Chlamydia - Har mannen min vært utro?

[Gjest løve hjerte]

Det kan godt hende. Men det kan hende at det ikke er slik også. Uansett kan det tenkes at det han går gjennom nå kan være det som trengs for at han skal lære. Og en mulighet for en ny start i ekteskapet deres. Sånt har skjedd før.

Det eneste han har lært er nok å bruke kondom...

[Gjest løve hjerte]

Selvfølgelig kan slikt skje om han er på reise i jobbsammenheng også. Jeg er ikke dum. Men jeg mener at man må kunne stole på hverandre. Hadde jeg ikke fått lov til å reise noen steder alene så ville jeg følt at mannen min ikke stolte på meg og ville følt meg sperret inne nærmest.Og kan man ikke forlange at partneren skal bytte til en jobb hvor de aldri er ute og reiser.

Det er ytterst skjelden vi er fra hverandre, vi går nok oppå hverandre mye mer enn de aller fleste. Å si til meg at "det er de som er mest fra hverandre som oftest er utro" oppfatter jeg som en veldig klar tilbakemelding om at "jeg har jo bare meg selv å takke siden jeg ikke passet godt nok på ham og at han fikk lov til å reise noe sted uten meg". Sorry, men jeg tror ikke på sånne forhold. Nå kan dere si at, "se hvordan det gikk", og selvfølgelig, nå gikk det galt. Men jeg mener at man må kunne stole på hverandre i et forhold, ellers er ikke forholdet noe verdt. Jeg tror ikke det er sunt å aldri være fra hverandre, og jeg nekter å ta selvkritikk på det som har skjedd her. Dette er ikke min skyld!

De aller aller fleste som opplever å bli bedratt stolte vel på partneren sin?

[Gjest Lykke til]

Selvfølgelig kan slikt skje om han er på reise i jobbsammenheng også. Jeg er ikke dum. Men jeg mener at man må kunne stole på hverandre. Hadde jeg ikke fått lov til å reise noen steder alene så ville jeg følt at mannen min ikke stolte på meg og ville følt meg sperret inne nærmest.Og kan man ikke forlange at partneren skal bytte til en jobb hvor de aldri er ute og reiser.

Det er ytterst skjelden vi er fra hverandre, vi går nok oppå hverandre mye mer enn de aller fleste. Å si til meg at "det er de som er mest fra hverandre som oftest er utro" oppfatter jeg som en veldig klar tilbakemelding om at "jeg har jo bare meg selv å takke siden jeg ikke passet godt nok på ham og at han fikk lov til å reise noe sted uten meg". Sorry, men jeg tror ikke på sånne forhold. Nå kan dere si at, "se hvordan det gikk", og selvfølgelig, nå gikk det galt. Men jeg mener at man må kunne stole på hverandre i et forhold, ellers er ikke forholdet noe verdt. Jeg tror ikke det er sunt å aldri være fra hverandre, og jeg nekter å ta selvkritikk på det som har skjedd her. Dette er ikke min skyld!

Selvfølgelig er det ikke din feil, det tror jeg ikke noen her mener.... Personlig kommer jeg aldri til å stole 100% på en mann, har sett for mye til det (men kanskje tar jeg feil, håper det:-) ).... Men uansett må man jo gi hverandre frihet, ellers blir man jo kvalt...

[mil1365380270]

Hadde han fortalt med en gang tror jeg forholdet deres hadde hatt større sjanse. Nå har han vist at han kan lyve, leeenge...

Vet om en dette skjedde med. Hun ble så sint på mannen sin, at hun klarte å bryte. Ikke p.g.a. utroskapen, men fordi han hadde satt henne i en situasjon, der hun kanskje kunne dø fra barna sine. Viste seg at hun ikke var smittet av noe, men at han potensielt hadde satt henne i livsfare var nok.

Unødvendig å si du ikke skal ta alt han sier for god fisk, for i tiden fremover vil du sikkert ikke tro på noe han sier omtrent. Og det må han godta. Lenge. Som man reder, ligger man.

Jeg synes virkelig synd på deg, håper det aldri skjer med meg. Du får bare ta tiden til hjelp, og se hvilke følelser du sitter igjen med, når du får samlet deg litt :-)

[NinaG1365380742]

Jeg synes at du bør teste deg selv også, for ellers kommer det sikkert bare til å plage deg at du ikke gjorde det. Du bør egentlig ta en skikkelig atlt mulig test på kjønnssykdommer.

Hvis du ser den røde menyen øverst på siden her, så finner du "søk" til høyre. Der finner du nok en hel del.

Jeg tviler ikke på at han angrer og føler seg som en dritt. Tror de fleste ville gjort det. Det jeg ikke forstår er hvorfor han lot være å si noe da du gikk rundt og var syk og ventet på testresultat nummer to. Jeg skjønner heller ikke hvorfor han ikke er helt ærlig med deg nå. (For det tror jeg ikke han er.) Reagerer du veldig kraftig på ting, så han har hatt grunn til å frykte sterke reaksjoner ved å være ærlig? (Ikke at det er en unnskyldning, men en forklaring kanskje.) Er han en veldig tilbakeholden person som har problemer med å snakke?

Dette blir nok uansett en stor lærepenge for ham. Dessverre går det ut over deg også. Men kanskje du har rett i at det er muligheter for at han aldri gjør dumheter på utroskapsfronten senere. Kanskje det er rett for dere å forsøke å komme over dette sammen. Jeg håper bare at du tar vare på deg selv og ikke aksepterer mer enn du kan leve med. Men ta tiden til hjelp. Dette finner du ut av etter at du har kommet over sjokket. Det kan nok ta tid, men det vil bli bedre for dere begge.

Harde tider er en del av livet det også

Takk for nyansert og fornuftig svar nå også.

Jeg skal til legen likevel på fredag, så da ber jeg om at jeg får tatt en hiv-test jeg også, eller ta alt. Det er temmelig nøyaktig 3 månder siden mannen min ble smittet så et svar bør kunne være sikkert nå.

Jeg skjønner heller ikke hvorfor han ikke sa noe før. Han sa at han ikke tenkte på at det kunne gi noe smitte. Jeg skjønner heller ikke hvorfor han ikke er helt ærlig med meg nå, for jeg har også en sterk følelse av at noe mer har skjedd, så han bør bare legge det på bordet.Jeg tror ikke jeg reagerer kraftigere på ting enn de fleste. Men det jeg har sagt til det kjedsommelige er at jeg synes er viktigst av alt er at man er ærlig. Og jeg har tidligere sagt at selvfølgelig vil jeg ikke at han roter med andre, men hvis et uhell skulle skje så vil jeg kunne vurdere å tilgi ham dersom han er ærlig og forteller det. Men skulle noe slikt skje og han ikke fortalte det men jeg fant ut likevel, ja det ville jeg ikke akseptere. Og det er jo egentlig det som har skjedd nå da.

Som jeg har inntrykk av at gjelder mange menn så er han ikke så flink til å snakke om følelser, og vil helst skyve ubehagelige ting unna og ikke snakke om dem.

"Dette blir nok uansett en stor lærepenge for ham. Dessverre går det ut over deg også. Men kanskje du har rett i at det er muligheter for at han aldri gjør dumheter på utroskapsfronten senere. Kanskje det er rett for dere å forsøke å komme over dette sammen. Jeg håper bare at du tar vare på deg selv og ikke aksepterer mer enn du kan leve med. Men ta tiden til hjelp. Dette finner du ut av etter at du har kommet over sjokket. Det kan nok ta tid, men det vil bli bedre for dere begge."

Det du skriver utrolig bra her kan jeg bare underskrive på, det er veldig i tråd med hva jeg føler selv.

:-)

[MannMann]

Det eneste han har lært er nok å bruke kondom...

Jeg tviler på at man kan gå gjennom en slik opplevelse uten at det setter spor.

[MannMann]

Takk for nyansert og fornuftig svar nå også.

Jeg skal til legen likevel på fredag, så da ber jeg om at jeg får tatt en hiv-test jeg også, eller ta alt. Det er temmelig nøyaktig 3 månder siden mannen min ble smittet så et svar bør kunne være sikkert nå.

Jeg skjønner heller ikke hvorfor han ikke sa noe før. Han sa at han ikke tenkte på at det kunne gi noe smitte. Jeg skjønner heller ikke hvorfor han ikke er helt ærlig med meg nå, for jeg har også en sterk følelse av at noe mer har skjedd, så han bør bare legge det på bordet.Jeg tror ikke jeg reagerer kraftigere på ting enn de fleste. Men det jeg har sagt til det kjedsommelige er at jeg synes er viktigst av alt er at man er ærlig. Og jeg har tidligere sagt at selvfølgelig vil jeg ikke at han roter med andre, men hvis et uhell skulle skje så vil jeg kunne vurdere å tilgi ham dersom han er ærlig og forteller det. Men skulle noe slikt skje og han ikke fortalte det men jeg fant ut likevel, ja det ville jeg ikke akseptere. Og det er jo egentlig det som har skjedd nå da.

Som jeg har inntrykk av at gjelder mange menn så er han ikke så flink til å snakke om følelser, og vil helst skyve ubehagelige ting unna og ikke snakke om dem.

"Dette blir nok uansett en stor lærepenge for ham. Dessverre går det ut over deg også. Men kanskje du har rett i at det er muligheter for at han aldri gjør dumheter på utroskapsfronten senere. Kanskje det er rett for dere å forsøke å komme over dette sammen. Jeg håper bare at du tar vare på deg selv og ikke aksepterer mer enn du kan leve med. Men ta tiden til hjelp. Dette finner du ut av etter at du har kommet over sjokket. Det kan nok ta tid, men det vil bli bedre for dere begge."

Det du skriver utrolig bra her kan jeg bare underskrive på, det er veldig i tråd med hva jeg føler selv.

:-)

Bra du slipper å sitte i tre måneder og vente på svaret. Det er da enda noe.

Typisk at han ikke har fortalt noe enda du har sagt klart i fra at det er en forutsetning for at du skal klare å komme over det. Skjønner godt det kravet, jeg har satt det selv i mitt eget forhold Men noen ganger så gjør man feil allikevel. Det er noe annet å sitte oppe i situasjonen vs å sette kravet når ingenting er fjernere fra virkeligheten enn utroskap.

Jeg råder deg til å sette deg ned meg ham slik at dere kan snakke skikkelig ut. Se ham inn i øynene, så vet du bedre hvor du har ham. Presiser hvorfor det er viktig at alt kommer frem nå. Selv om han har vært utro flere ganger, og selv om han har gått til prostituerte før! Dersom dere bestemmer dere for å begynne på nytt, og det senere skulle komme frem at det likevel er flere ting han har holdt tilbake, så vil det bli helt håpløst. Da vil tilliten bli knust IGJEN. Akkurat nå kan det nesten ikke bli verre for dere. Derfor tror jeg det vil være en fordel for dere at alt kommer frem nå. Det vil på en måte drukne i alle den andre faenskapen, hvis du skjønner. Tror underlig nok det er lettere å komme over da.

Ja, snakk sammen! Ønsker dere alt godt. Det blir bedre! Da jeg var liten og hadde slått meg, og moren min skulle rense sårene mine, og jeg skrek og ropte: "nei nei nei vil ikke," så sa hun alltid:

"Det må bli verre før det blir bedre."

Senere i livet har jeg erfart at det er sant når det gjelder det meste. Lykke til

[Miklos Degre, Dr Med Spesialist i mikrobiologi]

Man skal aldri si aldri i medisin. Det jeg mener at man skal ikke utelukke at uvanlige ting kan skje. Derfor vil jeg ikke være helt kategorisk. Men som du skjønner er det ikke den vanligste måten Chlamydia smitter slik du (han beskriver). Men jeg må ta et forbehold til. Det er mulig at en lavgradig infeksjon av og til gir negativt resultat, og andre ganger positivt, ettersom infeksjonen er helt inaktiv eller blusser opp igjen. Det betyr at mannen din kan ha vært smittet tidligere. Du skriver ikke noe om hvorvidt han har vært testet tidligere og vært negativ. Men som sagt av og til kan det hende. Tvilen skal komme den mistenkte til gode, selv om tvilen er ikke overveldende stor.

[Gjest mitt svar]

Høres ut som en merkelig massasje... Nakne kropper mot hverandre; det må da ha vært sex med i bildet...?

[Gjest hva med:]

For sikkerhets skyld en hiv-test.

[NinaG1365380742]

Bra du slipper å sitte i tre måneder og vente på svaret. Det er da enda noe.

Typisk at han ikke har fortalt noe enda du har sagt klart i fra at det er en forutsetning for at du skal klare å komme over det. Skjønner godt det kravet, jeg har satt det selv i mitt eget forhold Men noen ganger så gjør man feil allikevel. Det er noe annet å sitte oppe i situasjonen vs å sette kravet når ingenting er fjernere fra virkeligheten enn utroskap.

Jeg råder deg til å sette deg ned meg ham slik at dere kan snakke skikkelig ut. Se ham inn i øynene, så vet du bedre hvor du har ham. Presiser hvorfor det er viktig at alt kommer frem nå. Selv om han har vært utro flere ganger, og selv om han har gått til prostituerte før! Dersom dere bestemmer dere for å begynne på nytt, og det senere skulle komme frem at det likevel er flere ting han har holdt tilbake, så vil det bli helt håpløst. Da vil tilliten bli knust IGJEN. Akkurat nå kan det nesten ikke bli verre for dere. Derfor tror jeg det vil være en fordel for dere at alt kommer frem nå. Det vil på en måte drukne i alle den andre faenskapen, hvis du skjønner. Tror underlig nok det er lettere å komme over da.

Ja, snakk sammen! Ønsker dere alt godt. Det blir bedre! Da jeg var liten og hadde slått meg, og moren min skulle rense sårene mine, og jeg skrek og ropte: "nei nei nei vil ikke," så sa hun alltid:

"Det må bli verre før det blir bedre."

Senere i livet har jeg erfart at det er sant når det gjelder det meste. Lykke til

En tilbakemelding til dere som har vært snille og kommet med kommentarer til meg. Hiv-testen var gudskjelov negativ, så da trenger vi ikke å bekymre oss for det ihvertfall.

Mannen min har nå sagt at dersom han hadde klart å få den opp så ville det sannsynligvis skjedd et samleie. Men siden han ikke hadde fått den opp hadde hun ikke fått på kondom, og det ble droppet. Han mener at han ikke fikk den opp siden han følte at det var galt. Han sier at han ikke kan fatte og begripe at han har vært så hjernedød og dum. På spørsmål om hva han tenkte da han gikk dit så sier han at han vet ikke, han kan bare ikke fatte at han gjorde noe sånt. Jeg tror ikke han ikke vet hva han gjorde, han visste veldig godt at på et slikt sted så ble den typen massasje avsluttet med samleie. Men likevel sier han at han ikke vet hva han tenkte.

Uansett om det skjedde slik eller slik så er det utroskap i aller høyeste grad, og det var også hensikten når han gikk inn dit.

Jeg aner ikke hvordan dette vil gå. Jeg driver fortsatt å prøver å "føle" på ting, kjenne hvordan jeg føler det. Han sier at dette er det eneste som har skjedd så lenge vi har vært sammen, men jeg må si at jeg klarer ikke å se hvordan jeg skal klare å tro på det. På meg virker det som dette bare kom frem litt etter litt fordi det var ingen vei utenom for ham, han sto der med buksene nede og det var ingen mulighet for ham å lyve seg unna at han hadde vært sammen med en annen dame og pådratt seg selv og smittet meg med chlamydia.

Selv om et utroskap og det å smitte meg med chlamydia og risikere livet mitt ved å kunne ha smittet meg med hiv er så sinnsykt rottent gjort og helt forferdelig, så tror jeg at jeg ville kunne klare å tilgi en feil som er gjort, selv om den er aldri så ille. Men jeg vil ikke kunne leve videre med det dersom jeg eventuelt føler at det er mer, eller dersom jeg føler at jeg ikke kan stole på ham videre.

Dere vil sikkert si at dette viser absolutt at jeg ikke kan stole på ham. Men det kan også tenkes at dette har skremt ham så mye og fått ham til å virkelig forstå hva som er viktig her i livet, at han aldri vil tenke på å gjøre noe sånt igjen. Dette trodde jeg faktisk at han skjønte allerede da, og jeg har følt at han har elsket meg og samlivet vårt utrolig høyt.

Også er det spørsmålet om hvordan det vil påvirke mine følelser for ham og vårt forhold. Vil jeg klare å legge det bak meg og elske ham som før? Vil jeg bli mistenkelig og skeptisk til alt han gjør? Vil jeg bli en sånn kontrollerende "bitch" som jeg hater. Hvis følelsene jeg har gjør at jeg blir det så vil jeg ikke klare å leve med det heller.

Så jeg vet ikke. Siden vi har hatt det så fint sammen før dette skjedde, jeg tror vi elsker livet vårt begge to, så har jeg ikke lyst til å bare gi opp heller. Så jeg vil gjøre et ærlig forsøk på å se om det føles bra etterhvert. Og det er nok avhengig av hva han gjør også. Og da sier jeg bare to ord; ærlighet og tillitt. Jeg må føle at det er på plass 100%, ellers blir det vanskelig.

Og jeg er definitivt ikke typen som tilgir gang på gang. Lyver han om den minste lille ting igjen så er det over og ut der og da. Da er det noe som ligger i hans natur og tilliten min er borte for alltid, og da har jeg det bedre alene eller med en annen. Og det vil være veldig vanskelig å samarbeide om barna med en som har bedratt og sveket meg til de grader. For hva slags far kan man være hvis man gjør moren til sitt barn så vondt?

Men nå prøver jeg først. Det blir nok ikke lett, men jeg skal gjøre det jeg kan, og håper at han gjør det han kan og viser seg tilliten verdig.

[skorpionfisken]

Selv om man lar tvilen komme tiltalte til gode, selv om man sier at det var sånn det skjedde....

Bare tanken på at den jeg elsket kledde seg helt naken foran en annen kvinne for å motta massasje mens denne kvinnen var naken og buktet seg rundt på kroppen hans.

Grøss. Jeg vet ikke om jeg hadde klart å leve med det bildet på netthinnen og senere ha et seksuelt forhold til mannen....