Religiøse behov

[Gjest mor til noen]

Hvordan ville du ha handlet dersom tenåringen din kommer nyfrelst hjem med spiseregler og andre regler som han vil familien skal innrette seg etter? Plutselig er ikke maten på bordet "tillatt" for ham å spise, og tv-titting og andre aktiviteter må det heller ikke bli for mye av - for å nevne noe?

Hvor langt synes du at et barns religiøse behov skal få styre resten av familiens gjøren og laden? Jeg vil gjerne respektere hans tro og praksis og hans rett til å ha den - men må jeg legge om hele familiens kosthold og praksis for å respektere ham - eller ... ? Han er 13.

Jeg kjenner personlig at jeg har lyst til å leve som før - ... og er dessuten usikker på om han vil ha godt av at vi strekker oss for langt nå. Men hva mener dere?

[Gjest kan være positivt]

Det viktigste er jo om dere respekterer det nye livssynet hans, eller om dere synes at det i hovedak er negativt og kanskje skadelig.

Jeg ble _veldig_ opptatt av politikk, dyrevern og miljøvern når jeg var tenåring, men min familie støttet meg i dette, og fulgte opp til en viss grad.

Min mor godtok at jeg tømte kjelleren for hermetikk og annet fra SørAfrika (dette var mens det fortsatt var apartheid, men resten av verden handlet med dem), og jeg dro tilbake til butikken med varene med beskjed om at slikt skulle de ikke selge. Min mor kjøpte heller ikke noe mer hermetisk frukt fra SørAfrika.. Ti år senere var alle enige i boikottpolitikken, men det var jo i visse politiske miljøer det startet.

Jeg spiste heller ikke de flste typer kjøtt, og min familie gikk over til mye mer fisk og grønt, og så laget jeg meg egen fisk etc de gangene de spiste kjøttmiddager jeg ikke ville spise. Så der møttes vi på midten, jeg kommenterte ikke deres mat, men de la om kostholdet sitt en del også, ikke minst fordi det faktisk var mye sunnere.

Jeg innførte også kildesortering hjemme lenge før det var noe organisert opplegg for dette osv

Pappa kjøpte inn andre materialer til ny veranda, fordi jeg visste hvor skadelig datidens imprignering var. Np er denne imprigneringen forlengst forbudt, men jeg var litt tidligere ute..

---

Men hvis jeg hadde vært medlem av en sekt som min familie hadde vært redd for og ikke synes noe om, ville de ikke nærmet seg mitt nye livsssyn på samme måte, tvert i mot.

Dere får snakke sammen om det, og bestemme dere for om deter er i mot det, eller om det bare er bekvemmelighetsgrunner til at dere ikke vil komme ham i møte.

Om kostomleggingen er sunn, og han tar et delansvar for innkjøp, matlaging og opplæring av dere, så er det jo egentlig positivt.

Det samme hvis han foreslår og tar initiativ til andre aktiviteter sammen enn tv-titting.

Men hvis det bare er kritikk av hva der gjør, og han ikke kommer dere i møte med gode alternativer som han hjelper til med, så forstår jeg at dere er negative.

Snakk med ham, og be om samarbeid og gjensidig respekt.

[Lillemus]

Til en viss grad hadde jeg vel strukket meg, men ikke så veldig langt må jeg innrømme. Dersom kostreglene er veldig omfattende og langt fra det dere selv har så hadde han nok fått beskjed om å sørge for å lage maten sin selv.

Likeså om andre regler fraviker veldig fra det dere er vant til.

[PieLill]

Jeg mener det ikke er å lære gutten gjensidig respekt om han får diktere resten av familien ut fra sin egen nyervervede tro. Dette er å lære ham intoleranse.

Han har ingen krav på at andre skal leve etter hans tro. Dere respekterer han ved å tilrettelegge for at han kan få leve i forhold til sin tro, men å danse etter hans pipe handler ikke om respekt. Det blir jo underkastelse og ikke-respekt for den tro dere har. Hva om et annet barn kom hjem med en annen tro og stilte krav til hele familien? Og hva om disse kravene var uforenelige med 13-åringens tro?

Snakk med ham og si at dere respekterer hans tro, og at dere forventer at han viser den samme respekt tilbake ved å la dere velge som dere vil.

Om f.eks. kostholdsendringene fører til mye merarbeid, bør han gjøre dette selv. Du bør også vurdere å la ham betale hele eller deler av eventuelle merutgifter. Om disse tingene er så viktige for ham, må han være villige til å gjøre innsatsen selv og betale prisen selv. Hvis ikke, er det ikke mye til tro å ta alvorlig.

Om noen av endringene han foreslår er så positive at dere som familie _ønsker_ å gjennomføre dem, blir saken en annen. Men det er ikke rett at han diktatorisk skal påtvinge alle en livsstil han er alene om å ønske.

mvh

[Sofline]

At han vil se mindre på TV, synes jeg ikke du bør klager over. Jeg syens dere bør strekke dere så langt det går an uten at det krever mer energi eller jobb av dere. Å lage to middager hver dag eller legge om kostholdet til resten av familien ville vært uaktuelt for meg (med mindre dere spiser svært usunt og han vil være sunn).

[Gjest Multippel]

Jeg mener det ikke er å lære gutten gjensidig respekt om han får diktere resten av familien ut fra sin egen nyervervede tro. Dette er å lære ham intoleranse.

Han har ingen krav på at andre skal leve etter hans tro. Dere respekterer han ved å tilrettelegge for at han kan få leve i forhold til sin tro, men å danse etter hans pipe handler ikke om respekt. Det blir jo underkastelse og ikke-respekt for den tro dere har. Hva om et annet barn kom hjem med en annen tro og stilte krav til hele familien? Og hva om disse kravene var uforenelige med 13-åringens tro?

Snakk med ham og si at dere respekterer hans tro, og at dere forventer at han viser den samme respekt tilbake ved å la dere velge som dere vil.

Om f.eks. kostholdsendringene fører til mye merarbeid, bør han gjøre dette selv. Du bør også vurdere å la ham betale hele eller deler av eventuelle merutgifter. Om disse tingene er så viktige for ham, må han være villige til å gjøre innsatsen selv og betale prisen selv. Hvis ikke, er det ikke mye til tro å ta alvorlig.

Om noen av endringene han foreslår er så positive at dere som familie _ønsker_ å gjennomføre dem, blir saken en annen. Men det er ikke rett at han diktatorisk skal påtvinge alle en livsstil han er alene om å ønske.

mvh

Enig!

[Gjest pærebrus875]

Kan jeg være så frekk å spørre hvem faen det er som lærer en 13åring alt dette? Hadden 18-20 åring kommet hjem og vært nyfrelst, men så ung? Hvor kommer dette fra? Og jeg hadde sagt som andre her sa, "vi skal respeketere dine matvaner om du respektere våre. Vi lager mat vi kan spise, så kan jo du lage din egen om du ikke skal ha sånn og sånn. Verre er det jo ikke?" Så får vi se hvor lenge han gidder å lage sin egen mat..

Jeg ville også spurt ham hvem han lærte dette av og hvorfor han mener det er så viktig, om han selv forstår og mener det samme (f eks dette med sør-afrika og aparteid) eller om det fordi presten/imanen/rabbinere mener det er viktig og han egentlig ikke har tenkt over det, men bare vil passe inn?

[Gjest Spekepølse]

jeg ville sendt henne/han til psykiater.

[Gjest Spekepølse]

jeg ville sendt henne/han til psykiater.

og kanskje sjekket ut hvor han har denne ekstreme påvirkningen fra og prøvd å snakke han til fornuft bådehva tro og praksis angå. Dette har ikke noe med religiøsitet å gjøre.

[Gjest et par forslag]

Her oser jammen intoleransen og forakten, forslag om psykiatere og greier. Så er nå dette DOL, da.

Tv-titting: Si det er greit han lar være å se på det han ikke liker, men at det ikke endrer deres vaner.

Mat: Sett grenser på samme måte som du ville gjort om gutten hadde en fordøyelsesykdom. Si at han kan la være å spise det han ikke vil, men at dere vil fortsette å spise som dere har gjort hittil. Forlang at han må si fra når du planlegger måltider slik du ikke må lage mat som ikke blir spist. Si at du ikke lager mat spesielt for ham. Vil han ha noe annet, får han lage det selv.

Ta tingene med ro, dette er bare pubertetspåfunn.

[hidi, the scorpion]

Jeg mener det ikke er å lære gutten gjensidig respekt om han får diktere resten av familien ut fra sin egen nyervervede tro. Dette er å lære ham intoleranse.

Han har ingen krav på at andre skal leve etter hans tro. Dere respekterer han ved å tilrettelegge for at han kan få leve i forhold til sin tro, men å danse etter hans pipe handler ikke om respekt. Det blir jo underkastelse og ikke-respekt for den tro dere har. Hva om et annet barn kom hjem med en annen tro og stilte krav til hele familien? Og hva om disse kravene var uforenelige med 13-åringens tro?

Snakk med ham og si at dere respekterer hans tro, og at dere forventer at han viser den samme respekt tilbake ved å la dere velge som dere vil.

Om f.eks. kostholdsendringene fører til mye merarbeid, bør han gjøre dette selv. Du bør også vurdere å la ham betale hele eller deler av eventuelle merutgifter. Om disse tingene er så viktige for ham, må han være villige til å gjøre innsatsen selv og betale prisen selv. Hvis ikke, er det ikke mye til tro å ta alvorlig.

Om noen av endringene han foreslår er så positive at dere som familie _ønsker_ å gjennomføre dem, blir saken en annen. Men det er ikke rett at han diktatorisk skal påtvinge alle en livsstil han er alene om å ønske.

mvh

Som vanlig et godt og gjennomtenkt svar fra PieLill!