De fleste tror at alenemødre har det så godt!

[Gjest alenemor til 1]

for det første det er hardt å være alenemor, i tillegg blir vi dømt og plssert i bås som om alle alenemødre er like. som om alle alenemødre er feite og late og har minst 3 unger..En ting er ihvertfall sikkert...alenemødre har det ikke godt, de vil ikke være alenemødre, men er det, de gjør en innsats, de tar hånd om barn, helt alene og det er hardt både fysisk, psykisk og økonomisk, så dere som dømmer, dere har det for godt, dere er for ego til å forstå at alenemødre ikke er snyltere.

utklipp:

Du er her: Forsiden / Nyheter / Innenriks /

De fattigste er blitt enda fattigere

Oslo (ANB):

De fattigste i Norge har fått mindre å rutte med de siste ti årene. For mens gjennomsnittsnordmannen har opplevd sterk økning i kjøpekraft, har sosialhjelpsatsene stått på stedet hvil siden 1993.

Av: HONG PHAM

– De fattigste har aldri hatt så lite å rutte med som nå i forhold til resten av befolkningen. Det lave stønadsnivået skaper og segmenterer fattigdom, sier leder Leiv Mørkved i Velferdsalliansen til Dagsavisen

Lite oppløftende

Organisasjonen har gått gjennom sosialhjelpsatsene i de fem største byene og kommet fram til lite oppløftende resultater:

* Stønaden til livsopphold for enslige har stått uendret i ti år. Denne gruppen inkluderer enslige forsørgere, og utgjør 78 prosent av sosialmottakerne.

* I samme periode har gjennomsnittsnordmannen opplevd 30 prosent økning i kjøpekraft etter at lønnsveksten er korrigert for prisvekst.

* I kroner og øre har sosialhjelpssatsene på en rekke steder vært det samme fram til 2002. Dette gjelder blant annet Kristiansund, Molde, Ålesund og Tromsø. Risør og Kragerø har faktisk redusert støtten i kroner.

– Skuffende

I 2002 mottok totalt 128.800 husholdninger sosialhjelp, viser tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB). 290.700 personer var knyttet til disse husholdningene. Gjennomsnittlige sosialhjelpssatser for livsopphold for enslige er litt i overkant av 4.000 kroner per måned. Dette står i sterk kontrast til beregninger for et nøkternt forbruk på rundt 6.500 i måneden som Statens institutt for forbruksforskning (SIFO) har gjort.

– Det er skuffende at alle partier har sviktet i kampen mot fattigdommen. Det er på høy tid med nasjonale minstesatser på et forsvarlig nivå og forskningsbasert nivå, mener Mørkved.

Det er altså alenemødre som er de fattigste her i landet, er vi snyltere da, har vi det så jævlig godt??

[tommy's tiger]

Hvem påstår det? Har alltid ment tvert imot jeg men..

[Gjest jøjje meg]

Litt av en påstand!

Har du noen statistikk å vise til,som sier at de fleste tror det?

[Gjest alenemor til 1]

Litt av en påstand!

Har du noen statistikk å vise til,som sier at de fleste tror det?

Jeg har inntrykk av det. Jeg har ihvertfall opplevd mange kommentarer, særlig fra menn, og så føler jeg meg på en måte utsøtt, jeg blir behandlet litt mer brutalet som om jeg skulle være kriminell eller noe.

[laban]

Er du sikker på at "de fleste" tror at alenemødre har det så godt, slik du skriver i overskriften?

I så fall er vel ikke den påstanden noe mer nyansert enn å påstå at "de fleste" alenemødre har det godt her landet.

Jeg tror ikke "folk flest" verken er så fordømmende eller egoistiske som du påstår.

Men det er menneskelig å reagere kraftig på den kritikken som rammer en selv. Enten det er eneforsørgere, trygdemottakere, arbeidsledige, heltidsarbeidende mødre eller noen andre som karakteriseres som ditt eller datt.

Virkeligheten er ikke så enkel. Og livet er ikke for amatører.

[Gjest jøjje meg]

Jeg har inntrykk av det. Jeg har ihvertfall opplevd mange kommentarer, særlig fra menn, og så føler jeg meg på en måte utsøtt, jeg blir behandlet litt mer brutalet som om jeg skulle være kriminell eller noe.

Det hadde kanskje passet bedre å skrive at du har _inntrykk_ av at det er sånn da og ikke påstå at de fleste tror det?!

[Gjest malun]

Hm...først raser du over at folk generaliserer i forhold til alenemødre, deretter fortsetter du å ramse opp hvordan alenemødre er (vi arbeider hardt, vil ikke være alene etc) - og går dermed i nøyaktig den samme fella selv!

Skal jeg dermed anta at alle alenemødre generaliserer, eller skal jeg benytte meg av erfaring som tilsier at alenemødre er like forskjellige som alle andre kvinner jeg kjenner?

Jeg velger det siste. Noen av mine bekjente har endog valgt å være alene. De tjener godt og lider ikke det grann. Andre sliter både økonomisk og følelsesmessig.

[tommy's tiger]

Jeg har inntrykk av det. Jeg har ihvertfall opplevd mange kommentarer, særlig fra menn, og så føler jeg meg på en måte utsøtt, jeg blir behandlet litt mer brutalet som om jeg skulle være kriminell eller noe.

Hvorfor skulle noen mene alenemødre har det så bra da? Fordi de må gjøre alt hjemme ALEN, fordi de må oppdra ungene ALENE, fordi de ikke har en mann å dele livet med? Ehh.. ingen logikk i det da.. Å være alenemor høres mildt tlat kjipt ut spør du meg...

[Gjest malun]

Jeg har inntrykk av det. Jeg har ihvertfall opplevd mange kommentarer, særlig fra menn, og så føler jeg meg på en måte utsøtt, jeg blir behandlet litt mer brutalet som om jeg skulle være kriminell eller noe.

"og så føler jeg meg på en måte utsøtt, jeg blir behandlet litt mer brutalet som om jeg skulle være kriminell eller noe."

Du slette tid. Og dette henger altså sammen med det faktum at du har ett barn og ingen partner. Det kan ikke komme av noe som helst annet, tror du?

[Gjest -1-2-3x]

"og så føler jeg meg på en måte utsøtt, jeg blir behandlet litt mer brutalet som om jeg skulle være kriminell eller noe."

Du slette tid. Og dette henger altså sammen med det faktum at du har ett barn og ingen partner. Det kan ikke komme av noe som helst annet, tror du?

???? Sure folk her i dag

[petter smart]

Ikke alle alenemødre, eller alenefedre for den saks skyld, har det så hardt.

Mange har valgt det selv. Andre har seg selv å takke.

Mange får hjelp fra venner og familie.

Ifølge ordboka er en snylter en parasitt, en som lever på bekostning av andre. Dersom en ikke selv tjener til livets opphold kan en pr definisjon kalles en snylter. Jeg ville derimot ikke gjort det.

Det er mange som sliter i Norge, selv om de fleste har det meget bra. Mange har det verre enn alenemødre, mange av disse mener gjerne alenemødrene snylter på staten, mens de selv får for lite. Andre betaler mye i skatt og liker ikke at andre får penger uten å jobbe for dem.

De fattigste er kanskje fattigere, men dette skyldes både at de hadde det relativt sett veldig bra før, men også at de sosiale utgiftene i Norge er for høye. Vi simpelthen må kutte ned. Det er ikke statens ansvar at alle skal ha råd til luksusting.

[Ørkenvandreren]

Jada, sikkert mange som har det vanskelig. Men det finner du innenfor alle lag av samfunnet; Eldre, flyktninger, ungdommer - det er alltid mulig å spa opp noen som har det ille.

Jeg har selv vært alenepappa noen år (fra ungene var 2 og 6 år), hadde full jobb og hus å ta meg av i tillegg. Ikke èn gang har jeg satt meg ned for å sutre over situasjonen.

For det første var det en livssituasjon jeg selv valgte, fordi den var bedre enn alternativet (fortsette med samlivet). Det valget har vel kanskje du og mange andre også tatt? Isåfall bør man vel ta konsekvensen av egne valg uten å sutre?

Selv om jeg hadde en grei inntekt, fikk jeg penger i "hue og ræva" av det offentlige; økt barnetrygd, (minste)barnebidrag, stønad til barnetilsyn - økonomien har vel knapt nok vært bedre noen gang... I tillegg til å ha barnefri hver 2. helg. Synes livet var helt topp, jeg.

Jeg anser meg ikke som en supermann, men kanskje jeg tar ansvar for min egen situasjon og de valg jeg har tatt og gjør det beste ut av det, fremfor å sette meg ned å sutre slik du og mange andre ser ut til å gjøre?

[Lillemus]

Jeg er deltids-alenemor til 2 og har det veldig godt. ) Om et par år når overgangsstønaden forsvinner blir det trangt, men så langt har jeg det helt greit økonomisk. Svømmer ikke i penger, men det går da rundt, jeg får betalt mine regninger og trenger ikke snu på hver krone i matbutikken.

[Rubia]

Jeg skjønner litt bitterheten din for jeg har også hørt om litt av det du beskriver.

Før ble alenemødre kanskje sett mer ned på...men i dag er det svært vanlig, også med alenefedre.

Trygden man går over på er ikke så stor, man må spinke og spare for å få ting til å gå rundt. Men det er det svært mange andre som også må.

Man er alen om ansvaret, og det er kanskje det værste. Å alltid stille opp alene på juletrefester, 17 mai ol. Ikke alle har familiemedlemmer som kan støtte opp.

På den andre siden så er vi heldige som kan glede oss med disse små sjarmtrollene våre så mange dager i uken, måneden, året.

Det mest bitre er vel at når man er to så kan man diskutere familieøkonomien og kanskje legge om slik at en av foreldrene kan være hjemme med barna når de er små. Det kan ikke aleneforeldre, de må ut og tjene til livets opphold være seg det passer familien eller ei. Det er vel kanksje mest urettferdig for barna også da, som er barn av enslige enn de med to foreldre.

Men det er ingen skam å være aleneforeldre i dag, og man kan oppnå alt som alle andre oppnår...man kan få et like godt og stabilt liv som hvem som helst andre.

Jeg vet forde jeg har vært alene med to barn i 7,5 år nå siden minsten var litt over tre måneder.

Jeg begynte på 0 men har i dag eget hus, gjeldfri - gammel - bil, har akkurat utdannet meg ferdig, alt av tv,hvitevarer etc er ganske nytt, barna er trygge, harmoniske og har det bra, jeg er fornøyd og frisk osv.osv.osv.

Fellen er bitterheten. Livet er sjelden lett for noen, en må bite tenna sammen, sette seg mål, tørre å prøve, og velte seg i barnets/barnas kjærlighet...

Men igjen, jeg har forsåelse for din bitterhet tross alt.

Jeg har sett mye rundt omkring som kan ligne det du forteller.

[flisa]

Jada, sikkert mange som har det vanskelig. Men det finner du innenfor alle lag av samfunnet; Eldre, flyktninger, ungdommer - det er alltid mulig å spa opp noen som har det ille.

Jeg har selv vært alenepappa noen år (fra ungene var 2 og 6 år), hadde full jobb og hus å ta meg av i tillegg. Ikke èn gang har jeg satt meg ned for å sutre over situasjonen.

For det første var det en livssituasjon jeg selv valgte, fordi den var bedre enn alternativet (fortsette med samlivet). Det valget har vel kanskje du og mange andre også tatt? Isåfall bør man vel ta konsekvensen av egne valg uten å sutre?

Selv om jeg hadde en grei inntekt, fikk jeg penger i "hue og ræva" av det offentlige; økt barnetrygd, (minste)barnebidrag, stønad til barnetilsyn - økonomien har vel knapt nok vært bedre noen gang... I tillegg til å ha barnefri hver 2. helg. Synes livet var helt topp, jeg.

Jeg anser meg ikke som en supermann, men kanskje jeg tar ansvar for min egen situasjon og de valg jeg har tatt og gjør det beste ut av det, fremfor å sette meg ned å sutre slik du og mange andre ser ut til å gjøre?

Men en super mann er du jo da! Vet om i alle fall én DOL'er til som syns det.

By the way - du har rett.

[Gjest flerbarnsmor]

Jada, sikkert mange som har det vanskelig. Men det finner du innenfor alle lag av samfunnet; Eldre, flyktninger, ungdommer - det er alltid mulig å spa opp noen som har det ille.

Jeg har selv vært alenepappa noen år (fra ungene var 2 og 6 år), hadde full jobb og hus å ta meg av i tillegg. Ikke èn gang har jeg satt meg ned for å sutre over situasjonen.

For det første var det en livssituasjon jeg selv valgte, fordi den var bedre enn alternativet (fortsette med samlivet). Det valget har vel kanskje du og mange andre også tatt? Isåfall bør man vel ta konsekvensen av egne valg uten å sutre?

Selv om jeg hadde en grei inntekt, fikk jeg penger i "hue og ræva" av det offentlige; økt barnetrygd, (minste)barnebidrag, stønad til barnetilsyn - økonomien har vel knapt nok vært bedre noen gang... I tillegg til å ha barnefri hver 2. helg. Synes livet var helt topp, jeg.

Jeg anser meg ikke som en supermann, men kanskje jeg tar ansvar for min egen situasjon og de valg jeg har tatt og gjør det beste ut av det, fremfor å sette meg ned å sutre slik du og mange andre ser ut til å gjøre?

Lett for deg å snakke - hadde jeg hatt god inntekt - i _tillegg_ til egen inntekt...men det har faktisk ikke så mange kvinner!

Jeg hadde heller ikke sutret et øyeblikk om økonomien hadde vært til leve med. Og da mener jeg ha råd til skikkelig middag hver dag, gaver til ungene som inviterer mine på bursdag, råd til å feire egne ungers bursdag slik de andre her gjør (bowlingbursdag og McDonaldbursdag, for eksempel), råd til å bla opp til klassekassa på foreldremøtet, råd til skiutstyr til ungene i stedet for stadig å sende med dem akebrettet til 10 kroner hver skidag, hatt bil i stedet for å løpe etter bussen osv. osv. osv. For ikke å snakke om muligheten til å sette meg ned med ei venninne og ta en kopp kaffe (noe til har jeg ikke råd til) på kafe - uten vond samvittighet - fordi halve middagsbudsjettet går i den koppen.

Så sitt ikke der på din høye hest - mange av oss alenemødre gjør nemlig alt det du også gjør - men for en brøkdel av prisen!

[Gjest flerbarnsmor]

Ikke alle alenemødre, eller alenefedre for den saks skyld, har det så hardt.

Mange har valgt det selv. Andre har seg selv å takke.

Mange får hjelp fra venner og familie.

Ifølge ordboka er en snylter en parasitt, en som lever på bekostning av andre. Dersom en ikke selv tjener til livets opphold kan en pr definisjon kalles en snylter. Jeg ville derimot ikke gjort det.

Det er mange som sliter i Norge, selv om de fleste har det meget bra. Mange har det verre enn alenemødre, mange av disse mener gjerne alenemødrene snylter på staten, mens de selv får for lite. Andre betaler mye i skatt og liker ikke at andre får penger uten å jobbe for dem.

De fattigste er kanskje fattigere, men dette skyldes både at de hadde det relativt sett veldig bra før, men også at de sosiale utgiftene i Norge er for høye. Vi simpelthen må kutte ned. Det er ikke statens ansvar at alle skal ha råd til luksusting.

Jeg går ut fra at du alltid har betalt din skatt med glede - og vært takknemlig for helsestell, skoler og veier og andre offentlige tilbud som du og jeg har vært med å betale gjennom den skatten?

Jeg går også ut fra at du aldri har befunnet deg i en situasjon der du har ansvar for barn, men har en partner som du ikke klarer å fortsette samlivet med - og derfor har måttet gå fra.

Jeg tar det som en selvfølge at problemer med seksuallivet som følge av et vanskelig forhold eller en partners depresjon etter fødsel er peanuts for en solid mann som deg, så det vil i alle fall aldri bli noen skilsmissegrunn for deg - når dere har fått barn.

Og utroskap - begått av din partner - er vel også for peanuts å regne når det er barn med i bildet, som må forsørges og som trenger to inntekter for å bli boende i sitt eget gamle nabolag?

Eller hva er det du mener når du sier at man er aleneforeldre av valg eller fordi man har satt seg der selv?

Vår familie kunne hatt en mye mer brukbar økonomi dersom jeg søkte meg jobb i Nord-Norge eller på Svalbard - men hensynet til ungene måtte komme først. Dermed bor vi i hovedstaden, i barnas gamle miljø - og har en elendig økonomi.

Livet er ikke alltid så enkelt, skjønner du. Når man har barn.

Så husk kondom! Såkan du fortsette å mene som du gjør i dag.

[Gjest Alenemor til 1]

Jeg skjønner litt bitterheten din for jeg har også hørt om litt av det du beskriver.

Før ble alenemødre kanskje sett mer ned på...men i dag er det svært vanlig, også med alenefedre.

Trygden man går over på er ikke så stor, man må spinke og spare for å få ting til å gå rundt. Men det er det svært mange andre som også må.

Man er alen om ansvaret, og det er kanskje det værste. Å alltid stille opp alene på juletrefester, 17 mai ol. Ikke alle har familiemedlemmer som kan støtte opp.

På den andre siden så er vi heldige som kan glede oss med disse små sjarmtrollene våre så mange dager i uken, måneden, året.

Det mest bitre er vel at når man er to så kan man diskutere familieøkonomien og kanskje legge om slik at en av foreldrene kan være hjemme med barna når de er små. Det kan ikke aleneforeldre, de må ut og tjene til livets opphold være seg det passer familien eller ei. Det er vel kanksje mest urettferdig for barna også da, som er barn av enslige enn de med to foreldre.

Men det er ingen skam å være aleneforeldre i dag, og man kan oppnå alt som alle andre oppnår...man kan få et like godt og stabilt liv som hvem som helst andre.

Jeg vet forde jeg har vært alene med to barn i 7,5 år nå siden minsten var litt over tre måneder.

Jeg begynte på 0 men har i dag eget hus, gjeldfri - gammel - bil, har akkurat utdannet meg ferdig, alt av tv,hvitevarer etc er ganske nytt, barna er trygge, harmoniske og har det bra, jeg er fornøyd og frisk osv.osv.osv.

Fellen er bitterheten. Livet er sjelden lett for noen, en må bite tenna sammen, sette seg mål, tørre å prøve, og velte seg i barnets/barnas kjærlighet...

Men igjen, jeg har forsåelse for din bitterhet tross alt.

Jeg har sett mye rundt omkring som kan ligne det du forteller.

Tusen takk for ditt vennlige svar!

[flisa]

Lett for deg å snakke - hadde jeg hatt god inntekt - i _tillegg_ til egen inntekt...men det har faktisk ikke så mange kvinner!

Jeg hadde heller ikke sutret et øyeblikk om økonomien hadde vært til leve med. Og da mener jeg ha råd til skikkelig middag hver dag, gaver til ungene som inviterer mine på bursdag, råd til å feire egne ungers bursdag slik de andre her gjør (bowlingbursdag og McDonaldbursdag, for eksempel), råd til å bla opp til klassekassa på foreldremøtet, råd til skiutstyr til ungene i stedet for stadig å sende med dem akebrettet til 10 kroner hver skidag, hatt bil i stedet for å løpe etter bussen osv. osv. osv. For ikke å snakke om muligheten til å sette meg ned med ei venninne og ta en kopp kaffe (noe til har jeg ikke råd til) på kafe - uten vond samvittighet - fordi halve middagsbudsjettet går i den koppen.

Så sitt ikke der på din høye hest - mange av oss alenemødre gjør nemlig alt det du også gjør - men for en brøkdel av prisen!

Hva mente du med: "god inntekt - i _tillegg_ til egen inntekt..."???

Tror du Ørkenvandreren hadde 2 inntekter? - jeg skjønte ikke hva du mente, altså.

[Gjest damedamen]

Ikke alle alenemødre, eller alenefedre for den saks skyld, har det så hardt.

Mange har valgt det selv. Andre har seg selv å takke.

Mange får hjelp fra venner og familie.

Ifølge ordboka er en snylter en parasitt, en som lever på bekostning av andre. Dersom en ikke selv tjener til livets opphold kan en pr definisjon kalles en snylter. Jeg ville derimot ikke gjort det.

Det er mange som sliter i Norge, selv om de fleste har det meget bra. Mange har det verre enn alenemødre, mange av disse mener gjerne alenemødrene snylter på staten, mens de selv får for lite. Andre betaler mye i skatt og liker ikke at andre får penger uten å jobbe for dem.

De fattigste er kanskje fattigere, men dette skyldes både at de hadde det relativt sett veldig bra før, men også at de sosiale utgiftene i Norge er for høye. Vi simpelthen må kutte ned. Det er ikke statens ansvar at alle skal ha råd til luksusting.

kutte ned ved å gi skylden på hardtarbeidende alenemødre som eldes langt før tiden og blir kronisk og psykisk syk på grunn av menn som deg som dømmer og gir alenemødrene enda en byrd, det å gå å føle seg mindre verdt fordi en ikke har anledning til å betale like mye skatt som deg, men jobbe gjør vi og mer enn den egoistikse mannen.