Hvordan hjelpe tenåringen vår til å få venner?

[Gjest – mor og far her]

Jenta vår er 15 år og har vanskelig for å få gode venner. Hun er ofte alene, og sitter hjemme på data. Hun har selvfølgelig behov for å ha venner, og da tyr hun ofte til "dårlig" selskap når hun ikke finner de gode. Hva kan vi foreldre gjøre? Det har vært slik lenge. Nå har hun begynt på ny skole, og det ser ut til å fortsette i samme leia som før. Vet ikke hva slags signaler hun gir ut siden hun ikke er så populær blandt de andre. Hun er litt overvektig og har nok komplekser for det. Men hvordan hjelpe jenta, har vondt av at hun er så ensom. Hun vil jo ha venner. Hun sier at hun ønsker seg en liten jobb utenom skolen, men det er kanskje vanskelig for en 15 åring, hvis det ikke går på bekjentsskap. Hun har ingen spesielle interesser heller.

[double]

''Hun har selvfølgelig behov for å ha venner''

Lurer på hvorfor du skriver selvfølgelig. For det er jo ikke sånn at alle har behov for det, mange trives godt i eget selskap.

Ønsker hun seg venner fordi hun virkelig vil det selv, eller fordi hun vet det forventes at en skal ha venner?

[Gjest mor og far her]

''Hun har selvfølgelig behov for å ha venner''

Lurer på hvorfor du skriver selvfølgelig. For det er jo ikke sånn at alle har behov for det, mange trives godt i eget selskap.

Ønsker hun seg venner fordi hun virkelig vil det selv, eller fordi hun vet det forventes at en skal ha venner?

Jeg skriver selvfølgelig fordi hun er lei seg fordi hun ikke har venner. Hun er i utgangspunktet en sosial jente som gjerne skulle ønske hun hadde gode venner å være sammen med.

[double]

Jeg skriver selvfølgelig fordi hun er lei seg fordi hun ikke har venner. Hun er i utgangspunktet en sosial jente som gjerne skulle ønske hun hadde gode venner å være sammen med.

Finnes det noen aktiviteter hun kan være med på? Et sted hvor hun kan treffe noe med felles interesser?

Hvis hun har stor interesse for data (og liker å spille).. hva med å være med på LAN? Hvis hun ikke har noen interesser, regner jeg med at dere har prøvd å finne ut av dette og kommet med forslag til interesser/aktiviteter.

Noe jeg kommer på (hvis dere ikke har tenkt på det allerede da) er pistolskyting, riding, billjard, bowling, datakurs, sjakk, bueskyting..

Du skriver ikke hva datteren din gjør når hun sitter ved PC'n. Spiller hun? Og hvis hun spiller, gjør hun på lokalt eller over nett (med andre)?

[Gjest mor og far her]

Finnes det noen aktiviteter hun kan være med på? Et sted hvor hun kan treffe noe med felles interesser?

Hvis hun har stor interesse for data (og liker å spille).. hva med å være med på LAN? Hvis hun ikke har noen interesser, regner jeg med at dere har prøvd å finne ut av dette og kommet med forslag til interesser/aktiviteter.

Noe jeg kommer på (hvis dere ikke har tenkt på det allerede da) er pistolskyting, riding, billjard, bowling, datakurs, sjakk, bueskyting..

Du skriver ikke hva datteren din gjør når hun sitter ved PC'n. Spiller hun? Og hvis hun spiller, gjør hun på lokalt eller over nett (med andre)?

På data chatter hun med andre. Spill bryr hun seg ikke om. Du nevner flere tiltak vi har prøvd å få henne med på. Hun vil imidlertid ikke gå alene, og ikke sammen med oss foreldre. Ikke helt lett dette nei, men takk for mange tips.

[Gjest Signert]

Du skriver at hun har komplekser for kroppen sin. Hvordan står det til med selvtilliten hennes? Det er ikke lett å få nye venner hvis man ikke har tro på seg selv. Kanskje dere kan gjøre noe for å bygge den opp?

Hvordan har hun det med seg selv? Viser hun tegn på å være deprimert? Kanskje hun kunne trengt noen utenforstående å prate med?

[double]

På data chatter hun med andre. Spill bryr hun seg ikke om. Du nevner flere tiltak vi har prøvd å få henne med på. Hun vil imidlertid ikke gå alene, og ikke sammen med oss foreldre. Ikke helt lett dette nei, men takk for mange tips.

Har dere vurdert å søke om støttekontakt? En ung voksen som kan være med henne på aktiviteter og sånt?

Det er kanskje ikke akkurat noen "hurtighjelp" i det da, men mer som en langsiktig plan, for jeg tror det er lange ventelister.

[Bookworm]

Har dere vurdert å søke om støttekontakt? En ung voksen som kan være med henne på aktiviteter og sånt?

Det er kanskje ikke akkurat noen "hurtighjelp" i det da, men mer som en langsiktig plan, for jeg tror det er lange ventelister.

Støttekontakt til en "frisk" tenåring - det vil vel neppe hjelpe jenta med selvtilliten vil jeg tro.

Jeg mener imidlertid ikke at det er noe galt med det altså, men jeg husker hvordan jeg tenkte da jeg var 15...

[double]

Støttekontakt til en "frisk" tenåring - det vil vel neppe hjelpe jenta med selvtilliten vil jeg tro.

Jeg mener imidlertid ikke at det er noe galt med det altså, men jeg husker hvordan jeg tenkte da jeg var 15...

''Støttekontakt til en "frisk" tenåring - det vil vel neppe hjelpe jenta med selvtilliten vil jeg tro.''

Tror du det hjelper bedre på selvtiliten å sitte hjemme alene da?

[Bookworm]

''Støttekontakt til en "frisk" tenåring - det vil vel neppe hjelpe jenta med selvtilliten vil jeg tro.''

Tror du det hjelper bedre på selvtiliten å sitte hjemme alene da?

Neida, og det var heller ikke det jeg mente. Men jeg tror neppe at en støttekontakt vil hjelpe på selvtillitten hennes heller, dessverre. Det blir for stigmatiserende, og som 15-åring (som allerede har dårlig selvtillit) så tror jeg ikke det vil gjøre saken noe bedre, dessverre...

[Koja]

Finn en fritidsinteresse hun kan tenke seg å begynne med. Det er som oftes sosialt, plus at det vil gi henne muligheten til å utvikle seg i en ferdighet og det igjen vil styrke selvtilliten. Det er min erfaring.

[Gjest minnimouse]

Jeg var selv slik som tenåring, men jeg hadde vel to-tre gode venner på skolen, likevel var jeg ensom og hadde vanskelig for å ta kontakt med folk. Da jeg begynte på videregående ble det verre, der var det ingen jeg kjente, noen få jenter fra klassen, men de ignorerte meg plutselig pga de nye var mye mer spennende. Første året var skikkelig ensomt, men året etter kom det en jente til som var litt "outsider" og jeg fikk veldig god kontakt med henne og en annen jente. Siste året begynte jeg på en annen skole og der ble jeg kjent med en god del andre. Så et tips kan være å bytte skole, men dette kan gå begge veier.

Du får bare muntre henne opp til å ta kontakt og ikke være redd for å bli avvist.

[Askeladden2007]

Hei til dere :-)

Så glad jeg ble for å ha lest innlegget dere. Dere bryr dere om datteren deres og det står respekt av at dere vil hjelpe henne.

Nå er jeg ikke gamle gutten, men man kan da alltids lytte til meg og :-) Jeg anbefaler dere å ha en vennlig prat med deres datter der får en forståelse av hva hun ønsker. Det dere gjør nå er at dere ser et problem og vil løse det som alle foreldre ville ha gjort. Snakk med deres datter og finn ut av om det er noe som plager henne eller om det er fordi hun er sjenert. Dere nevner at hun er overvektig. Har hun opplevd å bli mobbet? For blir hun det så er det viktig at dere støtter henne allerede nå. I ettertid kan dere komme til å angre hvis dere får vite at hun ble mobbet.

Dere skrev dessuten at hun ikke hadde noen spesielle interesser. Da synes jeg at dere skal la henne finne ut av ting og ikke "påtvinge" henne noe. Dere kan ta små initiativ som for eksempel en klassfest hjemme hos dere der hun kan invitere klassen. Dette kan skape en sosial atmosfære der hun kan bli kjent med flere.

Jeg håper at det jeg skrev kan være til hjelp. Uansett så synes jeg at dere virker som gode foreldre og dette løser seg :-)

Lykke til og ha en fin dag

[Askeladden2007]

''Støttekontakt til en "frisk" tenåring - det vil vel neppe hjelpe jenta med selvtilliten vil jeg tro.''

Tror du det hjelper bedre på selvtiliten å sitte hjemme alene da?

Jeg er enig. En støttekontakt i denne sammenheng vil være feil fordi jenta er oppegående og har foreldre som vil hjelpe henne. Det jeg tror at hun trenger er en kommunikasjon med sine foreldre der hun kan betro seg til de. Hennes foreldre skrev at hun i virkeligheten er en sosial person. Det vil ikke være særlig nyttig å sende henne på noe de tror er rett, hun må ha et ønske om det. Men som sagt, 15-års alderen er ikke lett og kanskje er hun bare litt tankefull?

[Gjest bytt heller skole/by]

Hei til dere :-)

Så glad jeg ble for å ha lest innlegget dere. Dere bryr dere om datteren deres og det står respekt av at dere vil hjelpe henne.

Nå er jeg ikke gamle gutten, men man kan da alltids lytte til meg og :-) Jeg anbefaler dere å ha en vennlig prat med deres datter der får en forståelse av hva hun ønsker. Det dere gjør nå er at dere ser et problem og vil løse det som alle foreldre ville ha gjort. Snakk med deres datter og finn ut av om det er noe som plager henne eller om det er fordi hun er sjenert. Dere nevner at hun er overvektig. Har hun opplevd å bli mobbet? For blir hun det så er det viktig at dere støtter henne allerede nå. I ettertid kan dere komme til å angre hvis dere får vite at hun ble mobbet.

Dere skrev dessuten at hun ikke hadde noen spesielle interesser. Da synes jeg at dere skal la henne finne ut av ting og ikke "påtvinge" henne noe. Dere kan ta små initiativ som for eksempel en klassfest hjemme hos dere der hun kan invitere klassen. Dette kan skape en sosial atmosfære der hun kan bli kjent med flere.

Jeg håper at det jeg skrev kan være til hjelp. Uansett så synes jeg at dere virker som gode foreldre og dette løser seg :-)

Lykke til og ha en fin dag

Med mange års erfaring som "upopulær" ville jeg ikke under noen omstendigheter anbefale klassefest for en 15-åring.

Det tar nemlig et halvt liv å komme over at ingen kom.

[Askeladden2007]

Med mange års erfaring som "upopulær" ville jeg ikke under noen omstendigheter anbefale klassefest for en 15-åring.

Det tar nemlig et halvt liv å komme over at ingen kom.

hvordan kan du si at hvis hun hadde en klassefest at ingen kom? for det første så vet ikke foreldrene hennes hva problemet er. dessuten er det en ganske fin måte å bli kjent med andre på.

[Gjest mindre skritt]

hvordan kan du si at hvis hun hadde en klassefest at ingen kom? for det første så vet ikke foreldrene hennes hva problemet er. dessuten er det en ganske fin måte å bli kjent med andre på.

Alt for stor risiko for at ting går veldig galt og resultatet bare blir verre.

Jeg ville heller gått frem mer forsiktig og mindre forpliktende, som å finne frem til interessegrupper, hobbyer o.l. hvor man får bedre sjanse til å bli kjent med noen uten å få hele presset på at dette skal fungere akkurat nå - og risikere å få verden tilbake direkte i ansiktet med et smell.

Og _selvfølgelig_ er det ingen som kan forutsi at dette _må gå galt_, men går det først galt er det fullstendig katastrofalt.

[frosken]

Alt for stor risiko for at ting går veldig galt og resultatet bare blir verre.

Jeg ville heller gått frem mer forsiktig og mindre forpliktende, som å finne frem til interessegrupper, hobbyer o.l. hvor man får bedre sjanse til å bli kjent med noen uten å få hele presset på at dette skal fungere akkurat nå - og risikere å få verden tilbake direkte i ansiktet med et smell.

Og _selvfølgelig_ er det ingen som kan forutsi at dette _må gå galt_, men går det først galt er det fullstendig katastrofalt.

Enig med deg :-)

[Gjest best wishes]

Alt for stor risiko for at ting går veldig galt og resultatet bare blir verre.

Jeg ville heller gått frem mer forsiktig og mindre forpliktende, som å finne frem til interessegrupper, hobbyer o.l. hvor man får bedre sjanse til å bli kjent med noen uten å få hele presset på at dette skal fungere akkurat nå - og risikere å få verden tilbake direkte i ansiktet med et smell.

Og _selvfølgelig_ er det ingen som kan forutsi at dette _må gå galt_, men går det først galt er det fullstendig katastrofalt.

Helt enig. Har desverre også opplevd å være upopulær på skolen. Det blir en for stor sjanse å ta.