Utdannelse, 23/5-regelen og midlertidig ufør

[Gjest Shira :o)]

Jeg har vært midlertig ufør i 2 år nå, og kommer mest sannsynlig til og være det i 1 år til.

Jeg har lyst og jobbe mot studiekompetanse, som jeg ikke har pga sykdom (og friår pga barn)

Jeg har til nå tatt 3 fag, og vil starte på det fjerde. Så evnt starte på voksenopplæring om ett års tid, og fullføre de to siste fagene.

Må jeg ta hele pakka? Gå ett fullt vidergåendes skoleløp? Eller har jeg muligheter for og komme inn under 23/5-regelen? Teller disse årene som sykemeldt, under rehabilitering og midlertig ufør, til noe som helst?

Jeg har lest den 23/5-regelen, men kan ikke finne noe svar på dette. 2 år er greitt, for da hadde jeg guttungen hjemme, det teller som poeng. Han begynte så i barnehage.

Det jeg ønsker er jo at jeg kan ta generell studiekompetanse ved og ta de 6 fagene som kreves der (under 23/5-regelen). Kan jeg det? Noen som kan dette her?

Målet mitt er og få studiekompetanse og ta det videre fra der. Jeg skal innrømme at det frister lite og begynne på vidergåendes på vanlig måte, mye også pga helsa. Jeg må rett og slett ta små steg fram til målet.

[Gjest Majja Kr.]

sykdom teller ikke under den regelen såvidt jeg vet.

[Gjest Shira :o)]

sykdom teller ikke under den regelen såvidt jeg vet.

Det ser slik ut ja, at den ikke teller. Litt trist i grunnen om at det og være hjemme med barn skal telle, men det og være hjemme med sin helse, ikke skal telle.

[petter smart]

[quote name=Shira )' timestamp='1182610846' post='3632919]

Det ser slik ut ja, at den ikke teller. Litt trist i grunnen om at det og være hjemme med barn skal telle, men det og være hjemme med sin helse, ikke skal telle.

23/5 står jo for 23 år og 5 års praksis. Hvilken praksis er det å være sykemeldt?

[Gjest Majja Kr.]

[quote name=Shira )' timestamp='1182610846' post='3632919]

Det ser slik ut ja, at den ikke teller. Litt trist i grunnen om at det og være hjemme med barn skal telle, men det og være hjemme med sin helse, ikke skal telle.

mangler du alle 3 årene? Jeg manglet bare 6 fag da jeg gikk ut av videregående, pga sykdom. Først nå flere år etterpå får jeg tatt de siste to, så jeg blir 26 år når jeg begynner på høyskole til neste år, men det er verdt det

Gått på vgs, fra fulltid til bare et par fag, fra jeg var 16 til jeg var 25 hehe, minus da jeg var 20 og 21 da var jeg for syk.

Er så glad for at det blir bra til slutt :-)

Litt bittert, men overlever.:-)

Noe som er en smule urettferdig er dette systemet med "primær vitnemål, og sekundær vitnemål"

Greit nok at jeg har alderspoengene, men karakterene mine hadde vært MYE bedre om jeg ikke hadde vært syk da jeg gikk på vgs, så i tillegg straffes jeg med dårligere karakter OG jeg går under sekunder vitnemål der det er mye høyere poengsum for å komme inn på høyskolen. arg!

[Gjest Shira :o)]

23/5 står jo for 23 år og 5 års praksis. Hvilken praksis er det å være sykemeldt?

Jeg ser poenget ditt. Det er også praksis og være hjemme med barn. Jeg er hjemme med meg selv, bruker dagene på og bli bedre, til behandling, til og kunne finne svar på hva som er galt med kroppen, og fikse kroppen.

Faktisk var det mye enklere og gå hjemme med guttungen. Da fikk jeg poeng.

Ser du mitt poeng her?

[Gjest Shira :o)]

mangler du alle 3 årene? Jeg manglet bare 6 fag da jeg gikk ut av videregående, pga sykdom. Først nå flere år etterpå får jeg tatt de siste to, så jeg blir 26 år når jeg begynner på høyskole til neste år, men det er verdt det

Gått på vgs, fra fulltid til bare et par fag, fra jeg var 16 til jeg var 25 hehe, minus da jeg var 20 og 21 da var jeg for syk.

Er så glad for at det blir bra til slutt :-)

Litt bittert, men overlever.:-)

Noe som er en smule urettferdig er dette systemet med "primær vitnemål, og sekundær vitnemål"

Greit nok at jeg har alderspoengene, men karakterene mine hadde vært MYE bedre om jeg ikke hadde vært syk da jeg gikk på vgs, så i tillegg straffes jeg med dårligere karakter OG jeg går under sekunder vitnemål der det er mye høyere poengsum for å komme inn på høyskolen. arg!

Det er ikke bare bare og bli syk og ramle utenfor nei.

Jeg har fullført GK Formgiving. Det tok jeg på vanlig skole.

Har også tatt privantisteksamen i Engelsk, Samfunnslære og Nyere Historie. Så jeg har jo noe, men langt fra de 3 årene, som blir 90 timer til sammen.

Jeg skal nå ta naturfag, så får jeg heller bare jobbe jevnt og trutt med diverse fag til jeg når målet. Evnt rett og slett begynne på skole. Problemet blir at jeg ikke vil klare noe 100 % de første årene. En mulig er jo og jobbe, og på den måten sakte men sikkert få nok til praksispoengene.

[pampen]

Dersom du får alle de fagene man trenger med 23/5 regelen så kan du jo prøve å søke opptak på særskilt grunnlag. Da må du legge ved attester fra lege etc. på at du har vært syk.

Ev. så vet ikke jeg når du har tenkt deg inn på høgere utdanning, men jeg vet at det kommer en oppmykning av 23/5 regelen fremover. Om du gidder å vente til neste uke så kan jeg sjekke:)

[Gjest Shira :o)]

Dersom du får alle de fagene man trenger med 23/5 regelen så kan du jo prøve å søke opptak på særskilt grunnlag. Da må du legge ved attester fra lege etc. på at du har vært syk.

Ev. så vet ikke jeg når du har tenkt deg inn på høgere utdanning, men jeg vet at det kommer en oppmykning av 23/5 regelen fremover. Om du gidder å vente til neste uke så kan jeg sjekke:)

Jeg venter gladelig )

Jeg vet jo enda ikke helt hva jeg vil, smaker litt på de drømmene og målene enda. Vernepleier har jeg tenkt mye på, og er ett aktuelt studium med tanke på boplass og lysten til og utdanne seg som det.

Jeg kommer nok uansett til å jobbe frem mot det og ha de fagene som 23/5-regelen krever, så får jeg ta det fra der.

[Gjest Majja Kr.]

[quote name=Shira )' timestamp='1182616436' post='3632940]

Jeg venter gladelig )

Jeg vet jo enda ikke helt hva jeg vil, smaker litt på de drømmene og målene enda. Vernepleier har jeg tenkt mye på, og er ett aktuelt studium med tanke på boplass og lysten til og utdanne seg som det.

Jeg kommer nok uansett til å jobbe frem mot det og ha de fagene som 23/5-regelen krever, så får jeg ta det fra der.

vernepleier er det jeg også har tenkt å ta

[pampen]

[quote name=Shira )' timestamp='1182616436' post='3632940]

Jeg venter gladelig )

Jeg vet jo enda ikke helt hva jeg vil, smaker litt på de drømmene og målene enda. Vernepleier har jeg tenkt mye på, og er ett aktuelt studium med tanke på boplass og lysten til og utdanne seg som det.

Jeg kommer nok uansett til å jobbe frem mot det og ha de fagene som 23/5-regelen krever, så får jeg ta det fra der.

Jeg tar det studiet for tiden, og kan sikkert svare deg på det du lurer på omd et og. Må bare bli ferdig med det som skjer i helga først:)

[Gjest Shira :o)]

Jeg tar det studiet for tiden, og kan sikkert svare deg på det du lurer på omd et og. Må bare bli ferdig med det som skjer i helga først:)

Så spennendes. Gjør deg ferdig du, vi snakkes jo vi )

[Gjest Shira :o)]

vernepleier er det jeg også har tenkt å ta

Jeg har hatt lyst til det i mange år. Virker som ett spennendes studium.

[Gjest Majja Kr.]

[quote name=Shira )' timestamp='1182617589' post='3632945]

Jeg har hatt lyst til det i mange år. Virker som ett spennendes studium.

samme her, har tenkt på det siden jeg var 19

bare ikke fått muligheten før nå (til neste år)

så er veldig glad, at endelig snart, skal det skje. Om jeg kommer inn da.

[petter smart]

[quote name=Shira )' timestamp='1182615389' post='3632935]

Jeg ser poenget ditt. Det er også praksis og være hjemme med barn. Jeg er hjemme med meg selv, bruker dagene på og bli bedre, til behandling, til og kunne finne svar på hva som er galt med kroppen, og fikse kroppen.

Faktisk var det mye enklere og gå hjemme med guttungen. Da fikk jeg poeng.

Ser du mitt poeng her?

Personlig synes jeg det er litt tynt å få poeng for å være hjemme med barn også, men det er jo så i vinden å få både pensjonspoeng++ for barnepass så det er vel ikke rart.

[Gjest Shira :o)]

Personlig synes jeg det er litt tynt å få poeng for å være hjemme med barn også, men det er jo så i vinden å få både pensjonspoeng++ for barnepass så det er vel ikke rart.

Det er jo en annen debatt, med hva man skal få med hjemmeværendes barn.

Det jeg mener og tenker på er at NAV hele tiden snakker om at jeg skal ut i arbeid og jeg skal få meg en utdannelse. Nøkkelen er er jo at jeg da kan jobbe med noe som lar seg kombinere med kronisk sykdom.

Jeg vil ikke være ufør jeg! Jeg vil gjerne jobbe, men om jeg må ta en tung fysisk jobb, som ofte er en jobb man kan få uten utdannelse, er faren stor for at kroppen ikke klarer det, og jeg vil bli ufør igjen. Noe jeg ikke vil, NAV ikke vil, og jeg går ut i fra at du ikke vil? Ingen er tjent med at jeg skal heve trygd om jeg ikke må. Så her må det tilrettelegges. Skal jeg gå vanlig skoleløp som andre starter på som 16-åring, vil jeg bruke lang tid på det, og det er fort at det blir for mye. Skal NAV da støtte meg under hele dette løpet? Og klarer jeg og holde motet oppe og viljen til å fortsette?

Eller kan jeg ta skolefag, de 6 fagene som kreves innenfor 23/5-regelen, og så bruke noen år på en utdannelse, i ett yrke jeg kan klare og jobbe i, og gjøre en god jobb?

Nei jeg kan ikke det, siden jeg ble syk. Hadde jeg hatt guttungen hjemme de årene, så ja da kunne jeg. Nå er jeg inne på dette barnepass igjen, men ser vi bort i fra det, bør man ikke kunne legge til rett for at vi som er midlertig ufør, kan få oss en utdannelse, så bra som mulig? Kan hjemmeværendes mødre få det, eller de som har jobbet i kassen på Rimi få det, ja da vil jeg også. (jeg mener ikke at butikkjobb er en dårlig jobb, men det har lite med skolefag å gjøre, og jeg ville ikke klart en slik jobb i mange år med min sykdom)

Det snakkes mye om at vi som er trygdet skal i arbeid, da bør det være like enkelt for oss som kassedamen på Rimi, som har praksispoeng via jobben. Vi er jo like godt rustet siden vi begge sitter med de 6 fagene som trengs.

De fagene er også enkle og ta hver for seg, og kan kombineres med en midl. ufør. På samme måte som folk i arbeidslivet kan ta dem, og få seg utdannelse og bedre utsikter til jobb.

Jeg kommer uansett til å jobbe meg fremover, for jeg har viljen til det, men mange mister fort pågangsmotet,de må ta 90 timer med fag (3 år vgs), men naboen kan ta 35 timer, siden den jobbet med noe som har null med utdannelse og gjøre. For det er en jobb å være syk, og en jobb for å bli bedre. Jeg har ikke hvilt på lauvbærene alle disse årene.

Ble langt dette, men jeg brenner litt for at man ikke skal ramle sammen, men holde motet oppe og se muligheten, og finne løsninger som kan få meg i arbeid, som jeg kan klare, og gjøre en nytte for meg. )