Alkoholproblemer? Hva skal jeg gjøre?

[Gjest Anonym bruker]

Hei! Er en gutt på 22 år som sliter litt med alkohol. Det første problemet mitt er at jeg ikke klarer å slutte å drikke når jeg først begynner. Jeg drikker ofte helt til jeg sovner. Jeg bruker ikke å vær så ofte ute, kanskje 2-3 ganger i måneden når jeg er hjemme (jobber på sjøen, så er borte annenhver måned). Har en samboer, og når jeg drikker tar jeg ikke hensyn til henne. Jeg kan spille musikk å drikke i leiligheten vår til langt på natt, selv om hun sier jeg skal slutte. Blir av og til litt sint og irritert, og kaller og sier stygge ting til kjæresten min, noe jeg ikke burde gjøre. Jeg har heller ingen grunn til å si disse stygge tingene til henne. Jeg bryr meg ikke om noen andre når jeg er full, kun meg selv. Jeg gjør bare det som passer meg, og hører ikke på noen andre. Det andre problemet mitt er at jeg ofte har lyst på fest. Og når jeg på en måte har bestemt meg for å dra ut, drar jeg ut, uansett hva kjæresten min sier. Selv om vi har planlagt å ha kosekveld, kan jeg bare dra fra henne, og fare på byen i stede. Jeg klarer liksom ikke å si nei til en fest, viss jeg har muligheten. Jeg skjønner ikke dagen etterpå hvorfor jeg dro ut, når jeg egentlig skulle være samens med kjæresten min. Jeg har mange ganger lovt henne at jeg ikke skal drikke meg full igjen, men klarer aldri å holde det jeg lover. Hun blir alltid skuffet, og jeg skjønner godt hvorfor. Har veldig lyst å gjøre noe med problemene mine, men klarer det tydeligvis ikke alene. Hvem skal jeg kontakte og hva mener du jeg skal gjøre?

[Gjest nulltoleranse]

Jeg tror du må innse at du er blant dem som ikke kan bruke alkohol i det hele tatt, hvis du ønsker å fungere i forhold til deg selv og mennesker rundt deg.

[Gjest MedicNerd]

Jeg synes i alle fall det ser ut til at du har et komplisert og problematisk forhold til alkohol du burde søke hjelp for. Noen beddreviter vil jeg ikke være, men jeg var selv på feil kurs. Begynte å reflektere rundt det slik jeg ser du gjør nå. For meg ble løsningen å ta det opp med psykologen min.

Var jeg deg ville jeg snakket med fastlegen eller kontaktet AA og spurt om veiledning.

[Lillemus]

Om du ikke snarest tar deg kraftig sammen, slutter å feste og drikker så kommer du til å bli singel, det er jeg temmelig sikker på...

Tror du hun vil ha en mann som er borte halve tiden og den tiden han er hjemme er han på byen, drikker seg sanseløs, kaller henne stygge ting og tar null hensyn til henne?

Start hos fastlegen din (eller går du til sjømannslege?), legg alle kortene på bordet og be om hjelp. Det er knalltøft av deg å gjøre det og det står det respekt av!

[Gjest veldig anonyyym]

Har hatt det på akkurat samme måte med min mann. Et under at jeg holdt ut. Det har ødelagt utrolig mye for meg. Mye av grunnen til at jeg sitter her på DOL idag. Det sleit meg ut.Hvis jeg ikke hadde mer kontroll enn det du har med alkohol ville jeg enten slutte å drikke eller kutte forholdet ut til kjæreste. Når det kommer unger blir det enda verre. De var et H. Mannen min tok et endelig standpundkt da ungene var så store at de ikke kunne skjermes lenger. Da var jeg en frynse i nervene. Men han møtte veggen selv også--- begynte på ssri--- og jeg tror det har hjulpet han med å kutte ut alkoholen.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Søk hjelp hos fastlegen din. Vær åpen til venner og kjente om at du har et alkoholproblem. Be dem om å ikke be deg ut. Vurder å begynne med Antabus.

[Gjest Også et alkoholoffer]

Var din far eller farfar slik også? I vår familie har iallefall alkoholen vært en sann pest for oss kvinner og barn. Hadde jeg visste det jeg visste i dag, hadde jeg aldri, aldri, aldri fått barn med min mann. Jeg har hatt utrolig mye vondt pga hans drikkemønster. Env il jo beskytte barna mest mulig og det gjør jo noen ganger at en ikke kan ta igjen med alt for kraftig kost der og da, for ikke å skape enda mer halloi. Slik du fortalte det, var min mann også mot meg. Og jeg hatet han for det han gjorde. I dag har han fått kontroll over forbruket, dvs sluttet å drikke. Den dagen han begynner igjen, ser han bare hælene på meg! Hans far var alkoholiker og hans brødres drikkemønster er også kilde til mye sorg i deres familier. Så søk hjelp! Og forklar din kvinne at det er alkoholen som snakker, og at du er villig til å avstå fra den pga henne. Hvis ikke er du ikke verdt å ha henne! Du vil da for alltid være en alkoholiker til pest og plage for alle som måtte bli glad i deg. Og for all del, ikke få barn om du fortsetter å drikke. For barnas skyld. Lykke til!

[Gjest veldig anonyyym]

Var din far eller farfar slik også? I vår familie har iallefall alkoholen vært en sann pest for oss kvinner og barn. Hadde jeg visste det jeg visste i dag, hadde jeg aldri, aldri, aldri fått barn med min mann. Jeg har hatt utrolig mye vondt pga hans drikkemønster. Env il jo beskytte barna mest mulig og det gjør jo noen ganger at en ikke kan ta igjen med alt for kraftig kost der og da, for ikke å skape enda mer halloi. Slik du fortalte det, var min mann også mot meg. Og jeg hatet han for det han gjorde. I dag har han fått kontroll over forbruket, dvs sluttet å drikke. Den dagen han begynner igjen, ser han bare hælene på meg! Hans far var alkoholiker og hans brødres drikkemønster er også kilde til mye sorg i deres familier. Så søk hjelp! Og forklar din kvinne at det er alkoholen som snakker, og at du er villig til å avstå fra den pga henne. Hvis ikke er du ikke verdt å ha henne! Du vil da for alltid være en alkoholiker til pest og plage for alle som måtte bli glad i deg. Og for all del, ikke få barn om du fortsetter å drikke. For barnas skyld. Lykke til!

Er så enig med deg.... en gang til med alkohol her i huset og så flytter jeg... Jeg orker rett og slett ikke tanken. og det var aldri snakk om fysisk vold.