Sjalu kjæreste vil at jeg skal brenne gamle brev

[Gjest Snille_tore]

Hei. Vi har vært samboere i snart 1,5 år, og vært kjærester i snart to år. Vi er begge 30 år. Vi er i midt i en flytteprosess, og i den forbindelse kom kjæresten min over bilder og gamle brev fra noen aveks-kjærestene mine. Noen brev var 10 år gamle, mens noen var skrevet like før jeg traff min nåværende kjæreste. Jeg har aldri skjult noe for henne, så hun visste godt om dem. Hun begynte å bla gjennom bildene, og se i brevene. Det har jeg ikke noe i mot, selv om jeg ikke ville ha gjort tilsvarende med hennes ting. Uansett, etter å ha sett gjennom dem ønsket hun at jeg skal brenne/kaste det. Hun blir sjalu av å vite at jeg har dem, og "ønsker ikke at de skal være en del av vårt liv fremover". Jeg tilbyr meg da å legge alle i en eske, og evt putte dem i en bankboks eller et annet sted, siden hun ikke vil ha dem i huset. Det var ikke et populært forslag, om jeg ikke kastet eller brente dem selv, kommer hun til å gjøre det. Jeg svarer da at det må hun ikke gjøre, at det er private brev som jeg har full eiendomsrett over - hvis hun kaster eller brenner dem, gjør hun noe kriminelt. Hun sier da "det finnes ingen beviser om de plutselig forsvinner". Plutselig befinner jeg meg i en syk situasjon. Jeg ønsker å beholde de gamle brevene som en dokumentasjon på at jeg har levd et liv, men trenger ikke å ha dem liggende fremme. Å legge dem i en bankboks eller et annet sikkert sted, synes jeg er en fin måte å møte henne på. Å bli møtt av "jeg brenner dem når du ikke vet om det", synes jeg bare er helt sykt å si. Hun sier det selvsagt i affekt, og det er sikkert sjalusien som snakker - men jeg frykter selvsagt at hun kommer til å gjøre det - en eller annen gang. Jeg synes synd på henne siden hun er så sjalu - men det har hun da ingen grunn til å være. Og selv om brevene blir brent, har jeg fortsatt hatt kjærester før henne. Jeg oppfordrerer henne til å ta vare på gamle lapper, bilder og brev fra HENNES gamle kjærester, og det har hun til dels gjort. Spesielt bilder tar hun vare på. Men brev har hun, i følge henne selv, brent "i respekt for meg". Dette er ingen "respekt" jeg ønsker, for jeg er fullstendig klar over at vi først møttes i en alder av 28 år - og vi begge har levd et liv på hver vår kant før dette - og det er synd om 10-12 år av livene våre/minner bare skal slettes på dette viset. Som tilleggsopplysning kan jeg også fortelle at hun er gravid, så humørsvingningene blir vel ikke bedre av den grunn. Men uansett hvor sint, lei eller sjalu man blir, kan hun ikke true med å brenne mine brev? Jeg må innrømme at jeg blir litt skremt når jeg får en slik samtale servert. For min egen del bør jeg nok bare få skrapet sammen brevene (hvis jeg finner dem - de ligger jo ikke akkurat fremme i dagen), og få dem låst inn et sikkert sted - slik at hun slipper å gjøre en alvorlig handling som ulovlig brev-brenning er. Jeg forstår ikke hvorfor hun blir så truet av dette? Jeg leser dem aldri, men ønsker heller ikke å kaste dem. "hvorfor skal du beholde dem?", sier hun "Jeg har ingen konkret grunn. Men jeg ønsker å ha dokumentasjon fra livet mitt." svarer jeg da. Jeg har allerede tilbydt meg å bli med henne til en samlivsterapeut for å snakke om dette, men jeg tror hun skjønner at hun har en dårlig case, for det er ikke så interessant. Og hva skal jeg gjøre om hun faktisk gjør alvor av truslene om å brenne brevene/bildene mine? Det er vel ikke lov? For min del er det ille om jeg må kvitte meg de gamle brevene - de har jo affeksjonsverdi - men minst like ille er det at tilliten til kjæresten min, ved å true meg på denne måten, har fått seg en kraftig knekk. På forhånd takk for hjelpen.

[Gjest lev nå og fremover]

Det er fort å bli veldig sårbar når en er gravid. Som du sier kan det skyldes hormoner. Det tror jeg også. Det er viktig for både moren og ikke minst barnet at hun har det så bra som mulig. Jeg kan forstå at du ikke vil kaste brevene men om du vireklig elsker henne så synes jeg du skal gjøre det. Da vil hun få et bevis på at du elsker henne. Husk også at morens sinnstilstand kan virke over på barnet. Er det ikke viktigere å tenke på moren og barnet fremfor dine følelser her?

[fyrlykt]

Det er klart at hun ikke bør gjøre sånt . det er jo dine ting. På den annen side, hvorfor er det så viktig for deg å ta vare på dem? Av respekt for dine gamle-kjærester og din nåværende kjæreste synes jeg du bør kvitte deg med gamle brev. Jeg ville ikke likt om mine gamle-kjærester lot nye kjærester lese brev jeg skrev en i full fortrolighet.

Personlig tar jeg ikke vare på ting fra brutte forhold, det som har vært har vært, og jeg trenger ingen dokumentasjon på det.

[Gjest Elextra]

Jeg synes ikke du skulle la henne lese brev fra dine ekser, det er ganske respektløst overfor eksene. Jeg hadde blitt litt smigret om mine ekser oppbevarte mine brev i årevis, men ville ikke likt at nye kjærester fikk lese dem!

Jeg forstår ikke helt at brevene er så viktige for deg. En behøver da ikke dokumentasjon i brevs form for et levd liv? Jeg må si jeg ville stusset om min kjære ville leie en bankboks for å ta vare på brev fra ekser!

Når det er sagt har jeg også oppbevart bilder og noen brev fra tidligere, men de ligger i en kasse på loftet. Vet ikke om min mann har sånt, men antakelig, og det bekymrer meg ikke.

Din kjære har selvfølgelig ikke noe med å blande seg i ting du har, så lenge hun vet at det er hun som betyr noe nå. Men som de andre sier er hun kanskje spesielt følsom fordi hun er graivd?

Jeg synes ikke hun skal kreve at du kvitter deg med disse minnene. Kanskje du kunne samle dem i en kasse, lukke denne godt og be dine foreldre oppbevare den?

[Lillemus]

Jeg synes hun overreagerer noe voldsomt her. Det er jo ikke akkurat sånn at du har dem på veggen i glass og ramme eller sitter og leser dem hver kveld heller!

Forslaget ditt om å legge dem i en bankboks eller gjemme den unna synes jeg er godt, men for henne er det tydeligvis ikke nok.

Gjem dem unna så hun ikke får tak i dem og ikke si noe mer om dem. Enkelte gravide kvinner blir fullstendig irrasjonelle... Har lest her inne om gravide som har kastet mannen på dør for små, idiotiske bagateller under svangerskapet - noen blir rett og slett ikke helt tilregnelige.

[Lillemus]

Det er fort å bli veldig sårbar når en er gravid. Som du sier kan det skyldes hormoner. Det tror jeg også. Det er viktig for både moren og ikke minst barnet at hun har det så bra som mulig. Jeg kan forstå at du ikke vil kaste brevene men om du vireklig elsker henne så synes jeg du skal gjøre det. Da vil hun få et bevis på at du elsker henne. Husk også at morens sinnstilstand kan virke over på barnet. Er det ikke viktigere å tenke på moren og barnet fremfor dine følelser her?

''Jeg kan forstå at du ikke vil kaste brevene men om du vireklig elsker henne så synes jeg du skal gjøre det. Da vil hun få et bevis på at du elsker henne.''

Her er jeg uenig. Det er tross alt ting som ligger i en eske på loftet for å si det sånn. Hva vil hun forlange som bevis på at han elsker henne neste gang?

[Maya]

Jeg syns det er sykt at du samler på brevene, og har full forståelse for henne!

[fyrlykt]

Jeg synes hun overreagerer noe voldsomt her. Det er jo ikke akkurat sånn at du har dem på veggen i glass og ramme eller sitter og leser dem hver kveld heller!

Forslaget ditt om å legge dem i en bankboks eller gjemme den unna synes jeg er godt, men for henne er det tydeligvis ikke nok.

Gjem dem unna så hun ikke får tak i dem og ikke si noe mer om dem. Enkelte gravide kvinner blir fullstendig irrasjonelle... Har lest her inne om gravide som har kastet mannen på dør for små, idiotiske bagateller under svangerskapet - noen blir rett og slett ikke helt tilregnelige.

''Forslaget ditt om å legge dem i en bankboks eller gjemme den unna synes jeg er godt, men for henne er det tydeligvis ikke nok.''

Jeg må bare si at hvis min kjæreste synes gamle kjærlighetsbrev er så verdifull at han leier en bankboks for de ville jeg stusset ja.

Jeg skjønner heller ikke behovet for å ta vare på sånt.

[Gjest behold dem, men i en boks på loftet]

Det er fort å bli veldig sårbar når en er gravid. Som du sier kan det skyldes hormoner. Det tror jeg også. Det er viktig for både moren og ikke minst barnet at hun har det så bra som mulig. Jeg kan forstå at du ikke vil kaste brevene men om du vireklig elsker henne så synes jeg du skal gjøre det. Da vil hun få et bevis på at du elsker henne. Husk også at morens sinnstilstand kan virke over på barnet. Er det ikke viktigere å tenke på moren og barnet fremfor dine følelser her?

''Da vil hun få et bevis på at du elsker henne. ''

Totalt uenig! Synes både kjæresten og forslaget ditt er barnsligt. Vi snakker tross alt om voksne folk og ikke tolvåringer!

[Gjest behold dem, men i en boks på loftet]

Synes absolutt at du skal beholde dem. Hun kan da ikke diktere at du skal brenne dem fordi hun da får bevis for at du elsker henne. Hvis ikke samboerskapet og barnet i magen er bevis nok så vet ikke jeg.

[Gjest sjøstjerna]

Hun burde aldri fått lov å sitte bla i de brevene. Men det er jo alltid lettest å være etterpåklok. :-)

Synes det du foreslår med å sette brevene i en boks på loftet er bra.

Synd dere kom i slik ond sirkel. Dess mer du "forsvarer" de brevene, dess mer engstelig/sjalu blir hun. For hvorfor betyr de så mye for deg når du har henne ?

Går det ann at dere setter det i en boks, som hun gjemmer under løfte at de ikke blir kastet?

Skjønner det med affeksjonsverdi. Jeg tok også vare på brev fra ekskjærester og andre. Men vet ikke nå hvor de er. Har ikke sett på dem på over 20 år... Finner jeg dem, så blir de nok kastet. Hva skal jeg med dem? De betydde kanskej mer for meg da jeg var yngre (?).

[tusseline]

Det er fort å bli veldig sårbar når en er gravid. Som du sier kan det skyldes hormoner. Det tror jeg også. Det er viktig for både moren og ikke minst barnet at hun har det så bra som mulig. Jeg kan forstå at du ikke vil kaste brevene men om du vireklig elsker henne så synes jeg du skal gjøre det. Da vil hun få et bevis på at du elsker henne. Husk også at morens sinnstilstand kan virke over på barnet. Er det ikke viktigere å tenke på moren og barnet fremfor dine følelser her?

Jeg er veldig uenig. Please henne i urimelige meninger, bare fordi hun er gravid?

[tusseline]

Synes at du framstiller veldig bra hva du selv føler og mener her. Følg dette!

Det er både urimelig og irrasjonelt å kreve at du skal brenne ting som er en del av din historie som du ikke ønsker å kvitte seg med. Møter man partner litt ut i livet, må man akseptere at partneren har en fortid.

[Gjest Elextra]

Hun burde aldri fått lov å sitte bla i de brevene. Men det er jo alltid lettest å være etterpåklok. :-)

Synes det du foreslår med å sette brevene i en boks på loftet er bra.

Synd dere kom i slik ond sirkel. Dess mer du "forsvarer" de brevene, dess mer engstelig/sjalu blir hun. For hvorfor betyr de så mye for deg når du har henne ?

Går det ann at dere setter det i en boks, som hun gjemmer under løfte at de ikke blir kastet?

Skjønner det med affeksjonsverdi. Jeg tok også vare på brev fra ekskjærester og andre. Men vet ikke nå hvor de er. Har ikke sett på dem på over 20 år... Finner jeg dem, så blir de nok kastet. Hva skal jeg med dem? De betydde kanskej mer for meg da jeg var yngre (?).

'' De betydde kanskej mer for meg da jeg var yngre (?).''

Slik har jeg også tenkt. Tidligere tenkte jeg at enkelte slike ting skulle jeg absolutt oppbevare resten av livet, og det hadde ingen ting med at jeg ikke var ferdig med eksene å gjøre.

Kanskje følelsene endrer seg når en får barn? I den grad jeg nå vil oppbevare minner er det mer knyttet til dem.

[trollemor;o)]

Jeg har brent/kastet gamle brev og bilder av en fyr jeg var sammen med. Ikke fordi mannen min ville det, men av egen fri vilje og jeg må innrømme at jeg angrer litt på det i dag.

[Gjest synes dere begge har gjort noe galt]

Hadde jeg opplevd at noen lot meg lese gamle private brev som ikke var til meg, og atpåtil var kjærlighetsbrev, ville jeg aldri sendt noe av lignende karakter til denne personen (dvs deg!) , når jeg ikke kan stole på at det blir oppbevart skikkelig.

Det at hun synes det var greit å lese disse brevene, gjør at jeg aldri ville sendt noe slikt til henne (den nåværende kjæresten din) heller.

Jeg synes dere begge har gjort et overtramp overfor avsender av brevene.

Private brev skal brennes / destrueres hvis de ikke oppbevares skikkelig så ikke noen andre enn de det er skrevet til får lese dem. Du har vist at du ikke oppbevarer dem slik, derfor synes jeg at du skal brenne dem. Ikke av hensyn til din nåværende, men av hensyn til eksen.

En annen måte å rydde opp på, er å gi brevene / bildene tilbake til eksen, men da må det skje like etter bruddet. Ihvertfall når det gjelder brev, fotoalbum kan man evt spørre om eksen vil ha en stund senere også, hvis man ikke ønsker å beholde dem selv.

Hvis du ønsker å ta vare på brevene, bør de oppbevares på en skikkelig måte slik at ingen kommer over dem uten å forstå at de ser på noe privat. I en skikkelig eske, på loftet.

Å leie en bankboks høres voldsomt ut, da ville jeg som nåværende kjæreste reagert på det.

[løvinne71]

Jeg forstår dere begge to, for jeg har selv vært på begge sider.

Jeg har følt den ekle følelsen av å se bilder av kjæresten min med sin eks, men samtidig har jeg jo brev og bilder selv fra min fortid og ekser, som jeg ikke ønsker å kaste.

Det er sikkert lett å reagere som kjæresten din når hun brått og uventet får "håndfaste bevis" i fanget på at hun ikke er "den eneste" for deg.

Dere har tross alt ikke vært sammen så lenge, så "fortiden" er fremdeles ganske nær i tid. Denne type sjalusi pleier vel ofte å blekne ettersom tiden går, og man opparbeider seg mere og mere historikk sammen.

Hvis du ønsker å beholde disse brevene, så synes jeg du snarest mulig bør gjemme dem bort et sted hun ikke kan risikere å finne dem.

Vær tydelig på at du ikke vil kaste dem. Men lag heller ikke noe stort nummer ut av hvor mye det betyr for deg å ha dem, da dette kanskje vil forsterke hennes sjalusi ytterligere.

[Gjest Melis34]

Brenn,dem,kast dem bli kvitt dem,er da ikke noe å ha når man er i et nytt forhold!!!!

[Speak]

Dette er en vanskelig situasjon. Jeg forstår deg godt som vil beholde disse. Jeg har ingen brev selv, men mange bilder. Noen av bildene har jeg t.o.m. holdt hemmelig og aldri vist han. Det er mitt privatliv som han faktisk ikke har noe med å gjøre. Det er ikke nakenbilder, men bilder som ble gitt meg i fortrolighet mot at jeg lovte å aldri vise dem til noen.

Har også mange album hvor min tidligere kjæreste er med i. De står i bokhylla.

Han har også bilder, brev og t.o.m. bryllupsbilder liggende. De ligger ikke framme, men han gjemmer dem heller ikke. Dette er en del av "pakka" jeg tok da vi ble sammen. Jeg vil ALDRI noen gang røre ved hans private ting.

Stå på ditt og behold dette. Men du bør nok faktisk gjemme dem for henne. En krok på loftet kanskje?

[Gro Isachsen, Sexolog]

Slik utrykk for sjalusi som du beskriver er vanskelig for begge. Ser hun kanskje på det at du beholder kjærlighetsbrevene fra dine tidligere kjærester som bevis på at du ikke har avsluttet forholdet til dem? Hennes måte å reagere på kan virke som usikkerhet på om du virkelig har lagt bak deg dine X-er og har valgt henne og barn og en ny familiesituasjon. Det hun glemmer er at dine X-er jo har vært med til å påvirke deg til å bli den du er i dag – den hun har valgt.

Kanskje du er for dårlig til å bekrefte henne og forholdet? Den tryggheten mye og ærlig bekreftelse gir, enten det er ved ord, handlinger eller omsorg er ekstra viktig å være tydelige med når dere skal ha barn. Mange kvinner føler seg svært sårbare og trenger ekstra omsorg når magen vokser og fokus går fra forhold til det nye som skal skje.

Det er likevel urimelig at hun skal kunne tvinge deg til å brenne brevene. Hun har heller ingen krav på å kunne lese brevene. Det er tredjepersoner som har skrevet dem og de ville neppe satt pris på at deres følelser og privatliv ble utlevert på en slik måte.