¨Hvorfor så mye fokus på kjønn?

[fresh air]

I det siste har det vært flere innlegg på spørresiden til Verdens Barn der det har dreid seg om kjønn.Flere mener man bør kunne velge kjønn, slik amerikanerne visstnok kan.Det virker som det er fryktelig om å gjøre å få jente (- fordi det er masse damer som skriver inn??). Jeg forstår ærlig talt ikke at adoptivsøkere er opptatt av dette.På dette punktet stiller vi jo likt med alle andre; det er ingen som kan velge kjønn på barna sine (ennå).

Selv er jeg lykkelig mamma til to flotte gutter fra Korea. Det kunne ikke falle meg inn å føle at de hadde feil kjønn!! Jeg syntes også det var spennende å ikke vite om det ble gutt eller jente. Kommer forøvrig selv fra en familie med "bare" jenter, og har aldri oppfattet at det har vært noen skuffelse for foreldrene mine!!!

Hva mener andre? Er det ønskelig å kunne velge kjønn ved adopsjon? Er det mange som har spesielle ønsker vedr. kjønn?

[mess]

Hei, hei,

Enig med deg. Det er det som er spennende for oss også. Gutt eller jente. Har selv en av hver, gutt 6,5 år og jenta er 3 år, begge i fra Peru.

Mange hilsener fra

[Gjest adoptivmortilgutt]

Hei, hei,

Enig med deg. Det er det som er spennende for oss også. Gutt eller jente. Har selv en av hver, gutt 6,5 år og jenta er 3 år, begge i fra Peru.

Mange hilsener fra

Vi har faktisk 4 adopterte gutter i vår familie nå. Den siste 4 kom til oss ifjor. Vi har bare den ene av guttene selv, min søster har to gutter og min mann har en adoptert fetter som er voksen nå.

Nå håper vi å kunne bidra til litt likevekt ved at vi får en jente. Har alltid ønsket meg to barn. En gutt og en jente, men det ser ut til å bli vanskelig å få til.

Grunnen til at så mange fokuserer (vi gjør iallefall det utifra hva vi vet...) på at de ønsker jente, er nok at det kommer flest gutter til Norge, om du da ikke velger Kina som land. Det passer jo ikke for alle (definitivt ikke for oss). De fleste jentene fra de andre landene blir adoptert bort til USA eller annet utland der de kan velge kjønn. Vet ikke hvorfor jentene er så populære, jeg selv ønsker begge deler. Derfor var jeg helt besatt på å få jente første gang, for da visste jeg at vi kom til å få gutt neste gang. Man er alltid garantert en gutt.

Man kan ikke regne adopsjon som vanlig fødsel, f.eks at det er 50% sjanse for å få gutt eller jente pga den skjevheten med at USA eller andre land kan velge.

[Gjest også mamma til gutt]

Vi har faktisk 4 adopterte gutter i vår familie nå. Den siste 4 kom til oss ifjor. Vi har bare den ene av guttene selv, min søster har to gutter og min mann har en adoptert fetter som er voksen nå.

Nå håper vi å kunne bidra til litt likevekt ved at vi får en jente. Har alltid ønsket meg to barn. En gutt og en jente, men det ser ut til å bli vanskelig å få til.

Grunnen til at så mange fokuserer (vi gjør iallefall det utifra hva vi vet...) på at de ønsker jente, er nok at det kommer flest gutter til Norge, om du da ikke velger Kina som land. Det passer jo ikke for alle (definitivt ikke for oss). De fleste jentene fra de andre landene blir adoptert bort til USA eller annet utland der de kan velge kjønn. Vet ikke hvorfor jentene er så populære, jeg selv ønsker begge deler. Derfor var jeg helt besatt på å få jente første gang, for da visste jeg at vi kom til å få gutt neste gang. Man er alltid garantert en gutt.

Man kan ikke regne adopsjon som vanlig fødsel, f.eks at det er 50% sjanse for å få gutt eller jente pga den skjevheten med at USA eller andre land kan velge.

Vi fikk gutt fra Kina... ;o)

[Gjest en som venter]

Vi har faktisk 4 adopterte gutter i vår familie nå. Den siste 4 kom til oss ifjor. Vi har bare den ene av guttene selv, min søster har to gutter og min mann har en adoptert fetter som er voksen nå.

Nå håper vi å kunne bidra til litt likevekt ved at vi får en jente. Har alltid ønsket meg to barn. En gutt og en jente, men det ser ut til å bli vanskelig å få til.

Grunnen til at så mange fokuserer (vi gjør iallefall det utifra hva vi vet...) på at de ønsker jente, er nok at det kommer flest gutter til Norge, om du da ikke velger Kina som land. Det passer jo ikke for alle (definitivt ikke for oss). De fleste jentene fra de andre landene blir adoptert bort til USA eller annet utland der de kan velge kjønn. Vet ikke hvorfor jentene er så populære, jeg selv ønsker begge deler. Derfor var jeg helt besatt på å få jente første gang, for da visste jeg at vi kom til å få gutt neste gang. Man er alltid garantert en gutt.

Man kan ikke regne adopsjon som vanlig fødsel, f.eks at det er 50% sjanse for å få gutt eller jente pga den skjevheten med at USA eller andre land kan velge.

Der tar du feil. I fjor kom det feks 47 barn fra Etiopia, av dem var 26 jenter.

Og det er altså til tross for at amerikanere og andre kan velge kjønn.

Jeg skjønner for øvrig ikke helt hva din manns fetter har med saken å gjøre?

[mento]

Er det så feil og ønske seg en avhver, gjør ikke mange som går gravide akkurat det???

Jeg er så heldig at vi har en gutt, og kunne tenkt oss ei lita tull nå, men vi har både guttenavn og jentenavn klart akkurat som sist.

[Lillemus]

Er det så feil og ønske seg en avhver, gjør ikke mange som går gravide akkurat det???

Jeg er så heldig at vi har en gutt, og kunne tenkt oss ei lita tull nå, men vi har både guttenavn og jentenavn klart akkurat som sist.

Selvfølgelig er det lov å ønske seg en av hvert, men enkelte ønsker seg jo ei lita jente som de kan prinsessepynte og dulle bort og vise frem og kan ikke engang tenke seg å få en gutt.

Det har jo vært fortalt her inne om ei som fikk en gutt, men som ønsket seg ei jente så inderlig at hun lot gutten gå for lut og kaldt vann... Og da synes jeg det blir for ille.

[Lillemus]

Er det så feil og ønske seg en avhver, gjør ikke mange som går gravide akkurat det???

Jeg er så heldig at vi har en gutt, og kunne tenkt oss ei lita tull nå, men vi har både guttenavn og jentenavn klart akkurat som sist.

Feil forum gitt... *Hehe* Sånn er det når man svarer på noe fra 100 nyeste og ikke får med seg hvilket forum det var fra. Trodde det var fra gravide-forum jeg. Sorry.

[Gjest Anonym 3.gangssøker med hemmelig jenteønske.]

Hei

At folk ønsker seg det ene eller det andre kan jeg forstå, men å si det høyt eller å be om det i papirene ville jeg aldri gjort. Familiesituasjonene kan være ulike og gi ulike ønsker, men tenk om det kommende barnet får vite at egentlig ønsket jeg meg en jente men fikk en gutt eller omvent.

Selv kommer jeg fra en familie med 5 gutter og kan godt forstå at jeg var veldig ønsket da jeg kom som eneste pike i flokken.

Vi har 2 jenter fra Kina og søker nå om nr. 3 - jeg har et indre ønske om enda en jente, men egentlig spiller det ingen rolle - får jeg en gutt vil jeg bli like glad for det.

Jeg håper ikke det blir slik at man kan ønske seg kjønn i Norge - synes man bør stille likt. Så kan man håpe på hva man vil i sitt hjerte. Men tror egentlig at de fleste er kloke nok til å bli glade for det de får, selv om de gjerne ville hatt en jente hvis de kommer fra en guttefamilie eller hva nå grunnen måtte være.

[Colombiamamma]

Selv om mange ønsker jente, vil det likevel ikke si at gutter blir dårligere mottatt når man først får det. Kan ikke finne noen dokumentasjon på det.

Kjenner like mange som føder selv som ønsker kjønn som oss som adopterer.

Jeg har selv altid ønsket meg en jente. Har aldri antydet det i søknad om adopsjon og heller ikke satt det opp som noe ønske i papir til giverland. Så viktig er det jo ikke. Når jeg nå har jente spiller neste barn ingen rolle. Men om jeg hadde hatt gutt som første barn ville jeg helt klart ønsket meg en jente som andre barn.Men jeg ville jo ikke elsket det første barnet noe mindre for det.

Vanskelig det der, og kanskje litt ulogisk. Kjenner flere som har ønsket jente og fått gutt. Kan ikke si at jeg ser at noen av de guttenen blir dårlig ivaretatt likevel. De er høyt elsket.

Man elsker de barna man får uansett kjønn. Om ikke er det noe feil koblet et sted, men savnet etter det kjønnen man ikke har og ønsker blir jo likevel like reelt.

Det som er helt klart for meg; de som behandler et barn dårligere eller ignorer det på grunn av kjønn har jeg absolutt ingen ting til overs for. Vi bestiller jo ikke barn, men det må jo likevel være lov å ønske!!

Synest det er godt at vi ikke kan velge kjønn når vi adopterer fra Norge, så blir det likt de som føder selv.

Vi kan alle ønske, men ønskene trenger jo ikke å bli oppfylt likevel! Sånn er det jo med mange andre områder i livet også.

Gutt eller jente spiller ingen rolle når man har et konkret barn å forholde seg til. Kjenner ingen jeg som ville byttet bort et barn av "feil" kjønn mot det "riktige" når de først har fått barnet. Men kjenner mange som likvel da fortsette å ønske seg det kjønnet de ønsket i utgangspunktet. Man vet aldri; kanskje får man bare gutter, kanskje får man bare jenter eller en mix. Det er jo litt av de spenningene vi harnår vi får barn enten de er egenfødte eller adopterte.

mvh

[Gjest DDD]

Dette innlegget ble skrevet for flere år siden, men jeg husket det enda og legger det ut igjen:

"Det er av og til diskusjon her inne om hvorvidt man ønsker seg det ene eller andre kjønnet, og hvorvidt det er stuerent å si det høyt. Jeg sa det aldri høyt før vi fikk barn, men jeg var ikke i tvil om at jeg ønsket meg en jente (jeg er altså selv en dame). Jeg så for meg alle de fine klærne, hvordan jeg skulle dille og dalle med håret, vi skulle kose oss med baking, strikking, sying osv. Og under over alle under, vårt første barn ble en jente! Og hun er akkurat så dillete og prinsessete som jeg hadde trodd. Da vi skulle adoptere barn nr. 2 var vi helt sikre på å få gutt ettersom landet vi adopterte fra ser ut til alltid å gi hver familie en av hvert kjønn. Jeg ønsket meg et barn til og var forberedet på gutt, men innerst inne drømte jeg egentlig om nok en "dille-prinsesse". For hva skulle jeg egentlig gjøre med en gutt?? Jeg som ikke er interessert i verken fotball, biler eller traktorer. Men jeg tenkte at det ble nok kjekt for mannen min, for han ønsket seg en gutt. Jenta var "min", og gutten kunne bli "hans".

Og ganske riktig- vårt andre barn ble en gutt. Da vi hentet ham syntes jeg faktisk at han så ganske pussig ut! Håret sto rett opp, han sov hele tiden, og jeg fikk ikke inntrykk av noen personlighet. Prinsessen hadde selvsagt vært blid og smilende og en liten fortryllende engel fra første dag. Så for å si det rett ut: det tok en stund før han kom "under huden" på meg.

Men NÅ!!!!!!!!! Han kan snurre sin mor aldeles rundt lillefingeren! Han er en gutte-gutte-gutte-gutt som bestandig er høyt og lavt. Han sutrer aldri (noe hans søster, prinsessen er ekspert på). Han kan da ikke kaste bort livet på å gråte!! Nei, verden skal utforskes, og faller man ned fra et tre så får man jo heller prøve seg på et annet. Han er lidenskapelig opptatt av traktorer, gravemaskiner osv, kan alle bilmerkene i en alder av 2,5 år, lar seg ikke pille på nesen av andre barn og tar heller en slosskamp enn å gi fra seg en leke som han hadde først, og han ler og gjør seg til og klovner seg slik at han på en-to- tre får alle til å bryte ut i latter. Og som jeg beundrer ham! Både jeg og prinsessen er litt fredeligere av oss, vi gir oss heller enn lage bråk, vi synes synd på oss selv hvis vi blir urettferdig behandlet, og vi tar sjelden unødig sjanser. Prinsessen har en rekke av mine personlighetstrekk, og det kan faktisk være litt irriterende. Men her kommer altså en liten tass på 2,5 år og bare eier verden fullstendig!! Jeg er så stolt av ham at jeg kan sprekke, og lar meg sjarmere slik at jeg fullstendig glemmer å sette grenser når han har gjort noe galt.

Nei, man vet ikke hva det vil si å ha barn før man har fått en gutt, men du verden så gøy!! Jeg er sjeleglad for at vi ikke kunne ønske oss kjønn. Jeg ville nok ha valgt en jente til, men tanken på å ikke skulle ha vært mamma til "supermann" er ikke til å bære."

[Gjest prust]

Dette innlegget ble skrevet for flere år siden, men jeg husket det enda og legger det ut igjen:

"Det er av og til diskusjon her inne om hvorvidt man ønsker seg det ene eller andre kjønnet, og hvorvidt det er stuerent å si det høyt. Jeg sa det aldri høyt før vi fikk barn, men jeg var ikke i tvil om at jeg ønsket meg en jente (jeg er altså selv en dame). Jeg så for meg alle de fine klærne, hvordan jeg skulle dille og dalle med håret, vi skulle kose oss med baking, strikking, sying osv. Og under over alle under, vårt første barn ble en jente! Og hun er akkurat så dillete og prinsessete som jeg hadde trodd. Da vi skulle adoptere barn nr. 2 var vi helt sikre på å få gutt ettersom landet vi adopterte fra ser ut til alltid å gi hver familie en av hvert kjønn. Jeg ønsket meg et barn til og var forberedet på gutt, men innerst inne drømte jeg egentlig om nok en "dille-prinsesse". For hva skulle jeg egentlig gjøre med en gutt?? Jeg som ikke er interessert i verken fotball, biler eller traktorer. Men jeg tenkte at det ble nok kjekt for mannen min, for han ønsket seg en gutt. Jenta var "min", og gutten kunne bli "hans".

Og ganske riktig- vårt andre barn ble en gutt. Da vi hentet ham syntes jeg faktisk at han så ganske pussig ut! Håret sto rett opp, han sov hele tiden, og jeg fikk ikke inntrykk av noen personlighet. Prinsessen hadde selvsagt vært blid og smilende og en liten fortryllende engel fra første dag. Så for å si det rett ut: det tok en stund før han kom "under huden" på meg.

Men NÅ!!!!!!!!! Han kan snurre sin mor aldeles rundt lillefingeren! Han er en gutte-gutte-gutte-gutt som bestandig er høyt og lavt. Han sutrer aldri (noe hans søster, prinsessen er ekspert på). Han kan da ikke kaste bort livet på å gråte!! Nei, verden skal utforskes, og faller man ned fra et tre så får man jo heller prøve seg på et annet. Han er lidenskapelig opptatt av traktorer, gravemaskiner osv, kan alle bilmerkene i en alder av 2,5 år, lar seg ikke pille på nesen av andre barn og tar heller en slosskamp enn å gi fra seg en leke som han hadde først, og han ler og gjør seg til og klovner seg slik at han på en-to- tre får alle til å bryte ut i latter. Og som jeg beundrer ham! Både jeg og prinsessen er litt fredeligere av oss, vi gir oss heller enn lage bråk, vi synes synd på oss selv hvis vi blir urettferdig behandlet, og vi tar sjelden unødig sjanser. Prinsessen har en rekke av mine personlighetstrekk, og det kan faktisk være litt irriterende. Men her kommer altså en liten tass på 2,5 år og bare eier verden fullstendig!! Jeg er så stolt av ham at jeg kan sprekke, og lar meg sjarmere slik at jeg fullstendig glemmer å sette grenser når han har gjort noe galt.

Nei, man vet ikke hva det vil si å ha barn før man har fått en gutt, men du verden så gøy!! Jeg er sjeleglad for at vi ikke kunne ønske oss kjønn. Jeg ville nok ha valgt en jente til, men tanken på å ikke skulle ha vært mamma til "supermann" er ikke til å bære."

Jeg husker faktisk også det innlegget - selv om jeg ikke hører hjemme på adopsjonsforumet! Flere år siden , tror jeg....

Har forøvrig en gutt og to jenter - men de er ikke så typiske "gutt" og "jente". ELdstemann er rolig, sindig, hunoristisk og skarp. Eldstejenta er høyrøstet, litt voldsom, kjærlig, omskiftelig humør, veldig sint og veldig glad... Minstemor er nok en blanding av sine søsken :-)

[Gjest Adoptivmortilenjente]

... sjekk statistisk sentralbyrå, så får du se det svart på hvitt.

Sjekket du da utenlandsadopsjon eller sjekket du alle adopsjoner, som også inkluderer stebarnsadopsjon og norskadopsjoner.

Mulig fordi det er så mange adopsjoner fra Korea, så blir det mange gutter. Men siden det er flest adopsjoner fra Kina burde overvekten være på Kina.

[Gjest Adoptivmortilenjente]

Sjekket du da utenlandsadopsjon eller sjekket du alle adopsjoner, som også inkluderer stebarnsadopsjon og norskadopsjoner.

Mulig fordi det er så mange adopsjoner fra Korea, så blir det mange gutter. Men siden det er flest adopsjoner fra Kina burde overvekten være på Kina.

Eh, skrivefeil.

...overvekten ligge på jenter...skrev jeg.

[Gjest til barnets beste]

Selv om mange ønsker jente, vil det likevel ikke si at gutter blir dårligere mottatt når man først får det. Kan ikke finne noen dokumentasjon på det.

Kjenner like mange som føder selv som ønsker kjønn som oss som adopterer.

Jeg har selv altid ønsket meg en jente. Har aldri antydet det i søknad om adopsjon og heller ikke satt det opp som noe ønske i papir til giverland. Så viktig er det jo ikke. Når jeg nå har jente spiller neste barn ingen rolle. Men om jeg hadde hatt gutt som første barn ville jeg helt klart ønsket meg en jente som andre barn.Men jeg ville jo ikke elsket det første barnet noe mindre for det.

Vanskelig det der, og kanskje litt ulogisk. Kjenner flere som har ønsket jente og fått gutt. Kan ikke si at jeg ser at noen av de guttenen blir dårlig ivaretatt likevel. De er høyt elsket.

Man elsker de barna man får uansett kjønn. Om ikke er det noe feil koblet et sted, men savnet etter det kjønnen man ikke har og ønsker blir jo likevel like reelt.

Det som er helt klart for meg; de som behandler et barn dårligere eller ignorer det på grunn av kjønn har jeg absolutt ingen ting til overs for. Vi bestiller jo ikke barn, men det må jo likevel være lov å ønske!!

Synest det er godt at vi ikke kan velge kjønn når vi adopterer fra Norge, så blir det likt de som føder selv.

Vi kan alle ønske, men ønskene trenger jo ikke å bli oppfylt likevel! Sånn er det jo med mange andre områder i livet også.

Gutt eller jente spiller ingen rolle når man har et konkret barn å forholde seg til. Kjenner ingen jeg som ville byttet bort et barn av "feil" kjønn mot det "riktige" når de først har fått barnet. Men kjenner mange som likvel da fortsette å ønske seg det kjønnet de ønsket i utgangspunktet. Man vet aldri; kanskje får man bare gutter, kanskje får man bare jenter eller en mix. Det er jo litt av de spenningene vi harnår vi får barn enten de er egenfødte eller adopterte.

mvh

Det er en person som skriver innlegg rundt omkring på diverse forum som påstår at hun har fått psykiske problemer av å få gutt. For det første, så våger jeg meg på den påstand at dersom en får psykiske problemer av å bli mor til et barn med "feil" kjønn så har du store problemer i utgangspunktet! For det andre så håper tydeligvis denne personen at hennes problemer skal bli løst bare hun får jente. Men jeg håper da virkelig ikke hun får lov til å adoptere et barn til!! En person som ikke tar ansvar for egen psykiske helse men skylder på en liten gutt og på norske myndigheter som ikke tillater valg av kjønn er ikke skikket som omsorgsperson spør du meg. Adopsjon skal være til barnets beste, og det kan da umulig være til noe lite pikebarns beste å komme til en familie hvor hele ansvaret for mors lykke og psykiske helse blir lagt på hennes skuldre.

Dette opprører meg virkelig!

[Gemini]

Eh, skrivefeil.

...overvekten ligge på jenter...skrev jeg.

Det er vel heller du som bør sjekke Statistisk sentralbyrå sine sider.

Det er kun barn som kommer fra Europeiske land (Russland og Ungarn) som nesten utelukkende er gutter. Fra alle andre land - med unntak av Kina - kommer barn av begge kjønn (fra Kina kun 4 gutter, mot 265 jenter). Enten ganske nær 50/50 fordeling, eller i alle fall en ganske stor andel av begge kjønn.

Statistikken jeg så på er fra 2004 (Tabell 4, under tema adopsjon).

[Gjest Adoptivmortilenjente]

Det er vel heller du som bør sjekke Statistisk sentralbyrå sine sider.

Det er kun barn som kommer fra Europeiske land (Russland og Ungarn) som nesten utelukkende er gutter. Fra alle andre land - med unntak av Kina - kommer barn av begge kjønn (fra Kina kun 4 gutter, mot 265 jenter). Enten ganske nær 50/50 fordeling, eller i alle fall en ganske stor andel av begge kjønn.

Statistikken jeg så på er fra 2004 (Tabell 4, under tema adopsjon).

Jammen da skulle det bli overvekt av jenter da. Når de fleste land har enten 50/50 eller jenter (Kina). De østeuropeiske landene kommer det veldig få barn fra.

[snø]

Jeg er glad for at adopsjonsforeningene sier at man ikke kan velge kjønn, og synes helt ærlig at de som på død og liv MÅ ha barn av et spesielt kjønn bør vurdere om de i det hele tatt bør få barn. Kanskje en hund hadde vært tingen....

Altså, det er helt ok å drømme om å få en liten jente eller en liten gutt. Men det er et godt stykke derfra til å fortelle det til Gud og hverman, og skrive det ned i søknaden. Og bli seriøst skuffet om man får det man ikke ønsket seg.

Vi har ei lita jente, og for meg spiller det overhode ingenting trille hvilket kjønn nestemann har. Det hadde selvfølgelig vært kjekt med en gutt. Men like kjekt med jente nr to :-) Hva jeg hadde valgt om jeg kunne velge? Jeg har overhode ingen ide, jeg er bare fryktelig glad for at jeg ikke har anledning til å gjøre det!

Beste hilsen fra

[Gjest Adoptivmortilenjente]

Det er en person som skriver innlegg rundt omkring på diverse forum som påstår at hun har fått psykiske problemer av å få gutt. For det første, så våger jeg meg på den påstand at dersom en får psykiske problemer av å bli mor til et barn med "feil" kjønn så har du store problemer i utgangspunktet! For det andre så håper tydeligvis denne personen at hennes problemer skal bli løst bare hun får jente. Men jeg håper da virkelig ikke hun får lov til å adoptere et barn til!! En person som ikke tar ansvar for egen psykiske helse men skylder på en liten gutt og på norske myndigheter som ikke tillater valg av kjønn er ikke skikket som omsorgsperson spør du meg. Adopsjon skal være til barnets beste, og det kan da umulig være til noe lite pikebarns beste å komme til en familie hvor hele ansvaret for mors lykke og psykiske helse blir lagt på hennes skuldre.

Dette opprører meg virkelig!

Den som påstår dette er en som ofte lager kvalme her inne, som fabrikkerer sånne historier for å få adoptivforeldre til å virke uengnet til oppgaven.

[snø]

Jammen da skulle det bli overvekt av jenter da. Når de fleste land har enten 50/50 eller jenter (Kina). De østeuropeiske landene kommer det veldig få barn fra.

...Geminin har gått inn på hvert enkelt land og sett, så vidt jeg har forstått henne. Og sett at det fra de aller fleste land - med unntak av Kina (overvekt jenter) og østeuropeiske land (overvekt gutter), så er fordelingen temmelig nær 50/50 gutter og jenter.

Så det vil jo si at av totalen - kina inkludert, så kommer det en _stor_ overvekt av jenter.

Beste hilsen fra