Jump to content
Sign in to follow this  
Guest minnien

----

Recommended Posts

Guest minnien

Har ikke vært her på lenge nå. Det gjør meg trist. Føler meg så alene med mine problemer når jeg ikke får "snakket" med noen om dem.

Har tatt et steg tilbake nå, fra å bli frisk, og jeg vet ikke om jeg liker det eller ikke. Vekten går på smått nedover, men om det er fett eller muskler som forsvinner vet jeg ikke.

Har faktisk gått med på å begynne hos psykolog, skal på fredag. Kvir meg. Noen som vet hva som skjer på "første møtet" ??

Har hatt en litt tung uke. En venninne av meg (som før aldri har tenkt på å slanke seg) har gått over til å spise helsekost. Føler det er jeg og gulrøttene mine som har påvirket henne. På sist trening besvimte hun. En annen venninne av meg ga meg skylden (hun samme som jeg har fortalt om ørten ganger før her, hun som jeg har et dårlig forhold til etter SF-en) hun sa jeg måtte slutte å påvirke andre med mine problemer. På skolen dagen etter brøt jeg sammen. Begynte å grine i friminuttet, jeg, som aldri gråter. Hun venninna mi som besvimte på treninga trøsta meg, jeg fortalte henne om skyldfølelsen min og bekyldningen jeg hadde fått. Hun visste ikke noe om SF-en min da, men jeg fortalte henne det i går kveld. Følte hun trengte en forklaring, selv om det var utrolig vanskelig. Hun ble veldig sjokkert, og samtidig redd tror jeg. Tror det var noe som åpnet øynene hennes litt, hun lovte meg at hun skulle slutte å slanke seg, og forsikret meg om at det ikke var min feil at hun hadde besvimt. Hun skulle rett på butikken å handle snacks sa hun, for hun skulle faen ikke ende opp som meg. =) Føler meg litt lettet.

Håper psykologen kan hjelpe meg, for nå orker jeg snart ikke mer, slev om jeg ikke føler jeg har SF lenger.

Er det SF når man spiser normale mengder mat, bare veldig sunt?? De dagene jeg trener spiser jeg mer, de dagene jeg ikke trener spiser jeg veldig lite. Tåler ikke "normal" mat, får noe som ligner angst av det.

Vet ikke jeg, det er vel ikke så viktig egentlig..vil bare blir kvitt de dumme tankene nå, for jeg vil FREMOVER...ikke tilbake slik som nå.

Men men....sorry for at jeg ikke har støttet dere som jeg lovte å gjøre..har bare ikke hatt overskudd til det. Men jeg tenker mye på dere, og jeg håper dere har det så bra som det er mulig for dere selv.

klemmer,

Share this post


Link to post
Share on other sites

Fortsetter under...

JuLiEs

Heisann!

Ville bare si at det ikke er din skyld i at hun har begynt å slanke seg også! Blir bare værre for deg om du klandrer deg selv. Fint at du tørte å si at du har sf problem til venninnen din :o) Lykke til med psykolog!

Share this post


Link to post
Share on other sites
Jorunn Sundgot-Borgen, Doktor Scient

KJære minnien

Jeg skjønner at du har det tungt igjen. Det at du nå skal til psykologen er godt å høre. Den første dagen kan du ikke forvente at det "skjer" noe. Først vil hun/han få et inntrykk av hvordan du har det, hvem du er og hvor du er i spiseforstyrrelsen din.

Det er ikke riktig at du opplever skyldfølelse for at din venninde legger om sine vaner. Jeg ønsker deg lykke til med det sammarbeide du innleder med psykologen!

Share this post


Link to post
Share on other sites

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

Loading...
Sign in to follow this  

Artikler fra forsiden

×
×
  • Create New...