Gjest fortvilet jente27 Skrevet 25. juni 2007 Del Skrevet 25. juni 2007 Jeg sliter med moderat depresjon, angst og tvangstanker. Jeg føler at det er så vanskelig å fortelle helsepersonell hvordan jeg har det. Jeg har en følelse av at det er enklere hvis jeg hadde vært selvdestruktiv, feks kuttet meg opp, tatt en overdose, truet med selvmord etc. Men jeg finnes ikke selvdestruktiv. jeg er dypt fortvilet men har heller ikke lyst til å ta mitt liv- jeg orker bare ikke å leve som dette lenger. Hvordan kan jeg fortelle helsepersonell hvordan angsten og tvangstankene og depresjonen ødelegger hverdagen min- når jeg ikke gjør selvdestruktive ting? Vil de tro meg? Kan jeg være dypt deprimert uten å ha selvmordstanker/planer? 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
rose23 Skrevet 25. juni 2007 Del Skrevet 25. juni 2007 Skader du deg, blir det ofte selvskadingen som kommer i fokus og ikke jvordan du har det.... 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest trist jente Skrevet 25. juni 2007 Del Skrevet 25. juni 2007 skjønner godt at du kan bli fortvilet over å oppleve at ingen forstår hvor vanskelig du har det. men jeg tror absolutt ikke løsningen ligger i å bli selvdestruktiv!! Selvdestruktivatferd er ofte et rop om hjelp når man ikke ser noen annen løsning, men en annen måte helsepersonell kan se det på er at man er ute etter oppmerksomhet og da får du ikke den hjelpen du trenger! Jeg ville fortalt behandleren min det du forteller her jeg. Mye kan sies med ord... 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
frosken Skrevet 25. juni 2007 Del Skrevet 25. juni 2007 Det er sannsynlig at helsepersonell vil tro deg. Gjør et forsøk på å formidle hvordan du har det :-) 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest fortvilet jente27 Skrevet 25. juni 2007 Del Skrevet 25. juni 2007 Det er sannsynlig at helsepersonell vil tro deg. Gjør et forsøk på å formidle hvordan du har det :-) Jeg har gjort så mange forsøkt, og bare hørt " ja og ha", i min desperasjon lurer jeg på om en selvmordstrussel hadde hjulpet for at de skal forstå at jeg blir sprø av å ha det sånn Det burde jo ikke være sånn da...... 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
frosken Skrevet 25. juni 2007 Del Skrevet 25. juni 2007 Jeg har gjort så mange forsøkt, og bare hørt " ja og ha", i min desperasjon lurer jeg på om en selvmordstrussel hadde hjulpet for at de skal forstå at jeg blir sprø av å ha det sånn Det burde jo ikke være sånn da...... Men hva ønsker du at helsevesenet skal gjøre for deg? Hvilke tiltak tror du ville ha hjulpet som ikke er igangsatt ? Dersom du ikke får uttrykt tydelig nok følelsen av å ikke blit "sett og hørt", så kanskje det kan hjelpe å skrive et brev slik at dette brevet kan bli utgangspunkt for en oppklarende samtale. 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest trist jente Skrevet 25. juni 2007 Del Skrevet 25. juni 2007 Det er sannsynlig at helsepersonell vil tro deg. Gjør et forsøk på å formidle hvordan du har det :-) jeg må bare gjenta at jeg absolutt ikke tror det er veien for å få hjelp. du kan bli stemplet som ute etter oppmerksomhet. detkan hende at de bare tenker du har det vanskelig hvis du gjør sånne ting og derfor ikke bryr seg når du ikke gjør det. en selvmordstrusser tror jeg blir tatt som en trussel. men du hvis fra ditt innerste hvor fortvilet du er. og hvis du virkelig tenker på å ta livet ditt så fortelle det men ikke som en trussel. da "bruker" du det påå en måte opp.. og når det virkelig gjelder tar de det som kun en trussel.. jeg ville fortalt og vist min fortvilelse! 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest trist jente Skrevet 25. juni 2007 Del Skrevet 25. juni 2007 Men hva ønsker du at helsevesenet skal gjøre for deg? Hvilke tiltak tror du ville ha hjulpet som ikke er igangsatt ? Dersom du ikke får uttrykt tydelig nok følelsen av å ikke blit "sett og hørt", så kanskje det kan hjelpe å skrive et brev slik at dette brevet kan bli utgangspunkt for en oppklarende samtale. jeg holder på å snakke. skjønner at du har forsøkt og forsøkt. men en kunstig trussel eller forsøk er ikke riktig. og du kan tape på det i lengden. de skal jo måtte tro deg når du forteller. kanskje hvis du er litt dramatisk og spiller på det istedet. gjør alt for at de skal forstå. men ikke gjør "falske" ting og hvis du begynner med selvskading er det veldig lett å bli hekta. 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest Jente31 Skrevet 26. juni 2007 Del Skrevet 26. juni 2007 Hei, jeg føler med deg. Jeg har i flere år hatt det på samme måte. Man kan være deprimert uten å ha negative tanker og/eller være selvdestruktiv. Jeg trodde ikke det var mulig at _jeg_ var deprimert. Det tok lang tid å forstå det. Jeg synes du skal si det akkurat som det er, til helsepersonell. De er der for å hjelpe deg. Fortell det du forteller her også. Kansje vil det å skrive et brev, hjelpe deg? 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Orio Skrevet 26. juni 2007 Del Skrevet 26. juni 2007 Å bli selvdestruktiv er ingen løsning på noe som helst, det bare gir deg et nytt problem. Du blir "avhengig" av selvskading, og det blir den måten du viser/"bekrefter" overfor deg selv og andre at du har det forferdelig. Du lurer på hvordan du skal fortelle behandleren din hvor mye du sliter, hvor vanskelig hverdagen din er. Har du klart å "fortelle" det til deg selv? Prøvd å sette ord på det du vil si, prøvd å finne konkrete situasjoner og eksempler du kan ta opp? 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.