Gå til innhold

Er det frekt å spørre hvor en kommer fra?


Gjest segunda

Anbefalte innlegg

-eller folk som tror det ikke går an å ha det som jobb. Det er færre som spør nå enn for 15 år siden altså. Og unger som spør svarer man jo på en ordentlig måte.

-vi snakket om det i lunsjen her på kulturskolen i forrige uke faktisk, da var det en far som hadde lurt på hva hornlærer'n EGENTLIG jobbet med, og han trodde faktisk ikke på at det var et yrke...

Oi, nå ble jeg jammen nysgjerrig her ;-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

  • Svar 211
  • Opprettet
  • Siste svar

Mest aktive i denne tråden

  • Sør

    29

  • hidi, the scorpion

    25

  • Liliaceae

    15

  • Dorthe

    12

Det har jeg all erfaring fra, siden jeg har mørk hud selv!

Ofte har jeg faktisk svart det landet jeg er født i, når folk spør hvor jeg kommer ifra. Da har jeg gått ut fra at de lurer på hvor jeg har hudfargen fra, liksom.

Men så spør de bare egentlig om jeg kommer fra (eks) Oslo eller Lillestrøm he-he..!

Svar "Oslo" (for eksempel), og når de graver viderere så spør du "Hvorfor tror du ikke at jeg er fra Oslo?" - det kan få dem til å tenke seg om.

The Guardian eller The Independent i Storbritannia hadde en god artikkel om dette, men jeg finner ikke linken nå. Skal se om jeg finner den senere.

Med vennlig hilsen

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat med "norsk fenomen" mente jeg at nordmenn er veldig opptatte av hvor andre nordmenn kommer ifra.

Men, så kan denslags slå underlig ut for forutintatte europeere og da!

Jeg er vel "norsk" i den sammenhengen, og en gang jeg snakket med en kar som var noe mer eksotisk i hyen enn den jevne nordboer ble jeg var hans måte å uttrykke seg på. Hvorpå jeg spurte om akkurat det, hvor kommer du fra!

Han ble en smule snurt og nærmest kastet fra seg at han nok egentlig var engelsk! Med tydelig forakt for meg som han anså å være frekk nok til å antyde at han var fra et varmt sted med mye skog! Åja sa jeg, jeg trodde du var fra Bergen jeg! :0)

Etter to sekunders måping med haka nedpå så lo han godt og jeg med. Jeg TRODDE han var bergenser jeg. Og tenkte ikke over utseendet hans da jeg hengte meg opp i den rare tungelyden.. ;0)

Sånn kan det gå. Er man i utlandet tror alle at man er svensk... fysj og fy! hehe

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men ser du ikke at det kan bli mer enn bare litt irriterende når den 200. personen spør hvor du er fra (siden du har mørk hud), og både du (og kanskje dine foreldre) er født i Oslo?

Det er rimelig kjedelig i lengden å bli regnet som utlending, bare fordi man har mørk hud. Da føler man jo lett at man ikke hører hjemme her...

Med vennlig hilsen

Er det ikke litt fordomsfullt å anta at folk spør basert på utseende da?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest speer

''Nei, hvorfor skulle det være frekt?''

De kunne jo være fra Bergen .-)

Da er det helt unødvendig å spørre, det hører man på dialekt og ikke minst stemmevolum...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Det er et av de første spørsmålene jeg stiller iallfall, spesielt nå jeg synes personen har en fin dialekt, som jeg ikke klarer å identifisere. Har ikke opplevd å få ufine svar.

Fikk det samme spørsmålet selv da jeg forleden var i en by og spurte om vegen dit jeg skulle.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Svar "Oslo" (for eksempel), og når de graver viderere så spør du "Hvorfor tror du ikke at jeg er fra Oslo?" - det kan få dem til å tenke seg om.

The Guardian eller The Independent i Storbritannia hadde en god artikkel om dette, men jeg finner ikke linken nå. Skal se om jeg finner den senere.

Med vennlig hilsen

Ja, ofte jeg også svarer at jeg kommer fra eks. Oslo.

Men, det kan jo hende de spør om jeg er født og oppvokst der, og da kan jeg svare at jeg er født i XX, men oppvokst i eks. Oslo.

Jeg tror ingen ønsker å være vanskelige eller møter meg med fordommer.

Jeg møter alle med åpenhet og føler at folk setter pris på det.

Hvis man er rask med å "bite" tilbake, eller ønske å sette på plass folk, fremmer det jo ikke akkurat noen god dialog. Og det skjønner jeg vel ikke helt hensikten med. Men forstår jo at man kan bli farget av tidligere vonde opplevelser da..

Likevel er det trist om det skal gå utover nr 200 som stiller dette spørsmålet. Han kan jo ikke noe for at mange andre har stilt det samme spørsmålet før, eller at man er særdeles sårbar eller har opplevd vonde ting tidligere.

Folk er nysgjerrige og genuint interesserte - det er i alle fall min erfaring.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da er det helt unødvendig å spørre, det hører man på dialekt og ikke minst stemmevolum...

ha, ha! :-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da jeg bodde i USA fikk jeg stadig spm om hvor jeg kom fra. (Da var responsen gjerne "Oohh! You're from Norway, so am I! Do you know any Hansens in Bergen?" )

Så utelukkende norsk fenomen er det nok ikke.

I USA er de jo helt gale. Jeg var på konsert i Santa Fe og venninna mi løp opp på scenen og fortalte at det var en nordmann som var der og Kelly Willis kom ned for å hilse på meg. FLAUT...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Ulvinnen

Dette opplever jeg som et veldig norsk fenomen. Da jeg hadde flyttet til landet, syntes jeg det var veldig merkelig at det var så stor interesse for hvor folk kom fra....

enkelte nordmenn fortsetter med denne praksisen når de er i utlandet - og kan få svært overraskete reaksjoner tilbake...

Siden jeg er utlending, har jeg min aksent. "Det verste jeg vet" er når folk nærmest avbryter min setning for å spørre hvor jeg er ifra. Da skjønner jeg at de har brukt tankevirksomheten sin til det - istedenfor å høre på hva jeg hadde å si...

Det er da ikke et typisk norsk fenomen å lure på hvor folk er i fra. Det får jeg alltid spørsmål om når vi er i utlandet. Som oftest tror de at vi er tyske.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest høstløv

Jeg synes at det er slitsomt, at folk alltid spør, hvor jeg kommer fra og jeg er dansk sier jeg og da spør de hvor fra i Danmark? Og når jeg svarer med stedsnavnet, så vet de allikevel ikke hvor stedet ligger.

Men jeg snakker norsk med en dialekt som høres ut som en blanding av sørlandsk og bergensk, kanskje det er derfor mange lurer på hvor jeg kommer fra, for de kan ikke stedfeste dialekten min.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest En europeer

Det er da ikke et typisk norsk fenomen å lure på hvor folk er i fra. Det får jeg alltid spørsmål om når vi er i utlandet. Som oftest tror de at vi er tyske.

Som jeg presiserte her under:''Akkurat med "norsk fenomen" mente jeg at nordmenn er veldig opptatte av hvor andre nordmenn kommer ifra.''

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Gjest Ulvinnen

Som jeg presiserte her under:''Akkurat med "norsk fenomen" mente jeg at nordmenn er veldig opptatte av hvor andre nordmenn kommer ifra.''

Hæ?

Hvordan kan det være det du mente, når du skrev at nordmenn som tar med seg vanen om å spørre hvor andre kommer fra, får seg en overraskelse i andre land?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest En europeer

Hæ?

Hvordan kan det være det du mente, når du skrev at nordmenn som tar med seg vanen om å spørre hvor andre kommer fra, får seg en overraskelse i andre land?

Beklager så meget hvis jeg har vært uklar.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det ikke litt fordomsfullt å anta at folk spør basert på utseende da?

Ikke når den som ikke er hvit er den eneste som blir spurt...

Med vennlig hilsen

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke når den som ikke er hvit er den eneste som blir spurt...

Med vennlig hilsen

Om man treffer fire nye folk og den med asiatisk utseende er den med Brimidialekt, så kan man altså ikke spørre fordi denne kan oppfatte det som rasistisk?

Fanatisk og mot sin hensikt om hensikten er å skape forståelse mellom folkeslag.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest høstløv

Om man treffer fire nye folk og den med asiatisk utseende er den med Brimidialekt, så kan man altså ikke spørre fordi denne kan oppfatte det som rasistisk?

Fanatisk og mot sin hensikt om hensikten er å skape forståelse mellom folkeslag.

Sikkert en som er adoptert som liten og derfor kommer fra Brimi, altså en ekte nordmann.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest trist jente

For meg er det helt naturlig å spørre hvor folk kommer fra. Både av høflighet og interesse.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sikkert en som er adoptert som liten og derfor kommer fra Brimi, altså en ekte nordmann.

Ja. Jeg hadde aldri vært i tvil om at en med Brimidialekt var nordmann/kvinne. Men skjønner at man ikke skal spørre ikke-etniske nordmenn/kvinner om hvor i NORGE de kommer fra. For da er man rasist.

Makan til å lage problemer... er det rart det er krig..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...

×
×
  • Opprett ny...