Når sykemelding ikke forutsetter sykdom

[Persille1365381127]

''Og som jeg har sagt tidligere, det f.eks et alternativ å ha første sykedag uten lønn, eller redusert lønn i perioden - eller lignende alternativer.''

Det tror jeg fort også kan slå andre veien, ved at arbeistaker med økonomi til det lett kan tenke at de tar seg en sykedag - de betaler den uansett selv, så de snyter jo ikke arbeidsgiver.

Nja, men da blir likvel ikke problemet like stort for arbeidsgiver - iom at de da bare må dekke vikarlønn og ikke dobbellønn. Og arbeidstakere som har faste oppgaver som ikke forsvinner vil jo bare straffe seg selv på den måten.

Om man tar en sykedag uten lønn eller en feriedag blir jo da relativt sett uvesentlig - annet enn for det ubeleilige i det...

[Persille1365381127]

Jeg har hele tiden tenkt at han mener at han ikke er fysisk syk.

At han er psykisk nedbrutt og derved ute av stand til å ta seg av sine daglige oppgaver er sannelig ikke vanskelig å forstå.

Det kan godt være, men berettiger det ham til full lønn som en selvfølge?

[Persille1365381127]

''Ikke for noe annet enn at han sa det selv, og ikke har dementert det.''

Mitt poeng: hvordan vet du at han sa det, og ikke noe litt annet som journalisten vred på? Og betyr det at alt som står i avisene kan tas helt bokstavelig som Sannheten, dersom det ikke dementeres?

Kan det tenkes, og dette er hypotetisk ettersom jeg ikke kjenner mannen eller situasjonen annet enn fra media, at han sa noe litt annet som journalisten vred på og laget en fet overskrift av? Og at han, kanskje nettopp fordi han ER syk, ikke har orket mediestormen ved å gå ut og dementere?

Eller er han en trygdesvindler?

Poenget mitt, som jeg prøver å få deg til å se, er at dette er ikke svart eller hvitt. Journalister kan godt skrive halvsannheter og halvkvedete viser. Vri på sannheten og lage fete overskrifter. og ikke alle orker eller greier å kjempe mot dem.

Nei, men da er jo det også et valg han tar da.

Jeg tviler ikke ett sekund på at det produseres halvsannheter, men jeg tviler heller ikke på at denne mannen ikke uten videre er berettiget full lønn.

Jeg synes det blir feil at man får en sykemelding som gjør at man får full lønn når man har begått et slikt overtramp.

[Gjest Tatjana]

Nei, men da er jo det også et valg han tar da.

Jeg tviler ikke ett sekund på at det produseres halvsannheter, men jeg tviler heller ikke på at denne mannen ikke uten videre er berettiget full lønn.

Jeg synes det blir feil at man får en sykemelding som gjør at man får full lønn når man har begått et slikt overtramp.

Og der fikk jeg endelig svar på det jeg lurte på: Du er fullt og fast overbevist om at han er en svindler, og at avisen skriver Sannheten. Og at så lenge han ikke dementerer (uansett om det er pga sykdom) så stemmer det som står i avisa og han er ikke syk.

[Katt-ja]

''Tvert imot er det heller folk som kommer litt for syke på jobb - fordi de er for ansvarsbevisste.''

...og dermed risikerer å smitte halve avdelingen mens de "viser frem" hvor tøffe de er som går på jobben med 39 i feber og snørra tytende ut....;-)

(litt dårlige erfaringer med noen av den sorten der...*S*)

Nemlig...

[Katt-ja]

Det kan godt være, men berettiger det ham til full lønn som en selvfølge?

Ja,- jeg synes at psykisk nedkjørthet og psykisk sykdom er likeverdig med fysisk sykdom.

[Persille1365381127]

Ja,- jeg synes at psykisk nedkjørthet og psykisk sykdom er likeverdig med fysisk sykdom.

Å være nedkjørt er ikke det samme som å være syk.

Alle har forskjellige terskler for å bli nedkjørt, noen blir dumpet av kjæresten, noen skilt, noen mister omsorg for barn, noen mister noen de er glad i ved dødsfall, noen går konkurs. Hvem skal bestemme hvor den grensen skal gå, hvor nedkjørt du har berettiget å bli - og hvem som skal få lønn for å være hjemme og ikke?

Det kan ikke være sånn, enten er man syk - eller så er man det ikke.

At man er i en fortvilet situasjon er ikke det samme som at man har krav på å være hjemme fra jobb og få full lønn. Og det er poenget mitt i denne tråden, man må skille mellom det man gjerne vil ha - og det som er rett og rimelig at man får. Det er ikke rimelig å være hjemme med full lønn etter at du med viten og vilje har lånt deg fra gård og grunn.

[Persille1365381127]

Og der fikk jeg endelig svar på det jeg lurte på: Du er fullt og fast overbevist om at han er en svindler, og at avisen skriver Sannheten. Og at så lenge han ikke dementerer (uansett om det er pga sykdom) så stemmer det som står i avisa og han er ikke syk.

Du får mene at det beviser hva du vil - poenget mitt er at man ikke nødvendigvis er berettighet å være hjemme fra jobb, med full lønn - selv om man har en tøff periode.

Det gjelder denne mannen, og det gjelder alle andre.

Det er ikke jobben som skaper flest problemer i folks liv, likevel er jobben (og det eneste som forsørger oss) det første vi løper fra når ting blir litt vanskelig.

[løvinne71]

Du får mene at det beviser hva du vil - poenget mitt er at man ikke nødvendigvis er berettighet å være hjemme fra jobb, med full lønn - selv om man har en tøff periode.

Det gjelder denne mannen, og det gjelder alle andre.

Det er ikke jobben som skaper flest problemer i folks liv, likevel er jobben (og det eneste som forsørger oss) det første vi løper fra når ting blir litt vanskelig.

"Det er ikke jobben som skaper flest problemer i folks liv, likevel er jobben (og det eneste som forsørger oss) det første vi løper fra når ting blir litt vanskelig."

Dette var da veldig generaliserende!!

Det finnes da sannelig nok av eksempler på folk som søker tilflukt TIL jobben hvis privatlivet er vanskelig! Og det finnes mange som frivillig prioriterer jobb så høyt at det går på bekostning av både familieliv og sosialt nettverk!

Men folk befinner seg jo i forskjellige livvsituasjoner. Og alle kan ikke prioritere likt!

[Persille1365381127]

"Det er ikke jobben som skaper flest problemer i folks liv, likevel er jobben (og det eneste som forsørger oss) det første vi løper fra når ting blir litt vanskelig."

Dette var da veldig generaliserende!!

Det finnes da sannelig nok av eksempler på folk som søker tilflukt TIL jobben hvis privatlivet er vanskelig! Og det finnes mange som frivillig prioriterer jobb så høyt at det går på bekostning av både familieliv og sosialt nettverk!

Men folk befinner seg jo i forskjellige livvsituasjoner. Og alle kan ikke prioritere likt!

Det er sikkert mange eksempler på mye, men av de som er sykemeldte med type stressrelaterte symptomer, eller psykisk slitasje (ikke noen konkret lidelse, men søvnvansker mm f.eks) - så har de færreste problemer med jobben.

Denne mannen det her er snakk om har jo heller ikke problemer med jobben, men med familien. Det er sønnen hans som har satt ham og kona i denne situasjonen...

[Katt-ja]

Å være nedkjørt er ikke det samme som å være syk.

Alle har forskjellige terskler for å bli nedkjørt, noen blir dumpet av kjæresten, noen skilt, noen mister omsorg for barn, noen mister noen de er glad i ved dødsfall, noen går konkurs. Hvem skal bestemme hvor den grensen skal gå, hvor nedkjørt du har berettiget å bli - og hvem som skal få lønn for å være hjemme og ikke?

Det kan ikke være sånn, enten er man syk - eller så er man det ikke.

At man er i en fortvilet situasjon er ikke det samme som at man har krav på å være hjemme fra jobb og få full lønn. Og det er poenget mitt i denne tråden, man må skille mellom det man gjerne vil ha - og det som er rett og rimelig at man får. Det er ikke rimelig å være hjemme med full lønn etter at du med viten og vilje har lånt deg fra gård og grunn.

Det er godt du har fasiten, Persille.

[Persille1365381127]

Det er godt du har fasiten, Persille.

SYKEmelding må forutsette SYKdom - det er ren logikk.

[Katt-ja]

SYKEmelding må forutsette SYKdom - det er ren logikk.

Men du har fasiten på grensegangene mellom nedkjørthet og psykdom og sykdom. Og hvem som bør kunne ta seg fri når de er syke og hvem som må tvinge seg på jobben uansett.

Du er veldig bastant og ufølsom og jeg er glad for at du ikke jobber i nærheten av meg.

[Persille1365381127]

Men du har fasiten på grensegangene mellom nedkjørthet og psykdom og sykdom. Og hvem som bør kunne ta seg fri når de er syke og hvem som må tvinge seg på jobben uansett.

Du er veldig bastant og ufølsom og jeg er glad for at du ikke jobber i nærheten av meg.

Nei, jeg har ikke fasiten på det - men nå tar jeg i betraktning at mannen selv sier han ikke er syk for det første, for at de langt fleste som har svart i denne tråden er enige i at det burde finnes en annen løsning enn sykemelding for å kunne ta seg en pause når man trenger det.

Og så er jeg litt opptatt av at man som menneske skal slutte å forvente at man skal få alt hele tiden. Kan du ikke gå på jobb, så er det heller ikke rimelig at arbeidsgiveren din betaler deg penger.

Om du likevel vil ha penger, så får du ta det opp med de du betaler skatt til - i videreføringen NAV.

Det er ikke rimelig at denne mannens arbeisgiver skal betale ham sykepenger, uansett hvor nedbrutt han er. Man kan ikke regne med at handlinger ikke får konsekvenser - uansett hvor små eller store de er.

Og vi tar alle valg, om man velger å bruke tid å energi på noe som suger opp alt - så kan man heller ikke regne med at noen som ikke fikk tiden og energien (arbeidsgiveren i dette tilfellet) skal forsørge pausen man tar for å hente seg inn igjen.

Og det handler ikke om at jeg er kald eller kynisk, jeg synes også det hadde vært deilig om jeg kunne få penger for å gjøre ingenting - det handler om hva som er rett og rimelig.

[Katt-ja]

Nei, jeg har ikke fasiten på det - men nå tar jeg i betraktning at mannen selv sier han ikke er syk for det første, for at de langt fleste som har svart i denne tråden er enige i at det burde finnes en annen løsning enn sykemelding for å kunne ta seg en pause når man trenger det.

Og så er jeg litt opptatt av at man som menneske skal slutte å forvente at man skal få alt hele tiden. Kan du ikke gå på jobb, så er det heller ikke rimelig at arbeidsgiveren din betaler deg penger.

Om du likevel vil ha penger, så får du ta det opp med de du betaler skatt til - i videreføringen NAV.

Det er ikke rimelig at denne mannens arbeisgiver skal betale ham sykepenger, uansett hvor nedbrutt han er. Man kan ikke regne med at handlinger ikke får konsekvenser - uansett hvor små eller store de er.

Og vi tar alle valg, om man velger å bruke tid å energi på noe som suger opp alt - så kan man heller ikke regne med at noen som ikke fikk tiden og energien (arbeidsgiveren i dette tilfellet) skal forsørge pausen man tar for å hente seg inn igjen.

Og det handler ikke om at jeg er kald eller kynisk, jeg synes også det hadde vært deilig om jeg kunne få penger for å gjøre ingenting - det handler om hva som er rett og rimelig.

Og jeg synes det er rett og rimelig at en arbeidsgiver man har tjent i årevis og bidratt til overskuddet for, stiller opp i en krisesituasjon.

Uansett hvilket system man har, vil noen utnytte det.

Og om man blir trukket i lønn ved de første dagers sykdom, rammer det dem som har dårligst utgangspunkt av oss. Jeg er ikke særlig sosialistisk av meg politisk sett,- men akkurat det synes jeg er viktig. Jeg selv har råd til å ta meg fri i månedsvis,- men det er viktig for meg at andre som ikke er så heldige som jeg, ikke får økonomiske problemer på toppen av andre om de skulle bli rammet av (p)sykdom, det være seg egen eller i familie.

Det blir litt på samme måten som dugnadsarbeid i idrettsklubben. Jeg har råd til å betale meg ut av det,- men jeg synes at det er bra at vi får til å gjøre noe som gjør at _alle_ kan være med på turer etc. Om de samme om og om igjen sluntrer unna jobben,- er ikke så viktig. Det kan irritere en del,- men det er veldig viktig for meg at de som har minst å rutte med kan være med på de samme tingene som de andre.

[Gjest lithium]

Det er legitimt å jobbe for regelendringer, men ikke å misbruke trygdesystemet.

Jeg tror også at man kan trenge ulike former for velferdsordninger, men dette må tas opp i forhold til politikere og andre som er med på å utforme regelverket.

Mange av de som har misbrukt overgangsstønadsordningen og som både må betale tilbake beløpene og evt. sone annen straff, har hatt stort behov for pengene de urettmessig har mottatt fra trygden. De får ikke beholde dem av den grunn. Likeledes med de som mottar sosialstønad samtidig med at de jobber svart. Ofte trenger de hver krone for å klare seg og ofte har de barn som sliter som følge av dårlig økonomi i familien. Alllikevel vil de bli ansvarliggjort for sitt misbruk av offentlige midler.

Regelverket er helt klart mht hva som gir rett til sykepenger og hva som ikke gir det. Det er presisert at vanskelig livssituasjon alene ikke gir grunnlag for sykemelding.

Loven åpner faktisk også for at legen kan sykemelde deg før problemene har ledet til sykdom. Forutsetningen må da være at legen mener at dette er nødvendig for å hindre at du vil bli syk.

[Persille1365381127]

Og jeg synes det er rett og rimelig at en arbeidsgiver man har tjent i årevis og bidratt til overskuddet for, stiller opp i en krisesituasjon.

Uansett hvilket system man har, vil noen utnytte det.

Og om man blir trukket i lønn ved de første dagers sykdom, rammer det dem som har dårligst utgangspunkt av oss. Jeg er ikke særlig sosialistisk av meg politisk sett,- men akkurat det synes jeg er viktig. Jeg selv har råd til å ta meg fri i månedsvis,- men det er viktig for meg at andre som ikke er så heldige som jeg, ikke får økonomiske problemer på toppen av andre om de skulle bli rammet av (p)sykdom, det være seg egen eller i familie.

Det blir litt på samme måten som dugnadsarbeid i idrettsklubben. Jeg har råd til å betale meg ut av det,- men jeg synes at det er bra at vi får til å gjøre noe som gjør at _alle_ kan være med på turer etc. Om de samme om og om igjen sluntrer unna jobben,- er ikke så viktig. Det kan irritere en del,- men det er veldig viktig for meg at de som har minst å rutte med kan være med på de samme tingene som de andre.

Men nå er ikke arbeidsgiveren staten i alle tilfeller - så når arbeidsgiver må betale, så rammer det faktisk relativt ofte privatpersoner til slutt.

Og du kan jo se det sånn; om arbeidsgiver skal bruke masse penger på sykepenger, så blir det mindre til videreutdanning og andre personalgoder som kommer alle til gode. Er det mer riktig at en som har hundre ansatte skal bruke masse penger på to ansatte som sliter, enn tilsvarende sum på noe som kommer alle til gode?

[Katt-ja]

Men nå er ikke arbeidsgiveren staten i alle tilfeller - så når arbeidsgiver må betale, så rammer det faktisk relativt ofte privatpersoner til slutt.

Og du kan jo se det sånn; om arbeidsgiver skal bruke masse penger på sykepenger, så blir det mindre til videreutdanning og andre personalgoder som kommer alle til gode. Er det mer riktig at en som har hundre ansatte skal bruke masse penger på to ansatte som sliter, enn tilsvarende sum på noe som kommer alle til gode?

Gidder ikke fortsette så veldig med dette ;-)

Men jeg synes at solidaritet er viktig, og som sagt avstår jeg gjerne fra en del ekstragoder for å hjelpe kolleger som sliter. Om det da kommer noen drittsekker som utnytter systemet til gode en gang i blant får heller være,- så lenge de som virkelig trenger det er sikret. Bedre at en som sliter økonomisk kan være hjemme når h*n er syk uten å tape på det enn å forhindre den som snyter systemet.

Det gjelder kanskje å ha så trivelige arbeidsforhold at folk flest ikke ønsker å snyte. Og da snakker jeg ikke om alle mulige ekstragoder som koster penger, men et trivelig mellommenneskelig miljø hvor man tenker på personene bak stillingene også.

Alt er jo relativt,- man behøver ikke å gå i noen av grøftene, men holde seg på veien.