Gå til innhold

Jeg er en "ond" stemor...


Anbefalte innlegg

Gjest Stemor

Jeg fikk frysninger på ryggen da jeg leste dette. Lurte nesten på om jeg hadde skrevet innlegget selv, men jeg så jo at du har en stedatter, og jeg har en stsønn.

Jeg ble sammen med hans far for 4 1/2 år siden. Vi er gift og har fått en datter sammen. Jeg trodde liksom ting skulle bli bedre da, men det er de ikke.

Ofte tenker jeg på hvor lenge han "har igjen" å bo hjemme. Barna flytter jo tross alt hjemmefra ved en viss alder..... Fryktelig tanke, men det er sant. Jeg har "overlevd" 4 1/2 år, og han er 9 år. Det er vel da "bare 10-12 år igjen.

Skammer meg så fryktelig over dette, men jeg klarer ikke å gjøre noe med det.

Gutten respekterer meg, så jeg kan jo ikke klage over han. Det kjennes bare ikke godt.

Et lite tips jeg kan gi deg er å ikke ta annsvar for jenta. Det er jentas far som skal ta ansvaret for henne. (Leggetider, hvilke klær skal hun bruke, matpakke, henting/levering.......) Det har hjulpet meg noe. Overgangen var egentlig ganske naturlig her i huset. Det skjedde da gubben gikk hjemme i fødselspermisjon. (Han tok permisjon i flere mnd.)

Vi må nok bare leve med dette, og prøve å gjøre det beste ut av det. Her er det i hvertfall slik at det virkelig er verdt det da gutten ikke er her. Det er de ukene jeg lever for!!!

Lenke til innlegg
Del på andre sider

Fortsetter under...

  • Svar 46
  • Opprettet
  • Siste svar

Mest aktive i denne tråden

  • Sarjami

    9

  • shandy

    9

  • Spirea

    4

Mest aktive i denne tråden

Populære innlegg

Sarjami er nok long gone nå 20 år seinere... Anonymkode: 49d70...9f4

shandy

Jeg fikk frysninger på ryggen da jeg leste dette. Lurte nesten på om jeg hadde skrevet innlegget selv, men jeg så jo at du har en stedatter, og jeg har en stsønn.

Jeg ble sammen med hans far for 4 1/2 år siden. Vi er gift og har fått en datter sammen. Jeg trodde liksom ting skulle bli bedre da, men det er de ikke.

Ofte tenker jeg på hvor lenge han "har igjen" å bo hjemme. Barna flytter jo tross alt hjemmefra ved en viss alder..... Fryktelig tanke, men det er sant. Jeg har "overlevd" 4 1/2 år, og han er 9 år. Det er vel da "bare 10-12 år igjen.

Skammer meg så fryktelig over dette, men jeg klarer ikke å gjøre noe med det.

Gutten respekterer meg, så jeg kan jo ikke klage over han. Det kjennes bare ikke godt.

Et lite tips jeg kan gi deg er å ikke ta annsvar for jenta. Det er jentas far som skal ta ansvaret for henne. (Leggetider, hvilke klær skal hun bruke, matpakke, henting/levering.......) Det har hjulpet meg noe. Overgangen var egentlig ganske naturlig her i huset. Det skjedde da gubben gikk hjemme i fødselspermisjon. (Han tok permisjon i flere mnd.)

Vi må nok bare leve med dette, og prøve å gjøre det beste ut av det. Her er det i hvertfall slik at det virkelig er verdt det da gutten ikke er her. Det er de ukene jeg lever for!!!

Jeg må bare atter en gang si at jeg syntes slik en tankegang er grusom. Hvordan er det mulig å være så selvopptatt?

Hvilken mulighet har barnet med ei stemor som deg og i tillegg en blind far? Jeg har lyst til å ta i bruk langt sterkere ord, men avstår !

Lenke til innlegg
Del på andre sider

Jeg må bare atter en gang si at jeg syntes slik en tankegang er grusom. Hvordan er det mulig å være så selvopptatt?

Hvilken mulighet har barnet med ei stemor som deg og i tillegg en blind far? Jeg har lyst til å ta i bruk langt sterkere ord, men avstår !

Så lenge stemoren oppfører seg bra ovenfor stebarnet sitt og ikke viser de "negative" følelsene som er i bildet, tror jeg ikke at stebarnet vil få varige men av dette i fremtiden. Det er ikke stemorens ansvar å oppdra barnet synes jeg, men hun bør allikevel handle i tråd med det foreldrene mener.

Tror at du Shandy har vanskelig for å sette deg inn i en situasjon hvor du elsker barnefaren over alt på jorden, men har vanskelig for å føle noe ovenfor stebarnet. Tror ikke det dermed er sagt at man er en dårlig stemor. Barna har allerede en far og mor som er glad i dem. Ingen kan forlange at også steforeldre skal være glad i andres barn. Men de bør selvfølgelig oppføre seg ovenfor barna.

I begynnelsen er man så pass forelsket at man har vanskelig for virkelig å forstå hva man går til. Hadde jeg visst hva jeg gikk til hadde jeg aldri blitt sammen med min mann tror jeg. Det tar tid å finne sin plass i den nye situasjonen. Man skal bli kjent med barna. Det skjer ikke over natta. Jeg har vanskelig for å bli glad i noen jeg ikke kjenner. Situasjonen er ny for barna også. De vil hele tiden teste om du er god nok for faren deres.

Jeg har på ingen måte ønske om å erstatte morens plass når de er hos oss. Men jeg vil gjerne ha litt å si siden dette er mitt hjem også. Og dette bør barna respektere. Så lenge barna er her prøver jeg virkelig å være positiv. Skal de "negative" følelsene ta overhånd, går jeg heller et annet sted til det går over.

Den dag i dag vil jeg si at barna og jeg har et vennskaplig forhold. Jeg er en voksen person som de respekterer at sier i fra dersom de gjør noe "galt". Moren har gitt oss det rommet vi trang til å få et godt forhold. Hun vet jeg ikke er ute etter å erstatte henne. Jeg har nå blitt svært glad i barna, på tross av at jeg hadde "negative" følelser en stund i begynnelsen. Jeg vet at barna også er glad i meg, for det har de sagt gjentatte ganger.

Jeg har fått skrøyt flere ganger for min måte å håndtere situasjonen på, av venner på farens side.

Du, Shandy, må jo forstå at det er vanskelig å bli sammen med en som har barn. Spesielt når man ikke har barn selv! Det må være lov å ha "onde" følelser. Man kan bli en god stemor med tid og stunder allikevel. Bare gi oss litt tid!!!

Lenke til innlegg
Del på andre sider
rosanna

Jeg blir så sinna når jeg leser slikt. Du har valgt en mann med et barn og da får du tenke på at dette barnet er en del av han du er glad i.

Dessuten er barnet det viktigste, dere er voksne og kan ta vare på dere selv.

Du >>Ta vare på barnet hans også da, ikke se på det som et "forstyrrende element" du gjerne vil bli kvitt. Da vil jeg gå så langt som å si at det er du som burde blitt hivd ut.

Jeg hadde aldri funnet meg i at min nåværende mann så på mine unger som en belastning. Da hadde han fått avskjed med en gang. Takk og pris, han elsker ungene mine fordi de er mine og en bedre stefar kunne de ikke fått.

Når det er sagt, har de det bra hos min exmann og hans nye dame også. Hun er snill med ungene våres.

Tenk litt, det er du som har valgt og da får du jammen meg prioritere det viktigste av alt, nemlig barnet/barna.

Jeg vil gå så langt som å si at du er en selvopptatt egoist som ikke egner deg til å være stemor.

Veldig bra!!!!

Jeg er så enig, så enig!

Lenke til innlegg
Del på andre sider
  • 4 måneder senere...
  • 20 år senere...
Anonym1.
shandy skrev (På 9.2.2001 den 12.27):

Hvorfor har hun ikke en innvirkning på barnets oppdragelse? Selvfølgelig har hun det hvis barnet er der annenhver uke.

 

Det er derfor det er så viktig å opptre på en måte som inngir trygghet for barnet og samtidig vise at hun virkelig bryr seg.

Du har tydeligvis ikke vært stemor. Det er ikke alle foreldrene som ønsker at mannen skal få seg en ny dame etter et brudd. Det er da slik at den damen som kommer inn i forholder starter med at barnemoren ikke lar barnet være alene ilag eller at personen i det hele tatt blir omtalt som en omsorgsperson engang. I tillegg kan barnefar ha vanskeligheter med at en ny dame kommer inn i livet til barnet og kanskje ser situasjoner fra et annet ståsted. 
 

så at en stemor har ansvar for oppdragelse stemmer ikke helt. 
 

er det stemoren sin oppgave å vise omsorg og trygghet til barnet helt ALENE? Er ikke dette en stor oppgave for foreldrene? 
 

Jeg har full forståelse for din situasjon sarjami. Mitt forslag kan være å sette deg ned å se på hva du har behov for i din hverdag. Hvordan dette faktisk er når barnet kommer den aktuelle uken og hvis det er ting som ikke stemmer overens så få en god samtale mellom far først for deretter å sette regler som funker for alle 🤗

Lenke til innlegg
Del på andre sider

Annonse

AnonymBruker
Anonym1. skrev (4 minutter siden):

Du har tydeligvis ikke vært stemor. Det er ikke alle foreldrene som ønsker at mannen skal få seg en ny dame etter et brudd. Det er da slik at den damen som kommer inn i forholder starter med at barnemoren ikke lar barnet være alene ilag eller at personen i det hele tatt blir omtalt som en omsorgsperson engang. I tillegg kan barnefar ha vanskeligheter med at en ny dame kommer inn i livet til barnet og kanskje ser situasjoner fra et annet ståsted. 
 

så at en stemor har ansvar for oppdragelse stemmer ikke helt. 
 

er det stemoren sin oppgave å vise omsorg og trygghet til barnet helt ALENE? Er ikke dette en stor oppgave for foreldrene? 
 

Jeg har full forståelse for din situasjon sarjami. Mitt forslag kan være å sette deg ned å se på hva du har behov for i din hverdag. Hvordan dette faktisk er når barnet kommer den aktuelle uken og hvis det er ting som ikke stemmer overens så få en god samtale mellom far først for deretter å sette regler som funker for alle 🤗

Sarjami er nok long gone nå 20 år seinere...

Anonymkode: 49d70...9f4

Lenke til innlegg
Del på andre sider

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...

Artikler fra forsiden

×
×
  • Opprett ny...