Gå til innhold

Jeg vil så gjerne ha henne!


Gjest Jake 2.0

Anbefalte innlegg

Gjest Jake 2.0

Hei! Jeg har vært så heldig å ha vært sammen med en utrolig fin dame i 1 års tid, men det tok slutt for 2 månder siden. Det var hun som valgte å gjøre det slutt etter lengre tids usikkerhet. Usikkerheten kommer vel som en inndirekte konsekvens av aldersforskjellen mellom oss to- jeg er 23 og hun 34 år. Så tenker hun at det er nå hun må finne den rette i forhold til det å stifte familie. Jeg har fortalt henne hva jeg føler for henne og at jeg gjerne ser for meg en fremtid med henne. For jeg kan ikke tenke meg noe bedre mor enn henne. Jeg vil gjerne ha barn med henne- og jeg føler meg absolutt voksen nok til det. Hun er rett og slett et fantistisk menneske. Har fortalt henne at jeg elsker henne- og det står jeg for. For jeg kan ikke tenke meg noen andre enn henne. Forholdet vårt har vært bra fra a til å og jeg må innrømme at jeg har problemer med å se hva som gikk galt. Hun er enig i at vi har hatt det bra og sier at hun aldri har hatt et forhold med så lite konflikter. For meg er dette det første ordentlige forholdet. Jeg har bestandig tenkt at når jeg går inn i et forhold, så vil jeg at det skal vare og nå er jeg lei meg for at det har gått slik med oss to I begynnelsen av forholdet tenkte jeg jo at dette ikke kom til å vare siden det tross alt er 11 år mellom oss. Ettersom tiden gikk tenkte jeg mindre og mindre på dette. Tenkte at så lenge vi hadde det bra, så trenger ikke alderen å bety all verden. For meg spiller det ingen rolle om jeg er 33 år hun 44 år, jeg 43 år og hun 54 år. Det som irriterer meg litt- både nå og underveis er at hun hadde en tendens til å minne meg på om at "det er ikke sikkert at det blir oss to". Jeg mener at når du går inn i et forhold så MÅ du jo ha som utgangspunkt at det skal vare. Ellers sier vel resultatet seg selv. Har ingen ting vondt å si om dama og har sagt at jeg håper at det blir oss to igjen. Det er noe hun ikke avviser, men hun sier at jeg bare må gå videre. Vi er enig i at om det er meningen at det skal bli oss, så finner vi veien tilbake til hverandre på et eller anna tidspunkt Det kan sies at det var et avstandsforhold, hvor jeg har besøkt henne i lengre perioder. Det har forsåvidt fungert greit i mine øyne, men jeg skulle selvfølgelig ha flyttet sammen med henne- for det er det jeg vil mer enn noe annet. Jeg føler at jeg har gjort deg jeg kan for å få forholdet på sporet igjen, men det ser vanskelig ut nå. Vi har hatt god kontakt på telefon, mail og sms. Forsatt kommuniserer vi bra, men det er klart at når vi snakker de vanskelige tingene, så blir det ikke riktig like enkelt. For noen dager siden sa jeg til henne at jeg savner henne hver dag og da begynte hun å gråte. Jeg har hatt det vondt, men det er vel sånn det skal være når man har mistet den som betyr mest for deg her i verden. Det rare er at ofte er det jeg som må trøste henne etter en vanskelig samtale. Det er tross alt jeg som er forlatt, men jeg hater at jeg gjør henne vondt. Så kommer det store spørsmålet. Jeg skal nå til byen hun bor i- og vi skal møtes. Men hvordan skal jeg forholde meg til henne? Jeg vil jo gjerne ha henne tilbake, men til syvende og sist så er det jo opp til henne. Burde jeg prøve meg på henne? Er så spent på om det fortsatt er "noe" dær- noe jeg tror det er. Kan jo nevne at vi hadde websex for en stund siden Tenker at jeg får ta ting som de kommer- uten på noe vis å ha for store forhåpninger Vil bare at ting skal ordne seg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Hun har gjort det slutt med deg, og hun har hele veien minnet det på at det ikke er sikkert forholdet vil vare. Det må du jo bare respektere, selv om DU ikke kan se noen gode nok grunner til å avslutte forholdet. Du bør holde avstand til henne og ta på alvor at du faktisk er dumpet. Hvis det er sånn at hun egentlig elsker deg, så vil hun jo alltids ta kontakt. Uansett vil hun få mer respekt for deg hvis du holder avstand.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du kan hilse henne og fortelle at det er 10 års aldersforskjell mellom min mor og hennes nye mann (mannen er yngst), og det går utrolig bra - de har vært sammen i 20 år nå. Og min søster var sammen med en som var 8 år yngre i 10 år. Jeg var sammen med en som var 11 år yngre, og skulle gjerne ha fortsatt forholdet hadde jeg fått sjansen igjen.

En av tingene hun kanskje vurderer er at dere kanskje har venner i ulike aldersgrupper, dvs vanskelig å ha felles venner? Da kan du trøste henne med at når dere får barn så blir det ikke tid til single venner eller venner i det hele tatt de første par årene. Og de man pleier omgang med er da helst de som har barn selv (fordi det er mye styr med barn hos single), og da har aldersforskjellen mellom dere og venneparene null å si, ettersom dere og vennnene har en felles interesse, dvs barn.

Lykke til!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Auroria

Du høres ut som en fantastisk fin fyr. Moden og reflektert for alderen.

Kan ikke gi så mange råd, men har litt erfaring på området selv. Hadde et forhold til en 6 år yngre gutt. Jeg var 30 han 24. Nå var jo ikke dette så stor aldersforskjell, men nok til at jeg fikk litt noja. Klarte ikke å la være å tenke på at han kanskje en dag ville innse at han syntes jeg var for gammel for ham og forlate meg. Så jeg gjorde det rett og slett slutt før jeg rakk å få for dype følelser for ham.

Kanskje litt sånn hun også tenker/har tenkt?

Trist er det uansett.

Du må ihvertfall gjøre det helt klart for henne at du driter i

alderen og elsker henne uansett om hun en dag får rynker og alderstrekk før deg. Kanskje klarer du å overbevise henne og hun gir det en sjanse til.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Jake 2.0

Du kan hilse henne og fortelle at det er 10 års aldersforskjell mellom min mor og hennes nye mann (mannen er yngst), og det går utrolig bra - de har vært sammen i 20 år nå. Og min søster var sammen med en som var 8 år yngre i 10 år. Jeg var sammen med en som var 11 år yngre, og skulle gjerne ha fortsatt forholdet hadde jeg fått sjansen igjen.

En av tingene hun kanskje vurderer er at dere kanskje har venner i ulike aldersgrupper, dvs vanskelig å ha felles venner? Da kan du trøste henne med at når dere får barn så blir det ikke tid til single venner eller venner i det hele tatt de første par årene. Og de man pleier omgang med er da helst de som har barn selv (fordi det er mye styr med barn hos single), og da har aldersforskjellen mellom dere og venneparene null å si, ettersom dere og vennnene har en felles interesse, dvs barn.

Lykke til!

Takk for fint svar!

Det setter jeg stor pris på.

Jeg gleder meg til å se henne igjen- og det blir sikkert med litt blanede følelser. Vil jo helst at ting skal ordne seg.

Føler at jeg har sagt mye om dette til henne, men som sagt bare via tlf, mail og mld. Må jo få snakket ansikt til ansikt.

Jeg mener at ting ikke trenger å være så kompliserte- at det går an å finne ut av. Synes egentlig at vi burde snakket om det mer kanskje før det ble slutt.

Selvfølgelig kan jeg i utgangspunktet se at det kan virke litt rart å tenke at når du er 34 år, så skal du bli "gammel" med en på 23 år. Men som sagt, så mener jeg at så lenge man har det bra sammen- og at ting fungerer, så skulle vel det være nok.

Mulig at jeg tar feil, men mitt inntrykk er at dere damer tenker litt mer komplisert enn oss mannfolk. Ofte kanskje litt for kompisert om ting som ikke trenger å være så vanskelig

Men det er litt opp til henne...for jeg vet hva jeg vil ha

Jeg lever i spenning!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du høres ut som en fantastisk fin fyr. Moden og reflektert for alderen.

Kan ikke gi så mange råd, men har litt erfaring på området selv. Hadde et forhold til en 6 år yngre gutt. Jeg var 30 han 24. Nå var jo ikke dette så stor aldersforskjell, men nok til at jeg fikk litt noja. Klarte ikke å la være å tenke på at han kanskje en dag ville innse at han syntes jeg var for gammel for ham og forlate meg. Så jeg gjorde det rett og slett slutt før jeg rakk å få for dype følelser for ham.

Kanskje litt sånn hun også tenker/har tenkt?

Trist er det uansett.

Du må ihvertfall gjøre det helt klart for henne at du driter i

alderen og elsker henne uansett om hun en dag får rynker og alderstrekk før deg. Kanskje klarer du å overbevise henne og hun gir det en sjanse til.

Hei!

Kan jo forstå at du er skeptisk, men jeg må i det minste snakke med henne. Så vi får se hvordan det ender

Håper på det beste- og det er henne ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Gjest Jake 2.0

Du høres ut som en fantastisk fin fyr. Moden og reflektert for alderen.

Kan ikke gi så mange råd, men har litt erfaring på området selv. Hadde et forhold til en 6 år yngre gutt. Jeg var 30 han 24. Nå var jo ikke dette så stor aldersforskjell, men nok til at jeg fikk litt noja. Klarte ikke å la være å tenke på at han kanskje en dag ville innse at han syntes jeg var for gammel for ham og forlate meg. Så jeg gjorde det rett og slett slutt før jeg rakk å få for dype følelser for ham.

Kanskje litt sånn hun også tenker/har tenkt?

Trist er det uansett.

Du må ihvertfall gjøre det helt klart for henne at du driter i

alderen og elsker henne uansett om hun en dag får rynker og alderstrekk før deg. Kanskje klarer du å overbevise henne og hun gir det en sjanse til.

Heia!

Takk for fine kompliment.

Joda det høres vel veldig ut som om det være henne.

Håper hun kan ombestemme seg.

Vil jo så gjerne motbevise at dette med at alderforskjellen er et problem.

Når du nevner dette med at jeg er reflektert og voksen for alderen, så synes hun og det.

Vel...får snakke med henne- og håpe på det beste.

Jeg vet i hvertfall hva jeg vil ha. Og jeg vet at vi har en fremtid sammen- en fin fremtid.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest majas mamma

Først må jeg si at jeg syns du høres ut som en voksen og moden fyr, som ser mulighetene fremfor vansklighetene. Men samtidig ser jeg jo hennes side også. Det er vanskelig nå alderforskjellen er den "gale" veien. Når kvinnen er den eldste blir man ofte litt redd for ikke å strekke til, ikke være pen nok, tiltrekkende nok, og bli for fort gammel, i fht partner. Når det er sagt .En av mine beste venninner var 32 og alenemor da hun fant kjærligheten, i en 18 år gammel gutt. Først ville hun ikke gå inn i noe forhold, han var "for ung". Siden forsøkte hun på alle måter å glemme han, men han ga ikke opp. De giftet seg da hun var 34 og han 20. Det er nå 15 år siden og de er fortsatt lykkelig gift, med en felles datter på 13. Stå på, og fortsett å forsøke å overbevise henne om at deres forhold har gode sjanser for å lykkes.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 uker senere...
Gro Isachsen, Sexolog

Vanskelig å si hva som eventuelt fortsatt er der av følelser dere imellom. Men at hun gråter og du må trøste henne, kan jo tyde på at hun fortsatt egentlig ønsker kontakt. Men det må dere to avklare og er umulig å si noe om kun ut fra din beskrivelse.

Kan det forresten være en sammenheng mellom at dere hadde wet sex og hennes tilbaketrekning? At dette var sex som gikk utenfor hennes grenser og så var hun usikker på om dette var en måte å ha sex på som var innenfor dine preferanser og hun så ble usikker på om hun kunne møte slike seksuelle behov?

Men dette bør dere ta som samtaleemne når du møter henne neste gang, for det synes jeg du skulle prøve på. Og du bør legge kortene på bordet og fortelle henne om dine forhåpninger om å få forholdet til å fungere sammen med henne og at du tenker langsiktig. Så får du heller ta et eventuelt avslag om hun fortsatt ikke tror dere har en framtid sammen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vanskelig å si hva som eventuelt fortsatt er der av følelser dere imellom. Men at hun gråter og du må trøste henne, kan jo tyde på at hun fortsatt egentlig ønsker kontakt. Men det må dere to avklare og er umulig å si noe om kun ut fra din beskrivelse.

Kan det forresten være en sammenheng mellom at dere hadde wet sex og hennes tilbaketrekning? At dette var sex som gikk utenfor hennes grenser og så var hun usikker på om dette var en måte å ha sex på som var innenfor dine preferanser og hun så ble usikker på om hun kunne møte slike seksuelle behov?

Men dette bør dere ta som samtaleemne når du møter henne neste gang, for det synes jeg du skulle prøve på. Og du bør legge kortene på bordet og fortelle henne om dine forhåpninger om å få forholdet til å fungere sammen med henne og at du tenker langsiktig. Så får du heller ta et eventuelt avslag om hun fortsatt ikke tror dere har en framtid sammen.

Psst - jeg tror websex er noe annet enn wet sex.

Men jeg er ikke sexolog.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...
×
×
  • Opprett ny...