På HØY!!! tid...

[snø]

At den norske stat skal tvangsbosette norske borgere, er helt på trynet. Prøv å tenke litt...

Uten å uttale meg til dette forslaget, men den norske stat kan til dels bestemme slik den dag i dag i alle fall mht om man skal bo i Norge eller ei? Jeg vet om ei som tok med seg datteren til utlandet for å studere. Hun måtte fint pelle seg hjem igjen, for faren til ungen protesterte heftig.

Rent bortsett fra det så hadde det jo vært fint og flott for barna og den som ikke ble flyttet fra, om man kunne diktere hvor folk skulle bo. Men jeg ser ikke helt hvordan man skal kunne gjennomføre det i praksis.... Og er enig i at slike bestemmelser hører mer hjemme i diktaturer enn i demokratier.

Og jeg vet ikke hvem jeg er mest sint på. Hun som tok med seg ungene ut av landet (faren hadde ikke delt foreldrerett) eller han som bryr seg katta om sønnen som bor i samme by.

[Gjest Mom33]

Hva mener du skulle vært gjort?

Jeg sliter nemlig litt med å forstå hva regjeringen foreslår her.

Vi kan godt vedta at "alle skal være venner og være snille med hverandre" også, men er det egentlig noen nytte i det?

Det som er viktig, er at barnas behov blir tatt best vare på. At de får bli boende i sitt vante miljø er f.eks. èn viktig ingrediens (ja, unger er veldig tilpasningsdyktige, og jeg mener ikke at unger IKKE kan flytte, men å flytte er en stooor sak i livet - det samme er skilsmisse mellom mor og far - og disse tingene bør kanskje ikke komme på samme tid!).

At barna får se begge sine foreldre jevnlig er kjempeviktig (da tar jeg som utgangspunkt at begge foreldrene er normale, oppegående mennesker, da).

Jeg tror ikke at man kan nekte folk å flytte, men jeg mener at det å flytte må ha konsekvenser.

Eksempelvis: Den av foreldrene som velger å flytte, kan ikke ha daglig omsorg. Den som flytter, må reise TIL sine barn for å ha samvær.

Det er to virkemidler som i det minste vil få flere til å tenke gjennom sine valg.

[favn]

Men hvem skal tale barnas sak, når mor eller far "mister hodet" ?

Staten skal i alle fall ikke TVANGSBOSETTE folk.

Det er det mest åndssvake forslaget jeg noensinne har hørt fra politisk hold i dette landet - og til overmål fra partiet jeg selv stemmer på. At det går an... :-((

[Gjest KariKruskakli]

Mulig det er på høy tid, men dette er nok litt for idealistisk og naivt til å realisere.

Folk må ha jobb, og de fleste må flytte på seg for å få det! Tror nok det er bedre for unga at mamma/pappa er glad å fornøyd og med en sunn økonomi, enn at mamma og pappa skal sitte sure og grinete på samme plass å skule på hverandre!

"mamma og pappa skal sitte sure og grinete på samme plass å skule på hverandre!"

Da er de ikke voksne nok til å ha barn i det hele tatt.

Voksne mennesker som er sitt ansvar bevisst er ikke sure grinete og skuler på hverandre.

De setter barna i høysetet og har det bra når barna har det bra.

Hadde flere vært som min beste venninne, ville ungene ha sluppet å bli sendt som pakkepost rundt i landet.

Hun ble sviktet på værst tenkelige måte, men valgte å bli i X-mannens lille hjembygd og setter alle kluter til for å ha et godt samarbeid med pappaen til barna.

Dette mestrer hun utmerket, og barna har fremdeles begge sine foreldre i nærheten.

[Gjest abrahamsen]

Hva har det med saken å gjøre??

Bare lurte på om du greide åsette deg inn i barnas følelser i denne saken. Eller til den parten som blir sittende igjen og ikke får se barna så ofte.

[favn]

Jeg syns Du skal tenke litt på de stakkars uskyldige små oppi dette. Er ikke så farlig med de kanskje????

Unnskyld at jeg sier det, men den replikken var regelrett åndssvak.

[Atene]

Det som er viktig, er at barnas behov blir tatt best vare på. At de får bli boende i sitt vante miljø er f.eks. èn viktig ingrediens (ja, unger er veldig tilpasningsdyktige, og jeg mener ikke at unger IKKE kan flytte, men å flytte er en stooor sak i livet - det samme er skilsmisse mellom mor og far - og disse tingene bør kanskje ikke komme på samme tid!).

At barna får se begge sine foreldre jevnlig er kjempeviktig (da tar jeg som utgangspunkt at begge foreldrene er normale, oppegående mennesker, da).

Jeg tror ikke at man kan nekte folk å flytte, men jeg mener at det å flytte må ha konsekvenser.

Eksempelvis: Den av foreldrene som velger å flytte, kan ikke ha daglig omsorg. Den som flytter, må reise TIL sine barn for å ha samvær.

Det er to virkemidler som i det minste vil få flere til å tenke gjennom sine valg.

Dette eksempelet ditt; vil du innføre det som standardregel?

Faren til barna mine bor 3 km unna. Han har ikke sett dem på seks uker nå.

Skal han kunne nekte meg å flytte?

[Atene]

"mamma og pappa skal sitte sure og grinete på samme plass å skule på hverandre!"

Da er de ikke voksne nok til å ha barn i det hele tatt.

Voksne mennesker som er sitt ansvar bevisst er ikke sure grinete og skuler på hverandre.

De setter barna i høysetet og har det bra når barna har det bra.

Hadde flere vært som min beste venninne, ville ungene ha sluppet å bli sendt som pakkepost rundt i landet.

Hun ble sviktet på værst tenkelige måte, men valgte å bli i X-mannens lille hjembygd og setter alle kluter til for å ha et godt samarbeid med pappaen til barna.

Dette mestrer hun utmerket, og barna har fremdeles begge sine foreldre i nærheten.

"Man skal ikke plage andre, man skal være grei og snill..."

Hvis verden hadde vært Kardemommeby, hadde vi ikke trengt flere lover. Det er den ikke.

[Gjest KariKruskakli]

Er det ingen som orker å tenke her i dag?

Staten kan ikke bestemme hvor folk skal bo. Det gjør man i diktaturer.

Når voksne mennesker ikke greier å tenke selv og roter det så jævlig til for ungene sine, så trenger man at Staten tenker for dem.

[favn]

Uten å uttale meg til dette forslaget, men den norske stat kan til dels bestemme slik den dag i dag i alle fall mht om man skal bo i Norge eller ei? Jeg vet om ei som tok med seg datteren til utlandet for å studere. Hun måtte fint pelle seg hjem igjen, for faren til ungen protesterte heftig.

Rent bortsett fra det så hadde det jo vært fint og flott for barna og den som ikke ble flyttet fra, om man kunne diktere hvor folk skulle bo. Men jeg ser ikke helt hvordan man skal kunne gjennomføre det i praksis.... Og er enig i at slike bestemmelser hører mer hjemme i diktaturer enn i demokratier.

Og jeg vet ikke hvem jeg er mest sint på. Hun som tok med seg ungene ut av landet (faren hadde ikke delt foreldrerett) eller han som bryr seg katta om sønnen som bor i samme by.

Utover landegrensene er noe helt annet. Ingen kan stikke av med barn til utlandet og forsvinne, it goes without saying...

Her snakker man om bosetting innenfor landets grenser.

Jeg er rystet over at folk i tråden ikke ser hva dette betyr.

[serendipity]

Hvis de er skilte, mener du? Selvsagt ikke. Ikke hvis de er gifte/samboende heller, for den saks skyld.

Jeg ser og skjønner at det kan bli svært umulig å gjennnonføre i praksis. Og at demokratiet ikke vill kunen opprettholdes slik det er idag om staten skal kunne bestemme hvor man skal bo. Men jeg tror faktisk jeg sa ville foretrukket at staten bestemte dette, enn at feks. min x gjrode det. (nå har jeg ikke dette problemet heldigvis). Men 3 familier jeg vet om/kjenner står midt oppi dette.

[favn]

Når voksne mennesker ikke greier å tenke selv og roter det så jævlig til for ungene sine, så trenger man at Staten tenker for dem.

Ved tvangsbosetting? Skikkelig intelligent forslag...

[petter smart]

Muligens en god tanke, men helt ugjennomførbart.

Hvordan skal man håndheve dette? Skal man fengsle personer som flytter?

Hva med de som må flytte pga jobb?

Hva med de som blir sammen med en annen aleneforelder med hovedomsorgen. Skal de ikke få lov å flytte sammen før barna er over 18?

Men dette kan fungere dersom reglene blir fornuftige nok. Det bør være mulig å hindre flytting som kun er sabotasje mot samvær. Men kan en vise til gode grunner bør det ikke være noen hindring.

Men føler som favn at dette høres for mye ut som et diktatur.

[Gjest Turbo Tuppa]

At et forhold kan gå i stykker bør man tenke på FØR man skaffer seg barn og FØR man velger bosted.

Det er langt verre for et barn og miste kontakten med den ene forelderen enn for en voksen å måtte bli boende på et lite sted.

Barna er uskyldig opp dette her.

Man har et stort ansvar når man skaffer seg barn, og disse tingene bør man tenke over på forhånd.

Er du ikke en smule blåøyd og naiv her nå? Ting kan skje mange år frem i tid og det kan man faktisk ikke gardere seg mot.

[favn]

Jeg ser og skjønner at det kan bli svært umulig å gjennnonføre i praksis. Og at demokratiet ikke vill kunen opprettholdes slik det er idag om staten skal kunne bestemme hvor man skal bo. Men jeg tror faktisk jeg sa ville foretrukket at staten bestemte dette, enn at feks. min x gjrode det. (nå har jeg ikke dette problemet heldigvis). Men 3 familier jeg vet om/kjenner står midt oppi dette.

Åja, så du ser likevel at dette ikke er kompatibelt med demokratiet?

[Gjest abrahamsen]

Unnskyld at jeg sier det, men den replikken var regelrett åndssvak.

Jada, jeg er sikkert åndsvak. Men jeg har sett flere grelle eksempler på barn som blir revet bort fra sin far og jeg ser også at mine barn ville fått det virkelig ille dersom de ikke fikk se faren sin eller meg hver dag. Åndsvakt?

[favn]

Bare lurte på om du greide åsette deg inn i barnas følelser i denne saken. Eller til den parten som blir sittende igjen og ikke får se barna så ofte.

Hehe...

[serendipity]

Staten skal i alle fall ikke TVANGSBOSETTE folk.

Det er det mest åndssvake forslaget jeg noensinne har hørt fra politisk hold i dette landet - og til overmål fra partiet jeg selv stemmer på. At det går an... :-((

Høyst sannsynlig så får de ikke (desverre) mulighet til å hindre folk i å flytte. Men det hadde vært meg en sann fornøyelse :-)

[favn]

Jada, jeg er sikkert åndsvak. Men jeg har sett flere grelle eksempler på barn som blir revet bort fra sin far og jeg ser også at mine barn ville fått det virkelig ille dersom de ikke fikk se faren sin eller meg hver dag. Åndsvakt?

Vet du, jeg tror du må roe deg ned og se at dine barns framtid og all verdens skilsmisser ikke kan løses ved at Norge parkerer elementære demokratiske rettigheter.

[Gjest abrahamsen]

Utover landegrensene er noe helt annet. Ingen kan stikke av med barn til utlandet og forsvinne, it goes without saying...

Her snakker man om bosetting innenfor landets grenser.

Jeg er rystet over at folk i tråden ikke ser hva dette betyr.

Det er like ille med Oslo - Bodø.....