2-årsdag vel overstått

[tobarnsmamma1365380422]

Igår fylte vesla mi 2 år og tankene mine var ofte langt, langt borte mens jeg ordnet i stand til selskap.

Hvordan hadde biomor det for 2 år siden??

Hvilke tanker, følelser og hvilken smerte følte hun da hun måtte forlate sin nyfødte?

Litt sorg føler jeg faktisk med tanke på denne ukjente kvinnen i Kina.

Samtidig er jeg så uendelig takknemlig fordi hun tok det valget hun gjorde. Det beste i livet mitt har jeg fått fordi 2 mødre valgte å gi fra seg sine nyfødte - snakk om en gave!!

Fostermor i Kina er også ofte i tankene. Hvordan ble 1-årsdagen feiret, tro?

Hvilke tanker gjør hun seg, knyttet som de to var til hverandre.

Mange følelser vandrer rundt i hodet mitt og jeg regner med at det er flere av dere mammaer og pappaer her inne som "plages" litt innimellom.

Hva gjør dere med tankene?

Det ble litt personlig, dette, men tanker er alltid godt å få luftet med andre som vet hva det er snakk om.

Hilsen en glad, lykkelig men tankefull

[fei1365380229]

Vakre ord tobarnsmamma. Det var ganske sterkt for oss også når 2-årsdagen kom. Det var vår første bursdagsfeiring sammen med vårt lille gull, og tankene gikk bare helt av seg selv til biologisk mor (rart med det, men jeg tenkte ikke så veldig på biologisk far).

Hvordan hadde hun det nå, tenkte hun også på lillegull? Skulle så gjerne ha fått visst henne at lillegull er en lykkelig og skjønn liten jente, og at hun kan være kjempestolt over henne.

Må innrømme at jeg ikke tenker så mye over dette til daglig, men ved bursdager regner jeg med at disse tankene kommer. Føler en utrolig takknemlighet samtidig som det selvfølgelig er trist at hun skulle være "tvunget" til å levere henne fra seg.

Ha en fortsatt god dag, nå med en 2-åring i huset. Har trassalderen kommet ennå eller? Det har den her (-:

[tobarnsmamma1365380422]

Vakre ord tobarnsmamma. Det var ganske sterkt for oss også når 2-årsdagen kom. Det var vår første bursdagsfeiring sammen med vårt lille gull, og tankene gikk bare helt av seg selv til biologisk mor (rart med det, men jeg tenkte ikke så veldig på biologisk far).

Hvordan hadde hun det nå, tenkte hun også på lillegull? Skulle så gjerne ha fått visst henne at lillegull er en lykkelig og skjønn liten jente, og at hun kan være kjempestolt over henne.

Må innrømme at jeg ikke tenker så mye over dette til daglig, men ved bursdager regner jeg med at disse tankene kommer. Føler en utrolig takknemlighet samtidig som det selvfølgelig er trist at hun skulle være "tvunget" til å levere henne fra seg.

Ha en fortsatt god dag, nå med en 2-åring i huset. Har trassalderen kommet ennå eller? Det har den her (-:

Hei, fei!

Jada, trassaldren har meldt sin ankomst!!

Ordene "nei" og "itte" (husk vi bor på indre Østland) har hun lært for lengst og disse brukes flittig.

Det er litt vanskelig å holde seg alvorlig når hun tramper med de bittesmå føttene, rynker brynene, utøser sin harme og det lyner av de brune øynene.

Skjønn er hun, ja!

Den store er også i sin trassalder, så her i huset er det livlig.......

[peetmor]

Hei tobarnsmamma

Så godt det må være å ha sånne varme tanker til biologiske foreldre.

Selv sliter jeg med dette. Jeg er selvfølgelig kjempeglad for at hun valgte å gi ham livet men utover dette så har jeg ingen "hyggelige" tanker om henne og biofar tenker jeg ikke på i hele tatt....Huff så stygg jeg er men sånn er det. Skyldes trolig hans "koffert".

Vennlig hilsen

[peetmor]

Hei tobarnsmamma

Så godt det må være å ha sånne varme tanker til biologiske foreldre.

Selv sliter jeg med dette. Jeg er selvfølgelig kjempeglad for at hun valgte å gi ham livet men utover dette så har jeg ingen "hyggelige" tanker om henne og biofar tenker jeg ikke på i hele tatt....Huff så stygg jeg er men sånn er det. Skyldes trolig hans "koffert".

Vennlig hilsen

[tobarnsmamma1365380422]

Hei tobarnsmamma

Så godt det må være å ha sånne varme tanker til biologiske foreldre.

Selv sliter jeg med dette. Jeg er selvfølgelig kjempeglad for at hun valgte å gi ham livet men utover dette så har jeg ingen "hyggelige" tanker om henne og biofar tenker jeg ikke på i hele tatt....Huff så stygg jeg er men sånn er det. Skyldes trolig hans "koffert".

Vennlig hilsen

Hei, du, peetmor!

Takk for et åpent og ærlig innlegg!

Husk vi kinaadoptanter vet lite og ingenting og våre ungers biologiske foreldre, i motsetning til hva du tydeligvis vet.

Det kan være både en lykke og en svøpe, sånn jeg ser det.

Kanskje noen ganger greit å ikke vite, men jeg som har en stor jente også hadde nok mange ganger ønsket jeg hadde visst..

Både og - slik er livet - og vi må bare godta det, spesielt for oss som har hentet skattene våre et annet sted i verden.

Lykke til, peetmor med tankene og følelsene du har.

Engang kan det hende du er glad du vet, selv om du sannsynligvis ikke vil fortelle alt (før ungen er klar for det, vel og merke)

[Anka]

Hei tobarnsmamma

Så godt det må være å ha sånne varme tanker til biologiske foreldre.

Selv sliter jeg med dette. Jeg er selvfølgelig kjempeglad for at hun valgte å gi ham livet men utover dette så har jeg ingen "hyggelige" tanker om henne og biofar tenker jeg ikke på i hele tatt....Huff så stygg jeg er men sånn er det. Skyldes trolig hans "koffert".

Vennlig hilsen

Slik føler jeg det også overfor vårt andre barns biomor, mens jeg alltid har har hatt de "romantiske" tankene om nr. en sin biomor. For min del så skyldes det nok at vi kjenner noe til forhistorien til nr.1,(og den er slett ikke bare idylllisk)

Nr en er derimot hittebarn, slik at vi bare har kunnet tolke motivene ut fra de mangelfulle opplysningen vi har. Da er det nok lettere å danne seg et mer idyllisk bilde av bioforeldrenes motiver.

Jeg synes faktisk det er litt vanskelig å vite hvordan jeg skal forholde meg til den noe vanskelig historien til andremann etterhvet som hun vokser til....

[peetmor]

Hei, du, peetmor!

Takk for et åpent og ærlig innlegg!

Husk vi kinaadoptanter vet lite og ingenting og våre ungers biologiske foreldre, i motsetning til hva du tydeligvis vet.

Det kan være både en lykke og en svøpe, sånn jeg ser det.

Kanskje noen ganger greit å ikke vite, men jeg som har en stor jente også hadde nok mange ganger ønsket jeg hadde visst..

Både og - slik er livet - og vi må bare godta det, spesielt for oss som har hentet skattene våre et annet sted i verden.

Lykke til, peetmor med tankene og følelsene du har.

Engang kan det hende du er glad du vet, selv om du sannsynligvis ikke vil fortelle alt (før ungen er klar for det, vel og merke)

Hei igjen

Du har nok mye rett i dine antagelser, jeg beklager at jeg skrev dette på din tråd men det var i rein misunnelse på gode tanker som drev meg (c:

Vennlig hilsen

[peetmor]

Slik føler jeg det også overfor vårt andre barns biomor, mens jeg alltid har har hatt de "romantiske" tankene om nr. en sin biomor. For min del så skyldes det nok at vi kjenner noe til forhistorien til nr.1,(og den er slett ikke bare idylllisk)

Nr en er derimot hittebarn, slik at vi bare har kunnet tolke motivene ut fra de mangelfulle opplysningen vi har. Da er det nok lettere å danne seg et mer idyllisk bilde av bioforeldrenes motiver.

Jeg synes faktisk det er litt vanskelig å vite hvordan jeg skal forholde meg til den noe vanskelig historien til andremann etterhvet som hun vokser til....

Hei Anka

Det er godt å vite at det er flere som sliter med dette. Egoistisk sett (c:

Det er ingen god følelse men virkeligheten er hard og nådeløs av og til.

Vennlig hilsen

[Mamta]

Gratulerer med vel overstått 2 års dag til prinsessa!!!

Tankene mine går også ofte til tre kvinner (og deres nærmeste) i India, som pga. ulike omstendigheter har vært nødt til å plassere barnet sitt for adopsjon. Det at deres uendelige sorg har blitt vår største lykke, skulle jeg så gjerne ha formidlet til dem.

Jeg skriver innimellom ned tankene mine, gjerne i dikts form. Kanskje de èn dag kommer til nytte, f.eks. ved at barna kan få lese dem.

Hilsener fra