Gå til innhold

Er sex virkelig så fint?


Gjest Hvorfor så vanskelig?

Anbefalte innlegg

Gjest Hvorfor så vanskelig?

Min mann og jeg har vært sammen i 10 år, har tre barn sammen. Forholdet vårt er et meget godt vennskaps forhold, betror oss for hverandre og gir hverandre trøst og råd. Jeg er en person som kaller en spade for en spade, og går rett på sak med alt. Han er stille og svarer for det meste ja,eller jeg vet ikke jeg, eller hæ. eller så blir han bare stille. Han er en veldig snill mann og har latt meg bruke masse tid på å finne meg selv, støttet og motivert meg til å prøve meg i nye ting uten å mase. Det er jeg veldig taknemlig for. Men så stopper det der, for vi er to så vidt forskjellige personligheter... fremt til nå nylig har jeg tenkt på det som positivt og utfyllende for et forhold. Siden vi kom sammen kan jeg sikker telle på to hender hvor mange ganger vi har hatt det ok sammen seksuelt.(på 10 år) Helt pyton... nå klarer jeg ikke tanken lenger på å gå til sengs med han, det føles så feil. Feil har det føltes lenge men jeg har bare oversettet og gått med på å tilfredsstille han så har jeg ungått temaet så lenge som mulig. Nå er det sikker 4 mnd. siden sist vi hadde sex sammen, så nå forventes det at noe skal skje. ( han prøver å være øm og god med meg men det føles så overfladisk som om han ikke er til stede bare venter på å tømme seg) Jeg har tygd på noen tanker i det siste; Er sex virkelig noe som skal føles godt eller gir alle bare et inntrykk av det? (da tenker jeg ikke på orgasme, jeg har da en vibrator skal du vite, men følelsene for hverandre?) Har alltid tenkt at vi skulle bli gamle sammen... jeg har ikke savnet sex, for jeg nyter det ikke... men tenk om jeg faktisk ville nytt det om jeg møtte en annen mann? Nå tar jeg med meg ungene å reiser vekk en stund, kanskje svarene ligger der ute? Uansett synes jeg og min mann dette er vondt og vi vet ikke hvordan vi skal løse opp denne floken.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

jancka1365381087

Huff, ja sex er virkelig godt! Her må det da være en alvorlig komunikasjonssvikt?

Du skal reise bort med barna sier du, kansje svaret ligger der ute? Hva mener du med det? Skal du ut å lete etter ny partner?

Nei, jeg tror du gjør dumt i å flykte unna, du må heller finne ut av hva som tenner deg og gjør deg opphisset og kåt!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Huff, ja sex er virkelig godt! Her må det da være en alvorlig komunikasjonssvikt?

Du skal reise bort med barna sier du, kansje svaret ligger der ute? Hva mener du med det? Skal du ut å lete etter ny partner?

Nei, jeg tror du gjør dumt i å flykte unna, du må heller finne ut av hva som tenner deg og gjør deg opphisset og kåt!

For meg er sex noe av det beste jeg kan ha med min kjære. Jeg elsker de gode følelsen av ømmhet og kjærlighet jeg har for han, elsker å føle han hos meg, i meg, huden hans under fingrene og tungen min. Elsker kjærtegnene jeg får av han.

Men... Vi har våre bølgedaler, og i perioder hvor vi kanskje har sex 1 gang i uka, og ømmheten og kjærligheten mellom oss ikke blir utrykt ellers i hverdagen grunnet jobbing, lite tid og stress kan det oppstå vannskeligheter for meg når det kommer til sex. Det kan føles unaturlig, utrykt, og alt blir bare feil. Da har jeg lett for å avslutte alt før det når til sex, legge meg med ryggen til og si god natt. Heldigvis er dette noe som skjer sjeldent, og kreves mye jobbing med komunikasjonen mellom oss for å rette opp i det. For at sex skal føles godt for meg, så må jeg føle meg trygg i hverdagen, elsket, og ikke minst satt pris på. Men dette er problemer jeg har grunnet min oppvekst, som ikke behøves å gå nærmere inn på her.

Du beskriver deres forhold som et sterkt vennskap, kanskje grunnen til din manglene nytelse innen sex ligger nettopp der, at det dere har er et sterkt vennskaps bånd, og ikke et kjærlighetsbånd, (bare en tanke fra min side) Siden i min ungdom hadde jeg en god venn, vi brukte med jevne mellomrom og ha oss, og alt føltes helt feil fra min side, siden jeg ikke hadde de sterke følelsene for han, men elsket han for den han var, nettopp en god venn. Men som sagt, bare en tanke som slo meg =)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja - sex skal i høyeste grad føles godt! Noen ganger er akten bare sånn "ålreit" det skal innrømmes, men det er godt alikevel. Som regel er det veldig godt og noen ganger helt himmelsk. :o)

Så om du har hatt god sex i gjennomsnitt en gang i året med samme partner i 10 år så ville jeg muligens vurdert en annen ja... Men det kan selvfølgelig være mange andre fine følelser i et forhold som gjør at du ikke vil bryte ut?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

fuji1365380447

Hyppig sex er ikke nødvendig for å ha GOD sex - men nå du ikke opplever at sex gir deg noe, da burde varselklokkene ringe.

Jeg og kjæresten har hatt mye mindre sex det siste halvannet året (etter jeg ble gravid og lillesnuppa kom til verden) - men når vi endelig har sex så er det helt fantastisk! Hver gang ler vi litt og sier til hverandre: "hvorfor gjør vi ikke dette oftere? Det er jo så deilig!"

Du beskriver mannen din som "snill og god" - og at du tolker de milde kjærtegene hans bare som en oppladning til å "få tømt seg". Stakkars mann! Han forsøker nok bare å være øm og tålmodig, for det står det overalt at man skal gjøre når kona ikke vil ha sex.

Det kan jo hende at du hadde fått litt mer lyst dersom han bare tok deg litt rått og brutalt en dag? Kanskje han er alt for snill og mild for at du skal tenne?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Gurojenta

Jeg tror det er stor forskjell på mennesker og også hvor godt mennesker matcher hverandre seksuelt. Personlig har jeg vel aldri hatt sånn superdupert utbytte av sex. Det kan være kjempegodt, men det gir meg vel egentlig ikke så mye bestandig. Og dette har skjedd både med tidligere partnere og nåværende partner. Det som gir meg mest er nok å gi bort den nytelsen til noen andre og vite at han har det godt. Mange ganger har jeg lurt på om det er noe galt med meg, men kanskje det bare er sånn jeg er? Kanskje ikke alle nyter sex og har evnen til dette?

Jeg forstår at du synes dette er vanskelig. Men for meg er det viktig å skille mellom selve kjæresteforholdet og det å ha sex også. Har man et godt forhold på alle måter, kan jeg fint klare meg uten å ha superdupser sex. Men er forholdet dårlig, da er det vanskelig å leve med dårlig sex også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Det fine er at du lurer på hvordan du kan løse opp i floken, men jeg husker godt selv at det vanskligste er å ta tak i seg selv.

Vi lurer alltid på om det er utenforliggende årsaker, derfor er det greit å få innspill som setter ting på spissen.

I parforhold er det vel ofte en av partene som savner, eller har savnet den lille detaljen i intimiteten.

Lyst, tenning og nytelse.

Det å ELSKE med hverandre og nyte det, ikke bare hadde sex med han liksom.

Når jeg har slitt med dette har det som regel vært mitt eget problem, eller kan vi kalle det skyld?

Det er fryktelig lett å bruke mange år av livet vårt til å bli et vane-menneske i senga. Og vi er flinkere til å vedlikeholde uvaner enn til å forandre oss.

Jeg glemte nok også "MIN elskede" når vi hadde sex, i den forstand at jeg søkte blikket hans, snakket lidenskapelig eller flørtet når vi hadde sex. Det å kysse mannen, slikke og suge litt på hals, ansikt eller andre steder på kroppen for å fortelle litt om lengsel og begjær er nok like viktig for en mann som for en kvinne.

Men hvem tenker over at det må til for å vedlikeholde vår egen tenning og lengsel?

Noen ganger påstår jeg overfor venninner som klager over kjedelig sex eller manglende tenning at de sannsynligvis er elendige elskerinner også :-)

På seg selv kjenner man andre, ikke sant?

Når vi har den holdningen til vår kjære, at sex med han er kjedelig til tross for at han både er øm og kjærlig selv, så er det veldig sannsynlig at jeg gjør en dårlig jobb selv også.

Veldig dårlig fokus på hvem han er seksuelt, hva hans behov er, tilbakemeldinger til han mens vi har sex osv..

Hvordan skal jeg få til god sex da, uten å gidde selv?

Det blir i hvertfall ikke bedre sex av å klage!

Før du GÅR RETT PÅ SAK med å svare meg her, kan du kanskje tenke over hvorfor han for eksempel svarer deg med enstavelsesord?

Noe av hemmeligheten med å utvikle samtalekunsten i parforholdet er å stille spørsmål, åpne spørsmål, vise interesse. Åpne spørsmål er spørsmål der det ikke er mulig å svare bare ja eller nei.

Er jeg for rask til å gå rett på sak, er det ikke rom for kommunikasjon. Da stiler du deg jo ikke undrende til noe?

Det samme gjelder sex!

Hvor ofte går du på jakt i buksene hans?

Hender det at DU kler av han eller knepper opp buksa hans?

Hender det at du åpner livreima hans for eksempel på en biltur med bare dere to?

Altså, du skaper selv det livet og den spenningen som parforholdet kan utgjøre.

Har du noen gang spurt hvordan han er fornøyd med sexlivet?

Kanskje han er passe skuffet, eller faktisk lite imponert over dine evner i senga?

Hva vet du om hvordan du skal tilfredsstille en mann? Har du spurt han?

Vi blir aldri for gamle til å lære noe om hvordan vi kan glede vår partner og hva den kunnskapen også gjør med vår egen lyst.

Nå er jeg en "eldre" dame (fysj, sa jeg det?), og sexlyst har vært både på topp, bunn og topp igjen.

Jeg vet nok ikke hva som er riktig for deg, men tror jeg vet hva som var problemet for meg.

Hvis sex hver gang SKAL og MÅ ende med orgasme eller venter på nytelse og tenning uten å gjøre noe aktivt, kan man lett bli overmett og likegyldig.

Det er ikke noe igjen til lysten og leiken, og det blir et ork der du ser på mannen som en som skal tømme seg.

Jeg har sett det som mitt eget ansvar, å ta tilbake kontrollen over lysten. Av hensyn til mannen min, men mest for meg selv.

Med kjapp sex, der jeg stimulerer sansene og kjønnsorganene, ganske ofte og kortvarig, fikk jeg tilbake lysten på mer.

For det blir som med store måltider. Mye mat, og ganske død etterpå.

Bare fastfood uten noe forarbeid og innsats fra deg selv, blir lite smakfullt.

Det er forarbeidet og innsats som bestemmer hva du får ut av både livet og sexlivet.

Det er på samme måte som de som aldri tenker på forretter, appetittvekkere.

Selv ei gammel røy som meg *o* klarer å dra ned litt tekstiler og kommandere husbonden på plass. Og har jeg invitert, kan jeg også avslutte :-)

Etterpå er vi like "umette" og snytt begge to. Og føler jeg meg litt snytt, vil jeg ha mer, ikke sant? Men det var meg, da :-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

fuji1365380447

Det fine er at du lurer på hvordan du kan løse opp i floken, men jeg husker godt selv at det vanskligste er å ta tak i seg selv.

Vi lurer alltid på om det er utenforliggende årsaker, derfor er det greit å få innspill som setter ting på spissen.

I parforhold er det vel ofte en av partene som savner, eller har savnet den lille detaljen i intimiteten.

Lyst, tenning og nytelse.

Det å ELSKE med hverandre og nyte det, ikke bare hadde sex med han liksom.

Når jeg har slitt med dette har det som regel vært mitt eget problem, eller kan vi kalle det skyld?

Det er fryktelig lett å bruke mange år av livet vårt til å bli et vane-menneske i senga. Og vi er flinkere til å vedlikeholde uvaner enn til å forandre oss.

Jeg glemte nok også "MIN elskede" når vi hadde sex, i den forstand at jeg søkte blikket hans, snakket lidenskapelig eller flørtet når vi hadde sex. Det å kysse mannen, slikke og suge litt på hals, ansikt eller andre steder på kroppen for å fortelle litt om lengsel og begjær er nok like viktig for en mann som for en kvinne.

Men hvem tenker over at det må til for å vedlikeholde vår egen tenning og lengsel?

Noen ganger påstår jeg overfor venninner som klager over kjedelig sex eller manglende tenning at de sannsynligvis er elendige elskerinner også :-)

På seg selv kjenner man andre, ikke sant?

Når vi har den holdningen til vår kjære, at sex med han er kjedelig til tross for at han både er øm og kjærlig selv, så er det veldig sannsynlig at jeg gjør en dårlig jobb selv også.

Veldig dårlig fokus på hvem han er seksuelt, hva hans behov er, tilbakemeldinger til han mens vi har sex osv..

Hvordan skal jeg få til god sex da, uten å gidde selv?

Det blir i hvertfall ikke bedre sex av å klage!

Før du GÅR RETT PÅ SAK med å svare meg her, kan du kanskje tenke over hvorfor han for eksempel svarer deg med enstavelsesord?

Noe av hemmeligheten med å utvikle samtalekunsten i parforholdet er å stille spørsmål, åpne spørsmål, vise interesse. Åpne spørsmål er spørsmål der det ikke er mulig å svare bare ja eller nei.

Er jeg for rask til å gå rett på sak, er det ikke rom for kommunikasjon. Da stiler du deg jo ikke undrende til noe?

Det samme gjelder sex!

Hvor ofte går du på jakt i buksene hans?

Hender det at DU kler av han eller knepper opp buksa hans?

Hender det at du åpner livreima hans for eksempel på en biltur med bare dere to?

Altså, du skaper selv det livet og den spenningen som parforholdet kan utgjøre.

Har du noen gang spurt hvordan han er fornøyd med sexlivet?

Kanskje han er passe skuffet, eller faktisk lite imponert over dine evner i senga?

Hva vet du om hvordan du skal tilfredsstille en mann? Har du spurt han?

Vi blir aldri for gamle til å lære noe om hvordan vi kan glede vår partner og hva den kunnskapen også gjør med vår egen lyst.

Nå er jeg en "eldre" dame (fysj, sa jeg det?), og sexlyst har vært både på topp, bunn og topp igjen.

Jeg vet nok ikke hva som er riktig for deg, men tror jeg vet hva som var problemet for meg.

Hvis sex hver gang SKAL og MÅ ende med orgasme eller venter på nytelse og tenning uten å gjøre noe aktivt, kan man lett bli overmett og likegyldig.

Det er ikke noe igjen til lysten og leiken, og det blir et ork der du ser på mannen som en som skal tømme seg.

Jeg har sett det som mitt eget ansvar, å ta tilbake kontrollen over lysten. Av hensyn til mannen min, men mest for meg selv.

Med kjapp sex, der jeg stimulerer sansene og kjønnsorganene, ganske ofte og kortvarig, fikk jeg tilbake lysten på mer.

For det blir som med store måltider. Mye mat, og ganske død etterpå.

Bare fastfood uten noe forarbeid og innsats fra deg selv, blir lite smakfullt.

Det er forarbeidet og innsats som bestemmer hva du får ut av både livet og sexlivet.

Det er på samme måte som de som aldri tenker på forretter, appetittvekkere.

Selv ei gammel røy som meg *o* klarer å dra ned litt tekstiler og kommandere husbonden på plass. Og har jeg invitert, kan jeg også avslutte :-)

Etterpå er vi like "umette" og snytt begge to. Og føler jeg meg litt snytt, vil jeg ha mer, ikke sant? Men det var meg, da :-)

Dette var et godt innlegg!

Jeg kjenner meg veldig igjen i latskapen. Selv i perioder med lite sex, så tok jeg meg i å være litt irritert på at mannen min ikke overfalt meg og var oppmerksom på meg og min kropp.

Men jeg gjorde jo ikke det med han heller - når vi endelig fikk tatt oss sammen, så var jeg mest interessert i å blir oppvartet av ham, enn å gi ham nytelse. Mange ganger så har jeg hatt lyst til at han skal slikke meg eller ta ansvar for min nytelse, mens jeg ikke gidder å suge ham eller gjøre en innsats for ham.

Nå har jeg tatt meg grundig sammen, og da tok sexlivet seg opp gitt!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det fine er at du lurer på hvordan du kan løse opp i floken, men jeg husker godt selv at det vanskligste er å ta tak i seg selv.

Vi lurer alltid på om det er utenforliggende årsaker, derfor er det greit å få innspill som setter ting på spissen.

I parforhold er det vel ofte en av partene som savner, eller har savnet den lille detaljen i intimiteten.

Lyst, tenning og nytelse.

Det å ELSKE med hverandre og nyte det, ikke bare hadde sex med han liksom.

Når jeg har slitt med dette har det som regel vært mitt eget problem, eller kan vi kalle det skyld?

Det er fryktelig lett å bruke mange år av livet vårt til å bli et vane-menneske i senga. Og vi er flinkere til å vedlikeholde uvaner enn til å forandre oss.

Jeg glemte nok også "MIN elskede" når vi hadde sex, i den forstand at jeg søkte blikket hans, snakket lidenskapelig eller flørtet når vi hadde sex. Det å kysse mannen, slikke og suge litt på hals, ansikt eller andre steder på kroppen for å fortelle litt om lengsel og begjær er nok like viktig for en mann som for en kvinne.

Men hvem tenker over at det må til for å vedlikeholde vår egen tenning og lengsel?

Noen ganger påstår jeg overfor venninner som klager over kjedelig sex eller manglende tenning at de sannsynligvis er elendige elskerinner også :-)

På seg selv kjenner man andre, ikke sant?

Når vi har den holdningen til vår kjære, at sex med han er kjedelig til tross for at han både er øm og kjærlig selv, så er det veldig sannsynlig at jeg gjør en dårlig jobb selv også.

Veldig dårlig fokus på hvem han er seksuelt, hva hans behov er, tilbakemeldinger til han mens vi har sex osv..

Hvordan skal jeg få til god sex da, uten å gidde selv?

Det blir i hvertfall ikke bedre sex av å klage!

Før du GÅR RETT PÅ SAK med å svare meg her, kan du kanskje tenke over hvorfor han for eksempel svarer deg med enstavelsesord?

Noe av hemmeligheten med å utvikle samtalekunsten i parforholdet er å stille spørsmål, åpne spørsmål, vise interesse. Åpne spørsmål er spørsmål der det ikke er mulig å svare bare ja eller nei.

Er jeg for rask til å gå rett på sak, er det ikke rom for kommunikasjon. Da stiler du deg jo ikke undrende til noe?

Det samme gjelder sex!

Hvor ofte går du på jakt i buksene hans?

Hender det at DU kler av han eller knepper opp buksa hans?

Hender det at du åpner livreima hans for eksempel på en biltur med bare dere to?

Altså, du skaper selv det livet og den spenningen som parforholdet kan utgjøre.

Har du noen gang spurt hvordan han er fornøyd med sexlivet?

Kanskje han er passe skuffet, eller faktisk lite imponert over dine evner i senga?

Hva vet du om hvordan du skal tilfredsstille en mann? Har du spurt han?

Vi blir aldri for gamle til å lære noe om hvordan vi kan glede vår partner og hva den kunnskapen også gjør med vår egen lyst.

Nå er jeg en "eldre" dame (fysj, sa jeg det?), og sexlyst har vært både på topp, bunn og topp igjen.

Jeg vet nok ikke hva som er riktig for deg, men tror jeg vet hva som var problemet for meg.

Hvis sex hver gang SKAL og MÅ ende med orgasme eller venter på nytelse og tenning uten å gjøre noe aktivt, kan man lett bli overmett og likegyldig.

Det er ikke noe igjen til lysten og leiken, og det blir et ork der du ser på mannen som en som skal tømme seg.

Jeg har sett det som mitt eget ansvar, å ta tilbake kontrollen over lysten. Av hensyn til mannen min, men mest for meg selv.

Med kjapp sex, der jeg stimulerer sansene og kjønnsorganene, ganske ofte og kortvarig, fikk jeg tilbake lysten på mer.

For det blir som med store måltider. Mye mat, og ganske død etterpå.

Bare fastfood uten noe forarbeid og innsats fra deg selv, blir lite smakfullt.

Det er forarbeidet og innsats som bestemmer hva du får ut av både livet og sexlivet.

Det er på samme måte som de som aldri tenker på forretter, appetittvekkere.

Selv ei gammel røy som meg *o* klarer å dra ned litt tekstiler og kommandere husbonden på plass. Og har jeg invitert, kan jeg også avslutte :-)

Etterpå er vi like "umette" og snytt begge to. Og føler jeg meg litt snytt, vil jeg ha mer, ikke sant? Men det var meg, da :-)

Jeg legger meg langflat - et flott innlegg til ettertanke for oss alle! :o)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

"Jeg har ikke savnet sex, for jeg nyter det ikke!" skriver du!

Nettopp dette tror jeg er svaret på hvorfor du er frustrert over den seksuelle delen av ekteskapet, og synes at dette har blitt et pliktløp for deg!

Hvis du er blant de kvinner som sjelden eller aldri oppnår orgasme, så sier

det seg selv at interessen for sex vil avta ettersom tiltrekningen og spenningen ovenfor partneren ikke er der lenger.

Sånn sett vil det ha lite å si hvilken partner du har. Hvis du ikke har lysten og evnen til å nyte sex, vil en ny partner kanskje kunne gi deg spenningen, som du savner, i en periode, men på sikt vil du nok ende opp der du er nå.

Man kan si hva man vil om at sex ikke skal være en streben etter orgasme, men en måte å vise nærhet og ømhet for hverandre. Det høres fint ut! Men ærlig talt: hoved hensikten med å ha sex, er jo hovedsakelig å dekke et behov for seksuell tilfredsstillelse.

Og hvis man ikke oppnår dette, skjønner jeg godt at motivasjonen blir borte for å holde denne delen av samlivet igang. Ømhet og nærhet kan tross alt vises på mange andre områder også.

Jeg tør påstå at en kvinne som har seksuelle behov, svært sjelden mister interessen for en partner som hun ellers har det godt sammen med. Som regel er det heller konflikter i samlivet, eller stress i hverdagen, som gjør at sexlivet ikke fungerer. (og i økende grad at MANNEN ikke viser intiativ og lyst!)

Du får et fint svar at "trissie."

Men hennes råd forutsetter at et sexliv er noe du selv ønsker deg. Noe jeg får inntrykk av at du IKKE gjør!

Slik jeg tolker ditt innlegg skulle du heller ønske at mannen din også mistet interessen for sex slik at du slapp å opprettholde et sexliv for hans skyld.

Jeg synes ikke det høres ut som han krever særlig mye av deg på dette området. (Siden det er 4 måneder siden sist!) Og jeg vil tro at han synes det er veldig leit at du ikke kan glede deg over sexlivet sammen med ham.

Han har nok sine behov, selvom han tydeligvis er gentleman nok til å ikke presse seg på deg, og gjør sitt beste for å være en god partner for deg på andre områder.

Selvfølgelig kan det også tenkes at du har "feil" mann, og at det er derfor du ikke

vil ha sex med ham. Men da ville du antagelig føle sex-mangelen som et savn?

Istedet høres det ut som han blir "feil" mann FORDI han ønsker sex med deg av og til...?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Conquisitio

Du er ett egoistisk svin! Reise bort med barna??? Har du den suverene eiendomsretten over dem? Tenk deg om...før du gruser en hel familie!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 uker senere...

Det fine er at du lurer på hvordan du kan løse opp i floken, men jeg husker godt selv at det vanskligste er å ta tak i seg selv.

Vi lurer alltid på om det er utenforliggende årsaker, derfor er det greit å få innspill som setter ting på spissen.

I parforhold er det vel ofte en av partene som savner, eller har savnet den lille detaljen i intimiteten.

Lyst, tenning og nytelse.

Det å ELSKE med hverandre og nyte det, ikke bare hadde sex med han liksom.

Når jeg har slitt med dette har det som regel vært mitt eget problem, eller kan vi kalle det skyld?

Det er fryktelig lett å bruke mange år av livet vårt til å bli et vane-menneske i senga. Og vi er flinkere til å vedlikeholde uvaner enn til å forandre oss.

Jeg glemte nok også "MIN elskede" når vi hadde sex, i den forstand at jeg søkte blikket hans, snakket lidenskapelig eller flørtet når vi hadde sex. Det å kysse mannen, slikke og suge litt på hals, ansikt eller andre steder på kroppen for å fortelle litt om lengsel og begjær er nok like viktig for en mann som for en kvinne.

Men hvem tenker over at det må til for å vedlikeholde vår egen tenning og lengsel?

Noen ganger påstår jeg overfor venninner som klager over kjedelig sex eller manglende tenning at de sannsynligvis er elendige elskerinner også :-)

På seg selv kjenner man andre, ikke sant?

Når vi har den holdningen til vår kjære, at sex med han er kjedelig til tross for at han både er øm og kjærlig selv, så er det veldig sannsynlig at jeg gjør en dårlig jobb selv også.

Veldig dårlig fokus på hvem han er seksuelt, hva hans behov er, tilbakemeldinger til han mens vi har sex osv..

Hvordan skal jeg få til god sex da, uten å gidde selv?

Det blir i hvertfall ikke bedre sex av å klage!

Før du GÅR RETT PÅ SAK med å svare meg her, kan du kanskje tenke over hvorfor han for eksempel svarer deg med enstavelsesord?

Noe av hemmeligheten med å utvikle samtalekunsten i parforholdet er å stille spørsmål, åpne spørsmål, vise interesse. Åpne spørsmål er spørsmål der det ikke er mulig å svare bare ja eller nei.

Er jeg for rask til å gå rett på sak, er det ikke rom for kommunikasjon. Da stiler du deg jo ikke undrende til noe?

Det samme gjelder sex!

Hvor ofte går du på jakt i buksene hans?

Hender det at DU kler av han eller knepper opp buksa hans?

Hender det at du åpner livreima hans for eksempel på en biltur med bare dere to?

Altså, du skaper selv det livet og den spenningen som parforholdet kan utgjøre.

Har du noen gang spurt hvordan han er fornøyd med sexlivet?

Kanskje han er passe skuffet, eller faktisk lite imponert over dine evner i senga?

Hva vet du om hvordan du skal tilfredsstille en mann? Har du spurt han?

Vi blir aldri for gamle til å lære noe om hvordan vi kan glede vår partner og hva den kunnskapen også gjør med vår egen lyst.

Nå er jeg en "eldre" dame (fysj, sa jeg det?), og sexlyst har vært både på topp, bunn og topp igjen.

Jeg vet nok ikke hva som er riktig for deg, men tror jeg vet hva som var problemet for meg.

Hvis sex hver gang SKAL og MÅ ende med orgasme eller venter på nytelse og tenning uten å gjøre noe aktivt, kan man lett bli overmett og likegyldig.

Det er ikke noe igjen til lysten og leiken, og det blir et ork der du ser på mannen som en som skal tømme seg.

Jeg har sett det som mitt eget ansvar, å ta tilbake kontrollen over lysten. Av hensyn til mannen min, men mest for meg selv.

Med kjapp sex, der jeg stimulerer sansene og kjønnsorganene, ganske ofte og kortvarig, fikk jeg tilbake lysten på mer.

For det blir som med store måltider. Mye mat, og ganske død etterpå.

Bare fastfood uten noe forarbeid og innsats fra deg selv, blir lite smakfullt.

Det er forarbeidet og innsats som bestemmer hva du får ut av både livet og sexlivet.

Det er på samme måte som de som aldri tenker på forretter, appetittvekkere.

Selv ei gammel røy som meg *o* klarer å dra ned litt tekstiler og kommandere husbonden på plass. Og har jeg invitert, kan jeg også avslutte :-)

Etterpå er vi like "umette" og snytt begge to. Og føler jeg meg litt snytt, vil jeg ha mer, ikke sant? Men det var meg, da :-)

Dette var meget bra skrevet. Fikk meg et lite spark i rævva jeg også!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...
×
×
  • Opprett ny...