosessen."

Du sier det jeg nølte litt med å si, ville ikke være "bedreviter". Men egentlig er jeg helt enig i utsagnet ditt.

Samtidig tror jeg også at barn kan ha ulike behov og at det beste er å se an barnet før man tar en bestemmelse.

Hilsener fra

[snø]

Hei,

barn - også adopterte barn - er veldig forskjellige, og har derfor ulike behov. Jeg vil likevel tro at om dere får en 2-3 åring, så vil det h*n har størst behov for være å knytte seg til dere. Jeg har lest at dette "behovet" for å leke med andre og være med mange er et uttrykk for å distansere seg fra foreldrene, og om man lar dem gjøre det, så forlenger man tilknytningsprosessen.

Jeg ville satset på å være hjemme permisjonsåret, og heller gått i åpen barnehage etc og latt h*n få leke med andre barn mens du er til stede.

Selv om et barn virker trygt og ser ut til å trives med at mamma/pappa ikke er der, så kan det bare være en måte å "overleve" seperasjonen på. Du må huske at en 2-3 åring sannsynligvis har mistet omsorgspersoner mange ganger før h*n kom til dere, og det h*n har aller størst behov for, er å knytte seg til dere som foreldre.

Lykke til!

Beste hilsen fra

Dette er ikke "melk fra mitt eget bryst" men noe jeg har lest i kursmaterialet for de foreldreforberedende kursene som AF holder. Og jeg syntes selv det høres ganske så fornuftig ut :-) Selvfølgelig er unger forskjellige, med forskjellige behov, men man skal likevel være obs på at det man tror er sunn utadvendthet kan være et uttrykk for at barnet vil holde foreldrene på avstand. Jeg har ikke hele teksten fra materialet her, men kan skrive det inn i kveld.

Beste hilsen fra

[Mamta]

Dette er ikke "melk fra mitt eget bryst" men noe jeg har lest i kursmaterialet for de foreldreforberedende kursene som AF holder. Og jeg syntes selv det høres ganske så fornuftig ut :-) Selvfølgelig er unger forskjellige, med forskjellige behov, men man skal likevel være obs på at det man tror er sunn utadvendthet kan være et uttrykk for at barnet vil holde foreldrene på avstand. Jeg har ikke hele teksten fra materialet her, men kan skrive det inn i kveld.

Beste hilsen fra

Takk, det hadde vært fint å få lese hele teksten. Mener også å ha lest om dette et sted, uten at jeg vet nøyaktig hvor.

Hilsner

[Gjest snart tre?]

..for mange nyttige tilbakemeldinger. Det er så mye man føler seg usikker på når man venter sitt første barn.

Dette forumet er jammen nyttig!