Når en reagerer ulikt på ting -1

[Gjest prust]

I dag da vi spiste, fikk plutselig gutten min på 8 noe i halsen. Han harket og kremtet, og det var litt ekkelt. Pappaen dunket han i halsen, og alt gikk bra. Vi spurte hva han hadde satt i halsen, og han sa at det var en isbit.

Jeg var bare lettet for at han hadde fått den opp av vrangstrupen, og tenkte ikke si noe mer. Men pappaen ble sint i stemmen og sa trengt: "Sånt noe vil vi ikke ha noe av! Du får ikke lov itl å sitte og ha isbiter i munnen! Det er farlig!"

Og gutten min begynte å grine. Jeg ble forskrekket, og prøvde å dempe utbruddet noe, men det ble liksom så teit at vi skulle diskutere det ved bordet.

[Gjest prust]

Så til saken: For det første syntes jeg det var teit å bli sint. Å ha isbiter i munnen er vel ikke farlig vanligvis, og nå hadde det jo gått bra.... Så jeg er uenig i sak. Men så - hvordan løser en slike ting best, når foreldrene er uenige om hvordan en skal reagere på ting ungene gjør?

Det kan være hvis de søler, hvis de griser med maten, hvis de promper eller raper ved bordet, eller i andre situasjoner. Mannen min er strengere enn meg på noen ting, mens jeg er strengere enn ham på andre ting.

Det i dag, var muligens uttrykk for at mannen min ble redd, og derfor ble sint. Resultatet ble at jeg ble ganske fort ferdig med måltidet, for å si det slik....

[mariaflyfly]

Så til saken: For det første syntes jeg det var teit å bli sint. Å ha isbiter i munnen er vel ikke farlig vanligvis, og nå hadde det jo gått bra.... Så jeg er uenig i sak. Men så - hvordan løser en slike ting best, når foreldrene er uenige om hvordan en skal reagere på ting ungene gjør?

Det kan være hvis de søler, hvis de griser med maten, hvis de promper eller raper ved bordet, eller i andre situasjoner. Mannen min er strengere enn meg på noen ting, mens jeg er strengere enn ham på andre ting.

Det i dag, var muligens uttrykk for at mannen min ble redd, og derfor ble sint. Resultatet ble at jeg ble ganske fort ferdig med måltidet, for å si det slik....

For det første: Mannen din var sikkert like engstelig som deg, og letta over at det gikk bra - dermed reagerer man slik noen ganger.

For det andre: Ikke diskutér foran ungene. Vær enige på grensesetting og back hverandre på det. Promping og raping hører ikke hjemme ved middagsbordet. Punktum.

Mannen din er forresten dust dersom han ikke bad om unnskyldning, for det var virkelig ingenting å bli sint for egentlig,

synes

[Gjest prust]

For det første: Mannen din var sikkert like engstelig som deg, og letta over at det gikk bra - dermed reagerer man slik noen ganger.

For det andre: Ikke diskutér foran ungene. Vær enige på grensesetting og back hverandre på det. Promping og raping hører ikke hjemme ved middagsbordet. Punktum.

Mannen din er forresten dust dersom han ikke bad om unnskyldning, for det var virkelig ingenting å bli sint for egentlig,

synes

Etter litt så sa han: "Det går bra nå!" til gutten. Og da ble jeg trekt! For gutten grein jo ikke fordi han hadde satt den isbiten i halsen, men fordi pappaen hadde blitt sint!

Ja, av og til er han litt dust - men det er sikkert jeg også. Oppførte meg litt rart i kveld jeg også, etter at nøklene dukket opp. Hadde sagt at den som fant dem skulle få en premie, og vi ble enige omat hun på 6 skulle få en ting på Toys R Us i morgen. Men vi skulle også feire nøklenes oppstandelse med en is hver.

[Gjest prust]

For det første: Mannen din var sikkert like engstelig som deg, og letta over at det gikk bra - dermed reagerer man slik noen ganger.

For det andre: Ikke diskutér foran ungene. Vær enige på grensesetting og back hverandre på det. Promping og raping hører ikke hjemme ved middagsbordet. Punktum.

Mannen din er forresten dust dersom han ikke bad om unnskyldning, for det var virkelig ingenting å bli sint for egentlig,

synes

Vi marsjerte ut til frysen, og 6 åringen skulle velge først. Og så var vi tomme for Sandwich-is. KRISE!!!!! Og hun begynte å grine, og ville bare a Sandwich. Lillesøstera valgte en liten tynn saftis - de andre kunne få Båtis. Da hun på 6 bare sutret, tok jeg isen ut av munnen på 3-åringen, stappet den og alle båtisene i frysen igjen og sa at ikke noen fikk is.

Og så gikk jeg ut, gikk meg en halvtimes tur nede på stranda.

Kom tibake med halen mellom beina, og sa unnsyld til ungene. Og de fikk is i skål, med sjokoladesaus.

Uff - noen ganger klusser ting seg så veldig til. Jeg var så velig glad for at nøklene dukket opp, og ble så veldig irritert over at hun ikke kunne være fornøyd med båtis.....

[kaffepiken]

Vi marsjerte ut til frysen, og 6 åringen skulle velge først. Og så var vi tomme for Sandwich-is. KRISE!!!!! Og hun begynte å grine, og ville bare a Sandwich. Lillesøstera valgte en liten tynn saftis - de andre kunne få Båtis. Da hun på 6 bare sutret, tok jeg isen ut av munnen på 3-åringen, stappet den og alle båtisene i frysen igjen og sa at ikke noen fikk is.

Og så gikk jeg ut, gikk meg en halvtimes tur nede på stranda.

Kom tibake med halen mellom beina, og sa unnsyld til ungene. Og de fikk is i skål, med sjokoladesaus.

Uff - noen ganger klusser ting seg så veldig til. Jeg var så velig glad for at nøklene dukket opp, og ble så veldig irritert over at hun ikke kunne være fornøyd med båtis.....

*knegg* Unnskyld at jeg ler litt, det er fordi jeg kjenner meg veldig godt igjen i den is-episoden din.. Jeg blir lett irritert hvis ungene begynner å krangle over sånne ting. Når ungene får is, forventer jeg jo fornøyde og glade barn - ikke kranglende sure unger...

Det er fort gjort å handle før man tenker. Det viktigste er at man er i stand til å reflektere litt over seg selv etterpå så man ikke går i samme fella gang etter gang. :-)

[jubalong70]

Så til saken: For det første syntes jeg det var teit å bli sint. Å ha isbiter i munnen er vel ikke farlig vanligvis, og nå hadde det jo gått bra.... Så jeg er uenig i sak. Men så - hvordan løser en slike ting best, når foreldrene er uenige om hvordan en skal reagere på ting ungene gjør?

Det kan være hvis de søler, hvis de griser med maten, hvis de promper eller raper ved bordet, eller i andre situasjoner. Mannen min er strengere enn meg på noen ting, mens jeg er strengere enn ham på andre ting.

Det i dag, var muligens uttrykk for at mannen min ble redd, og derfor ble sint. Resultatet ble at jeg ble ganske fort ferdig med måltidet, for å si det slik....

Det er vanskelig med slike ting, for man vil jo gjerne gi barnet tilbakemelding på det som har skjedd med en gang.

Det er kanskje lurt å ta en snakk på tomannshånd i ettertid. Da kan du forklare hvorfor du er uenig i det som ble sagt. Sammen kan dere kanskje komme frem til noe som dere så i fellesskap kan presentere for barnet?