Angst for nåler

[Gjest monikagas]

For et par uker siden fikk min kjærestes datter foretatt en prikk test hos legen for å undersøke blodsukkeret. Til stor forskrekkelse for meg, reagerte hun med panikk da hun skulle prikkes i fingeren. Hun skrek og nektet, og til sist var vi to leger og meg om å holde henne. Min steddatter er vokst opp i Frankrike de fem første årene av sitt liv, hun er nå syv år, og vi vet desverre ikke om det ligger en dårlig opplevelse til grunn for reaksjonen. Det viste seg att hennes blodsukker var for høyt så nå skal hun undersøkes for diabetes på sykehuset. Det innebærer jo flere stikk og hun blir redd og lei seg når vi snakker om det. Hva kan vi gjøre for å hjelpe henne? Er det noen som har erfaring med barn og angst for nåler?

[Gjest Happiness]

Du skriver at to leger og du måtte holde henne. Seriøst?

I så tilfelle er jeg rimelig sjokkert over dere alle tre.

[Gjest mandolina]

Denne opplevelsen forsterker vel bare hennes angst for nåler.

Det var grusomt å gjøre noe slikt mot et lite barn.

Du kan prøve å smøre et bedøvelsesmiddel på huden, før neste prøvetaking, og la da pappaen være med henne, for ikke å forsterke minnet om den vonde opplevelsen.

Og snakk mye med henne på forhånd, slik at det ikke er nødvendig å bruke makt.

Hilsen

[Gjest kan lage et varig traume]

Dere har ihvertfall ikke gjort angsten noe bedre, med at tre voksne mennesker holdt henne fast! Kjenner hun deg like godt som hun kjenner faren sin?

Det finnes kremer og plastere som bedøver området som skal stikkes. dette hjelper både fysisk og psykisk.

Man må gjøre _alt_ for å unngå at det blir tvang, selv om man selvsagt må overtale og lokke når hun er uvillig.

La henne være med å kjøpe bedøvelsesproduktene, og snakk entusiastisk om dette. La henne selv velge hvilke voksne som skal følge henne, kanskje det er en onkel eller bestemor som hun liker ekstra godt, og som kan ta henne på cafe etterpå eller noe slik?. Finner dere en sykepleier eller lege hun er fortrolig med, be denne om å ta alle nødvendige prøver, selv om de skal til andre steder / institusjoner. Blodprøver kan sendes, eller dere kan bringe dem selv.

Men snakk med henne, beklag og unnskyld dypt og inderlig overtrampet som skjedde, og si at det ikke skal foregå å den måten mer.

[Gjest ikke hygglig]

Har egentlig ikke noe godt svar. Har en datter som tar mye prøver om dagen og årene hennes er helt utrolig vanskelige å finne. Forrige gang var det ei skikkelig buldre av en dame som skulle stikke, og da hun ikke fant noe på første stikk dreide hun nåla og stakk og stakk som besatt. Nå har vi et skikkelig problem. Det verste var at dette var på en barnepoliklinikk. Barn burde få litt mer empatiske folk til å stikke.

[pekkaline]

Jeg vil foreslå kremer osv som de andre sier. Hjelper det lite så finnes det terapi som kan hjelpe. Tft. eller otft (søk på nett)

Jeg selv ble holdt av flere leger da jeg måtte sy noe på en finger. Jeg ble hysterisk da min far ikke fikk lov å være hos meg. Han ble sendt på venteværelset! To leger holdt mitt hode, en lege i hvert av beina og to leger holdt hånden som en annen lege sydde. Jeg var virkelig sint og vill og sterk, og jeg var 5år. Dette glemmer jeg aldri, det var en forferdelig opplevelse. Så jeg ber dere, ikke tving på henne slikt, få orden på frykten først.

[Gjest Jackoline]

Jeg vil foreslå kremer osv som de andre sier. Hjelper det lite så finnes det terapi som kan hjelpe. Tft. eller otft (søk på nett)

Jeg selv ble holdt av flere leger da jeg måtte sy noe på en finger. Jeg ble hysterisk da min far ikke fikk lov å være hos meg. Han ble sendt på venteværelset! To leger holdt mitt hode, en lege i hvert av beina og to leger holdt hånden som en annen lege sydde. Jeg var virkelig sint og vill og sterk, og jeg var 5år. Dette glemmer jeg aldri, det var en forferdelig opplevelse. Så jeg ber dere, ikke tving på henne slikt, få orden på frykten først.

Sorry til trådstarter, men du pekkaline, kommer du på?

[Elisabeth Holmen Berg, diabetessykepleier]

Hei!

Det var nok en vanskelig situasjon når blodsukkeret skulle måles hos legen. Dersom barnet har diabetes innebærer det jo en hel del blodsukkermåling og også injeksjoner. Egenmåling av blodsukker oppleves ofte som mindre smertefullt enn når andre gjør det, og stikkepennen kan stilles slik at den ikke stikker så dypt. Det er heller ikke nødvendig å stikke i en liten barnefinger hver gang. Alternative stikkesteder er f.eks. andre steder i håndflaten. For å unngår for mange injeksjoner kan insulinpumpe være et alternativ. Da kan man lokalbedøve instikkstedet for kanylen med Emla-krem før man setter den inn i huden. Barn kan være veldig flinke til å tilpasse seg en ny situasjon, men selvfølgelig kan det ligge vonde erfaringer bak som kompliserer situasjonen. Jeg tror det er viktig å overlate opplæringen av både barnet og dere til ekspertene dere vil møte på barneavdelingen på sykehuset. De har personale som har møtt tilsvarende situasjoner mange ganger før. Det er viktig at ikke dere voksne får panikk, slik at dere kan støtte barnet og gi henne trygghet. Med vennlig hilsen Elisabeth