Gå til innhold

Jeg er redd negative følelser


Gjest bølger

Anbefalte innlegg

Gjest bølger

Har jeg en dårlig dag blir jeg redd og destruktiv. Jeg blir redd

for å bli dårligere igjen. NHD sier at det er

vanlig med slike dårlige dager, men er det vanlig å bli redd for slike dager.

Selv om jeg bare får en litt negativ følelse blir jeg redd. Jeg kan jo ikke

forvente et liv uten vanskelige følelser, så jeg lurer på om andre har det slik, og hvordan

dere event. lærer dere å takle det?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Gjest shunyata

Mennesket har en drøss med følelser inni seg...både negative og positive...

Hvorfor være redd for noe som er naturlig?

Ta heller å observer disse følelsene når de dukker opp...se nøye på dem...og la dem være som de er...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Noen dager er bare kjipe. Man gjør det vanlige allikevel. Spiser måltidene, går en tur, handler mat om man må, tar vare på barn, går på jobb eller enn hva du pleier å gjøre. Og når alt som pleier å gjøres er gjort - så er dagen over.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest bølger

Mennesket har en drøss med følelser inni seg...både negative og positive...

Hvorfor være redd for noe som er naturlig?

Ta heller å observer disse følelsene når de dukker opp...se nøye på dem...og la dem være som de er...

''Hvorfor være redd for noe som er naturlig?''

Jeg er nok redd pga dårlige erfaringer med å bli verre. Depresjonene

har tatt for mye av livet mitt.

Jobben videre blir å lære å takle det. Det er noe jeg ikke tror medisiner

kan hjelpe mot.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest shunyata

''Hvorfor være redd for noe som er naturlig?''

Jeg er nok redd pga dårlige erfaringer med å bli verre. Depresjonene

har tatt for mye av livet mitt.

Jobben videre blir å lære å takle det. Det er noe jeg ikke tror medisiner

kan hjelpe mot.

Jeg anbefaler at du leser en bok som heter "Den indre samtalen

kognitiv terapi i praksis" av Torkil Berge og Arne Repål...

Den kan hjelpe deg med å komme videre...

Lykke til =)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest bølger

Jeg anbefaler at du leser en bok som heter "Den indre samtalen

kognitiv terapi i praksis" av Torkil Berge og Arne Repål...

Den kan hjelpe deg med å komme videre...

Lykke til =)

Jeg tør ikke kjøpe bøker som handler om psykiatri. Føles ubehagelig,

og jeg er redd for at andre skal forstå at jeg sliter psykisk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Gjest Blinklys

Jeg tør ikke kjøpe bøker som handler om psykiatri. Føles ubehagelig,

og jeg er redd for at andre skal forstå at jeg sliter psykisk.

Det er da ingenting å skamme seg over å slite psykisk. Lykke til!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest shunyata

Jeg tør ikke kjøpe bøker som handler om psykiatri. Føles ubehagelig,

og jeg er redd for at andre skal forstå at jeg sliter psykisk.

Du tør ikke kjøpe bøker som handler om psykiatri...sier du...

* Hvor farlig er det å kjøpe bøker om dette emnet? Hva kan i verste fall skje om du kjøper en slik bok?

Føles ubehagelig å kjøpe en slik en?

* Hvor mye ubehag er det i forhold til at du kanskje låner den på biblioteket?

Redd for at andre skal se at du sliter psykisk?

* Hva galt kan i verste fall skje om andre vet at du sliter?

Spør deg selv om slike ting du også...=)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest bølger

Du tør ikke kjøpe bøker som handler om psykiatri...sier du...

* Hvor farlig er det å kjøpe bøker om dette emnet? Hva kan i verste fall skje om du kjøper en slik bok?

Føles ubehagelig å kjøpe en slik en?

* Hvor mye ubehag er det i forhold til at du kanskje låner den på biblioteket?

Redd for at andre skal se at du sliter psykisk?

* Hva galt kan i verste fall skje om andre vet at du sliter?

Spør deg selv om slike ting du også...=)

Jeg skal på biblioteket i dag, så jeg kan jo legge den midt mellom andre

bøker jeg låner.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest høstlyng

Her tror jeg at du må prøve å snu tankegangen din. Når du kjenner at du er sykere må du forsøke å tenke at "det trenger jo ikke bli så ille som sist", "dette er ikke farlig" osv, altså prøve å tenke positivt oppe i all elendigheten.

Tankene styrer mye av følelsene dine, greier du å snu tankegangen kan du kanskje greie å "dempe" de vonde periodene?

De fleste som våkner med angst vil jo tenke: "Å nei, nå starter det igjen, nå blir jeg like syk som sist". Tenker man sånn er det kanskje lettere at angsten får styre også?

Høres kanskje lettvindt ut dette, det er det ikke, trenges hard jobbing for å få det til.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest bølger

Her tror jeg at du må prøve å snu tankegangen din. Når du kjenner at du er sykere må du forsøke å tenke at "det trenger jo ikke bli så ille som sist", "dette er ikke farlig" osv, altså prøve å tenke positivt oppe i all elendigheten.

Tankene styrer mye av følelsene dine, greier du å snu tankegangen kan du kanskje greie å "dempe" de vonde periodene?

De fleste som våkner med angst vil jo tenke: "Å nei, nå starter det igjen, nå blir jeg like syk som sist". Tenker man sånn er det kanskje lettere at angsten får styre også?

Høres kanskje lettvindt ut dette, det er det ikke, trenges hard jobbing for å få det til.

Det er noe som kalles "angst for angsten", så jeg tror det er noe

av det samme som skjer. "angst for depresjonen"

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Gjest høstlyng

Det er noe som kalles "angst for angsten", så jeg tror det er noe

av det samme som skjer. "angst for depresjonen"

Skjønner deg godt jeg, depresjon og den smerten som følger med er så ille at man blir redd selvsagt.

Men tror det er viktig å tenke at det trenger ikke å bli så ille som sist, at det er sjelden to depresjons/angstperioder opptrer likedan? På en måte ufarliggjøre angsten, den er jo ikke farlig, bare veldig ubehagelig.

Dette er jo hvordan jeg prøver å tenke, ikke sikkert det virker på deg. Jeg også blir jo syk innimellom uansett hvordan og hva jeg tenker. Men opplever den syke perioden som kortere når jeg jobber slik med tankene mine, presser meg ut på tur, gjør noe som kan være positivt. Men man må tåle å presse seg en del og kjenne på angsten.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest høstlyng

Jeg skal på biblioteket i dag, så jeg kan jo legge den midt mellom andre

bøker jeg låner.

Hva om bibliotekaren tenker at du jobber sikkert med psykisk syke mennesker, går skole el? :-) Du har jo ikke noe "stempel" i panna som sier at du er psykisk syk?

Kan du "lese" hvordan andre har det? Har tenkt sånn selv jeg , men akkurat dette har jeg heldigvis sluttet å bry meg om :). Gikk ut av skapet for ca 5 år siden og nå vet alle at jeg sliter, mange som kommer og snakker med meg om sin psykdom også. Veldig mange som sliter, skal jeg si deg, du er ikke alene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Maniana

Jeg har funnet ut at det ikke nytter å lure seg selv,det er greit å ha negative dager med negative følelser. Livet er ikke "en dans på roser" for noen,ikke for friske folk heller. Anser ikke meg selv som syk lenger,men det må være lov å reagere på livets utfordringer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest xbellax

Det aller beste du kan gjøre på slike dager er å ikke tenke. Jo mer tid du bruker på å filosofere over hvordan du har det, hvordan livet er, prognoser, bedring, forverring, jo mer gir du det destruktive næring. Jeg sier ikke at du ikke skal tenke over livet ditt, men begrens tiden til det på akkurat slike dager (fordi man klarer ikke tenke rasjonelt, alt er preget av at du har en dårlig dag). Gjør noe fysisk, driv med håndarbeid, begynn på en avansert middag og lignende, -tving deg selv bort fra hodet ditt noen timer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest beathes

''Har jeg en dårlig dag blir jeg redd og destruktiv. Jeg blir redd for å bli dårligere igjen. NHD sier at det er vanlig med slike dårlige dager, men er det vanlig å bli redd for slike dager.''

At du blir redd for å bli dårligere skyldes din erfaring med å bli det og du vil ikke dit. Men du har vel også gjort erfaringen med å bli bedre etter en dårlig periode? Hent frem de erfaringene også når du kjenner redselen overmanne deg. Jeg har mye erfaring med angst, og den slapp den dagen jeg bestemte meg for å ufarliggjøre den. Det har krevd sin kvinne å komme gjennom den prosessen, men det er fullt mulig å jobbe seg ut av dette og endre sitt tankesett i forhold til situasjoner som kan og vil dukke opp gjennom livet.

''Selv om jeg bare får en litt negativ følelse blir jeg redd. Jeg kan jo ikke forvente et liv uten vanskelige følelser, så jeg lurer på om andre har det slik, og hvordan dere event. lærer dere å takle det?''

Ufarliggjør følelsene dine, følelser er følelser og enkelt sagt kan du ikke slutte å føle/tenke. Men når en tanke dukker opp, kan du velge hvordan du forfølger den. Du kan la tanken/redselen bare være der og konstantere at isj dette er ubehagelige greier. Men jeg har kjent på deg før. Du forsvinner etter en stund. Du kan mate den med tidligere dårlige erfaringer som gjør at den går fra ''isj'' til ''akk og ve'' nå blir det enda mer ubehagelig her.

Du har altså følelsen og kjenner på redselen, men du kan velge hvor mye plass den skal få, hvor viktig den skal være og om du skal ta fram de virkelig dårlige erfaringene med den eller de erfaringene som har vist deg at etter regn, kommer sol.

Så kan du handle. For meg betyr det gjerne tre ting. Det ene er ''å kose'' meg i elendigheten. Høres rart ut, men det finnes ekstremt mye god egenpleie å ty til når det røyner på. Gode puter, pledd, nydelige stearinlys, god mat, gode bøker, en god varm dusj, deilige hudkremer etc etc. Andre ganger er jeg lei lulllinga (blir litt forbannet på meg selv) og da velger jeg ting utenfor hjemmet. Lange skogsturer i frisk luft hvor jeg er oppmerksom på ting utenfor meg selv. Nå om dagen frisk luft som jeg trekker langt inn, jeg ser ofte opp og ikke ned. Der finnes en klarblå himmel. Alle fargene. Jeg tar i bruk sansene mine og det gjør meg godt. Jeg kan sette meg i bilen og oppsøke et svaberg ved sjøen og bare sitte der og sanse. Det at jeg sanser det utenfor flytter fokus vegg fra mitt indre og jeg får påfyll av noe annet enn meg selv, men det krever at jeg løfter blikket og er villig til å se ut og ikke inn. Det tredje er å trene hardt, da orker jeg rett og slett ikke tenke. Jeg har mer enn nok med å puste ;)

Jeg vet ikke om du kan nyttigjjøre deg av noe av det jeg har skrevet, jeg ønsker deg bedre dager...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...
×
×
  • Opprett ny...