Skal - skal ikke. Nå gjelder det...

[Gjest no eller aldri???]

Har drukket litt vin og tatt noen sobril...sendt noen sms-er med en pleier på psykiatrisk hvor jeg var innlagt i 4 måneder. Nå er jeg på grensen til å sende henne en tekstmelding om at jeg har hatt et seksuellt forhold til en av pleierene der. Skal - skal ikke? Jeg er forferdelig knyttet til denne personen, men---herregud. Det kommer vel til å bli storstyr om jeg sier det. Det jeg er mest redd for er hvilke konsekvenser dette vil få for pleieren. Jeg er tross alt vanvittig glad i denne personen og vil få j... dårlig samvittighet om han mister jobben, familien får vite det o.s.v... Men så har det også føltes ut som jeg har hatt e hemmelig elsker som jeg ikke kunne snakke om til noen... Aaaaaaaahhhhhhhhhh. Bør jeg passe meg nå? Tenker også ofte hvordan jeg skal opprettholde kontakten med han uten at jeg er innlagt.

[Gjest vet_du_hva]

særdeles usympatisk post. Ærlig talt. Ser ut som du synes det er en lek.Gjør opp på en ordentlig måte, ikke fordi du vil gjøre deg selv intressant.

[Gjest no eller aldri???]

særdeles usympatisk post. Ærlig talt. Ser ut som du synes det er en lek.Gjør opp på en ordentlig måte, ikke fordi du vil gjøre deg selv intressant.

Interessant? Den fortjente ikke jeg. Det er over et år siden dette startet. Jeg hadde akkurat kommet meg ut av et ti-årig avhengighetsforhold til en annen i helsevesenet før jeg blir innlagt og sklir inn i et annet. Ti fuckings år har jeg holdt det for meg selv. En kjær mann i bygda, som alle er så glad i... En av de som er høyest på strå i helsevesenet i distriktet. Jeg var faktisk veldig skeptisk til denne pleieren i et par uker, slik som jeg er med de fleste menn, men jeg valgte å stole på han. Han har aldri gjort noe mot min vilje, men så fikk jeg nok en gang bekreftet at mannfolk tenker på sex, sex og atter sex. Hva tror du jeg føler, når en pleier som har jobbet over 15 år på avdelingen sier til meg at jeg er den første som har greid å vippe han av pinnen? Kan høres ut som jeg har tatt på meg Latex-klær og smøget meg opp i fanget hans.

Jeg vet folk har hatt mistanker, men jeg har måtte holde en kald maske, benekte alt, spille en annen rolle. Late som jeg ikke bryr meg så mye om han. Jeg har tenkt time etter time, hva er det med meg som får etablerte pleiere til å vippe av pinnen? Jeg har aldri tatt initativ til noe som helst... Men som en venn av meg sa, kanskje det var derfor de vippet av pinnen...

[Melba1365380968]

Interessant? Den fortjente ikke jeg. Det er over et år siden dette startet. Jeg hadde akkurat kommet meg ut av et ti-årig avhengighetsforhold til en annen i helsevesenet før jeg blir innlagt og sklir inn i et annet. Ti fuckings år har jeg holdt det for meg selv. En kjær mann i bygda, som alle er så glad i... En av de som er høyest på strå i helsevesenet i distriktet. Jeg var faktisk veldig skeptisk til denne pleieren i et par uker, slik som jeg er med de fleste menn, men jeg valgte å stole på han. Han har aldri gjort noe mot min vilje, men så fikk jeg nok en gang bekreftet at mannfolk tenker på sex, sex og atter sex. Hva tror du jeg føler, når en pleier som har jobbet over 15 år på avdelingen sier til meg at jeg er den første som har greid å vippe han av pinnen? Kan høres ut som jeg har tatt på meg Latex-klær og smøget meg opp i fanget hans.

Jeg vet folk har hatt mistanker, men jeg har måtte holde en kald maske, benekte alt, spille en annen rolle. Late som jeg ikke bryr meg så mye om han. Jeg har tenkt time etter time, hva er det med meg som får etablerte pleiere til å vippe av pinnen? Jeg har aldri tatt initativ til noe som helst... Men som en venn av meg sa, kanskje det var derfor de vippet av pinnen...

Enig med deg, det svaret du fikk fra vet du hva fortjente du ikke. Disse forholdene høres ikke sunne ut. Jeg synes absolutt du skal si ifra. Tenk på deg selv, ikke på pleieren. Du er pasient, de er pleiere, og forhold mellom de to gruppene er ikke ok. Det er utrolig uprofesjonelt av en pleier å innlede et forhold til en pasient, og det SKAL ikke forekomme. Maktbalansen er helt forskjøvet i et slikt forhold. Det er ikke bra for deg og dine bedringsmuligheter.

Jeg mener det: jeg synes du skal si ifra. Hvis du nå har en gylden sjangse til det, så benytt den!

Lykke til!

[Gjest Ikke særlig lurt]

Du bør vente med å foreta deg noe som helst til du blir edru.

Slik du er nå vil du ikke bli tatt seriøst uansett

[Gjest Androdine]

Interessant? Den fortjente ikke jeg. Det er over et år siden dette startet. Jeg hadde akkurat kommet meg ut av et ti-årig avhengighetsforhold til en annen i helsevesenet før jeg blir innlagt og sklir inn i et annet. Ti fuckings år har jeg holdt det for meg selv. En kjær mann i bygda, som alle er så glad i... En av de som er høyest på strå i helsevesenet i distriktet. Jeg var faktisk veldig skeptisk til denne pleieren i et par uker, slik som jeg er med de fleste menn, men jeg valgte å stole på han. Han har aldri gjort noe mot min vilje, men så fikk jeg nok en gang bekreftet at mannfolk tenker på sex, sex og atter sex. Hva tror du jeg føler, når en pleier som har jobbet over 15 år på avdelingen sier til meg at jeg er den første som har greid å vippe han av pinnen? Kan høres ut som jeg har tatt på meg Latex-klær og smøget meg opp i fanget hans.

Jeg vet folk har hatt mistanker, men jeg har måtte holde en kald maske, benekte alt, spille en annen rolle. Late som jeg ikke bryr meg så mye om han. Jeg har tenkt time etter time, hva er det med meg som får etablerte pleiere til å vippe av pinnen? Jeg har aldri tatt initativ til noe som helst... Men som en venn av meg sa, kanskje det var derfor de vippet av pinnen...

Kanskje du bør bruke litt mer tid på å tenke ut hva du vil gjøre med dette? Har du en terapeut der du er nå? En som ikke på en eller annen måte er involvert i vedkommende?

Terapeuter har taushetsplikt med mindre du feks skulle planlegge å drepe noen. Hva med å prøve å bearbeide det som har skjedd sammen med terapeuten? Kjenne på om dette har gjort noe med deg, hva det i tilfelle har gjort, sortere tanker og følelser for så deretter ta beslutningen om du vil fortelle dette?

Hva ønsker du med å fortelle det? At han skal miste jobben? Eller at han skal få "unngjelde"? Hva vil det gjør med deg at alle får vite om dere? Hva er konsekvensene?

Det er uansett veldig galt det han har gjort med deg og han har det hele og fulle ansvar. Du er ikke skyldig i noe som helst og du har ingen grunn til å føle det sånn heller.

Om du vil, er du i din fulle rett til å anmelde dette. Men for noen er det riktig, for andre ikke.

Jeg håper for din del inderlig at du finner en vei ut av dette. Forstår at dette må være veldig smertefullt for deg!

[Gjest -no eler aldri???]

Kanskje du bør bruke litt mer tid på å tenke ut hva du vil gjøre med dette? Har du en terapeut der du er nå? En som ikke på en eller annen måte er involvert i vedkommende?

Terapeuter har taushetsplikt med mindre du feks skulle planlegge å drepe noen. Hva med å prøve å bearbeide det som har skjedd sammen med terapeuten? Kjenne på om dette har gjort noe med deg, hva det i tilfelle har gjort, sortere tanker og følelser for så deretter ta beslutningen om du vil fortelle dette?

Hva ønsker du med å fortelle det? At han skal miste jobben? Eller at han skal få "unngjelde"? Hva vil det gjør med deg at alle får vite om dere? Hva er konsekvensene?

Det er uansett veldig galt det han har gjort med deg og han har det hele og fulle ansvar. Du er ikke skyldig i noe som helst og du har ingen grunn til å føle det sånn heller.

Om du vil, er du i din fulle rett til å anmelde dette. Men for noen er det riktig, for andre ikke.

Jeg håper for din del inderlig at du finner en vei ut av dette. Forstår at dette må være veldig smertefullt for deg!

Sa ikke noe i går likevel. Problemet mitt er at jeg savner vedkommende noe grusomt. Han oppførste seg akkurat som en kjæreste i et halvt år tid og vip så var han borte. Hjem til kona og familien. Det gjør så vondt at jeg klarer ikke gjøre annet enn å eksistere. Møtte ikke opp på jobb i dag, har ikke sagt fra en gang at jeg ikke kom. Greier ikke spise og forstår bare ikke hvordan jeg skal komem over han. Terapeuten min er tilknyttet sykehuset han jobber på, og pleieren har sagt at han kommer til å miste jobben og kona si om dette blir kjent. Om det skjer greier jeg ikke å leve med meg selv, men jeg vet da fan hvordan jeg skal komme over han som endelig gav meg et trygt fang og som virkelig kjempet for meg. Den store tryggheten og nærheten er bort med et blast, og jeg føler meg så fordømt naken uten han.

Fikk melding med psykologen i dag tidlig at han hadde fått med seg at jeg slet med et valgt og om det var noe han kunne hjelpe med.... Nå tenker jeg Nei, dette kan jeg ikke si. Det blir bare storstyr.

[tøytiger]

Du bør tenke over de konsekvensene det vil ha for ditt liv om du forteller det.

Kanskje tenker du at du vil møte en masse sympati.

Jeg tror tvert i mot helt motsatt.

Om denne mannen er kjent i lokalsamfunnet og du anmelder han så kan jeg garantere deg at du blir like kjent.

Kjent som hun som fikk den flotte mannen i fengsel (for dit vil han havne), uten jobb og uten kone.

Menigmann vil ikke forstå at et frivillig forhold kan føre til noen skade.

Om du sier det vil du måtte lide. Mange vil støtte deg og flere vise deg ryggen.

Joda. Det er drittsekk gjort av han, og han har utsatt deg for overgrep. Og ut i fra det burde i grunnen alle melde slike ting.

Men...

Er du sterk nok til å være brøytebil for andre som har opplevd lignende.

Jeg forstår at dette er tungt å bære alene. Har opplevd det samme. Jeg vil anbefale deg å ta kontakt med en prest. De snakker ikke om Gud om du ikke vil. De fordømmer deg ikke. De har kunnskaper om å støtte i vanskelige situasjoner. Og de er ikke alle gravalvorlige personer i 50 års alderen. Det ble løsningen for meg. Og hos presten er det trygt. Og du vil få den tid du trenger til å bearbeide det. Tenk over forslaget med et åpent sinn...

[Gjest no eller aldri???]

Du bør tenke over de konsekvensene det vil ha for ditt liv om du forteller det.

Kanskje tenker du at du vil møte en masse sympati.

Jeg tror tvert i mot helt motsatt.

Om denne mannen er kjent i lokalsamfunnet og du anmelder han så kan jeg garantere deg at du blir like kjent.

Kjent som hun som fikk den flotte mannen i fengsel (for dit vil han havne), uten jobb og uten kone.

Menigmann vil ikke forstå at et frivillig forhold kan føre til noen skade.

Om du sier det vil du måtte lide. Mange vil støtte deg og flere vise deg ryggen.

Joda. Det er drittsekk gjort av han, og han har utsatt deg for overgrep. Og ut i fra det burde i grunnen alle melde slike ting.

Men...

Er du sterk nok til å være brøytebil for andre som har opplevd lignende.

Jeg forstår at dette er tungt å bære alene. Har opplevd det samme. Jeg vil anbefale deg å ta kontakt med en prest. De snakker ikke om Gud om du ikke vil. De fordømmer deg ikke. De har kunnskaper om å støtte i vanskelige situasjoner. Og de er ikke alle gravalvorlige personer i 50 års alderen. Det ble løsningen for meg. Og hos presten er det trygt. Og du vil få den tid du trenger til å bearbeide det. Tenk over forslaget med et åpent sinn...

Aldri i livet om jeg har tenkt å anmelde han. Jeg føler bare behov for å prate om det enorme savnet jeg føler etter han, men kan ikke snakke med behandleren min om hvor følesmessig knyttet jeg føler meg til denne personen og hvorfor, på grunn av at jeg er livredd det blir storbaluba.

[Gjest liten løve]

Aldri i livet om jeg har tenkt å anmelde han. Jeg føler bare behov for å prate om det enorme savnet jeg føler etter han, men kan ikke snakke med behandleren min om hvor følesmessig knyttet jeg føler meg til denne personen og hvorfor, på grunn av at jeg er livredd det blir storbaluba.

Selv om du personlig ikke anmelder han så vil saken bli anmeldt av overordnede og straffesak opprettet.