Er det et mål å kunne tåle krenkelser?

[Gjest krenkelser og sånn]

Er det et tegn på god psyke å ikke la seg provosere over krenkelser?

Jeg blir forbannet dersom jeg møter noen i en maktsituasjon som leger, lærere, sjefer og trenere som oppfører seg respektløst og uspiselig. Jeg kan rett og slett ikke tolere mangel på respekt. Bør man egentlig lære seg å gi blaffen i sånne mennesker?

[PieLill]

Jeg synes ikke man skal manipulere seg selv til å tro at det de holder på med er helt greit.

Heller ikke ta imot dritten samme hva.

På den andre siden gjør man for sin egen del lurt i å begrense hvor mye tid og krefter man bruker på dette. Særlig det man uansett ikke kan forandre.

Gjøre en analyse av situasjonen: Hvor god eller dårlig er adferden? Hvor skadlig er adferden generelt? Hvilken praktiske konsekvenser har dette for en selv og andre mennesker man bryr seg om? Hvilken makt, ut over den makten man gir dem, har disse menneskene? Hva blir den mest konstruktive måten å forholde seg til situasjonen?

Mange ganger holder det i massevis å konstatere for seg selv at dette er en dårlig adferd. For dernest å bestemme seg for at det har for ubetydlige konsekvenser til at man gidder å bry seg mer med det.

Da går man ut av situasjonen som vinner, uten større kamp.

mvh

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Det eret tegn på god psyke at du ikke lar deg sette ut av spill, men beholder roen og sakligheten.

Det er ikke det samme som å akseptere det. Det skal en aldri gjøre.

[Glimtipper]

Ikke gi blaffen, men ikke gi de en kraftig reaksjon. Ta saken der og da og bli ferdig med den.

For eksempel:

Legen: Du trenger jo ikke sykemelding bare fordi du hoster litt, kan du skjønne.

Du: Når du formulerer det som at jeg "hoster litt", så tolker jeg det slik at du ikke har forstått hvor dårlig formen min er. Jeg har feber av og på og ligger våken med hoste hver natt. Det gjør vondt i brystet og musklene i overkroppen på grunn av all hostingen.

Et annet eksempel:

Kollega: Du koser deg med sjokolade igjen, ser jeg? Det er ikke bra for deg, vet du!

Du: Takk for rådet, men jeg klarer å ta vare på meg selv.

Kollega: Det har nå blitt mye sjokolade i det siste, da...

Du: Det har du ingenting med. I framtiden vil jeg foretrekke om du ikke kommenterer mine personlige valg.

[Gjest krenkelser og sånn]

Ikke gi blaffen, men ikke gi de en kraftig reaksjon. Ta saken der og da og bli ferdig med den.

For eksempel:

Legen: Du trenger jo ikke sykemelding bare fordi du hoster litt, kan du skjønne.

Du: Når du formulerer det som at jeg "hoster litt", så tolker jeg det slik at du ikke har forstått hvor dårlig formen min er. Jeg har feber av og på og ligger våken med hoste hver natt. Det gjør vondt i brystet og musklene i overkroppen på grunn av all hostingen.

Et annet eksempel:

Kollega: Du koser deg med sjokolade igjen, ser jeg? Det er ikke bra for deg, vet du!

Du: Takk for rådet, men jeg klarer å ta vare på meg selv.

Kollega: Det har nå blitt mye sjokolade i det siste, da...

Du: Det har du ingenting med. I framtiden vil jeg foretrekke om du ikke kommenterer mine personlige valg.

Problemet er jo om dette kommer fra en person du ikke kjenner noe særlig og at dette kommer overraskende. Jeg ble innkalt til en samtale med sjefen hvor han omtalte meg som helt fjern og i min egen verden og distre og viimsete , sagt på en svært nedsettende måte. Jeg ble psyket ned en time. Jeg begynte å grine, det var mest fordi jeg ble så fryktelig skuffet over denne bedriften hvor det var bare tull og for at denne bedriften som faktisk var en IA-bedrift virkelig kunne behandle folk så bedritent

Jeg ble så rasende etter dette møte at jeg kontaktet verneombudet for å få en ny samtale med sjefen. Jeg fikk iallefall sagt da at jeg syntes dette møtet var svært nedlatende og lite konstruktivt. Han tok ikke noe selvkritikk. Jeg fikk mer og mer inntrykk av at denne bedriften overhodet ikke fungerte på noe vis, og at jeg ikke ville kaste bort min kompetanse og arbeidskraft her, da jeg også hadde en annen jobb.

For meg var det nødvendig med et nytt møte så jeg kunne gå videre.

[Joikabolla]

Jeg blir forbannet inne i meg når jeg opplever sånt. Jeg går og tenker på det resten av dagen, men tiden leger alle sår, og krenkelsen blir heldigvis visket ut etter et par dager.