Det å beholde håpet, være tålmodig, holde ut.

[Gjest hvor lenge håpe på bedring?]

Livet mitt består av dette. Ha nok tålmodighet, kanskje virker medisinene denne gangen? Selv om de ikke har gjort det de 10 gangene før?

Tålmodighet... gå i skogen...lese kjedelig litteratur...strikke, jeg hater å alt som har med handarbeid å gjøre, men det er det eneste jeg kan gjøre. De siste 10 årene har vært sånn.

Holde ut litt til, bevare et håp. Hvordan gjør man det når det går år og man aldri blir bedre?

Jeg har lyst til veldig mye, men jeg har dessverre ikke helse til nesten noenting. Men jeg kan jo ikke legge meg rett ned, mange i rundt meg som trenger meg. Hadde jeg fått bestemme selv så hadde jeg ligget i et mørkt rom, uten kontakt med omverdenen.

Tenkte det da jeg dusjet idag at dette var siste gangen jeg orket dette. Alt er slitsomt, men må holde ut. Hvorfor egentlig?

[FGT]

Det inntrykk jeg får av deg når jeg leser ditt innlegg, er at du lar deg styre veldig mye av omgivelsene, og som også tar mye energi fra deg. Du føler nok: jeg må, jeg bør, jeg skal osv. Du har lyst til mye, men klarer ikke mer en de kjedelige, ensformige tingene du har holdt på med i 10 år. Du må prioritere noe mer tid og krefter på noe som er mer utfordrende for deg. Med andre ord ditt liv er ikke i balanse som det er nå. Selv om du skulle være er syk, eller ha dårlig helse, så er det enda viktigere med balanse mellom krav og gjøremål, og det som du personlig kunne like å holde på med.