Overvekt - Til plage for hvem?

[Gjest Mom33]

Det er klart overvekt er en belastning for barnet. Men hvordan dette håndteres er også svært delikat. Jeg så en dokumentar om emnet hvor en overvektig jente sa trist:

"Ser du bare flesket mitt?" Hvordan man fokuserer her tror jeg er svært viktig. Jeg tror at i mange tilfeller med overvektig barn så er foreldrene også overvektig.

Voksne skal passe seg for å fokusere for mye på kroppen til barna. Man skal fokusere på sunn livsstil.

Jeg er veldig enig i alt du skriver!

Det er et komplekst problem, dette med overvekt, men det blir ikke borte av seg selv... Og det minst konstruktive er å ikke ville snakke om det/gjøre noe med det/ta imot hjelp.

Å legge sin beskyttende hånd over overvektige barn med argumentet at de kan få problemer om de slankes, er det samme som å si at man ikke forstår hvilke plager man utsetter barnet for. Fysisk og psykisk.

[multippel]

Jeg er veldig enig i alt du skriver!

Det er et komplekst problem, dette med overvekt, men det blir ikke borte av seg selv... Og det minst konstruktive er å ikke ville snakke om det/gjøre noe med det/ta imot hjelp.

Å legge sin beskyttende hånd over overvektige barn med argumentet at de kan få problemer om de slankes, er det samme som å si at man ikke forstår hvilke plager man utsetter barnet for. Fysisk og psykisk.

Vel jeg har opplevd at tynne også blir utsatt for spisepress. Jeg kjenner en jente som var en normal jente på 8 år som spiste vanlig. Bestemora mente hun var for tynn og foret henne med fløte en hel sommer mens hun var på besøk. I løpet av sommeren ble hun ganske så lubben. Nå har hun "endelig" fått "kontroll" og blitt så tynn at man frykter anoreksia....

Fokus på kroppen kan bli så inmari galt.

Overvektig barn kan gå inn i spiseforstyrrelser nettopp fordi det er ikke greit å være tjukk.

Man skal tenke seg grundig om.

Faste måltider og sunne kostvaner og mosjon burde være fokuset ikke kroppen. Men det er du sikkert enig i.

I den tråden om et overvektig barn på sfo blir jeg engstelig fordi det ligger så mange grunner bak overspising. Folk uten kunnskap kan finne på mye rart i en sånn sammenheng. Og ingen må noen gang få lov til å stå over barnet og utpeke dets problem ovenfor andre barn. Det kan bli katastrofalt.

[Sofline]

Man trenger ikke dra lengre enn til Danmark for å se norsk askeme, pietisme og sunnhetshysteri i et noe annet lys.

mvh

Er det en land hvor sunnhet, overvekt og matvaner blir debattert i det uendelige, så er det altså Danmark.

[Gjest Jente31]

Takk for bra innlegg, PieLill.

Da jeg var jente var jeg kraftig bygd, men ikke feit. Jeg er ganske lang også. Men likevel fikk jeg høre at jeg var feit. Og dette satte seg i mitt hode.

Jeg har vært som en jojo i vekt, i ettertid. Jeg har lagt på meg ganske mye, for i mitt hode kunne jeg ikke bli feitere, eller styggere, likevel.

Helt til nå, det siste året. NÅ forstår jeg at jeg ikke var feit. Men at konsekvensen ble det, til slutt.. Hvis du forstår hva jeg mener.

Jeg har et tantebarn på 12 år. Det er en meget aktiv gutt, som omtrent bor på fotballbanen på sommerstid, og er aktiv i skiløypene på vinterstid.

Han har alltid vært kraftig - akkurat som meg. Og i deres hjem har det i tillegg alltid vært fokusert på et sunt og variert kosthold. Men likevel har han fått stikkende kommentarer om at han er tykk...... Ikke bra.

[Gjest Lotus78]

Vel jeg har opplevd at tynne også blir utsatt for spisepress. Jeg kjenner en jente som var en normal jente på 8 år som spiste vanlig. Bestemora mente hun var for tynn og foret henne med fløte en hel sommer mens hun var på besøk. I løpet av sommeren ble hun ganske så lubben. Nå har hun "endelig" fått "kontroll" og blitt så tynn at man frykter anoreksia....

Fokus på kroppen kan bli så inmari galt.

Overvektig barn kan gå inn i spiseforstyrrelser nettopp fordi det er ikke greit å være tjukk.

Man skal tenke seg grundig om.

Faste måltider og sunne kostvaner og mosjon burde være fokuset ikke kroppen. Men det er du sikkert enig i.

I den tråden om et overvektig barn på sfo blir jeg engstelig fordi det ligger så mange grunner bak overspising. Folk uten kunnskap kan finne på mye rart i en sånn sammenheng. Og ingen må noen gang få lov til å stå over barnet og utpeke dets problem ovenfor andre barn. Det kan bli katastrofalt.

Selvsat skal man ikke stå over barnet å påpeke at "nå Kari tror jeg kanskje du har spist nok". Det er mange andre grep man kan gjøre rundt måltidet på SFO, som gjør at ingen overspiser. De har regler for alt på denne SFO, hvorfor ikke rundt maten også.

[multippel]

Selvsat skal man ikke stå over barnet å påpeke at "nå Kari tror jeg kanskje du har spist nok". Det er mange andre grep man kan gjøre rundt måltidet på SFO, som gjør at ingen overspiser. De har regler for alt på denne SFO, hvorfor ikke rundt maten også.

Ja og reglene gjelder selvsagt for alle. Men det er nok det som skaper masse følelser når man leser om slike dilemmaer. jeg kjenner ikke deg og aner ikke noe om hvordan du ville håndtert ett slikt problem.

Jeg vet heller ikke hvordan man skulle tatt noe sånt opp med foreldrene....foreldrene har jo i mange tilfeller det samme problemet som sine barn.

Det er ikke enkelt å løse på en god måte:-)

[multippel]

Dette synes jeg blir veldig spissfindig. I mitt språk har ikke overvekt noen øvre grense. Og jeg regner med at folk skjønner poenget uten å henge seg opp i begrepene.

Det er kanskje noe av det som gjør debatten så heftig her. Snakker man om fedme altså virkelig store barn eller snakker man om det å være litt lubben. Hva regnes som overvektig?

Noen ser for seg det veldig mange barn i dag har nemlig littegranne mave. De er litt lubne....

[Gjest Wita]

Man trenger ikke dra lengre enn til Danmark for å se norsk askeme, pietisme og sunnhetshysteri i et noe annet lys.

mvh

Det er langt i fra noe hysteri og hvor er levealderen høyest? Norge eller Danmark?

Vi har fått røykeloven og det er vel bra?

[Gjest Lotus78]

Takk for bra innlegg, PieLill.

Da jeg var jente var jeg kraftig bygd, men ikke feit. Jeg er ganske lang også. Men likevel fikk jeg høre at jeg var feit. Og dette satte seg i mitt hode.

Jeg har vært som en jojo i vekt, i ettertid. Jeg har lagt på meg ganske mye, for i mitt hode kunne jeg ikke bli feitere, eller styggere, likevel.

Helt til nå, det siste året. NÅ forstår jeg at jeg ikke var feit. Men at konsekvensen ble det, til slutt.. Hvis du forstår hva jeg mener.

Jeg har et tantebarn på 12 år. Det er en meget aktiv gutt, som omtrent bor på fotballbanen på sommerstid, og er aktiv i skiløypene på vinterstid.

Han har alltid vært kraftig - akkurat som meg. Og i deres hjem har det i tillegg alltid vært fokusert på et sunt og variert kosthold. Men likevel har han fått stikkende kommentarer om at han er tykk...... Ikke bra.

Huff har opplevd det samme som deg jente 31. Ble behandlet og sett på som en strandet hvalross av min egen mor. Alt fokus var på min overvekt og jeg har tenkt på det i ettertid. Jeg var i meget godt hold ca 75-80 kilo og 160-165 høy. Hun har også slanket seg i alle år. Hvert kilo hun har gått ned har hun gått på kurs for, når det var ferdig spratt hun opp alle kiloene inntil en ny runde startet. Dette gjorde at jeg har trodd at overvekt er det ingenting å gjøre med, man går opp likevel og man må gå å sulte seg. Hun var veldig flink til å være på meg hver gang hun har gått på slankekurs og vært veldig ovenpå overfor meg som ble tjukkere og tjukkere. Jeg så ikke dette selv, fordi jeg var jo tjukk, stygg og verdiløs likevel og jeg visste at så sant kurset var ferdig kom hun til å sprette opp alle kiloene og til tider bli tjukkere enn meg.

Jeg nådde absolutt toppen da jeg veide 125 kilo på min 165cm høye kropp. Jeg brukte ca 6mnd til å finne en indre styrke til å makte å gå ned disse kiloene. Jeg har lest litt om temaet, men aldri gått på slankekurs, for det er jeg som må ta tak i problemet. Jeg har til nå gått ned ca 37 kilo og veier i dag 87 kilo. Nå begynner jeg å få et litt normalt forhold til mat, men jeg må tenke hele tiden, det er ingen automatikk for meg å velge det sunneste, men jeg vet at det er slik for de fleste at man ikke kan putte i seg det man vil. Min mor er hellig overbevist om at andre kan spise kaker og søtt til hverdags uten å legge på seg.

Jeg har absolutt fått et bedre liv etter at jeg har innsett en del ting, jeg spiser sundt og trener, men har litt igjen på å ikke spise for mye.

[multippel]

Ja jeg setter det absolutt på spissen. Men jeg tror man undervurderer hvor farlig det er å _over tid_ bruke denne formen for slanking; ikke kun for seg selv, men og for barnet.

Barn skal ikke slankes! Og pulverkurer for barn høres helt horribelt ut. Er det noen som gjør det mot barn?

[Gjest Lotus78]

Ja og reglene gjelder selvsagt for alle. Men det er nok det som skaper masse følelser når man leser om slike dilemmaer. jeg kjenner ikke deg og aner ikke noe om hvordan du ville håndtert ett slikt problem.

Jeg vet heller ikke hvordan man skulle tatt noe sånt opp med foreldrene....foreldrene har jo i mange tilfeller det samme problemet som sine barn.

Det er ikke enkelt å løse på en god måte:-)

Jeg har skrevet litt om min historie under jente 31 sitt innlegg. Jeg har også vært overvektig hele livet.

[Gjest Mom33]

Vel jeg har opplevd at tynne også blir utsatt for spisepress. Jeg kjenner en jente som var en normal jente på 8 år som spiste vanlig. Bestemora mente hun var for tynn og foret henne med fløte en hel sommer mens hun var på besøk. I løpet av sommeren ble hun ganske så lubben. Nå har hun "endelig" fått "kontroll" og blitt så tynn at man frykter anoreksia....

Fokus på kroppen kan bli så inmari galt.

Overvektig barn kan gå inn i spiseforstyrrelser nettopp fordi det er ikke greit å være tjukk.

Man skal tenke seg grundig om.

Faste måltider og sunne kostvaner og mosjon burde være fokuset ikke kroppen. Men det er du sikkert enig i.

I den tråden om et overvektig barn på sfo blir jeg engstelig fordi det ligger så mange grunner bak overspising. Folk uten kunnskap kan finne på mye rart i en sånn sammenheng. Og ingen må noen gang få lov til å stå over barnet og utpeke dets problem ovenfor andre barn. Det kan bli katastrofalt.

ALLE instanser - foreldre, lærere, trenere, SFO-ansatte, helsesøstre, leger osv. - burde ha fokus på HVORFOR vi spiser, og hvordan ulike ting påvirker kroppen vår.

Jeg har aldri sagt til noen barn/unge/ungdommer at de ikke skal spise hveteboller før trening fordi de blir tykke av det. ALDRI! Fokuset mitt har alltid vært at kroppen trenger drivstoff, kroppen trenger sunne ting for å kunne fungere. Og ikke minst hjernen, den trenger de sunne matvarene for å virke best mulig.

Sånn er det hjemme også. Vi spiser rå gulerøtter når vi er småsultne foran middagen, fordi det er godt for magen vår. Vi spiser frukt i steden for sjokolade fordi det er bra for kroppen, ikke fordi vi blir feite av sjokolade. See?

Vi lager rutiner rundt måltider, vi tenker langsiktig i forhold til planlegging av middager osv., fordi vi skal gi kroppen vår best mulig drivstoff sånn at den kan virke best mulig.

Mulig jeg er naiv, men jeg trodde ikke det lenger var voksne som snakket til barn om at de er feite. Det har ikke jeg hørt i min vennekrets/omgangskrets noen gang, rett og slett.

[multippel]

Det er klart, og hvis foreldre går til så drastiske skritt som pulverkurer, bør de i alle fall holde det skjult for barna. Men uansett kan jeg ikke skjønne annet enn at det er håpløst å slanke seg ved hjelp av pulver. For de må jo sprette opp igjen i vekt etter at kuren er avsluttet.

Jeg kjenner ei som er ødelagt av mangeårig anoreksi som ble utløst av at moren sa hun var litt lubben da hun var ca. 13 og i en ekstra sårbar alder. Så galt kan det også gå.

Anoreksi tror jeg handler om mye mer enn ønsket å være tynn. Jeg tror det er et veldig overforenkelt syn på sykdommen.

[Gjest Mom33]

Huff har opplevd det samme som deg jente 31. Ble behandlet og sett på som en strandet hvalross av min egen mor. Alt fokus var på min overvekt og jeg har tenkt på det i ettertid. Jeg var i meget godt hold ca 75-80 kilo og 160-165 høy. Hun har også slanket seg i alle år. Hvert kilo hun har gått ned har hun gått på kurs for, når det var ferdig spratt hun opp alle kiloene inntil en ny runde startet. Dette gjorde at jeg har trodd at overvekt er det ingenting å gjøre med, man går opp likevel og man må gå å sulte seg. Hun var veldig flink til å være på meg hver gang hun har gått på slankekurs og vært veldig ovenpå overfor meg som ble tjukkere og tjukkere. Jeg så ikke dette selv, fordi jeg var jo tjukk, stygg og verdiløs likevel og jeg visste at så sant kurset var ferdig kom hun til å sprette opp alle kiloene og til tider bli tjukkere enn meg.

Jeg nådde absolutt toppen da jeg veide 125 kilo på min 165cm høye kropp. Jeg brukte ca 6mnd til å finne en indre styrke til å makte å gå ned disse kiloene. Jeg har lest litt om temaet, men aldri gått på slankekurs, for det er jeg som må ta tak i problemet. Jeg har til nå gått ned ca 37 kilo og veier i dag 87 kilo. Nå begynner jeg å få et litt normalt forhold til mat, men jeg må tenke hele tiden, det er ingen automatikk for meg å velge det sunneste, men jeg vet at det er slik for de fleste at man ikke kan putte i seg det man vil. Min mor er hellig overbevist om at andre kan spise kaker og søtt til hverdags uten å legge på seg.

Jeg har absolutt fått et bedre liv etter at jeg har innsett en del ting, jeg spiser sundt og trener, men har litt igjen på å ikke spise for mye.

Du har vært kjempeflink! Og utrolig klok!

:-)

[Sofline]

Det er langt i fra noe hysteri og hvor er levealderen høyest? Norge eller Danmark?

Vi har fått røykeloven og det er vel bra?

Røykelov har man også fått i Danmark nå, men den er så merkelig skurdd sammen med masse unntak at jeg ikke helt skjønner vitsen med den. Godt poeng med levealderen: Danskene lever nemlig ikke spesielt lenge.

[multippel]

ALLE instanser - foreldre, lærere, trenere, SFO-ansatte, helsesøstre, leger osv. - burde ha fokus på HVORFOR vi spiser, og hvordan ulike ting påvirker kroppen vår.

Jeg har aldri sagt til noen barn/unge/ungdommer at de ikke skal spise hveteboller før trening fordi de blir tykke av det. ALDRI! Fokuset mitt har alltid vært at kroppen trenger drivstoff, kroppen trenger sunne ting for å kunne fungere. Og ikke minst hjernen, den trenger de sunne matvarene for å virke best mulig.

Sånn er det hjemme også. Vi spiser rå gulerøtter når vi er småsultne foran middagen, fordi det er godt for magen vår. Vi spiser frukt i steden for sjokolade fordi det er bra for kroppen, ikke fordi vi blir feite av sjokolade. See?

Vi lager rutiner rundt måltider, vi tenker langsiktig i forhold til planlegging av middager osv., fordi vi skal gi kroppen vår best mulig drivstoff sånn at den kan virke best mulig.

Mulig jeg er naiv, men jeg trodde ikke det lenger var voksne som snakket til barn om at de er feite. Det har ikke jeg hørt i min vennekrets/omgangskrets noen gang, rett og slett.

Nei men historien min fortalte om det mottsatte. en som er slank som bli feitet opp....

Syns det høres bare veldig bra ut å ha et sunt forhold til mat. Spise sunt etc. Jeg har selv et meget bevisst forhold til mat og i vår familie spises det mye grønnsaker og frukt og omtrent aldri ferdigmat. Jeg tror ferdigmat skaper et avhengighetsforhold til raske karbohydrater og sukker. Jeg tror denne avhengigheten kan være like vanskelig som å slutte å røyke. Så sunn mat er jeg opptatt av. Men vi er ikke fanatiske. Har vi hatt en travel dag hender det at vi spiser grandiosa vi også. Og litt lørdagskos har vi:Is og bær og nøtter som oftes eller potetgull og litt smågodt.

[multippel]

Huff har opplevd det samme som deg jente 31. Ble behandlet og sett på som en strandet hvalross av min egen mor. Alt fokus var på min overvekt og jeg har tenkt på det i ettertid. Jeg var i meget godt hold ca 75-80 kilo og 160-165 høy. Hun har også slanket seg i alle år. Hvert kilo hun har gått ned har hun gått på kurs for, når det var ferdig spratt hun opp alle kiloene inntil en ny runde startet. Dette gjorde at jeg har trodd at overvekt er det ingenting å gjøre med, man går opp likevel og man må gå å sulte seg. Hun var veldig flink til å være på meg hver gang hun har gått på slankekurs og vært veldig ovenpå overfor meg som ble tjukkere og tjukkere. Jeg så ikke dette selv, fordi jeg var jo tjukk, stygg og verdiløs likevel og jeg visste at så sant kurset var ferdig kom hun til å sprette opp alle kiloene og til tider bli tjukkere enn meg.

Jeg nådde absolutt toppen da jeg veide 125 kilo på min 165cm høye kropp. Jeg brukte ca 6mnd til å finne en indre styrke til å makte å gå ned disse kiloene. Jeg har lest litt om temaet, men aldri gått på slankekurs, for det er jeg som må ta tak i problemet. Jeg har til nå gått ned ca 37 kilo og veier i dag 87 kilo. Nå begynner jeg å få et litt normalt forhold til mat, men jeg må tenke hele tiden, det er ingen automatikk for meg å velge det sunneste, men jeg vet at det er slik for de fleste at man ikke kan putte i seg det man vil. Min mor er hellig overbevist om at andre kan spise kaker og søtt til hverdags uten å legge på seg.

Jeg har absolutt fått et bedre liv etter at jeg har innsett en del ting, jeg spiser sundt og trener, men har litt igjen på å ikke spise for mye.

Dette står det virkelig respekt av!

[Gjest Mom33]

Nei men historien min fortalte om det mottsatte. en som er slank som bli feitet opp....

Syns det høres bare veldig bra ut å ha et sunt forhold til mat. Spise sunt etc. Jeg har selv et meget bevisst forhold til mat og i vår familie spises det mye grønnsaker og frukt og omtrent aldri ferdigmat. Jeg tror ferdigmat skaper et avhengighetsforhold til raske karbohydrater og sukker. Jeg tror denne avhengigheten kan være like vanskelig som å slutte å røyke. Så sunn mat er jeg opptatt av. Men vi er ikke fanatiske. Har vi hatt en travel dag hender det at vi spiser grandiosa vi også. Og litt lørdagskos har vi:Is og bær og nøtter som oftes eller potetgull og litt smågodt.

Beklager, jeg tror jeg gikk litt surr i hvilke innlegg jeg svarte på - ble kastet ut av maskinen her, og da gikk alt litt i ball...

Å bli "fetet opp" er jo akkurat like ille rent fysisk og psykisk som å bli tvangsslanket, men det er mye mer sosialt akseptert. ILLE!

[multippel]

Beklager, jeg tror jeg gikk litt surr i hvilke innlegg jeg svarte på - ble kastet ut av maskinen her, og da gikk alt litt i ball...

Å bli "fetet opp" er jo akkurat like ille rent fysisk og psykisk som å bli tvangsslanket, men det er mye mer sosialt akseptert. ILLE!

Ja det er ille! Og jenta sliter enda med forholdet til egen kropp.

[Gjest Mom33]

Ja det er ille! Og jenta sliter enda med forholdet til egen kropp.

Har hun fått hjelp? Av helsevesenet, mener jeg?