Jeg vil ta opp samtalen på bånd

[Gjest redd sjefen]

Hjelp meg litt med logikken her: Jeg er kommet i en kjedelig konflikt på arbeidsplassen og blir helt forvirret fordi ting som sies og gjøres blir helt forvrengt når sjefen referer til dem. Det gjør meg helt surrete - og det som er kjedeligst er at slik hun framlegger saken, blir jeg syndebukken!

Jeg kjenner ikke igjen det hun påstår jeg har sagt, gjort, ment. Tvert imot.

Nå er jeg innkalt til nytt møte og har bedt om å enten få med meg et vitne eller ta samtalen opp på bånd slik at det ikke bilr ord mot ord etterpå. Og det er da hun sier:

"DU må være pissredd, du, som må ha med deg en båndopptager på møtet! At du vil ha med deg den, beviser jo at det er du som har feil! Og at du vil ha den med, gjør jo at det blir umulig å komme fram til forlik, for det er jo en krigserklæring å ta den med seg!"

Hjelp meg med den logikken? Er det _jeg_ som er redd når det er _jeg_ som vil ha samtalen på bånd, eller er det hun? Beviser det at _jeg_ er "skyldig" at jeg vil ha med meg vitne eller båndopptager? Og er en båndopptaker eller et vitne en krigserklæring?

Hvis hennes logikk er riktig, da _har_ hun rett, da er det jeg som er gal! For slik jeg ser det, er det den som ikke er redd for å bli konfrontert med det jeg sier eller gjør, som ikke er redd, mens den som oppfatter båndopptakere som krigserklæring, som er redd og har behov for å kunne forandre egne utsagn seinere?

Eller?

Jeg holder sant å si på å bli helt gal av slik logikk som sjefen kommer med - og har søkt meg bort, men dette siste møtet bare må jeg delta i.

[soleil]

Høres fornuftig ut å ta med båndopptager, ja. Og kanskje en advokat, en fagforeningsansatt eller noen som kan støtte opp. Ikke ta opp noe på bånd uten å informere om det på forhånd. Ville også bedt om å få ting skriftlig dersom det blir gjort avtaler eller sagt ting som er helt bak mål.

[skorpion1975]

Få med deg tilltisvalgt!

[Gjest en som har vært i samme situasjon]

Tenkte helt likt med deg for noen år siden da jeg var i samme situasjon.

Ble advart mot å ta med båndopptaker fordi det kunne oppdages. I så fall hadde det gjort situasjonen enda verre. Jeg lot under tvil være å ta med opptaker.

Jeg vil fortelle deg min historie i håp om at det kan hjelpe deg.

Jeg sa aldri et usant ord om noen på arbeidsplassen, søkte alltid å unngå konflikter og lot være å provosere. Så fikk jeg en selvhevdende sjef med oppblåst ego. Opplevelsen av å ha denne sjefen var et mareritt i våken tilstand. Han truet med å bruke vold mot meg om han ikke fikk det som han ville og satte ut usanne rykter om meg.

Mitt problem var hvordan jeg skulle komme meg vekk og fremdeles ha en jobb. En dag han var borte, gikk jeg til en av de andre sjefene og ba han skrive en attest for meg.Da sjefen kom tilbake, ble jeg spurt om dette. Da sa jeg at jeg trengte den attesten veldig snart (ikke sant) og at han ikke var der og kunne skrive den. Sikret meg også referanser fra andre personer. Kunne ikke bruke den fyren til referanse!

Etter hvert ble det for mye vondt. Fikk ikke sove skikkelig. Ble fryktelig stressa. Fikk sykemelding 14 dager. Da jeg kom tilbake skjelte ham meg ut for skulk og ville vite grunnen til mitt fravær. Jeg nektet å fortelle årsak (det hadde jeg full rett til!) sa at det ikke hadde noe med jobben å gjøre (usant selvfølgelig). Han ville at jeg skulle ha gått til bedriftslegen. Da svarte jeg med at det ikke var mulig på det tidspunktet og at sykemeldingen var skrevet ut på legevakten (det var sant!). Dermed hadde han ingenting å ta meg for.

Både før og senere kom enda flere usanne anklager og rare beskyldinger mot meg. De manglet logikk, så jeg forklare min handlemåte. Han ble bare mer sinna da han ikke kom noen vei, ble mer hevngjerrig og truslene fortsatte.

Lenge etter at jeg fikk en annen stilling, traff jeg han tilfeldigvis på holdeplass, mange stod nær ham. Han hilste vennlig på meg som om ingenting vondt hadde skjedd!

Da orket jeg bare ikke mer, svarte ikke ett ord, gikk bare videre. Blikket hans forandret seg kjapt til "kniver i øynene" som man sier. Det var for meg en måte å vise at han hadde gått for langt.

Jeg slapp unna marerittet fordi det ble intern omorganisering. Da viste det seg at han hadde hatt konflikter med de fleste omkring seg inkludert sin egen sjef! De var godt å snakke med kollegaer og se at det ikke var vi som var på villspor.

Etter å ha gjennomgått sjefens handlingsmønster ble jeg etter hvert klar over at han måtte være psykopat.Og slike folk er det bare en måte å håndtere: Holde så stor avstand du kan til dem. Du kan ikke vinne mot sånne folk. De er skadet mentalt og mangler empati.De er meget hevngjerrige og kan slite seg helt ut for å ta igjen.

Merket at jeg hadde hatt et stort behov for å bli trodd. Og det var vel mye av grunnen til at jeg hadde ønsket å bruke båndopptaker (diktafon). Var usikker på om slikt kunne være ulovlig avlytting. Dette sammen med risikoen for å bli oppdaget gjorde at jeg lot det være. Fant ut at det var viktigere å skaffe meg støttespillere som trodde meg, spesielt hos tillitsvalgte. Så måtte jeg også være forsiktig for å beholde referanser i forbindelse med jobbsøking.

Mitt råd er at du kommer deg unna ham fortest råd - før han knekker deg. Få med deg tillitsvalgte på møte og gjerne flere kollegaer også (vitner!), unngå båndspiller, men ta gjerne dine egne notater fra møtet. De har du ingen plikt til å gi fra deg om du bruker din egen notisbok.

[Gjest AnnaMolina]

Denne damen høres ut som en med psykopatiske trekk.

Kjenner igjen måten å snu alt på hodet....kaste ballen tilbake til deg, få fokuset bort fra seg selv og over på dine problemer.

Du tar ikke feil! Det er hun som er redd, du vil bare ha det riktig referert det du sier!

Stå på!

[fuji1365380447]

Jeg ville råde deg til heller å ta med deg en tillitsvalgt eller en advokat. Det høres ut til at du trenger litt støtte i denne situasjonen.