Gå til innhold

Når venninner får barn...


Gjest føler seg utelatt

Anbefalte innlegg

Gjest føler seg utelatt

Jeg har en god venninne som nylig fikk en datter. Dette er et svært etterlengtet barn og jeg er utrolig glad på deres vegne. Jeg skjønte jo før barnet kom at jeg ikke kom til å se venninnen min like mye som før, og det har jeg ingen problemer med. Det som er litt sårt er at en tidligere venninne som hun ikke har hatt kontakt med på årevis plutselig har tatt kontakt og blitt "bestevenner" med min venninne. Denne venninnen har også barn, men det er snart alt de har til felles. Det er jo en grunn til at de ikke har opprettholdt kontakten tidligere. Jeg som er barnløs blir ikke invitert med på café og venninnen min har aldri tid til å treffes bare hun og jeg. Senere ser jeg på facebook at venninnen min avtaler å treffe sin "nye" venninne på det tidspunktet jeg spurte om hun var ledig. Dette skjer altså etter jeg har spurt min venninne, som da var veldig opptatt.

Er jeg altså så uaktuell som venninne fordi jeg ikke har barn? Jeg føler meg utelatt og ser at jeg også har blitt sjalu på denne tidligere venninnen, som jeg føler brøyter seg vei inn i "mitt" vennskap. Hva skal jeg gjøre? Anse venninnen min som tapt, eller håpe at hun våkner etter hvert?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Gjest Min erfaring

Hun er ikke så veldig sosial av seg kanskje, og når hun fikk et barn dekker det hennes behov. Samme gjelder med husdyr. Folk som er glad i dyrene sine har ikke behov for venner.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest føler seg utelatt

http://www.doktoronline.no/forum3/bin/gotomsg.wa2?MessageId=4231639

Du skal lese dette fantastiske innlegget fra PieLill. Det omhandler riktignok barn i en annen alder, men prinsippene er de samme.

Venneforhold endrer seg somalt annet i verden. Kanskje kommer en sammen igjen - kanskje ikke.....

Jeg bør med andre ord bare holde meg unna? Trist, men sånn blir det vel.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest sjøstjerna

Barn tar mye tid og krefter. Barn tar mye tanke-plass- og nybakte foreldre har ofte behov for å diskutere ting med andre foreldre.

Dermed blir det ofte at man omgås andre med barn. I begynnelsen går dette fint- selv om alt man har felles er nettopp å være foreldre.

Etterhvert så blir ungene større kombinert med at man blir mer erfaren som foreldre. Da holder ikke vennskap hvor kun det å ha barn var felles...

Hadde du vært min venninne, skulle jeg nok ønske at du fortsatte ta kontakt i blant- selv om jeg tilsynelatende ikke har tid til deg. Jeg skulle også ønske at du var litt stor på det og at vi kunne møtes i arena hvor jeg kunne tatt mitt små-barnet med. Og når jeg våknet av min "opplukthet over barnet" skulle jeg ønske du fremdeles var der- og var interessert å pleie voksenkontakt uten barn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest pyttipanne

Hvis hun ammer så må du regne med at barnet må være med henne når dere skal treffes. Du kan også regne med at hun kanskje er sliten etter natt-amming og også veldig selvopptatt og opptatt av den lille og sin lille familie. Det blir bedre etter hvert, som regel. Barnet sover mer og blir mer uavhengig av moren etter hvert. Er pappaen en som stiller opp og mor slipper han til så er det utrolig mye lettere å være sosial også.

Hvis jeg var deg ville jeg foreslått at du ble med på feks trilletur i helga, eller be dem på middag eller kaffe? Drar du dit så ha med deg bevertning selv om det er vanlig med bevertning, da. Noen babyer ligger søtt i vogna mens man er på kafe, mens andre babyer hater det så det er ikke alltid man får vært så mye ute på ting. En del mødre syns også det er slitsomt å dra ungen inn og ut av bil og på kjøpesenter og slikt, så vanene kan fort snu i forhold til det en har hatt før.

Jeg har et barn og jeg skjønner godt at venninna di søker sammen med andre som har barn. Det er naturlig å ville søke råd og snakke om fødsel osv. Samtidig så er det ikke normalt å avvise barnløse venner, men man kan jo bli mindre sosial på grunn av hele situasjonen. Barnløse venner kan være en kjempegod støtte og praktisk hjelp. Om feks mor er utslitt og du kan trille ungen en tur så babyen får sove og mor kan ta seg en hvil så er jo det super avlastning.

Du bør spørre venninna di om hva som skjedde den dagen der hun gjorde en avtale med en annen på samme tid som du hadde foreslått at dere skulle treffes. Si at du ble litt såret, kanskje er det en misforståelse/forglemmelse som ligger bak. Man kan bli glemsk og fjern av å få barn. Lever i en boble og er litt i ammetåka.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

''Denne venninnen har også barn, men det er snart alt de har til felles.''

Når man nettopp har fått barn er det en ganske altoppslukende interesse. :- )

Hvordan forholder du deg til din venninne og hennes datter? Vil du fortsette vennskapet som før, eller dreier også det meste av din oppmerksomhet seg om den nye babyen? Det er naturlig at interessen dreier mer mot barn når man selv har fått barn, og kanskje hun ikke tror det er så interessant for deg fordi du selv ikke har barn? Og det er nok mange ting som er nytt for henne, som hun har lyst til å snakke med en annen med samme erfaring om. Etter hvert vil hun nok bli mer sitt "vanlige jeg", og gå tilbake til gamle interesser og venner, men barnet vil jo fortsette å være en stor del av hennes liv og hennes interesser i mange år fremover.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest umulighet

Du får finne deg en på byen som kan befrukte deg...

skal du beholde vennskapet bør du nesten ha et barn du også,

det går ikke å være venn med en som har barn om du ikke har barn selv...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest umulighet

Du får finne deg en på byen som kan befrukte deg...

skal du beholde vennskapet bør du nesten ha et barn du også,

det går ikke å være venn med en som har barn om du ikke har barn selv...

men spøk til side.

Kan det være at du fortsatt vil gjøre singeljentegreier?

Som ut på byen osv?

Kan hende hun føler for mer rolige aktiviteter nå,

og man blir veldig oppslukt når man får barn.

kanskje du kan foreslå å møtes og ta med ungen?

Du kan jo være barnevakt også, vis at du engasjerer deg i ungen

og skjønner at dere ikke kan være like "ville" som dere en gang var.

Ikke heng deg så mye opp i den andre venninnen, blir du for sjalu skremmer du rett og slett vekk venninnen din... ingen vil ha en eiesyk venninne.

har vært borti det der selv jeg. følt jeg har mistet flere venner etter jeg fikk barn,

tror nesten det er pga de føler sånn som deg.

Jeg kan da gjøre ting med venna selv om jeg har unge,

ikke lett å få tak i barnevakt alltid heller, men det er mye man kan gjøre med barn på slep. Cafebesøk f.eks., koselig :) shoppe babyklær...

lekeland når de blir større, da kan foreldrene sitte på cafe og sladre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest har 2 barn

Jeg bør med andre ord bare holde meg unna? Trist, men sånn blir det vel.

Det behøver du slett ikke :-) Når man får barn forsvinner man litt inn i sin egen bleie-pupp-bæsj-babystæsj-verden, og plutselig er alle andre med småbarn dine nærmeste venner. Man slipper nemlig så å si aldri opp for samtaleemner med andre foreldre, og det er svært godt å få utvekslet erfaringer.

Dette gjelder spesielt med barn nr 1.

Så jeg forstå godt at venninnen din nå søker seg mot andre med barn. Det er ikke dermed sagt at du ikke er interessant som venninne lenger, men dere er akkurat nå på ulike stadier.

Du har sikkert hørt om ammetåke, og noen kan bli ganske bortreist inn i sin egen lille babyverden. Det vet jeg alt om. Men -- det går over :-))

Send henne en melding du, eller ring, og si at du gjerne vil se babyen. Det er nemlig babyen alt dreier seg om for en stund nå, men det skal være fullt mulig å bevare vennskapet på tross av det. :-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest føler seg utelatt

''Denne venninnen har også barn, men det er snart alt de har til felles.''

Når man nettopp har fått barn er det en ganske altoppslukende interesse. :- )

Hvordan forholder du deg til din venninne og hennes datter? Vil du fortsette vennskapet som før, eller dreier også det meste av din oppmerksomhet seg om den nye babyen? Det er naturlig at interessen dreier mer mot barn når man selv har fått barn, og kanskje hun ikke tror det er så interessant for deg fordi du selv ikke har barn? Og det er nok mange ting som er nytt for henne, som hun har lyst til å snakke med en annen med samme erfaring om. Etter hvert vil hun nok bli mer sitt "vanlige jeg", og gå tilbake til gamle interesser og venner, men barnet vil jo fortsette å være en stor del av hennes liv og hennes interesser i mange år fremover.

Jeg er fullt klar over at barnet er første prioritet. :-) Jeg har andre venninner med barn som jeg har fulgt fra barnas fødsel, så dette

er ikke nytt for meg. Problemet er ikke at hun har blitt mor, men at den andre venninnen kommer "foran" meg kun fordi hun også har et barn. Jeg har ikke noe ønske om å gå på byen eller den type ting lengre, men rett og slett å treffes, høre hvordan den andre har det, og jeg hadde gledet meg til å følge barnets utvikling sammen med min venninne. Jeg har fulgt henne " i tykt og tynt" gjennom abort og flere sykehusinnleggelser, jeg har alltid vært der for henne og derfor babyen føltes litt min også på en måte. Det høres sikkert dumt ut, men jeg gledet meg virkelig til å se barnet og også min venninne som mor.

Venninnen min er en fantastisk jente, det er ingen andre jeg er så på nett med som henne. Vi har kjent hverandre siden barnehagen og hengt sammen som erteris hele veien. Selv om vi har studert i forskjellige byer har vi besøkt hverandre ofte og snakket på telefonen jevnlig. Det føles nærmest som en kjærlighetssorg der jeg har blitt sveket til fordel for en annen. Nå er jeg sansynligvis litt dramatisk her, men dette er virkelig vondt for meg.

Jeg får bare stole på at hun tar kontakt når hun føler for det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest har 2 barn

Jeg er fullt klar over at barnet er første prioritet. :-) Jeg har andre venninner med barn som jeg har fulgt fra barnas fødsel, så dette

er ikke nytt for meg. Problemet er ikke at hun har blitt mor, men at den andre venninnen kommer "foran" meg kun fordi hun også har et barn. Jeg har ikke noe ønske om å gå på byen eller den type ting lengre, men rett og slett å treffes, høre hvordan den andre har det, og jeg hadde gledet meg til å følge barnets utvikling sammen med min venninne. Jeg har fulgt henne " i tykt og tynt" gjennom abort og flere sykehusinnleggelser, jeg har alltid vært der for henne og derfor babyen føltes litt min også på en måte. Det høres sikkert dumt ut, men jeg gledet meg virkelig til å se barnet og også min venninne som mor.

Venninnen min er en fantastisk jente, det er ingen andre jeg er så på nett med som henne. Vi har kjent hverandre siden barnehagen og hengt sammen som erteris hele veien. Selv om vi har studert i forskjellige byer har vi besøkt hverandre ofte og snakket på telefonen jevnlig. Det føles nærmest som en kjærlighetssorg der jeg har blitt sveket til fordel for en annen. Nå er jeg sansynligvis litt dramatisk her, men dette er virkelig vondt for meg.

Jeg får bare stole på at hun tar kontakt når hun føler for det.

Du har ikke sett babyen ennå?

Jeg synes det er synd om du skal holde telling med hvem sin tur det er til å ta kontakt. Det er ikke sikkert hun klarer å holde oversikt over sånt. Jeg unnskylder henne ikke, men den nevnte ammetåka kan gjøre en temmelig surrete og veldig glemsk.

Kanskje tror hun at du holder deg unna, og synes det er trist å ikke høre fra deg?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest føler meg utelatt

Hvis hun ammer så må du regne med at barnet må være med henne når dere skal treffes. Du kan også regne med at hun kanskje er sliten etter natt-amming og også veldig selvopptatt og opptatt av den lille og sin lille familie. Det blir bedre etter hvert, som regel. Barnet sover mer og blir mer uavhengig av moren etter hvert. Er pappaen en som stiller opp og mor slipper han til så er det utrolig mye lettere å være sosial også.

Hvis jeg var deg ville jeg foreslått at du ble med på feks trilletur i helga, eller be dem på middag eller kaffe? Drar du dit så ha med deg bevertning selv om det er vanlig med bevertning, da. Noen babyer ligger søtt i vogna mens man er på kafe, mens andre babyer hater det så det er ikke alltid man får vært så mye ute på ting. En del mødre syns også det er slitsomt å dra ungen inn og ut av bil og på kjøpesenter og slikt, så vanene kan fort snu i forhold til det en har hatt før.

Jeg har et barn og jeg skjønner godt at venninna di søker sammen med andre som har barn. Det er naturlig å ville søke råd og snakke om fødsel osv. Samtidig så er det ikke normalt å avvise barnløse venner, men man kan jo bli mindre sosial på grunn av hele situasjonen. Barnløse venner kan være en kjempegod støtte og praktisk hjelp. Om feks mor er utslitt og du kan trille ungen en tur så babyen får sove og mor kan ta seg en hvil så er jo det super avlastning.

Du bør spørre venninna di om hva som skjedde den dagen der hun gjorde en avtale med en annen på samme tid som du hadde foreslått at dere skulle treffes. Si at du ble litt såret, kanskje er det en misforståelse/forglemmelse som ligger bak. Man kan bli glemsk og fjern av å få barn. Lever i en boble og er litt i ammetåka.

Venninnen min vet at hvis vi skal treffes så blir det på hennes og barnets premisser. Trilleturer, café eller hjemme hos henne, sånne ting. Jeg har flere venninner med barn og vi har alltid gjort det på den måten de første månedene. Før barnet ble født forsikret jeg henne om at jeg kunne avlaste henne så hun fikk sove de ukene mannen hennes er borte på jobb. Vi snakket mye om "når barnet blir født så..." før fødselen, så jeg er overrasket over vendingen dette har tatt. Jeg er også overrasket over hvor attraktiv venninnen min ble hos en perifer venninne som ikke har tatt kontakt på 2 år. Men jeg skjønner at nybakte mødre vil snakke om fødsel og spedbarn siden de har dette felles. Jeg har ikke barn, men jeg har flere venninner med barn så noe vet da jeg også. Det er ikke det at jeg vil være den eneste venninnen hun treffer, eller at vi skal gjøre de tingene vi gjorde før hun ble mamma sammen. Jeg vil bare kunne komme innom og si hei.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Gjest føler meg utelatt

men spøk til side.

Kan det være at du fortsatt vil gjøre singeljentegreier?

Som ut på byen osv?

Kan hende hun føler for mer rolige aktiviteter nå,

og man blir veldig oppslukt når man får barn.

kanskje du kan foreslå å møtes og ta med ungen?

Du kan jo være barnevakt også, vis at du engasjerer deg i ungen

og skjønner at dere ikke kan være like "ville" som dere en gang var.

Ikke heng deg så mye opp i den andre venninnen, blir du for sjalu skremmer du rett og slett vekk venninnen din... ingen vil ha en eiesyk venninne.

har vært borti det der selv jeg. følt jeg har mistet flere venner etter jeg fikk barn,

tror nesten det er pga de føler sånn som deg.

Jeg kan da gjøre ting med venna selv om jeg har unge,

ikke lett å få tak i barnevakt alltid heller, men det er mye man kan gjøre med barn på slep. Cafebesøk f.eks., koselig :) shoppe babyklær...

lekeland når de blir større, da kan foreldrene sitte på cafe og sladre.

Se svar til Orio og pyttipanne. Jeg er på ingen måte eiesyk eller veldig singel og desperat. ;-) Det med den andre venninnen er mer det at det er hun som trenger seg på. (Alt man får med seg på facebook..!) Hun gir henne veldig mye oppmerksomhet, alt med tanke på babyen selvsagt, selv om de ikke snakket sammen i graviditeten eller på lange tider før dette. Plutselig skal hun både trille og avlaste, og hun gleder seg sååånn til å komme på besøk og holde baby. Ja, jeg er sjalu. Dette var jo ting jeg og venninnen min snakket om gjennom hele graviditeten.

Jeg har ikke truffet venninnen min etter fødselen, bortsett fra et lite kvarter på sykehuset. Da ba hun meg komme på besøk etter hun var kommet hjem, men vi skulle avtales nærmere etter hvert.

Nå har det gått to måneder og jeg har ennå ikke vært på besøk. Jeg har ikke mast, ikke klagd eller i det hele tatt nevnt den andre venninnen. Jeg har foreslått å treffe henne i lunsjpausen min en dag jeg så hun skulle til byen likevel, men da kunne hun ikke. Vi avtalte at jeg skulle komme på besøk i helgen etter, men da jeg ringte for å spørre når på dagen det passet så hadde hun altså avtalt noe annet med den nye venninnen.

Etter dette har jeg ikke kontaktet henne, annet enn kommentarer til bildene av datteren på facebook og på statusoppdateringer. Det er trist at ting bare skjer på facebook. Der blir det jo ekstra tydelig at hun har mer kontakt med den nye venninnen enn meg, mtp kommentarer der de avtaler treff ol. Det er selvsagt greit for meg at hun treffer andre venner, og gjerne andre nybakte mødre.

Jeg tror ikke du/andre har mistet venner kun pga at de uten barn føler sånn som meg, men like mye fordi nybakte mødre glemmer vennene sine. Det blir litt som når vi var fjortiser og fikk kjærester. Vennene ble glemt helt til gutten gjorde det slutt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest føler seg utelatt

Du har ikke sett babyen ennå?

Jeg synes det er synd om du skal holde telling med hvem sin tur det er til å ta kontakt. Det er ikke sikkert hun klarer å holde oversikt over sånt. Jeg unnskylder henne ikke, men den nevnte ammetåka kan gjøre en temmelig surrete og veldig glemsk.

Kanskje tror hun at du holder deg unna, og synes det er trist å ikke høre fra deg?

Det er på ingen måte slik at jeg holder telling på hvem som tar kontakt! Jeg har foreslått konkrete tider å treffe henne da det har vært praktisk for begge, altså korte treff. Og jeg har latt det være opp til henne når det måtte passe med hjemmebesøk. Nå har jeg ikke kontaktet henne på en stund fordi jeg føler jeg trenger meg på. Jeg ser jo også at hun er opptatt og jeg forstår at ting ikke er som før lenger, jeg trodde bare ikke det skulle bli sånn.

Jeg er utrolig glad på hennes vegne og for at alt gikk bra siden det har vært noen hendelser underveis i svangerskapet og tidligere som preget henne veldig. Nå tror jeg jeg skal la henne få nyte tiden fremover så får hun selv ta kontakt når hun føler for det. Det blir vel som med jenter i femtenårsalderen etter at den første kjæresten har gjort det slutt. Man finner ut at man trenger den beste venninnen sin likevel. :-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest har 2 barn

Det er på ingen måte slik at jeg holder telling på hvem som tar kontakt! Jeg har foreslått konkrete tider å treffe henne da det har vært praktisk for begge, altså korte treff. Og jeg har latt det være opp til henne når det måtte passe med hjemmebesøk. Nå har jeg ikke kontaktet henne på en stund fordi jeg føler jeg trenger meg på. Jeg ser jo også at hun er opptatt og jeg forstår at ting ikke er som før lenger, jeg trodde bare ikke det skulle bli sånn.

Jeg er utrolig glad på hennes vegne og for at alt gikk bra siden det har vært noen hendelser underveis i svangerskapet og tidligere som preget henne veldig. Nå tror jeg jeg skal la henne få nyte tiden fremover så får hun selv ta kontakt når hun føler for det. Det blir vel som med jenter i femtenårsalderen etter at den første kjæresten har gjort det slutt. Man finner ut at man trenger den beste venninnen sin likevel. :-)

''Man finner ut at man trenger den beste venninnen sin likevel. :-)''

Jeg tror også det. Når hverdagen kommer og ammetåka letter ser hun det. Hun er heldig som har deg som er klok nok til å skjønne dette, samt tålmodighet nok til å vente!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest umulighet

Jeg er fullt klar over at barnet er første prioritet. :-) Jeg har andre venninner med barn som jeg har fulgt fra barnas fødsel, så dette

er ikke nytt for meg. Problemet er ikke at hun har blitt mor, men at den andre venninnen kommer "foran" meg kun fordi hun også har et barn. Jeg har ikke noe ønske om å gå på byen eller den type ting lengre, men rett og slett å treffes, høre hvordan den andre har det, og jeg hadde gledet meg til å følge barnets utvikling sammen med min venninne. Jeg har fulgt henne " i tykt og tynt" gjennom abort og flere sykehusinnleggelser, jeg har alltid vært der for henne og derfor babyen føltes litt min også på en måte. Det høres sikkert dumt ut, men jeg gledet meg virkelig til å se barnet og også min venninne som mor.

Venninnen min er en fantastisk jente, det er ingen andre jeg er så på nett med som henne. Vi har kjent hverandre siden barnehagen og hengt sammen som erteris hele veien. Selv om vi har studert i forskjellige byer har vi besøkt hverandre ofte og snakket på telefonen jevnlig. Det føles nærmest som en kjærlighetssorg der jeg har blitt sveket til fordel for en annen. Nå er jeg sansynligvis litt dramatisk her, men dette er virkelig vondt for meg.

Jeg får bare stole på at hun tar kontakt når hun føler for det.

Ikke gi opp så fort da,

om du slutter å ta kontakt pga du ser hun prioriterer den andre venninnen, kan det hende hun tror at det er du som svikter henne...

Hun er jo ikke tankeleser og det er ikke godt å vite hvordan hun tolker ting.

Jeg ville ringt henne en dag jeg, hørt hvordan det gikk osv,

og lagt ting på bordet, sagt at du savner henne og har så lyst til å hilse på babyen, om du ikke kan komme på besøk en dag, eller hun til deg...

og skravle om gamledager over en kopp kakao...

virker hun fortsatt avvisende så spør henne,

om du har gjort noe galt eller hva... du har sett på facebook at hun ofte er på ting med hun andre venninnen, ikke at du er sjalu, men det er jo lett å tro at hun ikke vil være sammen med deg lenger.

Men presenter dette på en ikke-anklagende måte,

det er lett å sette seg på bakbeina om en får påstander slengt mot seg.

Dette vet jeg da jeg har en venninne som er sånn, hun tolker ting på sin måte i sin sjalusi og kommer med de merkeligste påstander, hennes tolkning av virkeligheten.

F.eks. at jeg kun ville være venn med sånne pene som deier seg på bilder, hun hadde sett på facebook at jeg hadde sånne venner. Men hallo, jeg velger da ikke venner pga utseendet, men pga hvordan de er mot meg. Jeg vil ha venner som respekterer meg, føler ikke denne venninna har respektert meg.

Samme hva jeg sier/gjør skal hun gjøre narr av meg, hennes humor liksom... mens hun smisker med andre. og hvis jeg foreslår noe, bare det å melde seg på facebook så er det så ille, men så har noen andre venner av henne gjort det, og da er det plutselig greit... føler ikke en sånn venninne kan kalle seg bestevenninne i alle fall.

Så om hun syns det er rart vi har sklidd fra hverandre som venner, så syns ikke jeg det når jeg ser måten hun er mot meg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er fullt klar over at barnet er første prioritet. :-) Jeg har andre venninner med barn som jeg har fulgt fra barnas fødsel, så dette

er ikke nytt for meg. Problemet er ikke at hun har blitt mor, men at den andre venninnen kommer "foran" meg kun fordi hun også har et barn. Jeg har ikke noe ønske om å gå på byen eller den type ting lengre, men rett og slett å treffes, høre hvordan den andre har det, og jeg hadde gledet meg til å følge barnets utvikling sammen med min venninne. Jeg har fulgt henne " i tykt og tynt" gjennom abort og flere sykehusinnleggelser, jeg har alltid vært der for henne og derfor babyen føltes litt min også på en måte. Det høres sikkert dumt ut, men jeg gledet meg virkelig til å se barnet og også min venninne som mor.

Venninnen min er en fantastisk jente, det er ingen andre jeg er så på nett med som henne. Vi har kjent hverandre siden barnehagen og hengt sammen som erteris hele veien. Selv om vi har studert i forskjellige byer har vi besøkt hverandre ofte og snakket på telefonen jevnlig. Det føles nærmest som en kjærlighetssorg der jeg har blitt sveket til fordel for en annen. Nå er jeg sansynligvis litt dramatisk her, men dette er virkelig vondt for meg.

Jeg får bare stole på at hun tar kontakt når hun føler for det.

Du kan jo ta kontakt med henne selv også, spørre hvordan det går med barnet, om hun har lyst på besøk så du kan bli kjent med barnet. Og du kan jo si til henne at du føler det er litt "ditt" barn også, fordi du har vært til stede i så mye underveis.

Det høres ut som det er mye som binder dere sammen, og dere har kommet gjennom perioder med mindre kontakt før, så det vil nok gå greit denne gangen også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du høres ut som en super venninne! Men kanskje du har vært bittelitt for passiv etter at babyen kom? At du etter et ymt om å treffes håper at hun vil ta initiativ selv, mens hennes dager kanskje bare kokerbort i kålen og ammetåka?

Ring og snakk med henne og prøv å få en konkret avtale - ikke bare en "vi snakkes om et par uker når det blir een åpning".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...
×
×
  • Opprett ny...