Gravid - hva gjør jeg?

[Gjest Da var det slik ja...]

Da var det slik at jeg var gravid igjen. Kan ikke si at det var gledelig, ble et stort dillemma. Må/bør jeg ta abort?

Mener ikke at dere skal ta avgjørelsen, men skriv gjerne om hva dere ville eller har gjort i lignende situasjon.

Hva gjør jeg når jeg fra før er helt utslitt av smerter fra en nakkeslengskade og hverdagen stortsett består av å takle disse. Jeg ser at det kommer til å bli store problemer med å ta vare på en baby når den er født, når jeg ikke greier å bære noe uten å få kronisk hodepine.

Energien er også helt på bånn, og jeg spiser i perioder mye smertestillende. Noen som vet om fosteret kan ta skade av dette?

Alderen er også et moment, er over 40 år, gubben er 50 år, og vi har fra før tenåringer og voksne barn.

Andre tanker er at jeg har drukket flere glass vin etter at jeg ble gravid. Er fem uker på veg. Kan det ha ført til fosterskader?

[NeaNoor]

Jeg hadde tatt abort om jeg var i din situasjon.

[carma]

Diskuter situasjonen med mannen din og legen din og bestem ut ifra hva som er best for dere og din helse.

[Babette]

Jeg ville uten tvil ha tatt abort omjeg var i din situasjon.

[Dirflos79]

Eg ville ha snakka med legen og mannen i huset om kva som er det beste å gjere. *ønsker dåke lykke til* :-))

[Gjest lykke til]

Jeg ville nok ikke tatt abort. Moren min var på din alder da hun fikk minste.

Snakk med mann og bestill legetime snarest.

Jeg vil anbefale deg å gå til for eksempel naprapat for å se om det kan hjelpe mot smertene du har.

Det behøver ikke bare bli et slit å få et barn til.

[Gjest rullestolbruker]

Jeg ville nok ikke tatt abort. Moren min var på din alder da hun fikk minste.

Snakk med mann og bestill legetime snarest.

Jeg vil anbefale deg å gå til for eksempel naprapat for å se om det kan hjelpe mot smertene du har.

Det behøver ikke bare bli et slit å få et barn til.

Det finnes hjelpemidler å få for å avlaste med babyen.

Jeg lånte en høy seng på hjul, slik at jeg kunne kjøre babyen rundt i huset, og deretter brukte jeg en paraplytrille for da kunne jeg sitte og ta opp barnet, dessuten fikk jeg låne et hev-senkbart stellebord, det brukte jeg i mange år, når barnet ble stort nok så krøp h*n selv opp og ned ad stellebordet.

Det gikk fint, selvom jeg ikke klarte å bære babyen to skritt.

I dag er denne babyen teenåring, og vi ville aldri ha vært ham foruten.

Det var mitt 5. barn og jeg var 39 år når jeg fikk ham, søskene hans er voksne for lengst, og nå er det ham som gir liv i huset.

Lykke til!

Hilsen

[Gjest rullestolbruker]

Det finnes hjelpemidler å få for å avlaste med babyen.

Jeg lånte en høy seng på hjul, slik at jeg kunne kjøre babyen rundt i huset, og deretter brukte jeg en paraplytrille for da kunne jeg sitte og ta opp barnet, dessuten fikk jeg låne et hev-senkbart stellebord, det brukte jeg i mange år, når barnet ble stort nok så krøp h*n selv opp og ned ad stellebordet.

Det gikk fint, selvom jeg ikke klarte å bære babyen to skritt.

I dag er denne babyen teenåring, og vi ville aldri ha vært ham foruten.

Det var mitt 5. barn og jeg var 39 år når jeg fikk ham, søskene hans er voksne for lengst, og nå er det ham som gir liv i huset.

Lykke til!

Hilsen

Innlegget kom feil, skulle vært til trådstarter, beklager.

Hilsen

[Gjest lykke til]

Det finnes hjelpemidler å få for å avlaste med babyen.

Jeg lånte en høy seng på hjul, slik at jeg kunne kjøre babyen rundt i huset, og deretter brukte jeg en paraplytrille for da kunne jeg sitte og ta opp barnet, dessuten fikk jeg låne et hev-senkbart stellebord, det brukte jeg i mange år, når barnet ble stort nok så krøp h*n selv opp og ned ad stellebordet.

Det gikk fint, selvom jeg ikke klarte å bære babyen to skritt.

I dag er denne babyen teenåring, og vi ville aldri ha vært ham foruten.

Det var mitt 5. barn og jeg var 39 år når jeg fikk ham, søskene hans er voksne for lengst, og nå er det ham som gir liv i huset.

Lykke til!

Hilsen

Dette kom til meg men skulle nok til hun som hadde innlegget...... :-)

[Gjest rullestolbruker]

Det finnes hjelpemidler å få for å avlaste med babyen.

Jeg lånte en høy seng på hjul, slik at jeg kunne kjøre babyen rundt i huset, og deretter brukte jeg en paraplytrille for da kunne jeg sitte og ta opp barnet, dessuten fikk jeg låne et hev-senkbart stellebord, det brukte jeg i mange år, når barnet ble stort nok så krøp h*n selv opp og ned ad stellebordet.

Det gikk fint, selvom jeg ikke klarte å bære babyen to skritt.

I dag er denne babyen teenåring, og vi ville aldri ha vært ham foruten.

Det var mitt 5. barn og jeg var 39 år når jeg fikk ham, søskene hans er voksne for lengst, og nå er det ham som gir liv i huset.

Lykke til!

Hilsen

[Gjest rullestolbruker]

Dette kom til meg men skulle nok til hun som hadde innlegget...... :-)

Innlegget kom feil, skulle vært til trådstarter, beklager.

Hilsen

[Gemini]

Smertestillende - med unntak av vanlig Paracet - kan føre til fosterskader ja. Selv reseptfri Ibux er fyfy for gravide, og du bruker sikkert sterkere saker...

Hvis jeg hadde en helsesituasjon tilsvarende din, og ikke heller ønsket barnet, så ville jeg tatt abort.

[Gjest lykke til]

Innlegget kom feil, skulle vært til trådstarter, beklager.

Hilsen

Det gjør da ingenting. :-)

[jubalong70]

Alkoholen behøver du nok ikke bekymre deg for. Men når det gjelder det andre er jeg kanskje litt mer betenkt.

Jeg vet ikke helt hva jeg hadde gjort. Det å skulle begynne på'n igjen med småbarn er jo slitsomt i seg selv. Og med så store plager som du har...jeg vet ikke.

Hva sier magen din om å ta bort barnet da? Tror du at du kommer til å angre i ettertid? Hva med hjelp hvis dere beholder barnet, får du det?

Uff, jeg føler med dere. Dette er ikke lett.

[Dorthe]

Hvorfor skal du bære barnet da? Har ikke båret mine etter at de har blitt to mnd jeg.

Ofte er det slik at kroniske smerter forsvinner under graviditet, dessverre kommer de tilbake etterpå men da kan du jo prøve å finne en kombinasjon av medisiner som hjelper deg. Få hjelp fra en smerteklinikk. Det er faktisk håp, jeg er av dem som hadde kroniske smerter i nesten 30 år før jeg fikk hjelp. Det er andre tider, andre medikamenter.

Ellers så vil jeg verken gi deg råd om abort eller ikke. Men synes ikke at du skal la manglende behandling avgjøre.

[Atene]

Jeg har en venninne som var i akkurat samme situasjon.

Hun valgte riktignok å bli gravid, fordi ønsket om barn var så stort at hun var forberedt på å takle smertene.

Det viste seg at hun ble så mye bedre av smertene pga svangerskap og amming at hun endte opp med å amme lengst mulig, til tross for at hun da ikke kunne bruke medisiner.

[Gjest Da var det slik ja...]

Hvorfor skal du bære barnet da? Har ikke båret mine etter at de har blitt to mnd jeg.

Ofte er det slik at kroniske smerter forsvinner under graviditet, dessverre kommer de tilbake etterpå men da kan du jo prøve å finne en kombinasjon av medisiner som hjelper deg. Få hjelp fra en smerteklinikk. Det er faktisk håp, jeg er av dem som hadde kroniske smerter i nesten 30 år før jeg fikk hjelp. Det er andre tider, andre medikamenter.

Ellers så vil jeg verken gi deg råd om abort eller ikke. Men synes ikke at du skal la manglende behandling avgjøre.

Jeg har fra tre barn, og vet at en ikke alltid får et barn som er rolig og våkner kun til måltider og bleieskift. Derfor tar jeg med i planleggingen at det kanskje kan bli noe bæring av en baby. Et av mine barn skrek konstant fra kl.23-kl.03 på natten fra hun var 1 mnd til hun var 4 mnd. Etterpå fortsatte hun med nattevåk og var ellers meget aktiv.

I tillegg vil det jo bli en del ekstra husarbeid o.l. med en baby, og da jeg allerede i dag har store plager med å utføre dette, så bekymrer det meg.

Angående mine smerter og plager har jeg lite håp om bedring, da jeg har prøvd mange behandlingstyper som har hjulpet lite. Det som har fungert best er å akspetere at plagene er slik, og prøve å leve med de begrensningene de har gitt meg, samt være i så mye fysisk aktivitet som mulig.

[Gjest Så var det slik ja...]

Alkoholen behøver du nok ikke bekymre deg for. Men når det gjelder det andre er jeg kanskje litt mer betenkt.

Jeg vet ikke helt hva jeg hadde gjort. Det å skulle begynne på'n igjen med småbarn er jo slitsomt i seg selv. Og med så store plager som du har...jeg vet ikke.

Hva sier magen din om å ta bort barnet da? Tror du at du kommer til å angre i ettertid? Hva med hjelp hvis dere beholder barnet, får du det?

Uff, jeg føler med dere. Dette er ikke lett.

Magefølelsen min ved å ta imot barnet svinger fra time til time, eller en kan si minutt for minutt.

Jeg var første gang i denne situasjonen da jeg var 16 år, og ble gravid tross i at jeg brukte beskyttelse. Det var en vanskelig avgjørelse å ta den gangen, men valget ble å få barnet. Noe som jeg aldri angret på, og jeg tror heller ikke jeg kommer til å angre på at jeg setter dette barnet til verden heller, men...

Forskjellen er at jeg da var ved god helse og hadde livet foran meg. Nå, ettersom helsa er så dårlig, så er jeg redd for at jeg ikke greier å ta vare på barnet om det blir født. Mannen min har også sviktende helse for tiden, så han har heller ikke mye å bidra med.

Personlig er jeg for fri abort, da jeg mener at det skal være kvinnen som skal bestemme om hun er klar for å ta vare på et barn eller ikke. Men er ikke enig i at det er en lettvint løsning.

Skal jeg ha barnet eller ikke?

Fikk ikke time hos legen før midten av februar, så dette blir nok noe jeg kommer til å tenke på hver time i ukene framover.

[Gjest Da var det slik ja...]

Det finnes hjelpemidler å få for å avlaste med babyen.

Jeg lånte en høy seng på hjul, slik at jeg kunne kjøre babyen rundt i huset, og deretter brukte jeg en paraplytrille for da kunne jeg sitte og ta opp barnet, dessuten fikk jeg låne et hev-senkbart stellebord, det brukte jeg i mange år, når barnet ble stort nok så krøp h*n selv opp og ned ad stellebordet.

Det gikk fint, selvom jeg ikke klarte å bære babyen to skritt.

I dag er denne babyen teenåring, og vi ville aldri ha vært ham foruten.

Det var mitt 5. barn og jeg var 39 år når jeg fikk ham, søskene hans er voksne for lengst, og nå er det ham som gir liv i huset.

Lykke til!

Hilsen

Takk for det, tror nok jeg vil trenge lykkeønskninger samme hva jeg bestemmer meg for.

[avtrykk]

Hei. Det at du har tatt noen glass vin, vil ikke ha noe innvirkning på fosteret. Noen medisiner kan imidlertid gi innvirkning, men da står dette i innholdsfortegnelsen.

Du vil kunne bli bedre i svangerskapet. Det skjer ofte. Vil smertene imidlertid vedvare, vil legen legge opp ett program for deg, med best mulig virkning for deg og barnet. Det er ikke slik, at kroppen og barnet har det best om du går å verker.

Når det gjelder bæring av barnet, trenger ikke barnet bæres mer enn nødvendig. Det finnes kurvsenger med hjul, slik at du kan trille barnet rundt. I tillegg til dette, kan du montere en vugge i taket, slik at du kan vugge det, hvis det er urolig.

Det finnes mange hjelpemidler, og muligheter, hvis du virkelig ønsker deg barnet.

Avgjørelsen er deres. Lykke til:)