Jeg har fått meg advokat...

[Melba1365380968]

Grøss og gru! Jeg har fått meg advokat, og har sendt inn søknad om fri rettshjelp og voldsoffererstatning! Dette er skikkelig skummelt. Jeg har blitt lovt at overgriper ikke skal få vite om denne søknaden, men jeg er redd for hva som vil skje hvis han får vite det!

Jeg skal diskutere med advokaten om jeg skal anmelde han for volden han gjorde mot meg. Jeg må få vite om det er verdt å anmelde det. Jeg er så usikker. Jeg har en sterk følelse av at han har gjort noe alvorlig galt mot meg, men jeg har altfor lenge trodd på hans versjon av virkeligheten om at det var jeg som gjorde alt galt.

Det verste jeg er redd for er at jeg ikke skal bli trodd... Mye av det som skjedde kan jo ikke bevises med håndfaste bevis, det er jo flere år siden det skjedde. Jeg håper allikevel at jeg framstår som troverdig.

Dette er skikkelig vanskelig. Ville bare skrive her for å høre om noen andre har opplevd det samme. Hvordan opplevde dere prosessen med å gjøre volden mot dere offentlig? Var det verdt det?

[orpah]

Hei flott du har fått deg advokat ,håper h*n vil hjelpe deg. I forhold til annmelde var det for meg en selvfølge og helt naturlig.Endel sier at ved å annmelde plasserer de skyld og ansvar der det hører hjemme og føler seg mye lettere. Oslo politiet fortalte at etter voldtektsbølgen kom det mange jenter og anmelde overgrep som hadded skjedd for mange år siden.Som antagelig ikke ville gå noen vei pga mangel på bevis og at det var så lenge siden. Du får velge selv hva som er det rette for deg. Mye av motivasjonen min var og stoppe han fra og gjøre det igjen og at han skulle straffes for det han hadde gjort.

Lykke til uansett.

[Melba1365380968]

Hei flott du har fått deg advokat ,håper h*n vil hjelpe deg. I forhold til annmelde var det for meg en selvfølge og helt naturlig.Endel sier at ved å annmelde plasserer de skyld og ansvar der det hører hjemme og føler seg mye lettere. Oslo politiet fortalte at etter voldtektsbølgen kom det mange jenter og anmelde overgrep som hadded skjedd for mange år siden.Som antagelig ikke ville gå noen vei pga mangel på bevis og at det var så lenge siden. Du får velge selv hva som er det rette for deg. Mye av motivasjonen min var og stoppe han fra og gjøre det igjen og at han skulle straffes for det han hadde gjort.

Lykke til uansett.

Hei, og takk for svar. Jeg tror jeg kommer til å anmelde han. Det fortjener han. Selv om jeg ikke har masse beviser, så har jeg noen! Og jeg har faglig uttalelse fra psykologen min som sier at mine symptomer forklares ut ifra hva han gjorde mot meg. Får håpe den uttalelsen veier nok i denne sammenhengen.

Jeg tror også min troverdighet er høyere enn hans. Han har på en måte gravd sin egen grav i det siste, han har skrevet en del brev som jeg har, og som viser at han er en løgner.

Jeg vil gjerne plassere ansvaret der det hører hjemme. Men jeg er samtidig veldig bekymret for hva han kan finne på når han får vite om dette. Jeg er også skikkelig redd for å eventuelt møte han igjen. Det klarer jeg ikke. Da dropper jeg hele saken. Jeg kan ikke møte han igjen! Jeg er bare så nervøs nå, for i morra skal jeg i møte med advokaten... Og jeg kan ikke begynne å tvile på meg selv igjen nå. Jeg VET at jeg husker rett. Jeg er ikke svak, sånn som han påstår. Jeg VET det, innerst inne.

Skulle så gjerne ønske at alle terapeutene mine ikke har sommerferie, jeg trenger dem virkelig nå. Men samtidig så er det så viktig å få igang den rettslige prosessen, at jeg kan ikke vente til høsten. Jeg slites mellom dette nå - jeg vil ikke gjøre dette alene, samtidig må det gjøres nå pga diverse foreldelsesfrister...

[orpah]

Hei, og takk for svar. Jeg tror jeg kommer til å anmelde han. Det fortjener han. Selv om jeg ikke har masse beviser, så har jeg noen! Og jeg har faglig uttalelse fra psykologen min som sier at mine symptomer forklares ut ifra hva han gjorde mot meg. Får håpe den uttalelsen veier nok i denne sammenhengen.

Jeg tror også min troverdighet er høyere enn hans. Han har på en måte gravd sin egen grav i det siste, han har skrevet en del brev som jeg har, og som viser at han er en løgner.

Jeg vil gjerne plassere ansvaret der det hører hjemme. Men jeg er samtidig veldig bekymret for hva han kan finne på når han får vite om dette. Jeg er også skikkelig redd for å eventuelt møte han igjen. Det klarer jeg ikke. Da dropper jeg hele saken. Jeg kan ikke møte han igjen! Jeg er bare så nervøs nå, for i morra skal jeg i møte med advokaten... Og jeg kan ikke begynne å tvile på meg selv igjen nå. Jeg VET at jeg husker rett. Jeg er ikke svak, sånn som han påstår. Jeg VET det, innerst inne.

Skulle så gjerne ønske at alle terapeutene mine ikke har sommerferie, jeg trenger dem virkelig nå. Men samtidig så er det så viktig å få igang den rettslige prosessen, at jeg kan ikke vente til høsten. Jeg slites mellom dette nå - jeg vil ikke gjøre dette alene, samtidig må det gjøres nå pga diverse foreldelsesfrister...

Tror at når du får møte advokaten din vil du ikke føle deg så alene i denne prosessen.Jeg opplevde ihvertfall min bistandsadvokat som en støtteperson sånn rent psykisk også. I tillegg til at jeg fikk råd og veiledning til det juridiske som jo er jobben hennes.