Når sykemelding ikke forutsetter sykdom

[Katt-ja]

Jeg synes det er helt på trynet (unnskyld uttrykket) at mennesker sykemeldes uten å være syk. En krise er en krise, folk flest kommer seg på jobb allikevel. Om den krisen utløser en depresjon, panikkangst, ekstreme kroppslige plager eller lignende; da snakker vi om sykdom.

Jeg husker jeg gikk til legen en gang og sa: "Jeg er så sliten. Jeg er virkelig helt fullstendig utslitt." Vi snakket om hva jeg kunne gjøre med det og hun sa hun ville gi meg en sykemelding. Men hun gjorde det fullstendig klart at sykemeldingen var for migrenen som kom hver til annenhver dag, -ikke- fordi jeg var sliten av min egen livssituasjon. Så snart migreneanfallene roet seg litt, så avsluttet hun sykemeldingen.

Det er faktisk ikke arbeidsgiveren min sin feil at jeg har det litt vanskelig.

Jeg synes det er litt forskjell på yrker, jeg. Jeg kan fint sitte på mitt kontor og gjøre jobben min uansett hvilket humør jeg er i - og uansett om jeg har det vanskelig.

Et yrke hvor kontakt med andre - og hvor man må gi av seg selv, kan være verre i så måte. Evt. hvis det er mye offentlige opptredener.

[Gjest klaymen]

Den der reagerte jeg på også....

[Gjest Lucy in the sky]

Høres voldsomt ut med et års sykmelding på grunn av noe sånt, men jeg er jo ikke den rette til å bedømme behovet for det. Men om det skulle være behov for et helt års sykmelding vil jeg anta han har fått tildels alvorlige psykiske problemer som følge av konkursen, og må selvfølgelig få adekvat behandling.

Og som sagt synes jeg ikke en konkurs som sådan skal trigge sykmelding.

Nei konkursen i seg selv er vel ikke alltid sykemeldingsgrunnlag. Men det kan hende at en sånn konkurs kan utløse andre og mer alvorlige psykososiale problemer. Derfor mener jeg det i noen tilfeller må være grunnlag for en sykemelding.

[Gjest Lucy in the sky]

Så man skal sykemelde seg når det oppstår en vanskelig situasjon, i tilfelle det vil medføre sykdom???

Forresten, man sykmelder seg ikke, det er legen som sykmelder.

Nei, ikke alltid, men i en sånn sak, men økonomiske problemer så vil det ofte kunne oppstå store psykososiale problemer i kjølvannet. Det tror jeg nok de fleste leger har forståelse for, om ikke alle.....

Vanskelig er det selvsagt å uttale seg i en enkeltsak, men jeg mener at det også er vanskelig for oss å sette oss til doms over denne biskopen ut i fra et enkelt utsagn. Vi kjenner ikke til helheten, men det gjør nok legen hans.....

[Gjest Lucy in the sky]

Jeg synes det er helt på trynet (unnskyld uttrykket) at mennesker sykemeldes uten å være syk. En krise er en krise, folk flest kommer seg på jobb allikevel. Om den krisen utløser en depresjon, panikkangst, ekstreme kroppslige plager eller lignende; da snakker vi om sykdom.

Jeg husker jeg gikk til legen en gang og sa: "Jeg er så sliten. Jeg er virkelig helt fullstendig utslitt." Vi snakket om hva jeg kunne gjøre med det og hun sa hun ville gi meg en sykemelding. Men hun gjorde det fullstendig klart at sykemeldingen var for migrenen som kom hver til annenhver dag, -ikke- fordi jeg var sliten av min egen livssituasjon. Så snart migreneanfallene roet seg litt, så avsluttet hun sykemeldingen.

Det er faktisk ikke arbeidsgiveren min sin feil at jeg har det litt vanskelig.

Men om den utslittheten i neste omgang førte til utbrenthet da? Hva om du ikke hadde migrene, bare var fullstendig utslitt? Er det ikke bedre å forebygge litt også da, i stedet for å gå på en smell som kan føre til langtidsykemelding senere...?

[Gjest Lucy in the sky]

Jeg synes det er litt forskjell på yrker, jeg. Jeg kan fint sitte på mitt kontor og gjøre jobben min uansett hvilket humør jeg er i - og uansett om jeg har det vanskelig.

Et yrke hvor kontakt med andre - og hvor man må gi av seg selv, kan være verre i så måte. Evt. hvis det er mye offentlige opptredener.

Enig i det. Jeg mener at i noen yrker er det rett og slett ikke forsvarlig å møte opp på jobb dersom en er utslitt eller har store problemer privat.. Spesielt dersom en jobber med syke mennesker. I noen tilfeller tror jeg at for å hjelpe andre, må en kunne hjelpe seg selv først ved å ha litt egenomsorg. På den måten har en mer å gi til andre etter en timeout og noen dager fri. Så jeg vil si at bildet er mer nyansert her.

[Gjest annlovinda]

Nei, ikke alltid, men i en sånn sak, men økonomiske problemer så vil det ofte kunne oppstå store psykososiale problemer i kjølvannet. Det tror jeg nok de fleste leger har forståelse for, om ikke alle.....

Vanskelig er det selvsagt å uttale seg i en enkeltsak, men jeg mener at det også er vanskelig for oss å sette oss til doms over denne biskopen ut i fra et enkelt utsagn. Vi kjenner ikke til helheten, men det gjør nok legen hans.....

Ja, tror nok sykmelding i vanskelige perioder i livet er eneste løsning for noen av oss.

Og tror nok heller ikke legen ville ha sykmeldt han om han ikke hadde hatt behov for det. Håper iallefall det.

MEN, synes biskopens uttalse om at han er frisk er litt i dummeste laget. Sier jo da at det er ikke noe problem å være sykmeldt selv om man er frisk.

Og man jobber jo faktisk for å få antall sykedager nedover, og da tror jeg slike uttalelser er svært uheldige.

[fyrlykt]

Jeg synes det er klønete sagt men jeg antar at en slik situasjon fører til at man er både deprimert, ukonsentrert og ikke i stand til å utføre daglige oppgaver. Kanskje spesielt ikke sjelesorg og hjelpe mennesker i nød.

[Glimtipper]

Jeg synes det er litt forskjell på yrker, jeg. Jeg kan fint sitte på mitt kontor og gjøre jobben min uansett hvilket humør jeg er i - og uansett om jeg har det vanskelig.

Et yrke hvor kontakt med andre - og hvor man må gi av seg selv, kan være verre i så måte. Evt. hvis det er mye offentlige opptredener.

Ja, det er klart. Og klarer man ikke utføre jobben sin, så er det ofte snakk om sykdom. Depresjon, for eksempel.

[Glimtipper]

Men om den utslittheten i neste omgang førte til utbrenthet da? Hva om du ikke hadde migrene, bare var fullstendig utslitt? Er det ikke bedre å forebygge litt også da, i stedet for å gå på en smell som kan føre til langtidsykemelding senere...?

Utbrenthet... Tror det bare er et fint ord for depresjon, jeg.

Om det ikke er det, så får man ta ansvar for sin eget liv og enten tilrettelegge fritiden slik at man klarer jobben eller ta permisjon over en periode.

[Gjest Lucy in the sky]

Utbrenthet... Tror det bare er et fint ord for depresjon, jeg.

Om det ikke er det, så får man ta ansvar for sin eget liv og enten tilrettelegge fritiden slik at man klarer jobben eller ta permisjon over en periode.

Akkurat det du skriver om nå, strides det veldig om. Utbrenthet kan jo også komme av langvarige ytre belastninger som følge av problemer på jobben, i familien, økonomiske belastninger etc.

En kan bli utslitt uten at depresjon er primærlidelsen. Utbrenthet er en reaksjonær tilstand. Depresjon kan også være det, men en kan ikke automatisk si at en som er utbrent har denne tilstanden fordi vedkommende er deprimert fra før. En depresjon som er biologisk betinget og en depresjon som kommer av ytre påkjenninger kan arte seg noenlunde likt, men uansett mener jeg dette er noe en må ta på alvor. Like alvorlig er det uansett.

Men poenget er jo ikke her å begynne å diagnostisere vedkommende. En person kan jo ha dype problemer i livet sitt som går utover helsen - selv om ikke vedommende i første omgang har en diagnose.......

Så dette er langt mer nyansert enn hvordan du fremstiller det her.

[Gjest Lucy in the sky]

Ja, det er klart. Og klarer man ikke utføre jobben sin, så er det ofte snakk om sykdom. Depresjon, for eksempel.

Jeg tror ikke du kan skille dette så bastant som du gjør her. Vi mennesker er ikke enten BARE syke, eller BARE friske. Det finnes mange grensetilfeller hvor legen må bruke skjønn til pasientens beste....

[Gjest Lucy in the sky]

Ja, tror nok sykmelding i vanskelige perioder i livet er eneste løsning for noen av oss.

Og tror nok heller ikke legen ville ha sykmeldt han om han ikke hadde hatt behov for det. Håper iallefall det.

MEN, synes biskopens uttalse om at han er frisk er litt i dummeste laget. Sier jo da at det er ikke noe problem å være sykmeldt selv om man er frisk.

Og man jobber jo faktisk for å få antall sykedager nedover, og da tror jeg slike uttalelser er svært uheldige.

Det var ikke direkte smart å si akkurat det nei. Men uten at noen av oss vet det, får jeg en følelse av at det ligger mer bak enn hva som fremgår i artikkelen. Som vi vet så er ofte avisartikler svært unyansert fremstilt og muligens har journalisten tatt en setning ut av sammenhengen. Biskopen er nok ikke direkte syk som i å ha fått en diagnose. Men at han strever, det er jo forståelig..

[Glimtipper]

Akkurat det du skriver om nå, strides det veldig om. Utbrenthet kan jo også komme av langvarige ytre belastninger som følge av problemer på jobben, i familien, økonomiske belastninger etc.

En kan bli utslitt uten at depresjon er primærlidelsen. Utbrenthet er en reaksjonær tilstand. Depresjon kan også være det, men en kan ikke automatisk si at en som er utbrent har denne tilstanden fordi vedkommende er deprimert fra før. En depresjon som er biologisk betinget og en depresjon som kommer av ytre påkjenninger kan arte seg noenlunde likt, men uansett mener jeg dette er noe en må ta på alvor. Like alvorlig er det uansett.

Men poenget er jo ikke her å begynne å diagnostisere vedkommende. En person kan jo ha dype problemer i livet sitt som går utover helsen - selv om ikke vedommende i første omgang har en diagnose.......

Så dette er langt mer nyansert enn hvordan du fremstiller det her.

Jeg har ikke sagt at de har en diagnose i første omgang. Den kan fint komme på grunn av belastninger.

Men når det er snakk om belastninger i livet, så får man først se på situasjonen og hva man kan gjøre for å forbedre den. Jobben min skal ikke belastes fordi jeg organiserer livet mitt særs dårlig og sliter meg ut både på jobb og fritid.

[Gjest Wita]

Dette er en særdeles uheldig og muligens ulovlig praksis som jeg på det sterkeste tar avstand fra.

Som du ser så har svaret ditt skapt en del diskusjon.

Hva er det å være syk for deg? Her sier jo mannen selv at han er frisk, men hva er det som skal til?

Må man ha en diagnose for å bli sykemeldt av deg?

En livskrise kan oppleves forskjellig fra person til person. Et eksempel er ekteskapsbrudd. Det kan føles helt greit for noen, men føles som et jordskjelv for andre.

Ville du ha sett an pasienten eller ville du ansett pasienten som frisk uansett, fordi vedkommende ikke har en diagnose og at ekteskapsbrudd er noe som er normalt og som mange opplever? (puh lang setning)

Håper du skjønte hva jeg mente.

[Gjest Lucy in the sky]

Jeg synes det er klønete sagt men jeg antar at en slik situasjon fører til at man er både deprimert, ukonsentrert og ikke i stand til å utføre daglige oppgaver. Kanskje spesielt ikke sjelesorg og hjelpe mennesker i nød.

Jeg har stor forståelse for at en som har et såpass stort ansvar for andre mennesker m.m - Og har havnet i dyp økonomisk krise har behov for sykemelding. Både for sin egen - og andres del. Ingen er tjent med en prest som evt ikke klarer å være "til stede" på jobb. Det kan skade mer en gagne i mange tilfeller, tror jeg.

[Gjest Lucy in the sky]

Jeg har ikke sagt at de har en diagnose i første omgang. Den kan fint komme på grunn av belastninger.

Men når det er snakk om belastninger i livet, så får man først se på situasjonen og hva man kan gjøre for å forbedre den. Jobben min skal ikke belastes fordi jeg organiserer livet mitt særs dårlig og sliter meg ut både på jobb og fritid.

Jo, men i noen tilfeller KAN jo det gå utover jobben at en ikke tar seg en timeout når det ER BEHOV for det. Det å gå konkurs må jo også anses som en dyp personlig krise. Jeg tror neppe en biskop med det enorme ansvarsområdet som han har er i stand til å være jobb etter noe sånt. Så jeg er ikke sikker på om å nekte sykemelding i et sånt tilfelle gagner samfunnet, for å være ærlig...

Det er ikke så lett å være menneske som du fremstiller. Det er heller ikke så lett å skille mellom privat- og yrkesliv når en er i dyp krise. Det ene vil nødvendigvis gå utover det andre. Det er mange hensyn å ta her. Mennesker han kommer i kontakt med i jobben sin, egen helse og egen familie og praktisk situasjon. Det er langt flere involvert her enn personen selv og arbeidsgiver. Og dermed større konsekvenser utover en selv.

[Glimtipper]

Jeg tror ikke du kan skille dette så bastant som du gjør her. Vi mennesker er ikke enten BARE syke, eller BARE friske. Det finnes mange grensetilfeller hvor legen må bruke skjønn til pasientens beste....

Depresjon er for eksempel målbart i forhold til tester. Skjønn må leger utvise til enhver tid, men jeg synes legen min tok helt riktig avgjørelse. Jobben er en del av livet jeg ikke kan velge bort fordi jeg er sliten, men jeg skal selvfølgelig ikke gå på jobb når jeg er syk med migrene.

Jeg synes mange andre deler av livet burde affekteres før jobben gjør det. Man må begrense andre belastninger først, så godt man kan.

Noen ganger føler jeg at nordmenn mener jobb er et overskuddsfenomen. De går på jobb fordi de har tid og lyst, ikke fordi de må.

Jeg bor i England og her er ting annerledes. En jeg bor sammen med får ikke betalt ved sykdom og jeg så han karre seg ut av senga, kaste opp, kle på seg og gå ut døra. Han har en familie å forsørge.

Selvfølgelig ønsker jeg meg ikke den typen tilstander, men holdningen han har hadde kommet godt med hos mange nordmenn gitt.

[Katt-ja]

Jeg har ikke sagt at de har en diagnose i første omgang. Den kan fint komme på grunn av belastninger.

Men når det er snakk om belastninger i livet, så får man først se på situasjonen og hva man kan gjøre for å forbedre den. Jobben min skal ikke belastes fordi jeg organiserer livet mitt særs dårlig og sliter meg ut både på jobb og fritid.

''Jobben min skal ikke belastes fordi jeg organiserer livet mitt særs dårlig og sliter meg ut både på jobb og fritid.''

Hmmm. Hvis man brekker armen (eller noe annet essensielt for den jobben man gjør) på en litt risikofylt fritidsaktivitet, da? I alpinbakken for den saks skyld?

Eller ved sykdom etter røyking, eller overvekt, eller...?

De fleste ting man blir skadet/syk av har en rot i privatlivet,- synes du ikke man skal sykemeldes for det, men at man istedet bør søke seg ulønnet permisjon?

[Glimtipper]

Jo, men i noen tilfeller KAN jo det gå utover jobben at en ikke tar seg en timeout når det ER BEHOV for det. Det å gå konkurs må jo også anses som en dyp personlig krise. Jeg tror neppe en biskop med det enorme ansvarsområdet som han har er i stand til å være jobb etter noe sånt. Så jeg er ikke sikker på om å nekte sykemelding i et sånt tilfelle gagner samfunnet, for å være ærlig...

Det er ikke så lett å være menneske som du fremstiller. Det er heller ikke så lett å skille mellom privat- og yrkesliv når en er i dyp krise. Det ene vil nødvendigvis gå utover det andre. Det er mange hensyn å ta her. Mennesker han kommer i kontakt med i jobben sin, egen helse og egen familie og praktisk situasjon. Det er langt flere involvert her enn personen selv og arbeidsgiver. Og dermed større konsekvenser utover en selv.

Ja, det er jeg enig i. Men han burde da ta en permisjon, eventuelt jobbe med noe annet et års tid.