Termin om 10 dager...(Sp.mål om revning)

[Gjest ninnii9]

hei!

jeg har termin ganske snart..for første gang. har hørt at å "massere" underlivet med jordnøttolje den siste mnd før fødsel kan hindre revning....men,det gjelder kanskje først og fremst de som har født før? er det ikke sånn at man revner nesten uansett den første gangen? det tenker jeg, og at det knapt nok kjennes for det er jo så vondt uansett....?

hva syns du som førstegangsfødende?

og- har du prøvd epidural? og vil fortelle meg litt om hvordan den type smertelindring virka på deg?

takktakk for tilbakemeldinger:)

mvh

[Gjest lykke til]

Massasje med olje kan ihvertfall ikke skade, det er ikke bevist at det forebygger revning, men det er jo bare å prøve?

Mht revning og klipping så er det som du sier ikke det man legger mest merke til der og da, men har mye å si for hvor fort man heles og orker å gå, sitte, gå på do osv i dagene og ukene etterpå.

Gror det ikke pent, kan det rettes på med operasjon senere.

Epidural er fint når fødselen trekker ut, jeg ville absolutt vurdert det igjen. Ikke lag for mange planer, man må ta ting som det kommer. Men er det for vondt, spør om smertelindring. Jordmor og lege vurderer hva det er tid til osv, i forhold til hvor langt du har kommet.

Snakk med mannen din på forhånd om hva du kan tenke deg / hva du ikke kan tenke deg, slik at han kan hjelpe deg med å formidle hva du ønsker. Han kan godt lese litt om smertelindring, slik at han vet om hva som finnes osv.

[kaffepiken]

Det er ikke sikkert du revner selv om du er førstegangsfødende. Jordmor følger med på dette, og forteller deg om du skal stoppe å presse, for å la mellomkjøttet få tid til å strekke seg. Jeg ble klippet da, for jordmor mente at jeg kom til å revne. Det kjente jeg ikke i det hele tatt, jeg fikk lokalbedøvelse først.

Jeg kjente derimot stingene veldig godt etter noen dager.. men det grodde veldig pent og ordentlig!

Epidural er en fin bedøvelse på den måten at det ikke påvirker barnet. Jeg syntes dessuten det var veldig fint at jeg verken ble trøtt, kvalm eller sløvet av den, jeg følte virkelig at jeg var tilstedeværende under hele fødselen. Det var bare smerten som ble borte, jeg hadde fortsatt muskelkontroll så jeg fikk lov til å være oppe. Og det var ikke noe problem å presse barnet ut, jeg kjente riene men de var ikke vonde.

Ulempen er at det kreves mer overvåkning underveis. Jeg fikk tilført væske intravenøst på forhånd og underveis, så jeg ikke skulle få blodtrykksfall, og jeg hadde CTG-måling nesten hele tiden.

Mange må ha "drypp" med oxytocin fordi riene kan bli for slappe når epiduralen er satt. Det trengte ikke jeg, (jeg ba pent om å slippe for de henger det opp nærmest rutinemessig) jeg gikk oppe og stod mye og da holdt riene seg i gang naturlig.

Om du trenger såpass mye smertestillende som dette, er jo slett ikke sikkert, men jeg tror det er lurt å være åpen om dette fra starten av sånn at jordmødrene er forberedt på at du _kanskje_ vil ønske det underveis.

[KaVa]

Jeg har født tre ganger - første gangen ble jeg klippet litt, noe jordmor i ettertid mente sannsynligvis var unødvendig. De to andre gangene fikk jeg små rifter, som jeg ikke kjente i det hele tatt.

Epidural: Jeg hadde en veldig lang fødsel første gang (omlag 36 timer fra jeg kom til sykehuset). Var veldig sliten, og framgangen gikk veldig tregt. Fikk drypp og epidural samtidig, og det hjalp meg _veldig_. Epiduralen gjorde at jeg kjente NÅR jeg hadde rier, men de var ikke vonde i det hele tatt. Det fungerte utrolig bra. Hadde en veldig fin fødselsopplevelse.

Andre fødsel: Gikk mye kjappere - men det visste ikke jeg. Fikk epidural, som bare virket i halve kroppen (noe som var helt absurd: ikke vondt på høyresida og svinvondt på venstresida) Hadde det i en halvtime - og så var det på tide å presse - og slutt med epidural. Helt bortkasta , med andre ord.

Min beste fødselsopplevelse var fødsel nr 3 - med litt lystgass (skjønte for første gang hvordan jeg skulle bruke den riktig), eller ingen smertelindring. Den var kort og intens - men veldig OK :-)

[Sofies mamma]

Jeg smurte ingenting og hadde en rask fødsel. Jordmor tøyte veldig på de siste riene og jeg revnet minimalt. Bare noen smårifter her og der innvendig.

[jubalong70]

Jeg har 3 barn, og har født vaginalt 2 ganger. Jeg har ikke massert mellomkjøttet ved noen av fødslene.

Jeg revnet litt under første fødsel. Måtte sy noen sting.

Revnet ganske mye under andre fødsel, og lå leeeenge og ble sydd. Han som kom da var såkalt stjernekikker - altså han lå med ansiktet vendt oppover. Det gjør at hodet kommer ut med en litt større omkrets enn om barnet ligger med ansiktet vendt nedover. (Dette i følge jordmor.)

Jeg har ikke kjent revningen i det hele tatt noen av gangene.

Jeg har ikke hatt epidural under noen av fødslene, men fikk veldig god hjelp av akupunktur under andre fødsel. (Det tok ikke smertene, men ga meg veldig avslapning mellom riene.)

[Glimtipper]

Jeg fødte for første gang for seks måneder siden. Jeg revnet litt og sydde fire sting totalt. To av de var bare pynte-sting, sånn i tilfelle det ikke ville gro så pent uten.

Mitt beste tips er å, når du har fått presset hodet til babyen nesten helt ned, stoppe og la mellomkjøttet strekke seg ut. Jeg gjorde det (med litt hjelp av jordmor) og fikk samtidig en pust i bakken før den siste store pressrien.

Jeg fikk også epidural. Det hjalp noe helt utrolig. Før jeg fikk det så lå jeg bare i sengen og var helt borte på grunn av smertene og mangelen på søvn. Jeg registrerte knapt noen ting. Etterpå snakket jeg med venner og familie på telefonen, og kjente faktisk ikke riene en gang.

Du kan ikke få epidural før du har 4 centimeter åpning. Veien til disse fire centimeterene tok 36 timer for meg og var mildt sagt grusomme. Jeg sov ikke i det hele tatt. En av grunnene til det kan være at jeg ikke pustet riktig når riene kom. Det var faktisk anestesilegen (som skulle sette epidural) som lærte meg hvordan jeg skulle puste. Og allerede før bedøvelsen fungerte, følte jeg meg ti ganger bedre. Hvis noen hadde hjulpet meg med det tidligere, så hadde jeg kanskje ikke trengt epidural. Det er faktisk litt ubehagelig å vite at ungen din vil ut, men ikke kjenne noe som helst til det.

Jeg foreslår du ber om puste-veiledning (om du ikke skal på kurs) og massering osv. før du eventuelt bestemmer deg for epidural. Du finner ut av hva du vil når du kommer så langt

[kaffepiken]

Jeg fødte for første gang for seks måneder siden. Jeg revnet litt og sydde fire sting totalt. To av de var bare pynte-sting, sånn i tilfelle det ikke ville gro så pent uten.

Mitt beste tips er å, når du har fått presset hodet til babyen nesten helt ned, stoppe og la mellomkjøttet strekke seg ut. Jeg gjorde det (med litt hjelp av jordmor) og fikk samtidig en pust i bakken før den siste store pressrien.

Jeg fikk også epidural. Det hjalp noe helt utrolig. Før jeg fikk det så lå jeg bare i sengen og var helt borte på grunn av smertene og mangelen på søvn. Jeg registrerte knapt noen ting. Etterpå snakket jeg med venner og familie på telefonen, og kjente faktisk ikke riene en gang.

Du kan ikke få epidural før du har 4 centimeter åpning. Veien til disse fire centimeterene tok 36 timer for meg og var mildt sagt grusomme. Jeg sov ikke i det hele tatt. En av grunnene til det kan være at jeg ikke pustet riktig når riene kom. Det var faktisk anestesilegen (som skulle sette epidural) som lærte meg hvordan jeg skulle puste. Og allerede før bedøvelsen fungerte, følte jeg meg ti ganger bedre. Hvis noen hadde hjulpet meg med det tidligere, så hadde jeg kanskje ikke trengt epidural. Det er faktisk litt ubehagelig å vite at ungen din vil ut, men ikke kjenne noe som helst til det.

Jeg foreslår du ber om puste-veiledning (om du ikke skal på kurs) og massering osv. før du eventuelt bestemmer deg for epidural. Du finner ut av hva du vil når du kommer så langt

Det er avleggs at man må vente til 4 cm med å sette epidural. Leste en artikkel om det for ikke så lenge siden, tror det var her på DOL.

Uansett, da jeg var førstegangsfødende for åtte år siden gjaldt 4cm-regelen. Jeg fikk likevel grått meg til epidural etter mange mange timer i fødsel og kun 2,5 cm åpning. Det fikk fart på fødselen, det! Da fikk jeg slappet av, og det ble full åpning i løpet av fire timer )

[kizmiaz]

Har aldri massert/smurt i noen av graviditetene, fulgte i det hele tatt ingen anbefalinger om forberedelser, pusteteknikk, massasje, ammeforberedelser, øvelser etc. Sånn er jeg, da:-)

Men revna litt ved de to første fødslene, et til to sting. Ytre deler. Ingenting ved siste fødsel.

Hadde epid. fødsel 1 og 2, tar lengre tid, men var flott for meg. Satt riktig gir det en utrolig smertelindring, dvs. fjerner all smerte i åpningsfasen. Virket lenge på meg og fjernet også mye smerte i utdrivningsfasen for meg i fødsel nr. 1. Ulempen er at fødselen stopper litt opp og kan bli lengre enn den hadde blitt uten.

Siste fødsel tok mye kortere tid og gikk uten smertestillende, bare ryggmassasje under de verste riene. I ettertid min "beste" fødsel.

[Glimtipper]

Det er avleggs at man må vente til 4 cm med å sette epidural. Leste en artikkel om det for ikke så lenge siden, tror det var her på DOL.

Uansett, da jeg var førstegangsfødende for åtte år siden gjaldt 4cm-regelen. Jeg fikk likevel grått meg til epidural etter mange mange timer i fødsel og kun 2,5 cm åpning. Det fikk fart på fødselen, det! Da fikk jeg slappet av, og det ble full åpning i løpet av fire timer )

Er det sant?

Søren heller Jeg led virkelig i mange, mange timer. Jeg sov ikke på over 50 timer og hadde det helt grusomt. Klarte knapt å holde sønnen min da han endelig kom og hadde ikke overskudd til å knytte meg til han den første natten. Det tok nesten en uke før jeg faktisk elsket han. Jeg tror den forferdelige fødselen var en av grunnene til det.

Men nå var jeg veldig uheldig. Da jeg endelig fikk lov å komme på sykehuset for å sove natten før fødselen, var det ingen som snakket til meg på ti timer. Samboer ble sendt hjem og jeg har aldri følt meg så alene før i hele mitt liv.

Uff, har mange ekle følelser angående dette. Jeg vet ikke en gang om jeg vil bli gravid igjen, mest på grunn av fødselen.

[kaffepiken]

Er det sant?

Søren heller Jeg led virkelig i mange, mange timer. Jeg sov ikke på over 50 timer og hadde det helt grusomt. Klarte knapt å holde sønnen min da han endelig kom og hadde ikke overskudd til å knytte meg til han den første natten. Det tok nesten en uke før jeg faktisk elsket han. Jeg tror den forferdelige fødselen var en av grunnene til det.

Men nå var jeg veldig uheldig. Da jeg endelig fikk lov å komme på sykehuset for å sove natten før fødselen, var det ingen som snakket til meg på ti timer. Samboer ble sendt hjem og jeg har aldri følt meg så alene før i hele mitt liv.

Uff, har mange ekle følelser angående dette. Jeg vet ikke en gang om jeg vil bli gravid igjen, mest på grunn av fødselen.

Skjønner deg godt, jeg hadde også en første fødsel som satt i veldig lenge. Slet med mange tunge tanker etterpå, og jeg hadde stort behov for å snakke med alle som gadd å høre på, om fødselen. Jeg gruet også for en fødsel til, men det ble da til at vi satte i gang.

Andre fødsel gikk veldig fint, jeg tok mer kontroll selv fra første stund, og jeg ble hørt på mine ønsker. Det er akkurat som at den andre fødselen eliminerte den første, sånn at jeg endelig fikk den ut av kroppen, hvis du skjønner. Det var deilig!

Det finnes tilbud til kvinner med fødselsangst. På Ullevål var det noe som het Gaia-prosjektet, vet ikke om det finnes mer. Jeg hadde sikkert hatt utbytte av å gå der selv også, men jeg skjønte ikke det før senere, at det var noe for meg. Jeg trodde alle kvinner hadde det sånn som meg etter en fødsel..

[Glimtipper]

Skjønner deg godt, jeg hadde også en første fødsel som satt i veldig lenge. Slet med mange tunge tanker etterpå, og jeg hadde stort behov for å snakke med alle som gadd å høre på, om fødselen. Jeg gruet også for en fødsel til, men det ble da til at vi satte i gang.

Andre fødsel gikk veldig fint, jeg tok mer kontroll selv fra første stund, og jeg ble hørt på mine ønsker. Det er akkurat som at den andre fødselen eliminerte den første, sånn at jeg endelig fikk den ut av kroppen, hvis du skjønner. Det var deilig!

Det finnes tilbud til kvinner med fødselsangst. På Ullevål var det noe som het Gaia-prosjektet, vet ikke om det finnes mer. Jeg hadde sikkert hatt utbytte av å gå der selv også, men jeg skjønte ikke det før senere, at det var noe for meg. Jeg trodde alle kvinner hadde det sånn som meg etter en fødsel..

Nå var det Ullevål som ga meg den forferdelige opplevelsen, så jeg hadde nok vært utrolig skeptisk til å ta del i et av deres prosjekter.

Jordmødrene på Ullevål Hotell gjorde også ammingen ti ganger vanskeligere, så alt i alt steiler jeg bare ved tanken på å dra dit igjen.

Jordmødrene jeg hadde etter at jeg fikk epidural var helt fantastiske, begge to. Og de ville gjerne snakke med meg om fødselsopplevelsen. Men det var ikke de som hadde nektet å legge meg inn på tross av at jeg knapt orket å snakke lengere, som attpåtil kjeftet på meg fordi jeg lot samboer snakke for meg, og det var ikke de som hadde oversett meg i ti timer. Hvis jeg kunne ha fått spyttet ut min eder og galle til de som tok disse avgjørelsene, så hadde jeg nok følt meg bedre

Heldigvis har jeg et imponerende antall timer i fødsel å vise til, som jeg i alle fall kan oppgi og få applaus for

[fei1365380229]

Nå var det Ullevål som ga meg den forferdelige opplevelsen, så jeg hadde nok vært utrolig skeptisk til å ta del i et av deres prosjekter.

Jordmødrene på Ullevål Hotell gjorde også ammingen ti ganger vanskeligere, så alt i alt steiler jeg bare ved tanken på å dra dit igjen.

Jordmødrene jeg hadde etter at jeg fikk epidural var helt fantastiske, begge to. Og de ville gjerne snakke med meg om fødselsopplevelsen. Men det var ikke de som hadde nektet å legge meg inn på tross av at jeg knapt orket å snakke lengere, som attpåtil kjeftet på meg fordi jeg lot samboer snakke for meg, og det var ikke de som hadde oversett meg i ti timer. Hvis jeg kunne ha fått spyttet ut min eder og galle til de som tok disse avgjørelsene, så hadde jeg nok følt meg bedre

Heldigvis har jeg et imponerende antall timer i fødsel å vise til, som jeg i alle fall kan oppgi og få applaus for

Jeg har like mange timer . Opplevde omtrent det samme som deg, mannen ble sendt hjem og jeg lå der helt alene gjennom natten og hadde det grusomt.

Jeg fikk ingen epidural før pressriene og de varte i ca. 3 timer. Det endte med både vakuum og tang.

Men jeg har tort igjen da, to ganger. 2 gangen fikk jeg epidural nesten med engang og fødselen gikk som en drøm, tredje fødselen endte omtrent som fødsel nr. en fordi jeg ikke fikk epidural før pressriene der heller.

[Glimtipper]

Jeg har like mange timer . Opplevde omtrent det samme som deg, mannen ble sendt hjem og jeg lå der helt alene gjennom natten og hadde det grusomt.

Jeg fikk ingen epidural før pressriene og de varte i ca. 3 timer. Det endte med både vakuum og tang.

Men jeg har tort igjen da, to ganger. 2 gangen fikk jeg epidural nesten med engang og fødselen gikk som en drøm, tredje fødselen endte omtrent som fødsel nr. en fordi jeg ikke fikk epidural før pressriene der heller.

Så tøft at du torte!

Snakket du med noen før fødsel nummer to, slik at angsten ble mindre? Eller hoppet du bare i det og håpet på det beste?

Jeg har lyst til å gråte bare ved tanken på å føde igjen, og det er ikke på grunn av smertene. Det er mangelen på forståelse, det at jeg faktisk fikk kjeft av en forferdelig jordmor og det at jeg følte meg så veldig alene.

[kaffepiken]

Nå var det Ullevål som ga meg den forferdelige opplevelsen, så jeg hadde nok vært utrolig skeptisk til å ta del i et av deres prosjekter.

Jordmødrene på Ullevål Hotell gjorde også ammingen ti ganger vanskeligere, så alt i alt steiler jeg bare ved tanken på å dra dit igjen.

Jordmødrene jeg hadde etter at jeg fikk epidural var helt fantastiske, begge to. Og de ville gjerne snakke med meg om fødselsopplevelsen. Men det var ikke de som hadde nektet å legge meg inn på tross av at jeg knapt orket å snakke lengere, som attpåtil kjeftet på meg fordi jeg lot samboer snakke for meg, og det var ikke de som hadde oversett meg i ti timer. Hvis jeg kunne ha fått spyttet ut min eder og galle til de som tok disse avgjørelsene, så hadde jeg nok følt meg bedre

Heldigvis har jeg et imponerende antall timer i fødsel å vise til, som jeg i alle fall kan oppgi og få applaus for

Ja, noe må en da få trøste seg med ;o)

Jeg søkte om å få føde på et annet sykehus andre gang (rikshospitalet), kan anbefale det! Det hadde ikke vært godt for meg å føde på samme sted som første gang, da hadde jeg nok gått og gruet meg mye mer.

Og så var jeg raskt ute med å fortelle jordmødrene at jeg hadde hatt en traumatisk første fødsel, og det var lurt tror jeg. De var veldig lydhøre for mine behov og gjorde sitt beste for at jeg skulle få ha mest mulig kontroll over situasjonen.

Lykke til neste gang, alt taler for at det går bedre andre gang. Det sa alle til meg, og det stemte!

[Glimtipper]

Ja, noe må en da få trøste seg med ;o)

Jeg søkte om å få føde på et annet sykehus andre gang (rikshospitalet), kan anbefale det! Det hadde ikke vært godt for meg å føde på samme sted som første gang, da hadde jeg nok gått og gruet meg mye mer.

Og så var jeg raskt ute med å fortelle jordmødrene at jeg hadde hatt en traumatisk første fødsel, og det var lurt tror jeg. De var veldig lydhøre for mine behov og gjorde sitt beste for at jeg skulle få ha mest mulig kontroll over situasjonen.

Lykke til neste gang, alt taler for at det går bedre andre gang. Det sa alle til meg, og det stemte!

Takk for at du deler din erfaring, det hjelper på

Om jeg er så heldig å bli gravid igjen, så vil jeg nok gå til jordmor/lege for samtaler. Tanken på et keisersnitt fordi jeg har angst for å føde, passer nok ikke for meg.

Men neste gang blir det definitivt Rikshospitalet. Har hatt med Ullevål å gjøre tre ganger det siste året og hver eneste gang har vært utrolig negativ.

[fei1365380229]

Så tøft at du torte!

Snakket du med noen før fødsel nummer to, slik at angsten ble mindre? Eller hoppet du bare i det og håpet på det beste?

Jeg har lyst til å gråte bare ved tanken på å føde igjen, og det er ikke på grunn av smertene. Det er mangelen på forståelse, det at jeg faktisk fikk kjeft av en forferdelig jordmor og det at jeg følte meg så veldig alene.

Jordmora kom og snakket med meg lenge både etter fødsel en og fødsel tre. Fikk se fødselsskjemaet og greier. Husker ikke helt hva hun sa, men jeg regnet med at det ikke skulle bli like ille med nr. 2 og så fikk jeg lov til å si at jeg ville ha epidural.

Med fødsel nr. 3 fikk jeg også lov til å få epidural, men så gikk det liksom ganske greit og jordmor syns jeg var så flink , men så stoppet alt opp, jeg fikk pressrier og måtte ikke presse. Det endte med tang hvor legene måtte inn å snu styggfort, hadde de ikke greid dette måtte de dyttet henne inn igjen og tatt hastekeisersnitt

Men jeg husker at jordmoren her spurte om jeg trengte å snakke med noen for det var mange som fikk fødselsdepresjoner etter en så hard fødsel og "lot det" gå utover ungen, og på akkurat det ble jeg litt sur, det kunne jo ikke falt meg inn , men jeg torde ikke flere ganger for å si det sånn så fødsel nummer fire gikk smertefritt i Kina, ihvertall fysisk

[Glimtipper]

Jordmora kom og snakket med meg lenge både etter fødsel en og fødsel tre. Fikk se fødselsskjemaet og greier. Husker ikke helt hva hun sa, men jeg regnet med at det ikke skulle bli like ille med nr. 2 og så fikk jeg lov til å si at jeg ville ha epidural.

Med fødsel nr. 3 fikk jeg også lov til å få epidural, men så gikk det liksom ganske greit og jordmor syns jeg var så flink , men så stoppet alt opp, jeg fikk pressrier og måtte ikke presse. Det endte med tang hvor legene måtte inn å snu styggfort, hadde de ikke greid dette måtte de dyttet henne inn igjen og tatt hastekeisersnitt

Men jeg husker at jordmoren her spurte om jeg trengte å snakke med noen for det var mange som fikk fødselsdepresjoner etter en så hard fødsel og "lot det" gå utover ungen, og på akkurat det ble jeg litt sur, det kunne jo ikke falt meg inn , men jeg torde ikke flere ganger for å si det sånn så fødsel nummer fire gikk smertefritt i Kina, ihvertall fysisk

Jeg skulle ønske noen hadde snakket med meg om det. Da hadde jeg kanskje gledet meg mye mer over den perfekte lille gutten min.

Men alt de sa til meg var at fødselen min var "helt normal". I ettertid har jeg jo innsett at det var den faktisk _ikke_. Arrogante jordmødre, blæh

Når jeg tenker tilbake på det (jeg har prøvd å ikke tenke på det siden den gang), hadde jeg ingen følelser i det hele tatt på slutten. Jordmoren informerte meg om at fostervannet var veldig misfarget og at det kunne bli kritisk med å få ungen ut. Jeg bare nikket og smilte og brydde meg faktisk ikke det spor. Ekkelt å tenke på nå, jeg elsker jo sønnen min over alt på jord.

[kaffepiken]

Jeg skulle ønske noen hadde snakket med meg om det. Da hadde jeg kanskje gledet meg mye mer over den perfekte lille gutten min.

Men alt de sa til meg var at fødselen min var "helt normal". I ettertid har jeg jo innsett at det var den faktisk _ikke_. Arrogante jordmødre, blæh

Når jeg tenker tilbake på det (jeg har prøvd å ikke tenke på det siden den gang), hadde jeg ingen følelser i det hele tatt på slutten. Jordmoren informerte meg om at fostervannet var veldig misfarget og at det kunne bli kritisk med å få ungen ut. Jeg bare nikket og smilte og brydde meg faktisk ikke det spor. Ekkelt å tenke på nå, jeg elsker jo sønnen min over alt på jord.

Akkurat det sa de til meg også. Heeelt normalt var det! Derfor dro jeg hjem med følelsen av å ha vært en skikkelig pyse. Jeg klarte ikke å få sagt stort om min opplevelse av det hele, og det var ingen som spurte heller.

Apropos det du fortalte om misfarget fostervann:

Husker at på et tidspunkt i fødselen forsvant fosterlyden helt. Det eneste jeg tenkte var "yess, nå blir det sikkert hastekeisersnitt." Jeg var helt likegyldig og ville bare bli ferdig.

[Glimtipper]

Akkurat det sa de til meg også. Heeelt normalt var det! Derfor dro jeg hjem med følelsen av å ha vært en skikkelig pyse. Jeg klarte ikke å få sagt stort om min opplevelse av det hele, og det var ingen som spurte heller.

Apropos det du fortalte om misfarget fostervann:

Husker at på et tidspunkt i fødselen forsvant fosterlyden helt. Det eneste jeg tenkte var "yess, nå blir det sikkert hastekeisersnitt." Jeg var helt likegyldig og ville bare bli ferdig.

Nå ble jeg glad!

Jeg trodde det var jeg som er en grusom mor som ikke ble fra meg av bekymring da fostervannet var misfarget. Så godt å høre at det ikke var unormalt i en slik situasjon