Gjest Vekten87 Skrevet 16. juli 2007 Del Skrevet 16. juli 2007 såg nettopp dokumentaren på tv2. fikk ikke med meg begynnelsen. men fy søren for en livsgnist den dama hadde! utrolig fint å se hvordan hun klarte seg.. ( men kan tenke meg at det er litt verre bak kulissene) tror folk har godt av å se at ikke alle har det like godt.. snes vi skal gi disse en ekstra omtanke.. fint av tv2 å sende det.. hva er deres meninger å tanker etter å ha sett noe slikt? 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Mista nikket Skrevet 16. juli 2007 Del Skrevet 16. juli 2007 Det var en kjempetøff dame. Utrolig hva hun egntlig klarer. Men jeg lurer egentlig hva slags kjærlighet hun følte for mannen sin. I mange tilfeller er det en flytende overgang, f.eks fra kvinne/mannkjærlighet til omsorgskjærlighet mor/barn. Men jeg tar av meg hatten for henne, tror ikke jeg hadde klart det samme. 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest Vekten87 Skrevet 16. juli 2007 Del Skrevet 16. juli 2007 Det var en kjempetøff dame. Utrolig hva hun egntlig klarer. Men jeg lurer egentlig hva slags kjærlighet hun følte for mannen sin. I mange tilfeller er det en flytende overgang, f.eks fra kvinne/mannkjærlighet til omsorgskjærlighet mor/barn. Men jeg tar av meg hatten for henne, tror ikke jeg hadde klart det samme. hun sa at hun elsket han, det var mange som hadde sagt til henne at hun måtte finne en ny mann og få unger. men hun tridde ikke dette ville gjøre henne ne lykkeligere. hun elsket han, og det var ikke en omsorgs kjærlighet. hun kunne kjenne den gode følelsen. utrolig kvinne, ja.. når samboeren min såg det sa han, hvis det noen gang skulle skje noe slikt med med så vil jeg ikke leve... men jeg klarer ikke tanken på at jeg skulle gidd han opp. tror de har sine egne tanker selv om de ser "vekke" ut... 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest Shira :o) Skrevet 16. juli 2007 Del Skrevet 16. juli 2007 Jeg fikk dessverre ikke med meg starten, men så fra da de dro til India. Jeg sitter med mange tanker. Det var utrolig sterkt og se. Jeg har undret meg mange ganger på om jeg kunne vært så sterk, holdt ut. Det fikk meg til og tenke på det faktum at man kan leve ett godt liv, selv om man er syk. Kjærligheten tenker jeg også på. Hva kjærlighet kan være, hva det kan bestå av. Jeg ble rørt. Kona hadde en flott måte og sette ord på ting, finne praktiske løsninger, se løsninger, ikke problemer. Hun hadde en sterk gudstro, og jeg synes det er flott at hun har den og støtte seg på. Selv har jeg ingen tro, ikke noe og støtte meg på, finne svar i. Det har jeg tenkt mye over når livet butter i mot. Selv er jeg syk, ikke på langt når slik Ståle var i denne dokumentaren, men livet mitt er ikke slik jeg tenkte det skulle bli. Sambo har støttet meg i tykt og tynt. Jeg har undret meg mange ganger på om jeg kunne vært så sterk som han, stilt så mye opp. Så vi skal være takknemlige. Vi skal så klart ha lov til og være oppgitte, leie, triste, ja det meste, men vi kan også noen ganger stoppe opp, og se på hva vi har som er bra. Det var en dokumentar til ettertanke og beundring. Men midt oppi det hele så skal vi ikke glemme at vi kan ikke alle sammen være så sterke, stille så mye opp, klare oss så bra som dette ekteparet har gjort, på tross av alt. Men vi skal allikevel se og tenke over ting. At kjærligheten kan være så mangt. Prøve og se løsninger. At livet kan ha mye godt i seg, selv om det ikke ble helt etter planen. Så jeg ble glad, trist, rørt, full av beundring, ja mange følelser av å se på denne dokumentaren. Tror jeg skal få med meg hele, den ligger nok ute på web-tv. 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest Vekten87 Skrevet 16. juli 2007 Del Skrevet 16. juli 2007 [quote name=Shira )' timestamp='1184622154' post='3642941] Jeg fikk dessverre ikke med meg starten, men så fra da de dro til India. Jeg sitter med mange tanker. Det var utrolig sterkt og se. Jeg har undret meg mange ganger på om jeg kunne vært så sterk, holdt ut. Det fikk meg til og tenke på det faktum at man kan leve ett godt liv, selv om man er syk. Kjærligheten tenker jeg også på. Hva kjærlighet kan være, hva det kan bestå av. Jeg ble rørt. Kona hadde en flott måte og sette ord på ting, finne praktiske løsninger, se løsninger, ikke problemer. Hun hadde en sterk gudstro, og jeg synes det er flott at hun har den og støtte seg på. Selv har jeg ingen tro, ikke noe og støtte meg på, finne svar i. Det har jeg tenkt mye over når livet butter i mot. Selv er jeg syk, ikke på langt når slik Ståle var i denne dokumentaren, men livet mitt er ikke slik jeg tenkte det skulle bli. Sambo har støttet meg i tykt og tynt. Jeg har undret meg mange ganger på om jeg kunne vært så sterk som han, stilt så mye opp. Så vi skal være takknemlige. Vi skal så klart ha lov til og være oppgitte, leie, triste, ja det meste, men vi kan også noen ganger stoppe opp, og se på hva vi har som er bra. Det var en dokumentar til ettertanke og beundring. Men midt oppi det hele så skal vi ikke glemme at vi kan ikke alle sammen være så sterke, stille så mye opp, klare oss så bra som dette ekteparet har gjort, på tross av alt. Men vi skal allikevel se og tenke over ting. At kjærligheten kan være så mangt. Prøve og se løsninger. At livet kan ha mye godt i seg, selv om det ikke ble helt etter planen. Så jeg ble glad, trist, rørt, full av beundring, ja mange følelser av å se på denne dokumentaren. Tror jeg skal få med meg hele, den ligger nok ute på web-tv. som jeg skulle sagt det selv.. fint innlegg!! 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest Shira :o) Skrevet 16. juli 2007 Del Skrevet 16. juli 2007 som jeg skulle sagt det selv.. fint innlegg!! ) Som sagt så har jeg tenkt mye på dette. Og vi har diskutert det oss i mellom, all den tid at han har måttet fulgt meg igjennom en del tøffe tak med fysisk sykdom. Og gitt opp en del av sine drømmer, slik jeg har måttet gi opp noen av mine. Heldigvis har vi også på veien funnet felles drømmer, og noen egne drømmer, som kan la seg gjennomføre ) 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest tv-tittern Skrevet 17. juli 2007 Del Skrevet 17. juli 2007 Joda jeg satt å sippa og grein foran skjermen igår jeg, dette var en reprise, husker kollegaer på jobb snakket om programmet da det gikk første gang. Jeg tar av meg hatten for denne dama !! Hun hadde lært evnen av se fremover og tenke positivt istedenfor å se/tenke på problemene ..... Noen som vet hvordan det er med Ståle idag ? 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
DarkPink Skrevet 17. juli 2007 Del Skrevet 17. juli 2007 Jeg følte meg bare råtten. Jeg tenkte at det der hadde jeg aldri orket. Hadde sikkert dumpet ham på et hjem og funnet meg en ny mann. Når jeg ser sånne mennesker får det meg bare til å føle meg som et utrolig dårlig menneske selv. 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
personifisert Skrevet 18. juli 2007 Del Skrevet 18. juli 2007 Tja.. Jeg syntes nå han mistet en god del verdighet jeg når hun bærer ham rundt og styrer med ham som en slags dukke. Hadde jeg vært ham, ville jeg ikke levd slik. Ville ikke bli bært rundt til alles skue, jeg ville bare visnet bort et sted, hadde uansett ikke hatt noe glede av noe annet. Og jeg synes hun er litt dum som ofrer livet sitt på dette, kansje hun angrer en dag, ser at det ikke var så mye vits egentlig å holde på slik med hans tomme skall... Han ville helt sikkert at hun skulle komme seg videre. Kjærligheten hun føler er nok en omsorgskjærliget, hva annet kan det være når han ikke er med i det hele tatt, og alt hun gjør er å stelle ham. I utg pkt gjør hun sikkert noe hun synes er fint for ham, men jeg synes det hele blir litt desperat, hun må engang gi slipp, komme videre og la ham slippe fra. 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.