Betydningen av å være fysisik nær noen

[Gjest edna m.]

Det er noe jeg har tenkt litt på i det siste. I tunge perioder i løpet av livet er det utrolig godt å ha noen som bryr seg. Jeg tenker utenom kjæresteforhold.

Det å ha en fortrolig samtale med en person som forstår deg og vil deg kun vel føles utrolig bra, og hvis denne personen i tillegg gir fysisk nærhet så føler en seg så utrolig trygg når en i utgangspunktet er opprørt og sårbar. Man kommer så utrolig nær hverandre, og det skaper nesten et slags bånd.

Slike stunder betyr også mye i ettertid. Det er noe en har med seg videre. Det er nesten både tragisk og komisk at bare det at noen f.eks stryker deg over håret og ryggen kan ha så stor posistiv innvirkning i et menneskesinn.

Er det andre som er enige eller uenige med meg? Liker dere den nærheten til medmennesker? Eller synes dere at en fortrolig samtale er nærhet nok i seg selv? Liker dere best å gi eller få?

[Gjest Frosken Frog]

Jeg er enig. Jeg liker best å gi. Jeg er en slik person som lett stryker og klapper på folk.- når det er en passende situasjon selvsagt... Det er bare sånn jeg er.

Jeg husker en gang hos en mannlig psykolog, hvor han, under et gråteanfall fra min side, satte stolen sin ved siden av min og tok hånden min og strøk på den. Det likte jeg ikke. Men jeg visste at intensjonen hans var god, da. :-D

[Gjest xbellax]

En samtale er godt, stillhet er nydelig. En klem er varmende, men jeg blir svett og aggressiv av de som på død og liv skal klemme hele tiden.

[Gjest Blåbærpiken]

En samtale er godt, stillhet er nydelig. En klem er varmende, men jeg blir svett og aggressiv av de som på død og liv skal klemme hele tiden.

Enig! Slitsomt. Må jo være naturlig de greiene der. Kosemose er slitsomt.