Gjest isola Skrevet 12. juli 2007 Del Skrevet 12. juli 2007 Hei! Jeg vet ikke helt hvordan jeg skal forklare meg,,,da jeg ikke helt skjønner hva som skjer med meg. jeg opplever at jeg ikke er tilstede,,,jeg forsvinner,,,ting rundt meg forandrer seg,,,det skjer plutselig men gradvis,,, Jeg blir redd,språk og kommunikasjon forsvinner. Har du en ide hva som går galt? 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest D*lilith Skrevet 12. juli 2007 Del Skrevet 12. juli 2007 Kanskje en trance tilstand eller grensepsykose? 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest xbellax Skrevet 12. juli 2007 Del Skrevet 12. juli 2007 Er du i noen form for krise for tiden, har du nylig opplevd noe traumatisk, opplever du deg selv som deprimert? Du sitter med svarene, ikke vi. 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
mbf Skrevet 12. juli 2007 Del Skrevet 12. juli 2007 Akkurat det du der beskriver skjedde meg for 16-17 år siden (hjelpe meg som tiden går...). Jeg opplevde et drap i familien, hadde små barn jeg måtte ta meg av......Følte som du beskriver at ting rundt meg gradvis forandret seg, kjente ikke igjen omgivelsene hjemme da jeg gikk tur med barna, kjente ikke igjen naboene mine, alt ble fremmed. Og jeg fikk angst og ble sykelig deprimert. Legene sa jeg var blitt manisk depressiv. Dette var jo helt feil. Jeg hadde en grensepsykose pga dette traumaet som hadde skjedd og som gikk så veldig, veldig inn på meg. Den dag i dag sliter det meg i stykker. Og jeg føler jeg aldri vil komme over det. Jeg vil råde deg til å ha tett kontakt med lege/psykolog/psykiater, og hvile er ufattelig viktig - ofte ! Jeg fikk lite hvile da det sto på som verst, noe som forverret min situasjon voldsomt. Jeg har det slik nå i dag, at jeg blir trett hver 3.-4. time og er nødt å sove 1-2 timer for å klare å fortsette dagen. Det er tungt å ha det slik. Men helsen min fikk seg en stygg knekk den gangen. Og enda sitter jeg nok med feil diagnose. Jeg orker ikke å gjøre noe med det. Det får bare være som det er. Krefter har jeg aldri nok av, hvertfall ikke til å begynne å krangle med helsevesenet. 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.