Skal jeg være sur eller skal jeg skrive til han

[Gjest følte meg skuffet]

Jeg skrev for noen dager siden om hvor skuffet jeg var over en venn som ikke svarte meg da jeg ba han lese over to sider for meg, og det selvom jeg hadde lest og hjulpet han med masteroppgave før han dro på et utenlandsopphold.

Nå er det en uke og han har fremdeles ikke svart. Han må ha glemt det, eller rett og slett ikke giddet. I går traff jeg felles kjente og jeg har veldig lyst å skrive en mail til han og fortelle litt om det møtet.

Jeg er så usikker. Skal jeg tilgi han denne gangen, og så aldri mer? Skal jeg nevne siste mail eller late som ingenting? Skal jeg spørre han når han kommer hjem og om vi skal treffes eller skal jeg være sur (jeg skal selv utenlands så det er ikke lett å si om vi krysser hverandre her hjemme)?

Føler meg kanskje litt brukt, men jeg anser han som god venn og er glad i han. Har alltid tenkt at det var vice versa.

[jubalong70]

Du skal ta kontakt med ham og på en pen måte spørre om han har hatt mulighet til å lese det du sendte over. Si at du forstår hvis han føler han ikke har tid (selv om du kanskje ikke gjør det), og presiser at du vil sette stor pris på hans kommentarer.

Hører du fremdeles ingenting etter det, så lar du saken fare.

[Gjest følte meg skuffet]

Du skal ta kontakt med ham og på en pen måte spørre om han har hatt mulighet til å lese det du sendte over. Si at du forstår hvis han føler han ikke har tid (selv om du kanskje ikke gjør det), og presiser at du vil sette stor pris på hans kommentarer.

Hører du fremdeles ingenting etter det, så lar du saken fare.

Takk for et godt svar. Jeg har fulgt dine råd og skrevet en mail. Så får jeg se om det venter en mail på meg når jeg våkner. Hvis ikke jeg får svar i løpet av de nærmeste dagene blir jeg sur Hvis jeg får svar blir jeg kjempeglad og tilgir han:)

[jubalong70]

Takk for et godt svar. Jeg har fulgt dine råd og skrevet en mail. Så får jeg se om det venter en mail på meg når jeg våkner. Hvis ikke jeg får svar i løpet av de nærmeste dagene blir jeg sur Hvis jeg får svar blir jeg kjempeglad og tilgir han:)

Du har i alle fall lov til å være veldig skuffet hvis du ikke får svar, ja. Han bør i alle fall si i fra hvis han ikke vil/har anledning til å lese det.

[Orio]

Det minst konstruktive er å være sur. Dessuten risikerer du å miste en venn du setter pris på.

[Gjest følte meg skuffet]

Du har i alle fall lov til å være veldig skuffet hvis du ikke får svar, ja. Han bør i alle fall si i fra hvis han ikke vil/har anledning til å lese det.

Jeg har fremdeles ikke fått svar, og han er langt i øst så det er langt utpå dagen. Jeg vet at han har lest mailen. Det jeg vet også er at han sannsynligvis prøver å komme seg hjem siden faren hans er døende. Jeg synes han kunne skrevet en kort melding om det siden han ikke vet hva jeg vet, men jeg kan ikke være sur på han fordi han ikke tenker på å lese noe for meg.

Jeg har vist lenge at faren hans er alvorlig syk, og jeg snakket i han mot å dra likevel fordi han aldri kunne vite hvor lang tid det ville ta. Så fikk han ta det som det kom. Nå vet jeg at tilstanden til hans far har forverret seg igjen

Hvordan i alle dager skal jeg forholde meg til dette her? Menn er menn, og han er den han er. Han er en person som jeg er veldig glad i. Det var bare helt tilfeldig at jeg oppdaget at hans far er så dårlig nå, og han kunne svart meg siden jeg alltid spør i mailene hvordan det går med hans far. Jeg har truffet foreldrene hans og hans søster, men jeg har ikke kontakt med dem.

Jeg synes kanskje først og fremst grusomt synd på han nå, men trenger han å gjøre meg så bekymret.

[Lillemus]

Jeg har fremdeles ikke fått svar, og han er langt i øst så det er langt utpå dagen. Jeg vet at han har lest mailen. Det jeg vet også er at han sannsynligvis prøver å komme seg hjem siden faren hans er døende. Jeg synes han kunne skrevet en kort melding om det siden han ikke vet hva jeg vet, men jeg kan ikke være sur på han fordi han ikke tenker på å lese noe for meg.

Jeg har vist lenge at faren hans er alvorlig syk, og jeg snakket i han mot å dra likevel fordi han aldri kunne vite hvor lang tid det ville ta. Så fikk han ta det som det kom. Nå vet jeg at tilstanden til hans far har forverret seg igjen

Hvordan i alle dager skal jeg forholde meg til dette her? Menn er menn, og han er den han er. Han er en person som jeg er veldig glad i. Det var bare helt tilfeldig at jeg oppdaget at hans far er så dårlig nå, og han kunne svart meg siden jeg alltid spør i mailene hvordan det går med hans far. Jeg har truffet foreldrene hans og hans søster, men jeg har ikke kontakt med dem.

Jeg synes kanskje først og fremst grusomt synd på han nå, men trenger han å gjøre meg så bekymret.

Unnskyld meg - men mannen er på vei hjem til sin døende far og du er sur fordi du ikke får svar på en mail!?

[morsan]

Unnskyld meg - men mannen er på vei hjem til sin døende far og du er sur fordi du ikke får svar på en mail!?

Først meg selv og så meg selv og så meg selv, og SÅ kanskje min neste - hvis det er til mitt eget beste!

[jubalong70]

Jeg har fremdeles ikke fått svar, og han er langt i øst så det er langt utpå dagen. Jeg vet at han har lest mailen. Det jeg vet også er at han sannsynligvis prøver å komme seg hjem siden faren hans er døende. Jeg synes han kunne skrevet en kort melding om det siden han ikke vet hva jeg vet, men jeg kan ikke være sur på han fordi han ikke tenker på å lese noe for meg.

Jeg har vist lenge at faren hans er alvorlig syk, og jeg snakket i han mot å dra likevel fordi han aldri kunne vite hvor lang tid det ville ta. Så fikk han ta det som det kom. Nå vet jeg at tilstanden til hans far har forverret seg igjen

Hvordan i alle dager skal jeg forholde meg til dette her? Menn er menn, og han er den han er. Han er en person som jeg er veldig glad i. Det var bare helt tilfeldig at jeg oppdaget at hans far er så dårlig nå, og han kunne svart meg siden jeg alltid spør i mailene hvordan det går med hans far. Jeg har truffet foreldrene hans og hans søster, men jeg har ikke kontakt med dem.

Jeg synes kanskje først og fremst grusomt synd på han nå, men trenger han å gjøre meg så bekymret.

Jeg skjønner at du gjerne vil ha svar, men hvis han jobber hardt med å komme seg hjem så skjønner jeg veldig godt at han ikke prioriterer deg akkurat nå.

Når han har kommet hjem, og ikke er midt oppi sykdom og/eller død kan du jo fortelle ham at du ble lei deg. Og så lar du det hele bare være.

Det er en liten detalj som et ikke er verdt å ofre et godt vennskap over.

[Lillemus]

Først meg selv og så meg selv og så meg selv, og SÅ kanskje min neste - hvis det er til mitt eget beste!

Bra det er flere som er enige med meg... Selvfølgelig er det normal folkeskikk å svare på en henvendelse, men som i dette tilfellet så hender det jo at man faktisk - av ulike grunner - ikke er i stand til det psykisk eller fysisk!

Om en av mine nære og kjære hadde ligget for døden så hadde jeg gitt blankt f*** i en slik henvendelse som trådstarter kommer med, det er jeg temmelig sikker på. Da hadde jeg sikkert bedt vedkommende å be noen andre om råd dersom jeg i det hele tatt hadde vært i stand til å svare.

[Gjest togli]

Jeg har fremdeles ikke fått svar, og han er langt i øst så det er langt utpå dagen. Jeg vet at han har lest mailen. Det jeg vet også er at han sannsynligvis prøver å komme seg hjem siden faren hans er døende. Jeg synes han kunne skrevet en kort melding om det siden han ikke vet hva jeg vet, men jeg kan ikke være sur på han fordi han ikke tenker på å lese noe for meg.

Jeg har vist lenge at faren hans er alvorlig syk, og jeg snakket i han mot å dra likevel fordi han aldri kunne vite hvor lang tid det ville ta. Så fikk han ta det som det kom. Nå vet jeg at tilstanden til hans far har forverret seg igjen

Hvordan i alle dager skal jeg forholde meg til dette her? Menn er menn, og han er den han er. Han er en person som jeg er veldig glad i. Det var bare helt tilfeldig at jeg oppdaget at hans far er så dårlig nå, og han kunne svart meg siden jeg alltid spør i mailene hvordan det går med hans far. Jeg har truffet foreldrene hans og hans søster, men jeg har ikke kontakt med dem.

Jeg synes kanskje først og fremst grusomt synd på han nå, men trenger han å gjøre meg så bekymret.

Ojsann, når faren hans ligger for døden, skjønner jeg godt at han har andre tanker i hodet enn å svare deg!!

Nå er det du som må støtte han og ikke legge sten til byrden ved å klage på hans forglemmelse...

[Gjest mij]

Jeg har fremdeles ikke fått svar, og han er langt i øst så det er langt utpå dagen. Jeg vet at han har lest mailen. Det jeg vet også er at han sannsynligvis prøver å komme seg hjem siden faren hans er døende. Jeg synes han kunne skrevet en kort melding om det siden han ikke vet hva jeg vet, men jeg kan ikke være sur på han fordi han ikke tenker på å lese noe for meg.

Jeg har vist lenge at faren hans er alvorlig syk, og jeg snakket i han mot å dra likevel fordi han aldri kunne vite hvor lang tid det ville ta. Så fikk han ta det som det kom. Nå vet jeg at tilstanden til hans far har forverret seg igjen

Hvordan i alle dager skal jeg forholde meg til dette her? Menn er menn, og han er den han er. Han er en person som jeg er veldig glad i. Det var bare helt tilfeldig at jeg oppdaget at hans far er så dårlig nå, og han kunne svart meg siden jeg alltid spør i mailene hvordan det går med hans far. Jeg har truffet foreldrene hans og hans søster, men jeg har ikke kontakt med dem.

Jeg synes kanskje først og fremst grusomt synd på han nå, men trenger han å gjøre meg så bekymret.

jeg synes du høres svært krevende og slitsom ut.

[morsan]

Bra det er flere som er enige med meg... Selvfølgelig er det normal folkeskikk å svare på en henvendelse, men som i dette tilfellet så hender det jo at man faktisk - av ulike grunner - ikke er i stand til det psykisk eller fysisk!

Om en av mine nære og kjære hadde ligget for døden så hadde jeg gitt blankt f*** i en slik henvendelse som trådstarter kommer med, det er jeg temmelig sikker på. Da hadde jeg sikkert bedt vedkommende å be noen andre om råd dersom jeg i det hele tatt hadde vært i stand til å svare.

Enig!

Og hvordan kan trådstarter være så sikker på at vedkommende HAR lest mailen? Nå hadde vi ikke mail dengangen min far lå for døden, men jeg kan vanskleig se for meg at jeg hadde brukt tid på å finne nettkafe og logge meg på og lese mailer!!! :-( (Forstod det som om denne personen var på utenlandstur, ref det som sies om tidssoner)

[Gjest følte meg skuffet]

Bra det er flere som er enige med meg... Selvfølgelig er det normal folkeskikk å svare på en henvendelse, men som i dette tilfellet så hender det jo at man faktisk - av ulike grunner - ikke er i stand til det psykisk eller fysisk!

Om en av mine nære og kjære hadde ligget for døden så hadde jeg gitt blankt f*** i en slik henvendelse som trådstarter kommer med, det er jeg temmelig sikker på. Da hadde jeg sikkert bedt vedkommende å be noen andre om råd dersom jeg i det hele tatt hadde vært i stand til å svare.

Du aner ikke hva du plaprer om. Ikke har du fulgt med på diskusjonen, og i øyeblikket er jeg så stressa at jeg gir blaffen i dine nære og kjære. du kan umulig være så fullkommen.

[Gjest følte meg skuffet]

Jeg skjønner at du gjerne vil ha svar, men hvis han jobber hardt med å komme seg hjem så skjønner jeg veldig godt at han ikke prioriterer deg akkurat nå.

Når han har kommet hjem, og ikke er midt oppi sykdom og/eller død kan du jo fortelle ham at du ble lei deg. Og så lar du det hele bare være.

Det er en liten detalj som et ikke er verdt å ofre et godt vennskap over.

Jeg er enig med deg, men jeg er bare stressa og det er så vondt å vite han så langt unna helt alene. Jeg skulle bare ønske at jeg kunne hjelpe han.

Jeg gir blaffen i det som han skulle lese for meg. Det er hans vennskap jeg bryr meg om

[Gjest følte meg skuffet]

Enig!

Og hvordan kan trådstarter være så sikker på at vedkommende HAR lest mailen? Nå hadde vi ikke mail dengangen min far lå for døden, men jeg kan vanskleig se for meg at jeg hadde brukt tid på å finne nettkafe og logge meg på og lese mailer!!! :-( (Forstod det som om denne personen var på utenlandstur, ref det som sies om tidssoner)

Du er så overfladisk at jeg blir kvalm. Sjekk svarene som jeg fikk i siste uke.

[Gjest følte meg skuffet]

jeg synes du høres svært krevende og slitsom ut.

ikke alt er som det synes.

[morsan]

Du er så overfladisk at jeg blir kvalm. Sjekk svarene som jeg fikk i siste uke.

Legg inn link til det du skrev forrige uke da, for søren! Du kan da vel ikke vente at folk hele tiden skal være 100% oppdtaerte på din sak hele tiden?

[morsan]

Du er så overfladisk at jeg blir kvalm. Sjekk svarene som jeg fikk i siste uke.

Nå har jeg faktisk klikket meg tilbake og lest tråden. Hadde jeg sett den og hadde jeg giddet å svare deg da, så hadde du ikke fått sympati fordi en person på jobbreise utenlands i tre dager ikke har hatt anledning til å svare noen på en sak av privat karakter. Det er ofte fryktelig travelt å være på utenlandsreise med jobb, og man må ofte skyve alt annet til sides.

Du fremstår som ekstremt selvopptatt: Hvorfor svarer han ikke _meg_ innen tre dager selv om han er på utenlandstur? *wah wah wah* Og nå: Hvorfor mailer han ikke _meg_ om at faren hans ligger for døden - han vet jo ikke at jeg allerede vet det? *wah wah wah* Hvorfor tenker han ikke på andre enn seg selv når han er i utlandet og må komme seg hjem til en døende far? *wah wah wah*

Dette understrekes bare enda tydeligere av at du kaller folk som har en større forståelse for hans situasjon enn det du tydeligvis har for 'overfladisk'. MAKAN!

[Gjest Elextra]

Nå har jeg faktisk klikket meg tilbake og lest tråden. Hadde jeg sett den og hadde jeg giddet å svare deg da, så hadde du ikke fått sympati fordi en person på jobbreise utenlands i tre dager ikke har hatt anledning til å svare noen på en sak av privat karakter. Det er ofte fryktelig travelt å være på utenlandsreise med jobb, og man må ofte skyve alt annet til sides.

Du fremstår som ekstremt selvopptatt: Hvorfor svarer han ikke _meg_ innen tre dager selv om han er på utenlandstur? *wah wah wah* Og nå: Hvorfor mailer han ikke _meg_ om at faren hans ligger for døden - han vet jo ikke at jeg allerede vet det? *wah wah wah* Hvorfor tenker han ikke på andre enn seg selv når han er i utlandet og må komme seg hjem til en døende far? *wah wah wah*

Dette understrekes bare enda tydeligere av at du kaller folk som har en større forståelse for hans situasjon enn det du tydeligvis har for 'overfladisk'. MAKAN!

*fnis* nå fikk du vann på mølla!