Jordmor - program på NRK1

[Gjest Lissi25]

Jeg var helt fasinert av hun høye dama som fødte så utrolig stille! Hun lagde jo nesten ikke en lyd før de helt siste pressriene!?

Herregud, jeg skrek og jamret meg i flere timer i strekk, følte jeg. Jeg ropte og slo og bannet og gråt og kastet opp. Glad ingen filmet min fødsel!

da hadde du blitt fasinert av meg. Jo vondere det ble, jo mer stille ble jeg. Lå helt i ro i fosterstilling. Klarer ikke noe ant når jeg har det vondt

[Gjest Multippel]

JEg tenkte akkurat det samme. Går det virkelig ann å være så stille - og det gjør det tydeligvis.

Jeg var heller ikke det, og den siste fødselen min - den skjemmes jeg fremdeles over...

Jeg har tre barn. Den første var et sjokk i smerte. Jeg trodde ikke det var mulig og følte at det ikke ville vært noe særlig vonderer enn å kappe av seg en arm eller ett bein. Den andre fødselen min kunne jeg født selv. Hehe det gjorde jeg jo også da....men :-) Du skjønner sikkert hva jeg mener.Smertene var helt innenfor grensen og jeg hadde full kontroll. Den tredje fødselen trodde jeg skulle bli enklere siden jeg trodde det var sånn. Jeg kontrollerte meg kraftig....utrolig teit denne greia om at man liksom ikke skal skrike. Jeg ble liggende i fosterstilling og turde ikke røre meg. Denne fødselen skulle slettes ikke bli lett. Det at jeg lå i fosterstilling gjorde at jeg bare åpnet meg på den ene siden. Jeg måtte snus:-) Så etter å ha kontrollert meg så innmari grundig i mange timer så ble jeg forbanna. Jeg syns det å føde var sykt.Herregud presse ut ett helt menneske som har levd inne i maven! Hehe jeg forlangt at jordmødrene gjorde noe...for sånn kunne jeg jo ikke ha det!:-)

Jeg fødte alle uten smertestillende og det var eget valg, men da jeg kom midt inne i den første fødselen ropte jeg på så mye smertestillende de hadde. Sett i alt dere har! Men da var det forsent:-)

Så jeg har hatt tre helt forskjellig fødsler med helt totalt ulik smertenivå på også. Dette oppleves nok forskjellig fra person til person og fra fødsel til fødsel.

[jubalong70]

Jeg har tre barn. Den første var et sjokk i smerte. Jeg trodde ikke det var mulig og følte at det ikke ville vært noe særlig vonderer enn å kappe av seg en arm eller ett bein. Den andre fødselen min kunne jeg født selv. Hehe det gjorde jeg jo også da....men :-) Du skjønner sikkert hva jeg mener.Smertene var helt innenfor grensen og jeg hadde full kontroll. Den tredje fødselen trodde jeg skulle bli enklere siden jeg trodde det var sånn. Jeg kontrollerte meg kraftig....utrolig teit denne greia om at man liksom ikke skal skrike. Jeg ble liggende i fosterstilling og turde ikke røre meg. Denne fødselen skulle slettes ikke bli lett. Det at jeg lå i fosterstilling gjorde at jeg bare åpnet meg på den ene siden. Jeg måtte snus:-) Så etter å ha kontrollert meg så innmari grundig i mange timer så ble jeg forbanna. Jeg syns det å føde var sykt.Herregud presse ut ett helt menneske som har levd inne i maven! Hehe jeg forlangt at jordmødrene gjorde noe...for sånn kunne jeg jo ikke ha det!:-)

Jeg fødte alle uten smertestillende og det var eget valg, men da jeg kom midt inne i den første fødselen ropte jeg på så mye smertestillende de hadde. Sett i alt dere har! Men da var det forsent:-)

Så jeg har hatt tre helt forskjellig fødsler med helt totalt ulik smertenivå på også. Dette oppleves nok forskjellig fra person til person og fra fødsel til fødsel.

Det har du rett i. Ingen fødsel er lik, selv om det er den samme som føder. Litt rart i grunnen...